Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Sheperd


_aussie_
 Share

Recommended Posts

Australian Sheperd

--------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Australian Shepherd, eller Aussie som rasen ofte kalles, er en rendyrket amerikansk rase, og ikke australsk som navnet skulle tilsi. Navnet skyldes at de i USA trodde at rasen ble utviklet fra hunder som kom med australske gjetere til USA på 1800-tallet.

Rasen har den største uavhengige raseklubben i USA; Australian Shepherd Club of America, ASCA. Denne klubben har hatt egne registre over Aussies siden 1957. Klubben har egne avlsprogram og utarbeidet den første standarden for rasen tidlig. I 1993 vant en gruppe mennesker gjennom med deres ønske om å få rasen godkjent av den Amerikanske kennelklubben – AKC. Den opprinnelige standarden ble omskrevet, og først etter det begynner Aussiens historie i Norge. I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av NKK og det er omkring 70-80 Aussies i Norge i dag.

Mange tror at Aussien er en ”ny” border collie. Disse to rasene skiller seg imidlertid mye fra hverandre. Ulike egenskaper har vært ønsket av Aussien enn det man tradisjonelt har ønsket av en border collie. Så noen sammenlikning ville ikke være rettferdig mot noen av rasene.

Aussien blir av mange enda benyttet som en ”alt mulig”-hund på amerikanske rancher og farmer. Den er i første hånd en gjeter, hvor en viktig egenskap som er ønsket, er evnen til å jobbe selvstendig. Det ønskes av Aussien at den er i stand til å løse oppgaver på egenhånd. Hunder med evnen til å vokte buskap, familie og eiendeler har alltid vært ønsket. Men en hund som benyttes til disse formål må selvsagt også være villig til å samarbeide med fører; ta imot og adlyde instrukser.

Lydighet, brukssport og agility er grener hvor aussien har vist seg som en god kandidat. Aussien lærer hurtig og den er svært kvikk til å kople situasjoner – på godt og vondt. De fleste aussies har stort mot, høy gjenstandsinteresse og en stor evne til å opprettholde motivasjon og konsentrasjon for oppgavene den skal utføre. Den er utrolig kjapp til å oppfatte signaler og svarer kjapt tilbake. Dette er en glimrende egenskap som kommer godt til nytte når en ønsker en lydighets-, agility- eller brukshund. Men de samme egenskapene kan være med på å lage problemer dersom en ikke er klar over dem, eller er klar for å håndtere en slik hund.

Hurtigheten og smidigheten som behøves får aussien gjennom sin kroppsbygning; den tar seg lett gjennom vanskelig terreng, den vender på en femøring og den hopper langt og høyt uten å sette føttene feil en eneste gang. Aussien bryr seg ikke om vær og vind og tåler både varme og kulde svært godt.

Det er viktig å være klar over at rasen godt kan være noe sky ovenfor fremmede. Men aggressivitet og redsel er ikke vanlig. Det er imidlertid en hund som ofte tar oppgaven med å vokte matmors/-fars bil, hjem, ryggsekk, og postkasse svært alvorlig.

Til slutt...

Tross energien, våkenheten og iveren, er som oftest aussien en svær behagelig og ikke minst morsom hund leve med – vel og merke om den blir stimulert tilstrekkelig! Om den ikke blir stimulert nok, har mange en lei tendens til å finne på egne aktiviteter for å underholde seg selv. Den bruker ikke lang tid på å finne ut at det er fint å vandre rundt på kjøkkenbordet for å bedre utsikten. Den åpner skapdører for å hente frem undertøy og ”rer opp” dynene på soverommet. Fantasi og initiativ har den i massevis! Aussien trenger en eier som lar den bruke sine naturlige instinkter. Det den trenger mest av alt er å få bruke hodet til å løse oppgaver!!! Aussien har som oftest svært sterke meninger, og trenger klare og rettferdige grenser. Dette er en hund som finner alle smutthullene om de finnes...

Rasestandard:

Aussien er en middelstor gjeterhund, høyden varierer fra 46-59 cm ved manken. Aussien skal være en moderat bygget hund, og ha en kropp som gir inntrykk av stor styrke og utholdenehet. Den skal ikke være tung og klumpete, eller ha grov benstamme. Den skal ha et tørt hode uten overflødig hud. Et viktig trekk er et våkent og uttrykksfullt blikk, med klare og ”intelligente” øyne. Aussien har et enormt spekter av farger og tegninger; den kan være ensfarget, ha tan-tegninger og/eller hvite tegninger...Den kan være merlet, med eller uten hvitt og tan. Grunnfargene er imidlertid alltid RØD (brun) eller SVART.

I land hvor det fremdeles tillates, kuperes halene. Mange individer fødes med naturlig stumphale eller halvlang hale. I Skandinavia finner man derfor hunder med haler i alle lengder og med alle slags utforminger. Aussiens pels er også av varierende type; det skal likevel nevnes at pelsen skal være av moderat lengde, være vannavstøtende, lettstelt og beskytte hunden godt mot vær og vind.

----------------------------------

SAKSA fra canis.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...