Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrering?


lise og bajas

Recommended Posts

Vil også trekke frem minuset med kastering, og det er at hannhunden mister luktene sine og både tisper og andre hannhunder kan lett bli usikre på hva det egentlig er og angripe.

En annen ting som jeg tenker på ang kasterering er jo at det ikke kan være på lik linje som å gjøre en hingst om til vallak da vetrinærer ikke vil kasterere en frisk hannhund dersom det ikke er medisinske grunner for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ved hvordan det er med heste :)

Dog er hunde lidt anderledes der, hvis hanhunde er hundeaggressive, og de bliver så "gamle at det sætter sig i hovedet på dem før kastreringen, så er der stor chance for at det ikke ændrer sig, som ved en yngre hund etc.

Det vigtigste er miljøtræning af unghund, for at få den til at fungere optimalt med andre hunde/hanhunde, vigtigt at møde hanhunde der har deres hundesprog i orden, og er sikre på sig selv, for større chance for at få en hund der tolerer andre hanhunde.

Vil også trekke frem minuset med kastering, og det er at hannhunden mister luktene sine og både tisper og andre hannhunder kan lett bli usikre på hva det egentlig er og angripe.

En annen ting som jeg tenker på ang kasterering er jo at det ikke kan være på lik linje som å gjøre en hingst om til vallak da vetrinærer ikke vil kasterere en frisk hannhund dersom det ikke er medisinske grunner for det.

Vil dog sige her at ofte er det, hunde der fortsat er usikre på andre hunde.

I Danmark hvor det er mere normalt med kastration og sterilisering, er der ikke de samme store problemer ved det, som hunde ejere ender ud med her, da hundene er vant til kønsneutrale hunde.

Dyrlægerne her er ved at ændre holdning med at vente til en medicinsk grund her i Norge, de tilbyder det often uden medicinsk grundlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei. at de mister luktene sine visste jeg ikke.... er dette med kasterering blitt mere "inn" de siste åra? eller har vi bare ikke hørt om det? en kan kanskje ikke sammenligne hester og hunder på det punktet der da, tross at det samme skjer med hormonene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi kastererte hesten min for 9 år siden, så ble han ikke noe mer kosete, ikke så mye roligere, og ikke så mye mindre "gira" på damene. Hesten min er nå 18 år, og eneste forandringen jeg har merket på han er at han stresser noe mindre med hoppene...

Når jeg kastererte hunden min i mai, så har jeg faktisk ikke merket så betydlig forandring, han er mindre stressa med løpetid bare, og var jo det jeg ville oppnå. Men roligere... nei.. ikke i det hele tatt.

Men når sant skal sies.. så kastererte jeg hesten min veldig sent, og derfor har han ikke roet seg så mye heller.

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi kastererte hesten min for 9 år siden, så ble han ikke noe mer kosete, ikke så mye roligere, og ikke så mye mindre "gira" på damene. Hesten min er nå 18 år, og eneste forandringen jeg har merket på han er at han stresser noe mindre med hoppene...

Når jeg kastererte hunden min i mai, så har jeg faktisk ikke merket så betydlig forandring, han er mindre stressa med løpetid bare, og var jo det jeg ville oppnå. Men roligere... nei.. ikke i det hele tatt.

Men når sant skal sies.. så kastererte jeg hesten min veldig sent, og derfor har han ikke roet seg så mye heller.

Silje

Du kan først være sikker på at have fuld effekt af en kastration, efter ca 10 måneder, nogle går det raskere med, med andre tager det helt op til 10-12 måneder.

Selv kunne jeg mærke på min cocker at udviklingen først var der efter 10 måneder.

Så man kan ikke altid forvente at den er helt "færdig" efter 5-6 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...