Atferd et fag?

[Gry]

Jeg får ofte henvendelser fra hundeeiere, journalister eller andre som spør hva meg hva slags filosofi jeg har omkring det ene eller det andre omkring atferd hos hunder.

Da tenker jeg at de kanskje ikke skjønner at atferd er et fag. Et fag hvor man forsker for å forsøker å finne ut hvordan ting henger sammen og hvor man kan komme med svar basert på forskninsgresultater kanskje kombinert med egne erfaringer.

Jeg tenker også på mange som diskuterer ulike hundeskoler eller trenere og snakker om hvilke metoder de ulike bruker og hvilken filosofi de har. Er det fordi mange skoler ikke baserer seg på fag, men på nettopp en ide, tanke, filosofi om hvordan ting er? Er det av den grunn at det er mange konger som sitter på hver sin haug og tviholder på sitt?

[Guest Gråtass]

Nå vet ikke jeg helt hvor du vil med dette innlegget, men du er jo selv en av de som holder kurs og instruerer folk med sine hunder. Gjør du dette med bakgrunn i faget, praktiske erfaringer, "hundekunnskap" eller en kombinasjon av alt? Det er jo det de fleste gjør, man tar med seg sine erfaringer, det man har lest og kunnskap man har erhvervet. At man ikke nødvendigvis har samme mening eller filosofi syns ihvertfall jeg er bare positivt..

Nå er det jo forsåvidt vanskelig å basere filosofien sin på faget adferd syns jeg, da det er store rom for tolkninger og etter min ringe forståelse så finnes det vel undersøkelser som motsier hverandre. Et annet moment er vel også at adferd er et meget lite fag med en meget liten fagkrets, dette er jo også veldig teoretisk. Jeg tror vi har bruk for ikke bare de hundetrenere som kan teorien men som også vet at det funker i praktisk arbeid med hund..

[Gry]

Nå vet ikke jeg helt hvor du vil med dette innlegget, men du er jo selv en av de som holder kurs og instruerer folk med sine hunder. Gjør du dette med bakgrunn i faget, praktiske erfaringer, "hundekunnskap" eller en kombinasjon av alt? Det er jo det de fleste gjør, man tar med seg sine erfaringer, det man har lest og kunnskap man har erhvervet. At man ikke nødvendigvis har samme mening eller filosofi syns ihvertfall jeg er bare positivt..

Der det finnes faglig begrunnet informasjon basert på undersøkelser så bruker jeg den, om jeg ikke finner det baseres det på egen eller andres erfaringer - men jeg informerer om det er egen erfaring eller undersøkelser jeg baserer info på.

Man kan mene forskjellig og jeg har ofte faglige diskusjoner med kolleger, og det er veldig lærerikt. Men det er ikke filosofi vi bedriver. Kaller man det filosofi når veterinærer diskuterer fag f.eks.? Kanskje man ha ulik holdning, ulik mening - men vi har vel ikke ulike filosofi?

Nå er det jo forsåvidt vanskelig å basere filosofien sin på faget adferd syns jeg, da det er store rom for tolkninger og etter min ringe forståelse så finnes det vel undersøkelser som motsier hverandre.

Det finner man innen alle fag, det er alltid ulike undersøkelser som sier litt forskjellig. Dette er ikke noe spesielt fenomen innenfor atferdsfag. Se bare på klimadebatten - forskere er veldig uenig. Og hva med hva som er sundt eller ikke sundt å spise.?

Men jeg sitter med inntrykk av at atferd er noe alle har en mening om, og for den jevne hundeeier så blir det etterhvert vanskelig å skille hva som er fag og hva som er mindre kvalifiserte ytrninger. Man har vel ikke de samme diskusjonene innenfor fagene medisin eller genetikk? Eller hva med fysikk, kjemi eller økonomi?

For noen få år siden publiserte to atferdsanalytikere en artikkel i Canis hvor de hadde gått gjennom popuærlitteraturen om hund og sett på det som var skrevet om atferdsanalyse/lærinsgpsykologi. De var rystet over hva ufaglærte skrev om deres fag, hvor mye faglige feil som var i bøkene. Ved et tilfelle hadde de ringt til forlaget og lurt på om de sjekket det faglige innholdet, men forlaget fortalte at de visste at forfatter var en dyktig hundemann - så da trengte de ikke sjekke mer. Jeg vil anta at atferdsanalytikerne følte at forfatterne hadde liten forståelse for og respekt for deres fag.

Noe av den samme følelsen har jeg også, og det har jeg også diskutert med mine kolleger. En kollega hadde ringt til Mattilsynt ved en anledning og spurt om noe. Damen hos mattilsynet hadde spurt om min kollega var veterinær, hvorpå hun svarte. "Nei, jeg er etolog". "Etno..hva for noe" sa damen hos mattilsynet, som selv er veterinær. Og hadde sldri hørt om etologer. Man kan bli målløs.

Et annet moment er vel også at adferd er et meget lite fag med en meget liten fagkrets, dette er jo også veldig teoretisk. Jeg tror vi har bruk for ikke bare de hundetrenere som kan teorien men som også vet at det funker i praktisk arbeid med hund..

Jeg kan ikke se at atferdsfag har en liten fagkrets, og at det er veldig teoretisk. Atferd er noe man ser, noe man kan påvirke og høyst noe man gjør i praksis. Å lese om, skrive om og fortelle om atferd - det er teori. Men å observere, påvirke, håndtere og kommunisere med hunder er høyst praktisk.

Jeg vil ikke med mitt innlegg si at man ikke kan praksis om man kan teori. Om man har praktisk erfaring er det så mye lettere å ha noen knagger å henge teorien på.

[Raksha]

Interessant nok, så er diskusjonen om hva som er et fag noe som preger flere "fag". Både innenfor pedagogikk, retorikk og idéhistorie (som er min "fag") så har debatten rast i mange år før de fikk en endelig status som egne fag. Årsaken er i hovedsak at dette er fag som benytter seg helt eller delvis av andre fag for å hente empiri og kunnskap.

[Guest 2ne]

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, Gry? At atferd er et fag, gjør det at alle oss som ikke har det som et fag ukvalifiserte til å si noe om det? Selv om vi observerer, påvirker, håndterer og kommuniserer med våre hunder? For jeg regner med at vi akkurat nå snakker om hundeatferd?

Er det noen skille mellom å ha lært om atferd gjennom bare praksis, og når man har teori i tillegg til praksis? Hvor mange hunder må man ha observert, påvirket, håndtert og kommunisert med før man er kvalifisert til å si noe om hundeatferd? Hva med de som har litt atferdsteori i tillegg til litt praksis da? Kan de si litt om atferd?

[bardmand]

Jeg skjønner heller ikke helt hvor du vil, Gry? Kan man snakke om fag uten filosofi? Filosofi betyr "kjærlighet til kunnskap", og har man ikke det, kan man vel knappest snakke om fag?

Uansett hvor objektiv man søker å være (og det skal man kanskje), ligger det jo holdninger, forestillinger og målsettinger til grunn for det man ser etter når man observerer og analyserer resultater av forsøk? Ellers hadde det vel vært vanskelig å komme fram til noe som helst?

Etologi er sikkert et underkjent fagområde, men som for alle andre disipliner er det vel viktig med en del selvrefleksjon og - ja - filosofi? Skal man overvinne eller videreutvikle (for ikke alle for-dommer er nødvendigvis falske) egne fordommer, må man først anerkjenne dem - eller er jeg helt ut på viddene i forhold til hva det er du spør om nå?

[Lotta]

Der det finnes faglig begrunnet informasjon basert på undersøkelser så bruker jeg den,

Du mener selvfølgelig om det finnes "faglig begrunnet informasjon" som DU kjenner til...

om jeg ikke finner det baseres det på egen eller andres erfaringer - men jeg informerer om det er egen erfaring eller undersøkelser jeg baserer info på.

Så det er ok om du uttaler deg om atferd utfra "erfaring" selv om det ikke er dokumentert gjennom forskning og forsøk - men ikke om "ikke-etologer" gjør det?

Man kan mene forskjellig og jeg har ofte faglige diskusjoner med kolleger, og det er veldig lærerikt.

Artig innstilling - mange på forum som dette vil mene at andres synspunkter (og erfaringer) kan være lærerike selv om de ikke kommer fra autoriter med et vitnemål eller en stillingstittel på kontordøra...

Men det er ikke filosofi vi bedriver. Kaller man det filosofi når veterinærer diskuterer fag f.eks.? Kanskje man ha ulik holdning, ulik mening - men vi har vel ikke ulike filosofi?

- Hypoteser, kalles det visst...

Det finner man innen alle fag, det er alltid ulike undersøkelser som sier litt forskjellig. Dette er ikke noe spesielt fenomen innenfor atferdsfag. Se bare på klimadebatten - forskere er veldig uenig. Og hva med hva som er sundt eller ikke sundt å spise.?

Men jeg sitter med inntrykk av at atferd er noe alle har en mening om, og for den jevne hundeeier så blir det etterhvert vanskelig å skille hva som er fag og hva som er mindre kvalifiserte ytrninger.

He, he - jeg vil tro at klimaekspertene har større grunn til bekymring over "menigmanns" synsing enn etologene, for å si det sånn. Det er sjelden man ser de store overskriftene - eller katastrofale, verdensomspennende konsekvensene - fordi en eller annen inkompetent tulling har ment noe om hvordan canis familiaris oppfører seg i de tusen hjem

Man har vel ikke de samme diskusjonene innenfor fagene medisin eller genetikk? Eller hva med fysikk, kjemi eller økonomi?

Selvsagt har man det! Du får google "vaksinering av barn" og se hvor mange mer eller mindre kvalifiserte ytringer du finner om temaet - bikkjeatferd er marginalt interessant i forhold til ekte problemstillinger for folk i verden! (Og i januar skal du se det blir mulig å finne en og annen førsteside i Dagbladet om "Slik redder du din personlige økonomi" også...)

For noen få år siden publiserte to atferdsanalytikere en artikkel i Canis hvor de hadde gått gjennom popuærlitteraturen om hund og sett på det som var skrevet om atferdsanalyse/lærinsgpsykologi. De var rystet over hva ufaglærte skrev om deres fag, hvor mye faglige feil som var i bøkene. Ved et tilfelle hadde de ringt til forlaget og lurt på om de sjekket det faglige innholdet, men forlaget fortalte at de visste at forfatter var en dyktig hundemann - så da trengte de ikke sjekke mer. Jeg vil anta at atferdsanalytikerne følte at forfatterne hadde liten forståelse for og respekt for deres fag.

Det slo nok ut på Richters skala at to atferdsanalytikere var rystet!

Noe av den samme følelsen har jeg også, og det har jeg også diskutert med mine kolleger. En kollega hadde ringt til Mattilsynt ved en anledning og spurt om noe. Damen hos mattilsynet hadde spurt om min kollega var veterinær, hvorpå hun svarte. "Nei, jeg er etolog". "Etno..hva for noe" sa damen hos mattilsynet, som selv er veterinær. Og hadde sldri hørt om etologer. Man kan bli målløs.

I wish...

Jeg kan ikke se at atferdsfag har en liten fagkrets, og at det er veldig teoretisk. Atferd er noe man ser, noe man kan påvirke og høyst noe man gjør i praksis. Å lese om, skrive om og fortelle om atferd - det er teori. Men å observere, påvirke, håndtere og kommunisere med hunder er høyst praktisk.

Nettopp - og det er ting som tyder på at det er flere som driver med praksis enn det er som driver med teori...

Jeg vil ikke med mitt innlegg si at man ikke kan praksis om man kan teori. Om man har praktisk erfaring er det så mye lettere å ha noen knagger å henge teorien på.

Vice versa, tror jeg, faktisk...

[Gry]

Det ble litt vanskelig å diskutere dette. Tenker masse mellom linjene her, ser jeg knoter når jeg skal forsøke og forklare og at jeg blir lett misforstått. Men jeg forsøker igjen.

Du mener selvfølgelig om det finnes "faglig begrunnet informasjon" som DU kjenner til...

Ja, eller som finnes i det hele tatt. La meg ta et eksempel på noe.

I Norge er det kun publisert to undersøkelser som forsøker å kartlegge atferdsproblemer hos hunder i Norge. Den ene baserer seg på spørreskjema som er fylt ut av eiere representert av 10 raser - ca. 1000 hundeeiere. Den andre baserer seg på data fra hundeskoler og atferdskonsulenter og deres kunder. - ca 2300 hunder.

Jeg kan referere til disse undersøkelsene og sammenlikne med andre undersøkelser fra feks Danmark og England, eller jeg kan si at jeg har inn trykk av at den og den hunderasen her på berget oftere har slike problemer.

Så det er ok om du uttaler deg om atferd utfra "erfaring" selv om det ikke er dokumentert gjennom forskning og forsøk - men ikke om "ikke-etologer" gjør det?

Nei det er ingen forskjell på hvem som sier hva, men det er kanskje viktig å si at man tror når det faktisk er det man gjør. Noen kommer med informasjon som om det er den hele og fulle sannheten.

Artig innstilling - mange på forum som dette vil mene at andres synspunkter (og erfaringer) kan være lærerike selv om de ikke kommer fra autoriter med et vitnemål eller en stillingstittel på kontordøra...

Jeg ble vel misforstått. Alle har god nytte av å diskutere med hverandre. Jeg snakket bare ut fra meg selv her.

He, he - jeg vil tro at klimaekspertene har større grunn til bekymring over "menigmanns" synsing enn etologene, for å si det sånn. Det er sjelden man ser de store overskriftene - eller katastrofale, verdensomspennende konsekvensene - fordi en eller annen inkompetent tulling har ment noe om hvordan canis familiaris oppfører seg i de tusen hjem

HeHe -ja. Men jeg tenkte nå bare på atferd jeg da ^_^

Nettopp - og det er ting som tyder på at det er flere som driver med praksis enn det er som driver med teori...

Jeg tror nok ikke enkeltpersoner representerer kun det ene eller det andre. Alle gjør litt av begge deler, men det blir ofte fremstilt som om de som har teoretisk ballast ikke jobber i praksis.

Interessant nok, så er diskusjonen om hva som er et fag noe som preger flere "fag". Både innenfor pedagogikk, retorikk og idéhistorie (som er min "fag") så har debatten rast i mange år før de fikk en endelig status som egne fag. Årsaken er i hovedsak at dette er fag som benytter seg helt eller delvis av andre fag for å hente empiri og kunnskap.

Jeg tror nok alle fag har vært gjennom dette en eller annen gang. Det hjelper mer når folk har kjennskap til at faget eksisterer. En del fag eller proffesjoner har også fått proffesjonsutdannelser og beskytted titler. Ta feks. lege, veterinær, advokat, psykolog, fysioterapeut osv

Vi er nå ikke der innen etologi eller beslektede atferdsfag på en god stund, om man noen gang kommer dit.

Ordet ekspert dukker også opp av og til. F.eks hundeekspert. Det får meg til å undre, er eksperten en veterinær, en eksteriørdommer, en genetiker, en hundetrener eller en oppdretter - eller en etolog?

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, Gry? At atferd er et fag, gjør det at alle oss som ikke har det som et fag ukvalifiserte til å si noe om det? Selv om vi observerer, påvirker, håndterer og kommuniserer med våre hunder? For jeg regner med at vi akkurat nå snakker om hundeatferd?

Jeg tenkte mer på dette med at man blir spurt om hva man tror eller hva slags filosofi man har. Som om det ikke er gjort noen undersøkelser eller studier på hundens atfer.

Er det noen skille mellom å ha lært om atferd gjennom bare praksis, og når man har teori i tillegg til praksis? Hvor mange hunder må man ha observert, påvirket, håndtert og kommunisert med før man er kvalifisert til å si noe om hundeatferd? Hva med de som har litt atferdsteori i tillegg til litt praksis da? Kan de si litt om atferd?

Nei, jeg tenkte ikke i disse baner i det hele tatt.

Jeg skjønner heller ikke helt hvor du vil, Gry? Kan man snakke om fag uten filosofi? Filosofi betyr "kjærlighet til kunnskap", og har man ikke det, kan man vel knappest snakke om fag?

Ordet filosofi ga meg mer assosiasjon til ordet slik det brukes på folkemunne.

Uansett hvor objektiv man søker å være (og det skal man kanskje), ligger det jo holdninger, forestillinger og målsettinger til grunn for det man ser etter når man observerer og analyserer resultater av forsøk? Ellers hadde det vel vært vanskelig å komme fram til noe som helst?

Etologi er sikkert et underkjent fagområde, men som for alle andre disipliner er det vel viktig med en del selvrefleksjon og - ja - filosofi? Skal man overvinne eller videreutvikle (for ikke alle for-dommer er nødvendigvis falske) egne fordommer, må man først anerkjenne dem - eller er jeg helt ut på viddene i forhold til hva det er du spør om nå?

Du erpå rett vidde

Jeg tror egentlig at denne debatten jeg har satt i gang egentlig egner seg best ansikt til ansikt.

Jeg snakker ikke om hvem som kan eller ikke kan, jeg snakker ikke om praksis kontra teori.

Men at etologi kan bli kjent som et fag og kanskje også få litt respekt.

[bardmand]

Ordet filosofi ga meg mer assosiasjon til ordet slik det brukes på folkemunne.

Å, du tenker på sånne "klokebøker" med fyndord om hvordan man skal leve livet? Ja, jeg kan skjønne at det ikke er den slags man vil bli forbundet med som fagperson.

Jeg snakker ikke om hvem som kan eller ikke kan, jeg snakker ikke om praksis kontra teori.

Men at etologi kan bli kjent som et fag og kanskje også få litt respekt.

Tja, det er jo mange fagfelt som sliter med det samme, da. "Alle" har jo en mening om, og praktiserer ulike former for barneoppdragelse, men verken pedagoger eller lærere er vel blant de fagfolkene som har den høyeste stjerna blant folk flest. Jeg tror de respektive miljøer bare må ta inn over seg at fag som etologi og pedagogikk har, og i overskuelig framtid kommer til å ha en jobb å gjøre når det gjelder formidling.

[Gry]

Jeg tror de respektive miljøer bare må ta inn over seg at fag som etologi og pedagogikk har, og i overskuelig framtid kommer til å ha en jobb å gjøre når det gjelder formidling.

Ja, jeg tror nok det.

En kollega av meg som jobber med husdyrernæring pleier å fleipe med at hennes fag er skikkelige fag, mens det jeg jobber med er sånn svevende og vanskelig å få tak på.

[Guest Belgerpia]

Ja, jeg tror nok det.

En kollega av meg som jobber med husdyrernæring pleier å fleipe med at hennes fag er skikkelige fag, mens det jeg jobber med er sånn svevende og vanskelig å få tak på.

....og den kollegaen har helt rett mener nå jeg *ler* - selv om jeg hører til kategorien som vet hva etologi er og som har en viss interesse for temaet.

Men svevende er det i aller høyeste grad, for uansett hvor mye vi observerer og undersøker så vil man vel aldri med sikkerhet kunne vite med mindre man finner en metode som gjør at hunden kan formidle ting på menneskespråk. Det er jo veldig sånn "man tror det er sånn" og det baserer man jo da selvsagt på diverse undersøkelser, egne observasjoner osv.

Det meste henger jo på greip, og når man så utvikler "løsninger" som virker - ja, så underbygger jo det teorien om at det er sånn ...... Men svevende ja...

Selv undersøkelsene som er gjort i Norge er jo ytterst svevende - for dette med "adferdsproblemer" er jo - hmmm... igjen dette ordet - svevende. Alt kommer jo an på øyet som ser.

Den første undersøkelsen hvor ett skjema ble sendt ut til eiere er vel den som ble utført i 1993 eller deromkring? Resultatet for egen rase var jo hårreisende *ler* Jeg var relativt nybakt eier av rasen når dette ble publisert, og selv jeg som faktisk hadde en problemhund klarte ikke å kjenne igjen rasen *flir* - Det tok forøvrig to eller tre år og mange purringer før klubben fikk tilgang til rapporten i sin helhet - og når man da så spørsmålene og fordelingen av svar så var det ikke så rart at resultatet ble som det ble.

Det finnes jo ingen klar definisjon av hva ett adferdsproblem er, ett adferdsproblem er jo først ett problem når eieren mener at det er det. Eksempel - bjeffing på ringeklokken - for noen er det ett kjempeproblem, for andre er det uproblematisk. Matforsvar, for noen er det ett stort problem, for andre er det ikke det.

Hvem er det som bestemmer hva som er ett problem og ikke?

Serien Helt Dyrisk på NRK er jo en morsom greie - ta f.eks. den søte gale grisen - alle menn i den familien og omgangskretsen var skjønt enige om at den var ett problem. Jeg er imidlertid ikke helt overbevist om at grisens kvinnelige eier mente at problemet var like stort? *fnis* (kul gris)

Adferd, adferdsproblemer osv. er svevende..........

Det er mange der ute som ynder å kalle seg adferdseksperter. I nærområdet hvor jeg bor annonseres det tidvis i lokalavisen - en privatperson holder kurs - nederst i annonsen står det - Problemhunder også velkommen, tror sogar det er annonsert med egne kurs for problemhunder *ler*

Det er mye rart rundtom...

[Shilamon]

I fare for å legge ord i munne på folk:

Så startet kanskje denne debatten som en tankerekke i Gry sitt hode som følge av at folk som ikke var faglært uttalte seg om "hennes" fag uten den "rette" bakgrunnen. Kjenner til det, hvordan man kan irrirtere seg litt å begynne å fundere når folk uttaler seg om ting de ikke har utdannelse på, men som man selv har.

Jeg kan sikkert mer om viltofrvaltning, naturforvaltning, økoturisme og reiseliv enn mange her inne og vil sikkert derfor kunne reagere i enkelte sammenhenger reagere i debatter som måtte omhandle disse temaene. Men det betyr ikke at min kunnskap er den eneste rett.

All forskning baserer seg vel i stor grad på teorier og hypoteser som blir testet ut for å undersøke deres befestelse i virkeligheten. Derfor er vel igrunn alt forskningsmateriell like "sant" som folks meninger, forskjellen er bare at forskingsmateriell og undersøkelser i større grad kan bygge på noe konkret som følge av de tester, utrpøvelser og undersøkelser som ligger til grunn for publiseringen.

Alle må få uttale seg om alle fag, men jeg synes du har rett Gry at om man bare er ute å lufter tanker så bør man kanskje påpeke det. Iallefall i evt opplæringsøyemed så folk ikke tror det de blir gitt av kunnskap bunenr i faginformasjon når det egentlig bare er et enkelt menneskes meninger og tanker, men igjen så er det jo det forskning er også (annet enn dere flere forskere er enig om det samme... da er det flere menneskers tanker).

Hvor mange har f.eks forsket på hva klikkertrening ER? (j.fr en debatt et annet sted om Geir fra hundeskolen sine uttalelser). Ligger det mye faglig stoff til grunn når personer på dette forumet uttaler seg om at det er klikekrtrening og det er ikke? eller bygger det på den enkelte person oppfatning og mening om hva klikkertrening er? Kanskje bygget på den enigheten Canis med sine isntruktører har lært dem. Det er ikke et fag, men en metode og om man bare kan si at noe er sånn eller slik med forskningsmateriell i bakhånd, ja da eksisterer vel kanskje hverken klikkertrening eller tradisjonsmetoder?

[ida]

Orker ikke lese alt, jeg, men jeg skummer ganske bra. Klart atferd er et fag. Man kan ta master i det også i ulike underretninger som anvendt atferdsanalyse.. En egen forening er det tilogmed. Der er jeg medlem:

http://atferd.no/

[Bastian...]

Fikk behov for å si at jeg tror jeg forstod godt hvor du ville med ditt første innlegg Gry.

Var veldig enig, og interessant tankerekke.

Kan sammenlignes litt med fag om menneskelig atferd. Alle har erfaring med å være mennesker og observere andre mennesker, og kan uttale seg om dette, dog er det noe annet når man har brukt lengre tid på å studere det som fag.

Vedrørende forskjell på å spørre om din hundefilosofi og din faglige analyse, fikk jeg mine tanker på hvordan når folk snakker om forskjellige metoder og blander dette sammen med at grunnprinsippene for hunders læring er den samme uansett metode.

Det blir litt dumt for hvermansen å krangle på læringsprinsippene per se, men hvordan man best kan bruke de blir mer relevant i min mening.

[Gry]

Fikk behov for å si at jeg tror jeg forstod godt hvor du ville med ditt første innlegg Gry.

Var veldig enig, og interessant tankerekke.

Kan sammenlignes litt med fag om menneskelig atferd. Alle har erfaring med å være mennesker og observere andre mennesker, og kan uttale seg om dette, dog er det noe annet når man har brukt lengre tid på å studere det som fag.

Akkurat.

Og enn om alle med barn oppførte seg som barnepsykologer fordi de har barn, og at folk vurderte kunnskaper til pedagoger og barnpsykologer med bakgrunn i hvor mange barn fagpersonen selv har.

Vedrørende forskjell på å spørre om din hundefilosofi og din faglige analyse, fikk jeg mine tanker på hvordan når folk snakker om forskjellige metoder og blander dette sammen med at grunnprinsippene for hunders læring er den samme uansett metode.

Det blir litt dumt for hvermansen å krangle på læringsprinsippene per se, men hvordan man best kan bruke de blir mer relevant i min mening.

Det jeg også tenker på er når personer blir brukt i media og fremstilt som eksperter. Jeg tror ikke at en som ikke er veterinær blir brukt i media for å uttale seg om veterinærfaglige spørsmål, men når det gjelder atferd virker det ikke som om det er så nøye. Jeg må påpeke at det å kunne om atferd ikke nødvendigvis vil si man besitter spisskompetanse på hundetrening innenfor en gitt hundesport, da kommer vi inn på metoder slik du skriver - metoder som varierer med type hundesport, og hundemiljø.

[Guest Gråtass]

Akkurat.

Og enn om alle med barn oppførte seg som barnepsykologer fordi de har barn, og at folk vurderte kunnskaper til pedagoger og barnpsykologer med bakgrunn i hvor mange barn fagpersonen selv har.

Unnskyld at jeg sier dette Gry, men nå høres du rett og slett litt furt ut.. Jo folk som har barn uttaler seg om både egne og andres barn og deres (manglende) oppdragelse både titt og ofte. Akkurat som hundeeiere diskuterer egna og andres hunder opp og ned i mente..Uavhengig av erfaring, bakgrunn eller kompetanse/kunnskap. Hvis du føler at det er veldig krenkende for ditt fag, så har du ett problem, for slik har det alltid vært og vil alltid være. Du er skuffet over at folk, selv ikke veterinærer vet hva Etologer er. Vel, da må dere kanskje komme på banen og fortelle folk om faget deres, hva det representerer og hvordan dere best kan nå ut til de som har behov for fagkunnskapen deres. Jeg er utdannet Radiograf, det er ingen som vet hva det er heller. Jeg er sikker på at jeg kan ganske mye mer om anatomi og skjelettets funksjonalitet og ikke minst om røntgenteknikk enn mange veterinærer eller leger, men jeg blir da ikke snurt når det er disse som fremstilles som ekspertene, selv om det kanskje er andre som kan mer. Jeg syns som deg det er trist at fagpersonell ikke blir benyttet der det burde brukes, men det må man ta ett ansvar for i fagmiljøet selv også.

Det jeg også tenker på er når personer blir brukt i media og fremstilt som eksperter. Jeg tror ikke at en som ikke er veterinær blir brukt i media for å uttale seg om veterinærfaglige spørsmål, men når det gjelder atferd virker det ikke som om det er så nøye. Jeg må påpeke at det å kunne om atferd ikke nødvendigvis vil si man besitter spisskompetanse på hundetrening innenfor en gitt hundesport, da kommer vi inn på metoder slik du skriver - metoder som varierer med type hundesport, og hundemiljø.

Det å kunne noe om adferd er vel vesentlig anderledes enn å ha en master i Adferd, er det ikke det du prøver å si her? Akkurat som man trenger praktisk erfaring i å "lese" (folkelig uttrykk, men jeg er bare høyskole utdannet ^_^ ) hund.

La oss bruke ett eksempel; Jeg har lest boken din om valpens sosialisering. Jeg er grunnleggende uenig i mye av det du skriver. Betyr det at jeg har feil og du har rett, eller betyr det bare at våres erfaringer og læring har gitt oss forskjellig perspektiv.. Min er basert på praktisk arbeid med hund, din på forskning. Konklusjonen er vesentlig anderledes. Betyr det da at forskning på hund må bli mer dynamisk (gjerne i form av observasjoner/video kontra spørreundersøkelser hvor eier tolker en problemstilling) enn det det er per i dag. Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og vil lære, ikke for å kverulere..

[Gry]

Unnskyld at jeg sier dette Gry, men nå høres du rett og slett litt furt ut.. Jo folk som har barn uttaler seg om både egne og andres barn og deres (manglende) oppdragelse både titt og ofte. Akkurat som hundeeiere diskuterer egna og andres hunder opp og ned i mente..Uavhengig av erfaring, bakgrunn eller kompetanse/kunnskap. Hvis du føler at det er veldig krenkende for ditt fag, så har du ett problem, for slik har det alltid vært og vil alltid være. Du er skuffet over at folk, selv ikke veterinærer vet hva Etologer er. Vel, da må dere kanskje komme på banen og fortelle folk om faget deres, hva det representerer og hvordan dere best kan nå ut til de som har behov for fagkunnskapen deres. Jeg er utdannet Radiograf, det er ingen som vet hva det er heller. Jeg er sikker på at jeg kan ganske mye mer om anatomi og skjelettets funksjonalitet og ikke minst om røntgenteknikk enn mange veterinærer eller leger, men jeg blir da ikke snurt når det er disse som fremstilles som ekspertene, selv om det kanskje er andre som kan mer. Jeg syns som deg det er trist at fagpersonell ikke blir benyttet der det burde brukes, men det må man ta ett ansvar for i fagmiljøet selv også.

Etologene er frustert over at faget ikke er godt kjent (jeg er ikke etolog), og jeg føler med de. Det har vært diskutert lenge hva som skal gjøres, men mye har vel med at det ikke er noen yrkesutdannelse, slik som radiograf bl.a er. Studentene har forsøkt å påvirke utdaningsinstitusjonene, men det tar tid.

Det å kunne noe om adferd er vel vesentlig anderledes enn å ha en master i Adferd, er det ikke det du prøver å si her? Akkurat som man trenger praktisk erfaring i å "lese" (folkelig uttrykk, men jeg er bare høyskole utdannet ^_^ ) hund.

La oss bruke ett eksempel; Jeg har lest boken din om valpens sosialisering. Jeg er grunnleggende uenig i mye av det du skriver. Betyr det at jeg har feil og du har rett, eller betyr det bare at våres erfaringer og læring har gitt oss forskjellig perspektiv.. Min er basert på praktisk arbeid med hund, din på forskning. Konklusjonen er vesentlig anderledes. Betyr det da at forskning på hund må bli mer dynamisk (gjerne i form av observasjoner/video kontra spørreundersøkelser hvor eier tolker en problemstilling) enn det det er per i dag. Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og vil lære, ikke for å kverulere..

Det er fint at man er uenig, man får luftet og diskutert ting, man lærer masse av det. At du er uenig i hva jeg har skrevet i boken trenger ikke si at du har feil, du har annen erfaring eller kunnskap som jeg ikke har. Men i den senere tiden har det blitt mer og mer vanlig å intervjue og filme slik du nevner, men så langt er det ikke gjennomført på sosiaiserling hos hund.

Jeg har masse spennende data fra egne konsultasjoner, men det er desverre ikke representativt for hele hundepopulasjonen. Skal ta meg tid en vakker dag til å se nærmere på noe der

[ingar]

Min er basert på praktisk arbeid med hund, din på forskning. Konklusjonen er vesentlig anderledes. Betyr det da at forskning på hund må bli mer dynamisk (gjerne i form av observasjoner/video kontra spørreundersøkelser hvor eier tolker en problemstilling) enn det det er per i dag. Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og vil lære, ikke for å kverulere..

Jeg ser ingen motsettning mellom etologi og atferdspsykologi. Jeg har selv i årevis trent hund etologisk for å si det slik og kjenner godt til den biten. Mine erfaringer er også til de grader basert på praktisk arbeid med hund. Men allikevel så ser jeg ingen motsettninger i det hele tatt. Det hele passer sammen som hånd i hanske. Men jeg må ærlig inrømme..det oppdaget jeg ikke før etter at jeg fikk hansken og prøvde å ta den på. Men det er typisk meg å ikke lese bruksanvisningen først. Men bare for å komme med en liten digresjon...Fagpersonell kan muligens ha en liten tendens til å blir litt ensporet av og til ? Jeg kjenner en pensjonert professor som er så ingrodd faglig at man egentlig kan kan inbille han hva som helst av andre ikke faglige ting. Så sundt bondevett er en god ting..

[Bastian...]

Unnskyld at jeg sier dette Gry, men nå høres du rett og slett litt furt ut..

Ikke for å starte en teit diskusjon om furthet... Men jeg tenkte akkurat det samme om alle høylytte protestene som kom på trådstarters innlegg ^_^ Litt panikkstemning i redsel for å bli fratatt muligheten til å uttale seg.

Til tross for at det ikke virket som om det var meningen til trådstarter i det hele tatt.

Sånn kan det gå. Vi leser det forskjellig. :icon_fun:

[Guest Gråtass]

Ikke for å starte en teit diskusjon om furthet... Men jeg tenkte akkurat det samme om alle høylytte protestene som kom på trådstarters innlegg ^_^ Litt panikkstemning i redsel for å bli fratatt muligheten til å uttale seg.

Til tross for at det ikke virket som om det var meningen til trådstarter i det hele tatt.

Sånn kan det gå. Vi leser det forskjellig. :icon_fun:

Det er helt tydelig at vi leser dette forskjellig. For jeg ser ikke at det har vært noen høylytte protester her i det hele tatt. Eller noen som har følt seg "kneblet". Spørsmålet i mitt første innlegg og andre etterpå , slik jeg har forstått det er mer: Hvor vil du med denne diskusjonen? Hva er utgangspunktet?