Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Australian Sheperd

--------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Australian Shepherd, eller Aussie som rasen ofte kalles, er en rendyrket amerikansk rase, og ikke australsk som navnet skulle tilsi. Navnet skyldes at de i USA trodde at rasen ble utviklet fra hunder som kom med australske gjetere til USA på 1800-tallet.

Rasen har den største uavhengige raseklubben i USA; Australian Shepherd Club of America, ASCA. Denne klubben har hatt egne registre over Aussies siden 1957. Klubben har egne avlsprogram og utarbeidet den første standarden for rasen tidlig. I 1993 vant en gruppe mennesker gjennom med deres ønske om å få rasen godkjent av den Amerikanske kennelklubben – AKC. Den opprinnelige standarden ble omskrevet, og først etter det begynner Aussiens historie i Norge. I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av NKK og det er omkring 70-80 Aussies i Norge i dag.

Mange tror at Aussien er en ”ny” border collie. Disse to rasene skiller seg imidlertid mye fra hverandre. Ulike egenskaper har vært ønsket av Aussien enn det man tradisjonelt har ønsket av en border collie. Så noen sammenlikning ville ikke være rettferdig mot noen av rasene.

Aussien blir av mange enda benyttet som en ”alt mulig”-hund på amerikanske rancher og farmer. Den er i første hånd en gjeter, hvor en viktig egenskap som er ønsket, er evnen til å jobbe selvstendig. Det ønskes av Aussien at den er i stand til å løse oppgaver på egenhånd. Hunder med evnen til å vokte buskap, familie og eiendeler har alltid vært ønsket. Men en hund som benyttes til disse formål må selvsagt også være villig til å samarbeide med fører; ta imot og adlyde instrukser.

Lydighet, brukssport og agility er grener hvor aussien har vist seg som en god kandidat. Aussien lærer hurtig og den er svært kvikk til å kople situasjoner – på godt og vondt. De fleste aussies har stort mot, høy gjenstandsinteresse og en stor evne til å opprettholde motivasjon og konsentrasjon for oppgavene den skal utføre. Den er utrolig kjapp til å oppfatte signaler og svarer kjapt tilbake. Dette er en glimrende egenskap som kommer godt til nytte når en ønsker en lydighets-, agility- eller brukshund. Men de samme egenskapene kan være med på å lage problemer dersom en ikke er klar over dem, eller er klar for å håndtere en slik hund.

Hurtigheten og smidigheten som behøves får aussien gjennom sin kroppsbygning; den tar seg lett gjennom vanskelig terreng, den vender på en femøring og den hopper langt og høyt uten å sette føttene feil en eneste gang. Aussien bryr seg ikke om vær og vind og tåler både varme og kulde svært godt.

Det er viktig å være klar over at rasen godt kan være noe sky ovenfor fremmede. Men aggressivitet og redsel er ikke vanlig. Det er imidlertid en hund som ofte tar oppgaven med å vokte matmors/-fars bil, hjem, ryggsekk, og postkasse svært alvorlig.

Til slutt...

Tross energien, våkenheten og iveren, er som oftest aussien en svær behagelig og ikke minst morsom hund leve med – vel og merke om den blir stimulert tilstrekkelig! Om den ikke blir stimulert nok, har mange en lei tendens til å finne på egne aktiviteter for å underholde seg selv. Den bruker ikke lang tid på å finne ut at det er fint å vandre rundt på kjøkkenbordet for å bedre utsikten. Den åpner skapdører for å hente frem undertøy og ”rer opp” dynene på soverommet. Fantasi og initiativ har den i massevis! Aussien trenger en eier som lar den bruke sine naturlige instinkter. Det den trenger mest av alt er å få bruke hodet til å løse oppgaver!!! Aussien har som oftest svært sterke meninger, og trenger klare og rettferdige grenser. Dette er en hund som finner alle smutthullene om de finnes...

Rasestandard:

Aussien er en middelstor gjeterhund, høyden varierer fra 46-59 cm ved manken. Aussien skal være en moderat bygget hund, og ha en kropp som gir inntrykk av stor styrke og utholdenehet. Den skal ikke være tung og klumpete, eller ha grov benstamme. Den skal ha et tørt hode uten overflødig hud. Et viktig trekk er et våkent og uttrykksfullt blikk, med klare og ”intelligente” øyne. Aussien har et enormt spekter av farger og tegninger; den kan være ensfarget, ha tan-tegninger og/eller hvite tegninger...Den kan være merlet, med eller uten hvitt og tan. Grunnfargene er imidlertid alltid RØD (brun) eller SVART.

I land hvor det fremdeles tillates, kuperes halene. Mange individer fødes med naturlig stumphale eller halvlang hale. I Skandinavia finner man derfor hunder med haler i alle lengder og med alle slags utforminger. Aussiens pels er også av varierende type; det skal likevel nevnes at pelsen skal være av moderat lengde, være vannavstøtende, lettstelt og beskytte hunden godt mot vær og vind.

----------------------------------

SAKSA fra canis.no

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...