Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Australian Sheperd

--------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Australian Shepherd, eller Aussie som rasen ofte kalles, er en rendyrket amerikansk rase, og ikke australsk som navnet skulle tilsi. Navnet skyldes at de i USA trodde at rasen ble utviklet fra hunder som kom med australske gjetere til USA på 1800-tallet.

Rasen har den største uavhengige raseklubben i USA; Australian Shepherd Club of America, ASCA. Denne klubben har hatt egne registre over Aussies siden 1957. Klubben har egne avlsprogram og utarbeidet den første standarden for rasen tidlig. I 1993 vant en gruppe mennesker gjennom med deres ønske om å få rasen godkjent av den Amerikanske kennelklubben – AKC. Den opprinnelige standarden ble omskrevet, og først etter det begynner Aussiens historie i Norge. I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av NKK og det er omkring 70-80 Aussies i Norge i dag.

Mange tror at Aussien er en ”ny” border collie. Disse to rasene skiller seg imidlertid mye fra hverandre. Ulike egenskaper har vært ønsket av Aussien enn det man tradisjonelt har ønsket av en border collie. Så noen sammenlikning ville ikke være rettferdig mot noen av rasene.

Aussien blir av mange enda benyttet som en ”alt mulig”-hund på amerikanske rancher og farmer. Den er i første hånd en gjeter, hvor en viktig egenskap som er ønsket, er evnen til å jobbe selvstendig. Det ønskes av Aussien at den er i stand til å løse oppgaver på egenhånd. Hunder med evnen til å vokte buskap, familie og eiendeler har alltid vært ønsket. Men en hund som benyttes til disse formål må selvsagt også være villig til å samarbeide med fører; ta imot og adlyde instrukser.

Lydighet, brukssport og agility er grener hvor aussien har vist seg som en god kandidat. Aussien lærer hurtig og den er svært kvikk til å kople situasjoner – på godt og vondt. De fleste aussies har stort mot, høy gjenstandsinteresse og en stor evne til å opprettholde motivasjon og konsentrasjon for oppgavene den skal utføre. Den er utrolig kjapp til å oppfatte signaler og svarer kjapt tilbake. Dette er en glimrende egenskap som kommer godt til nytte når en ønsker en lydighets-, agility- eller brukshund. Men de samme egenskapene kan være med på å lage problemer dersom en ikke er klar over dem, eller er klar for å håndtere en slik hund.

Hurtigheten og smidigheten som behøves får aussien gjennom sin kroppsbygning; den tar seg lett gjennom vanskelig terreng, den vender på en femøring og den hopper langt og høyt uten å sette føttene feil en eneste gang. Aussien bryr seg ikke om vær og vind og tåler både varme og kulde svært godt.

Det er viktig å være klar over at rasen godt kan være noe sky ovenfor fremmede. Men aggressivitet og redsel er ikke vanlig. Det er imidlertid en hund som ofte tar oppgaven med å vokte matmors/-fars bil, hjem, ryggsekk, og postkasse svært alvorlig.

Til slutt...

Tross energien, våkenheten og iveren, er som oftest aussien en svær behagelig og ikke minst morsom hund leve med – vel og merke om den blir stimulert tilstrekkelig! Om den ikke blir stimulert nok, har mange en lei tendens til å finne på egne aktiviteter for å underholde seg selv. Den bruker ikke lang tid på å finne ut at det er fint å vandre rundt på kjøkkenbordet for å bedre utsikten. Den åpner skapdører for å hente frem undertøy og ”rer opp” dynene på soverommet. Fantasi og initiativ har den i massevis! Aussien trenger en eier som lar den bruke sine naturlige instinkter. Det den trenger mest av alt er å få bruke hodet til å løse oppgaver!!! Aussien har som oftest svært sterke meninger, og trenger klare og rettferdige grenser. Dette er en hund som finner alle smutthullene om de finnes...

Rasestandard:

Aussien er en middelstor gjeterhund, høyden varierer fra 46-59 cm ved manken. Aussien skal være en moderat bygget hund, og ha en kropp som gir inntrykk av stor styrke og utholdenehet. Den skal ikke være tung og klumpete, eller ha grov benstamme. Den skal ha et tørt hode uten overflødig hud. Et viktig trekk er et våkent og uttrykksfullt blikk, med klare og ”intelligente” øyne. Aussien har et enormt spekter av farger og tegninger; den kan være ensfarget, ha tan-tegninger og/eller hvite tegninger...Den kan være merlet, med eller uten hvitt og tan. Grunnfargene er imidlertid alltid RØD (brun) eller SVART.

I land hvor det fremdeles tillates, kuperes halene. Mange individer fødes med naturlig stumphale eller halvlang hale. I Skandinavia finner man derfor hunder med haler i alle lengder og med alle slags utforminger. Aussiens pels er også av varierende type; det skal likevel nevnes at pelsen skal være av moderat lengde, være vannavstøtende, lettstelt og beskytte hunden godt mot vær og vind.

----------------------------------

SAKSA fra canis.no

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...