Gå til innhold
Hundesonen.no

King Shepherd


Gjest

Recommended Posts

Hehehe det er det merkligste jeg tror jeg har sett krysning mellom schafer og golden retriver med bleket pels det der..

Den liggerner faktisk veldig på hvit elghund.

Hvit gjeterhund er avlet på kun utifra feilfargede schäferhunder (ikke innblanding av golden, nei) - ene og alene på grunn av at noen synes det var pent med hvite schäferhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det er ingenting som heter hvit schäfer. Det heter (tysk) hvit gjeterhund. Hvit schäfer er en feilfarget schäfer og skal ikke avles på. Det er også feil med langhår uansett hvor "nusselige" folk syns de er..

Bare til info..

Tjaaa er jammen ikke helt sikker jeg, gitt. Se på linken til FCI Zirkular 77)2007. Det finns jo klubber for både langhaar og langstockhaar såvidt jeg vet. Om det er "feil" disputeres det om i visse kretser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Den hvite gjeterhunden går tilbake til de hundene som på slutten av 1800-tallet utgjorde grunnen till schäferavelen i Tyskland. Bland disse fantes hvite hunder og hunder som var bærere av anleggene for hvit farge.

Den hvite fargen ble imidlertid forbudt i Tyskland 1933. Etter forbudet forsvant de hvite hunden stort sett fra Europa og de ble isteden utviklet på andre steder i verden.

I USA og Canada ble hvite gjeterhunder så smått erkjent som en selvstendig rase. De første hundene av denne rasen ble importert til Sveits i begynnelsen av 70-tallet. Den amerikanske hannhunden "Lobo", født den 5 mars 1966, kan betraktes som rasens stamfar i Sveits. Med hans avkommor og andre importerte hvite gjeterhunder fra USA og Canada økte stammen så smått. Raseavel er nå bedrevet i mange generasjoner, og i dag finns et stort antall hvita gjeterhunder over hele Europa.

Ble godkjent i NKK 21. august 2001.

Hvit gjeterhund er idag registrert under FCI´s gruppe 1 (Bruks,- hyrde- og gjeterhunder), rasenummer 347. "

Kilde: Kennel White Rewyr

Dette fant jeg om den tyske hvite gjeterhunden etter et lite søk på google :) De er veldig flotte synes jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fant jeg om den tyske hvite gjeterhunden etter et lite søk på google :) De er veldig flotte synes jeg

Hvordan kan den være tysk når den er utviklet i USA, Canada og Sveits, og sistnevnte står som rasens hjemland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvordan kan den være tysk når den er utviklet i USA, Canada og Sveits, og sistnevnte står som rasens hjemland?
Berger Blanc Suisse (Hvit Sveitsisk Gjeterhund) er en sveitsisk hvit gjeterhund. I FCIs sirkulære nr 77/2007 omtales BBS og hvit tysk schäferhund som to ulike raser som ikke må blandes siden avkommet blir bastarder (blandingshunder) som ikke skal kunne registreres som renrasede.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger Blanc Suisse (Hvit Sveitsisk Gjeterhund) er en sveitsisk hvit gjeterhund. I FCIs sirkulære nr 77/2007 omtales BBS og hvit tysk schäferhund som to ulike raser som ikke må blandes siden avkommet blir bastarder (blandingshunder) som ikke skal kunne registreres som renrasede.

Ja, men det er vel den som i Norge omtales som hvit gjeterhund som har sitt opphav i Sveits? Har bare fått med meg at det kun er en av rasene som er FCI-godkjent, altså den sveitsiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ja, men det er vel den som i Norge omtales som hvit gjeterhund som har sitt opphav i Sveits? Har bare fått med meg at det kun er en av rasene som er FCI-godkjent, altså den sveitsiske.

Aner ikke. Hvite gjeterhunder er ikke det jeg er mest opptatt av her i livet, men FCI omtaler begge som hvite gjeterhundraser. Om den tyske varianten er FCI-godkjent vet jeg ingen tingen om, men det ser ut som om den lever i beste velgående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke. Hvite gjeterhunder er ikke det jeg er mest opptatt av her i livet, men FCI omtaler begge som hvite gjeterhundraser. Om den tyske varianten er FCI-godkjent vet jeg ingen tingen om, men det ser ut som om den lever i beste velgående :)

Poenget mitt var vel at siden Sveits står oppført som hjemland på den hvite gjeterhunden, så blir det vel litt feil å skrive at rasen er tysk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Poenget mitt var vel at siden Sveits står oppført som hjemland på den hvite gjeterhunden, så blir det vel litt feil å skrive at rasen er tysk :)
Den sveitsiske heter Berger Blanc Suisse.Det finns jo også en hvit tysk schäferhundvariant. Hva vil du kalle den?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finns jo en hvit tysk variant. Hva vil du kalle den?

Tja, men den tyske er jo ikke godkjent av FCI, og da vil jeg si det blir feil å trekke den inn. Det er jo den sveitsiske som i dag er godkjent, og går under betegnelsen hvit gjeterhund, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Såvidt jeg husker skrev trådstarter at han ikke drev "proft" med hundesport. Dersom han ikke ønsker å konkurrere spiller det vel ingen rolle om hunden er FCI-godkjent eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...