Gå til innhold
Hundesonen.no

Tsjekkoslovakisk ulvehund


Gjest

Recommended Posts

Hehe jeg regner med at dere i forumet har rett men jeg skal sende en mail til fru Hanne K. Ekholdt, bare sånn for moro skyld og spørre litt mere spesefikt denne gangen. så får jeg vel svar i løpet av onsdagen eller torsdagen.

Jeg legger igjen svare jeg får i fra Nkk hær når jeg får det en gang da :D spørs om de må slå opp et par ting..

Men for min intresse er vel denne saken sengt, jeg hadde ikke denne rasen før love tro i kraft og kommer da ikke til og få en ut i fra det jeg har funnet ut så langt. Tusen takk for all respons og infoen :D ( på tide og åpne et nytt emne hehe )

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde poenget med å lage den nye hundeloven var å samle alle lover om hund under ett, men det har jo ikke blitt gjort? For det står ikke noe i selve hundeloven om forbud av raser, det kommer i ymse foreskrifter?

Men ihvertfall, Annette (Loke) kom med en link - en foreskrift - det står litt mer om den her. Der står det bl.a.

Departementet har vært i tvil om hvor langt et forbud mot hundetyper som er en blanding av ulv og hund, bør strekkes. Departementet tar som utgangspunkt at det ikke har grunnlag for å foreslå noe forbud når det gjelder hundetyper som er vel etablert her i landet. Det kan være hensiktsmessig å avgrense dette til hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub før 1. januar 2003. Men er det skjedd innblanding av ulv i individer av rasen etter at den ble godkjent av den internasjonale organisasjonen (FCI) som Norsk Kennel Klub bygger sin registrering på, bør forbudet omfatte etterkommere av slike individer. Med en slik avgrensning antar departementet at forbudet kan gi et vern mot nye hundetyper som er en blanding av ulv og hund, at forbudet lar seg håndheve i praksis, og at etablerte og utbredte hundetyper går klar av forbudet.

En avgrensning som nevnt vil gjøre at hunderasene tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos wolfhond ikke rammes av forbudet. Departementet finner det imidlertid nødvendig å vurdere særskilt spørsmålet om et forbud mot disse rasene. Departementet legger til grunn at begge er hundetyper som krever mye av sin eier. Nøyaktige opplysninger om hvor sterkt ulveinnslaget er, er ikke fremkommet. For saarloos wolfhond skjedde siste innblanding med ulv for om lag 40 år siden. Tsjekkoslovakisk ulvehund har en kortere historie, og den første vellykkede innblanding av ulv i avlsprogrammet skjedde i 1958. Disse hundene finnes i bare et ganske lite antall i Norge i dag. Departementet er ikke kjent med at de hittil har voldt noen skade.

Interessant nok så står det ingenting spesifikt om TSU hverken på politiets eller tollvesnets sider om forbudte hunderaser da, så at damen på NKK svarer galt, er kanskje ikke så rart? På politiets side "Jeg skal skaffe meg hund", står det ikke mer enn:

Jeg skal skaffe meg hund

Du kan ikke holde, avle eller innføre farlige hunder, eller innføre sæd eller embryo fra farlige hunder. Dette er nedfelt i hundeforskriftens § 1.

Hvilke raser er forbudt i Norge?

Hunder av følgende typer, og blandinger der en eller flere av disse er med, anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold:

a) pit bull terrier

b) amerikansk staffordshire terrier

c) fila brasileiro

d) toso inu

e) dogo argentino

Kan rasene som er forbudt være med utenlandske eiere - for eksempel på ferie - til Norge?

Nei, det kan de ikke. De kan heller ikke delta på utstilling eller lignende. Jf. forbudet mot å "innføre" farlige hunder i hundeforskriften § 1.

Resten er om amstaff, hvordan man kan bevise at hunden er lovlig osv.. På tollvesnets sider står det bare:

Det er forbud mot innførsel av farlige hunderaser til Norge. Forbudte hunderaser har ikke lov til å oppholde seg i Norge. De kan ikke delta på hundeutstillinger eller være med eieren på ferie her i landet.

Hunderasene som er forbudt i Norge er pit bull terrier, amerikansk straffordshire terrier, fila brasileiro, toso inu og dogo argentino.

Det er ikke tillatt å holde, avle eller innføre disse hunderasene. Det er heller ikke tillatt å innføre sæd eller embryo fra disse hunderasene. Utenlandske eiere har ikke lov til å ta med disse farlige hundene til Norge, verken til utstilling eller i forbindelse med ferieopphold i Norge.

Hunder som er født i Norge eller anskaffet (innført) før forskriften om farlige hunder trådte i kraft, kan medbringes og tilbakeføres lovlig til Norge. Dokumentasjon må i så fall framvises ved grensepassering.

Mer informasjon

Du finner mer informasjon om anskaffelse av hund på www.politi.no/tillatelser. Tollvesenet har også gitt ut en brosjyre om innførsel av kjæledyr. Brosjyren finner du på www.toll.no/publikasjoner.

Om det er siden man søker opp for å finne ut om du kan ha med deg TSU'en til Norge på ferie, er det jo veldig teit at det ikke står noe der om at de er forbudt her til lands?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg trodde poenget med å lage den nye hundeloven var å samle alle lover om hund under ett, men det har jo ikke blitt gjort? For det står ikke noe i selve hundeloven om forbud av raser, det kommer i ymse foreskrifter?
En lov administreres av Stortinget, d v s at endringer må behandles og vedtas av alle partiene på Stortinget før den kan iverksettes. En forskrift administreres av det enkelte fagdepartement. I f m hundeloven har Stortinget delegert den praktiske administrasjonen av loven ( d v s forskriften) til Justisdepartementet. Dermed kan departementet iverksette de endringene det måtte ønske uten å innhente overordnet ( d v s Stortingets) godkjenning. Det innebærer blant annet at nye raser kan forbys uten at Stortinget må behandle loven på nytt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En lov administreres av Stortinget, d v s at endringer må behandles og vedtas av alle partiene på Stortinget før den kan iverksettes. En forskrift administreres av det enkelte fagdepartement. I f m hundeloven har Stortinget delegert den praktiske administrasjonen av loven ( d v s forskriften) til Justisdepartementet. Dermed kan departementet iverksette de endringene det måtte ønske uten å innhente overordnet ( d v s Stortingets) godkjenning. Det innebærer blant annet at nye raser kan forbys uten at Stortinget må behandle loven på nytt.

Ah, det visste jeg jo egentlig :D Greit å ha oppklart det, kanskje, så man kan sende damen på NKK link til denne diskusjonen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...