Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort 6 uker gamle valper?


Wulfi

Recommended Posts

For et par uker siden var det et vennepar av samboeren min som kom ramlende inn her, stolte som haner fordi dem hadde fått seg ikke bare EN, men to hunder. Jeg kikket forundret på på de små, svarte nøstene, og sa:

- Men i jøssenavn så SMÅ de er dah...? Hvor gamle er DE?

- De er 6 uker.

- Hæ? 6 uker? SEKS UKER???

- Øh... Ja, men de spiser selv altså.

Jeg måtte puste i firkant for ikke å eksplodere ut av mitt gode skinn! Tok bare med meg Prada, og kjørte til ei venninne og gikk lang tur med hundene våre. Der fikk jeg blåst utav meg en god del frustrasjon, og etterhvert innså jeg at det var oppdretteren av disse hundene jeg EGENTLIG var forbannet på, og ikke venneparet som egentlig mente det godt da de tok til seg to av disse valpene. DE er tross alt "bare" uvitende om hund.

Dagene gikk, og jeg fikk hele greia litt på avstand.

Så kommer jentungen min inn her en dag, og sier:

- Naboen har fått hund igjen...

- Hæ? TULLER DU?

- Nei...

- #/¤)(/=(?#¤?"?#(&"%&#% Hva i HELVETTE skal de med hund!? #"%¤(/"#/¤()/"=)#¤(?

- Datteren fikk den til bursdagen sin. En Labrador.

- Labrador? Forbanna psykofolk! De kunne kjøpt seg en lekehund på NILLE!

- Hun eeeelsker en musiker som har sånn hund, så derfor ville hun også ha sånn hund.

- NÆÆÆI! Erre muuuulig??? (/&%#/%&(/"/=))?#)=()/#& Jeg vil ikke VITE mer om det!

- Den er 6 uker gammel...

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt SÅ høyt blodtrykk som jeg hadde da. Jeg var så sint at jeg kunne HYYYYLE!

Naboen er ikke kompetent til å ha hund i det hele tatt. Den forrige hunden de hadde, en Berner/collie mix fikk de da den var 5 uker, og hadde til den var 5 mnd. De sto ute i en kjetting som var under 2 meter lang. Dag og natt. Jeg så dem gå tur 3 ganger. Ikke i bånd, men med kjettingen...

Jeg var sjeleglad da de ga den vekk.

Og nå... En ny, liten stakkars som kommer inn i det hjemmet. Ei fjollete fjortisberte som vil ha hund fordi en eller annen musiker har det. To viltre guttunger som slåss dagen lang og hyler og bråker. En underkuet dame. Og sjefen i huset: En splitter gal fyr fra iran, som er mentalt ustabil, og har et temperament som får selv den hissigste pittbull til å fremstå som et påskelam.

Hva jeg vil med dette innlegget? Aner ikke... men jeg lurer på hva i alle verdens vide dager som får oppdrettere til å gi bort SÅ bittesmå, uskyldige valper?

*snufs*

Bare legge til at i dag er dagen datteren har busrdag, og min datter er i selskap der. Hun får en bok som heter "Hva tenker hunden din?"

Jeg håper de leser den, og lærer LITT i allefall.

*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Naboene mine henta hjem en 3-4 uker gammel valp blanding(dalmis,BC og engelsk setter)

sist kullet denne mannen hadde ga han bort valpene allerede ved fødslen...

Men ihvertfall disse naboene mine trodde i mange uker at di hadde kjøpt seg en hannvalp,men etter en rask titt viste det seg raskt at dette var ei lita snuppe,å da lurer jeg fælt på hvordan dette skal gå med den blandingen og den hundeerfaringen di har

Jeg tenker mitt når jeg ser den vesle duracell kaninen løper rundt hjemme,ikke får den gå tur ikke noen form for stimulering ingenting å i tillegg så blir den snakket til og behandla som ett lite barn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk henta en valp som ikke var 6 uker engang. Innså at jeg hadde gjort en elendig jobb med å velge oppdretter og fant ut at det var best å få valpen i hus kjappest mulig. Hunden endte til slutt opp som en meget frisk og fin hund med ett kjempebra språk, men så jobbet jeg også veldig målbevisst.

Ellers er det ikke noe dumt å gi en hundebok nei. Det er jo begrensa hvor mye man kan legge seg opp i andres hundehold, men en bok er jo en legitim gave samtidig som den kan gi gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig :P

Kanskje du skal be med deg jenta på tur, og lære henne litt. Eller burde du få dem til å kvitte seg med hunden?

Lover ikke bra dette altså...

Hundebok var fin gave.

Selv om det ikke er din oppgave å passe på, kan det være en idé å følge litt med på hvordan det går.

Hver gang jeg hører på sånne historier tenker jeg på "vår" oppdretter. Vi skulle jo egentlig få hunden i åtteukers alder, men siden hun så at han var så liten, sa hun at vi skulle vente en uke til. Om bare alle oppdrettere var slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk et nervevrak av en BC valp hjem 7 uker gammel.. For ikke å snakke om at hun var full av mark, og manglet en tå (som ikke "oppdretter" visste noe om), og stinket fjøs.. Tror kanskje ikke hun hadde hatt menneskelig kontakt før, utenom når moren var blitt matet, så ikke rart hun var redd, stakkaren..

Mamma og de var også veldig uvitende når det gjaldt kjøp av hund.. Tror bckullet vi fikk av var annonsert i avisen, og vi leitet jo etter bc, så da passet det bra.. :P Tror vi alle sammen lærte en lekse av det jah!

Heldigvis er hun en trygg og supersosial hun nå.. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk et nervevrak av en BC valp hjem 7 uker gammel.. For ikke å snakke om at hun var full av mark, og manglet en tå (som ikke "oppdretter" visste noe om), og stinket fjøs.. Tror kanskje ikke hun hadde hatt menneskelig kontakt før, utenom når moren var blitt matet, så ikke rart hun var redd, stakkaren..

hehe, det er nå slik de fleste bc valper lever som småttiser. De få som får lov å være inne er heldige. Min lille tater kom hjem 7 uker, stinkende som en sau og full av mark, aldri vært inne i ett normalt hus. Han ble da voksen og trygg på folk, ren ble han og fri for mark. Han har ett fortreffelig språk så lenge jeg er borte vekk.

Heldigvis er hun en trygg og supersosial hun nå.. ^_^

og det sier mye om kullet og henne. Hun led nok ingen nød likevel, selv om man godt kan skrike litt om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som stadig og gjentatte ganger forundrer meg er at man ikke sier ifra...

Hvorfor tok du med deg Prada å gikk?

Hvorfor satte du deg ikke ned å forklarte disse menneskene viktigheten av at hunden fikk være hos mor og søsken til den var minst 8 uker? Hvorfor så sint?

Man kan ikke vite alt når man skaffer seg ett husdyr, de fleste av oss lærer underveis - og vi lærer fordi andre forteller oss hvordan det bør være og hvorfor det bør være akkurat sånn.

Jeg synes det er trist å lese at du hauser deg opp til uante høyder UTEN å ta dette opp med disse menneskene som tydeligvis ikke vet bedre. Å blåse ut på Hundesonen vil ikke hjelpe valpene - å ta kontakt med individene som har vært uheldige nok til å gå i fella å få altfor unge valper vil gavne valpene OG eierne. Istedet velger du en "nonaprouch" variant - du sitter på gjerdet og spyr edder og galle og dømmer hundeholdet nedenom og hjem - med påfølgende katastrofer for hundene.

Hva er det for slags holdning da?

Når du vet at nabodamen er kunnskapsløs når det gjelder hund og at de nå har fått en altfor ung hund - ta kontakt, inviter henne med på tur, inviter henne med på trening i klubben, inviter henne med f.eks. hit inn på Hundesonen - gjør noe aktivt for at damen skal kunne tilegne seg kunnskap slik at valpen kan få ett godt liv.

Det samme med venneparet som har skaffet seg to unge valper.

Det er søren ikke rart at gamle mennesker ligger døde i husene sine i mange uker før de oppdages - folk har slutta å bry seg, folk har slutta å ville andre vel - det er mye viktigere å fremstille seg selv som den suverene og la andre seile sin egen sjø.

Beklager - men jeg synes den dumme her i disse settingene er du som ikke griper fatt i dette og hjelper folkene på rett vei - for valpenes skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venneparet til min samboer har jeg pratet med. Om de forsto HVA jeg egentlig sa, er jeg ikke overbevist om, men de er da innom her av og til, så jeg håper på å følge DE opp i allefall.

Når det gjelder naboen så er det en mann jeg er livredd, og vil holde meg unna. Han ER virkelig ustabil, og mange er redd han. Jeg tør ikke blande meg i hans saker.

Av og til, må man sette sin egen sikkerhet først. Å gi dem en bok om hunder er det eneste jeg kan gjøre. I allefall inntil videre.

Og du kan bare DRØMME om at nabodama skulle fått blitt med meg på tur. Eller trening. HOHOHO... Hun får ikke engang lov å SNAKKE med meg hvis jeg tilfeldigvis er ute i hagen og de står på andre siden av gjerdet. Det er HAN som er sjefen, og hun hadde ikke våget å trosse hans ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har lest en tråd der du fortlate om naboen din før... hva skjedde med de forrige hundene/den forrige hunden?

Da hadde den stått i kjettingen sin og gneldret til den var 5 mnd, så da var de lei og ga den vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min lille venn fikk jeg da han var 6 uker. jeg skulle fungere som krisehjem for den lille. nå har det seg slik at jeg forelsket meg i nurket og den ble ett familiemedlem. mamman til valpen bodde i en trang leilighet og fødte valpene sine under kjøkkenbenken. der ble valpene meget godt sosialisert med både voksne og barn. min lille bajas har hele tiden vært sosial, elsker mennesker i alle aldre. elsker også andre hunder og er lite sky. nå skal det sies at disse valpene ble tatt godt vare på . grunnen til at de ble levert så tidlig var trengsel i huset og hunde mamman ble stresset. valpen burde jo vært hos sine søsken noen uker lengre men...vi krysser fingre for at det blir en herlig hund uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gir bort valpene da de er 6 uker, rett og slett for mor lengre ikke vil ha de lengre.(heldigvis forekommer ikke dette ofte)

Når jeg fikk min første hund for noen år tilbake, fikk jeg han da han var 6 uker gammel. mor hadde spist opp en av søskene hans.

best og redde valpene, eller tenke neimen de er så små mor må ha de litt til...

og det har da ingenting med penger og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

så sant det lar seg gjøre er det jo best at valpene er sammen med søsken og mor :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er d slett ikke vanlig at mor blir "lei" av valpene sine. gemyttet hos mor er heller ikke det beste . jeg vet ikke noe om situasjonen i det hjemmet min valp kom fra men de sa at de ble nødt til å skille mor og valper. hm... dette blir jeg betenkt av. men vi følger opp valpen og vi kurser oss for å være forberedt.... jeg har veldig lyst å drive med lydighet med tiden. det er gøy. håper min Bajas vil synes det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
da er d slett ikke vanlig at mor blir "lei" av valpene sine. gemyttet hos mor er heller ikke det beste . jeg vet ikke noe om situasjonen i det hjemmet min valp kom fra men de sa at de ble nødt til å skille mor og valper. hm... dette blir jeg betenkt av. men vi følger opp valpen og vi kurser oss for å være forberedt.... jeg har veldig lyst å drive med lydighet med tiden. det er gøy. håper min Bajas vil synes det samme :P

Ehh... ja??

Det er helt normalt å skille mor og valper når valpene er ca. 6 uker - spesielt om valpemor er av den snille typen som tillater alt - da vil nemlig ikke mamma få fred fordi hun ikke sier ifra og det er direkte misshandling.

Våre kull blir separert fra mor på dagtid fra de er 6 uker gamle - mor er sammen med barna om natten og en gang i løpet av dagen, men ellers er mor for seg selv og slipper å forholde seg til mørdarbanden.

Fra 7 uker er mor bare inne hos valpene en liten stund morgen og kveld - ellers leker de med hverandre og våre andre hunder.

Det er normalt at mor distanserer seg i denne perioden - de skal avvennes.

Normale valper spiser selv fra de er tre uker gamle.

Valper trenger først og fremst sine søsken i alderen 6-8 uker - og litt mamma, men den trenger ikke å være med mamma tjuefire timer i døgnet (stakkars mamma),

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hentet min valp nor den var 7uker og han er en glad og livlig vovvse =) moren til valpene ble svært syk av melkefeber TROR jeg det heter, er ikke sikker. Men hun var mye med valpene nor di var små men siden hun ble syk så orket hun ikke være så mye med de men var stadig inne og passet på :rolleyes: stelte og vasket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, det er nå slik de fleste bc valper lever som småttiser. De få som får lov å være inne er heldige. Min lille tater kom hjem 7 uker, stinkende som en sau og full av mark, aldri vært inne i ett normalt hus. Han ble da voksen og trygg på folk, ren ble han og fri for mark. Han har ett fortreffelig språk så lenge jeg er borte vekk.

og det sier mye om kullet og henne. Hun led nok ingen nød likevel, selv om man godt kan skrike litt om det.

nja, akkurat med henne så er jeg faktisk ganske sikker på at hun led sin nød.. Vi var hjemme på besøk hos oppdretter et år etter vi fikk henne, og var såvidt inni huset.. Det var møkk (hundedrit), opp etter alle veggene, og stinket død og fordervelse.. Utenfor var det ikke gress menn drit blandet med gjørme, og oppi det sto hundene i bitte små hundegårder, og jah.. Ikke er særlig pent syn dessverre :P

Av de seriøse oppdretterne av BC valper jeg har vært inne på sidene til, så virker det ikke som at forholdene er sånn som jeg beskriver, men at de er ute kan godt være :P

For det første, personlig ville jeg aldri hatt en valp fra en mor som tok livet av valpene sine - det er svært unormalt at de gjør sånt, særlig med vilje (det sies at de kan ligge de ihjel o.l., men jeg har ikke sett altfor mye av det heller, og helt klart ikke på en så stor valp). For det andre, så er det ikke først og fremst moren de lærer mest av i den aktuelle perioden, men av søsken. Nå syns jeg den "moren er lei valpene sine"-greia blir litt snål, er hun lei de, eller har hun begynt å sette grenser og oppdra de? Det er en forskjell der og, selv om mor ikke nødvendigvis må gå sammen med valpene 24 t i døgnet de siste ukene.

6 uker er for tidlig, rett og slett. Ja, det kan sikkert gå bra, men valpene har det bedre om de får være med søsken og (om hun er normal) moren i et par uker til.

I følge veterinærer er det faktisk ikke unormalt at en førstegangsmor tar livet av valpene sine når de er nyfødt.. De blir rett og slett stresset, og vet ikke hva de skal gjøre.. Vet om en tispe dette skjedde med, oppdretter bestemte seg for å få valper igjen (med veterinærs anbefaling), og hun er den beste mor man kan tenke seg for valpene sine i dag..

Dette er jo ikke helt det samme som en mor som dreper sine 6 uker gamle valper.. Jeg ville heller ikke kjøpt valp etter en som gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...