Gå til innhold
Hundesonen.no

Tsjekkoslovakisk ulvehund


Gjest

Recommended Posts

Hei !

Jeg er ute etter TJEKKOSLOVAKISK ULVEHUND noe som viser seg og være svært vanskelig og oppdrive i norge, jeg har så langt funnet et individ av denne rasen. Jeg håper at noen på forumet kanskje kan tilføre litt info, evet oppdretter, noen som har eller har at denne rasen og som kan tilføre info om hvordan den er og hva man må gjøre for og få tak i en valp. Håper på respons :blink:

m.v.h

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo bare til å blande europeisk ulv med schæfer det, og så blande de krysningene med schæfer igjen så har du rssen.

Ikke noe rart til at den rasen er forbudt når det er det nærmeste du kommer en hybridrase.

Nå har det vel vært en FCI-godkjent rase med alt det innebærer siden begynnelsen av 80-tallet eller noe, så SÅ enkelt er det vel neppe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det jeg reagerte på den ligger inne hos nkk med alle dater til bedøming i konkuranser, og det er en del hybrider i norge i dag. Men de kan og skal ikke registreres hos nkk. Fleste parten av trekhunder, har en gang blitt krysset over med ulv for og få opp ytelse og instinkt.

Det er en pen hund og ut i fra hva man kan lese om den, så er den ikke mere ustabil en dobberman, eller liggnede (alaska malamut).

Har ikke helt tro på at det i alle tilfeler er hundes utstabile vilt instikt som er skyld i angrep, ut i fra hva jeg har sett av hunde hold rundt om så er det rart det ikke er flere angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe rart til at den rasen er forbudt når det er det nærmeste du kommer en hybridrase.

Hvorfor er det ikke så rart egentlig? Rasen har da aldri vært til bry eller påført noen noe skade i Norge, så vidt jeg har fått med meg. Ikke ser jeg nødvendigheten av å forby en rase heller, hvor antallet registrerte individer er under ti på landsbasis. Det var vel heller få som i det hele tatt hadde hørt om den tsjekkoslovakiske ulvehunden, før noen i en desperat krampetrekning insisterte på å forby rasen, fordi den var så skummel (?!).

Imidlertid rammet ikke hundeloven saarlos wolfhound, som faktisk er en hybridrase, på lik linje med tsjekkoslovakeren. Så vidt jeg vet finnes det også noen individer av saarlos wolfhound her til lands, og at denne ikke ble forbudt er et mysterium for meg, for begge de to "rasene" er jo blodtørstige, barnespisende ulvehybrider!

Jeg kan ha noe forståelse for at amstaffen ble forbudt, da denne ikke kunne skilles fra pitbullen, som det allerede var forbud mot, ved DNA-analyse. Men at ulvehunden skulle forbys i samme slengen kom noe brått på, for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken Saarlos eller TSU er "ulvehybrider" men "ekte" hunder. At man ikke har lagt vekt på å fjerne det ulveaktige utseendet under utviklingen av disse rasene skyldes vel at man ikke fant det nødvendig -for som det heter - man skal ikke skue hunden etter hårene! Og ja - forbudet av TSU er vel noe av det teiteste våre lovgivende myndigheter noensinne har gjort.. men massemedia og noen selvbestaltede eksperter sørget for det forbudet der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken Saarlos eller TSU er "ulvehybrider" men "ekte" hunder. At man ikke har lagt vekt på å fjerne det ulveaktige utseendet under utviklingen av disse rasene skyldes vel at man ikke fant det nødvendig -for som det heter - man skal ikke skue hunden etter hårene! Og ja - forbudet av TSU er vel noe av det teiteste våre lovgivende myndigheter noensinne har gjort.. men massemedia og noen selvbestaltede eksperter sørget for det forbudet der..

Hvordan definerer du "hybrid"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hybrid er vel et avkom etter ulv og hund. Ikke et avkommer etter generasjoner av hybrider slik jeg ser det.

Altså for henholdsvis 20-30 og 70- 80 år siden (1980 for tjekkern og 1930 for saalos??) ble ulv og schæfer parret, og sikkert et par til i de kommend årene. Men etterhvert som avlet begynte på rasen har det vel ikke vært blandet inn mer ulv? Men avlet på de allerede etablerte "hybridene"?

Forskjellen i alder på de to rasene kan jeg se for meg at har vært med å virke inn på hvilken som ble ulovlig. La oss si at den første "rene" hunden i de to rasene kom etter 10 års avlsarbeid. Da vil det være bare 10-20 år siden man sluttet å blande inn ulv i tjekkern, mens saarlosen har hele 60- 70 år med renavl bak seg.

( for ordens skyld: disse tallene er anslag og tanker fra mitt hodet, ikke basert på faktisk forskning eller annet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan definerer du "hybrid"?

Som folk flest antar jeg! Synes Shilamon ga en veldig fin definisjon - blanding av hund og ulv. Kan jo ta med i tillegg - en hunderase har du når foreldredyrene avler "rent", feks krysser du en schäfer med en schäfer, så er resultatet et kull schäfervalper. Krysser du en ulvehybrid med en ulvehybrid (hybrid i betydningen ikke renraset), så vil valpekullet kunne være veldig heterogent, hvor noen av dem faktisk i prinsippet kunne være rene ulver.. (ja sterkt forenklet, jeg vet at genetikk er "litt" mer komplisert enn som så men dette med blanding av arter er vel helt ned på gode gammel Mendel nivå og hans forsøk med erteblomster..). Både Saarlos og TSU er FCI godkjente hunderaser - og parrer du en TSU med en TSU feks, så får du et kull TSU-valper!

Ulvehybrider er derimot en helt annen skål og det er høyst forståelig og fornuftig at det er forbudt å ha slike som kjæledyr! De er jo ikke tamme, og har mange trekk fra ulv - feks at de blir ikke husrene (for å ta et av de mer harmløse problemene..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg definerer hybrid annerledes.

En hybrid er en blanding mellom to forskjellige arter av dyr/planter, etc - som f.eks. esel/hest - som blir muldyr (evt. mulesel), tiger og løve som blir "tigon", etc. Disse avkommene er ikke fertile.

Hund og ulv er begge to av samme art (canis) - og produserer derfor fertile avkom, og kan derfor ikke sies være hybrider men blandinger.

Men ja, det brukes "ulvehybrid" i så mange sammenhenger, så det er jo mulig det er jeg som har bommet i definisjonen her. Prøvde å google det, men fikk bare opp en million sider på tysk, så jeg ga opp..

Susanne

Edit - kjente en slik blanding (25% ulv) - og den var da ganske lik en hund... Litt egen og sær, men det vet jeg om nok av hunder som er også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken Saarlos eller TSU er "ulvehybrider" men "ekte" hunder. At man ikke har lagt vekt på å fjerne det ulveaktige utseendet under utviklingen av disse rasene skyldes vel at man ikke fant det nødvendig -for som det heter - man skal ikke skue hunden etter hårene! Og ja - forbudet av TSU er vel noe av det teiteste våre lovgivende myndigheter noensinne har gjort.. men massemedia og noen selvbestaltede eksperter sørget for det forbudet der..

Som folk flest antar jeg! Synes Shilamon ga en veldig fin definisjon - blanding av hund og ulv. Kan jo ta med i tillegg - en hunderase har du når foreldredyrene avler "rent", feks krysser du en schäfer med en schäfer, så er resultatet et kull schäfervalper. Krysser du en ulvehybrid med en ulvehybrid (hybrid i betydningen ikke renraset), så vil valpekullet kunne være veldig heterogent, hvor noen av dem faktisk i prinsippet kunne være rene ulver.. (ja sterkt forenklet, jeg vet at genetikk er "litt" mer komplisert enn som så men dette med blanding av arter er vel helt ned på gode gammel Mendel nivå og hans forsøk med erteblomster..). Både Saarlos og TSU er FCI godkjente hunderaser - og parrer du en TSU med en TSU feks, så får du et kull TSU-valper!

Ulvehybrider er derimot en helt annen skål og det er høyst forståelig og fornuftig at det er forbudt å ha slike som kjæledyr! De er jo ikke tamme, og har mange trekk fra ulv - feks at de blir ikke husrene (for å ta et av de mer harmløse problemene..).

Jeg siterer Runar Næss:

"Å definerere en hybrid

Definisjonen av en hybrid er like vidtfavnende som den er uklar. Betegnelsen omfatter avkom av enhver hunderase (over 450 stk.) eller blanding av disse, avlet med enhver andel av ulveblod (genetisk materiale fra ulv) i nyere tid. Dette er en så vid definisjon for noe individ at en ”standard” eller generell karakteristikk er umulig. "

Så lenge man har "renavlet" (les; innavlet) en "rase" som har sitt fundament i ULV og HUND så vil naturlig nok individene i denne "rasen" også ha (noen av) ulvens egenskaper. Hva FCI har godkjent er vel revnende likegyldig i den forbindelse?

Og hvis manglende renslighet skulle være et særtrekk for "ikke-hunder" - så burde mange av dagens miniatyrhundraser stå i fare for å miste sin FCI-godkjenning, he, he!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg fått svar fra NKK og rasen er lovlig i NORGE ! bare sånn at det er klart. :D

Men jeg kom jo ikke no å finne en valp ser jeg, dere har diskutert livlig. Hvis det er noen på forumet i hvertfall som har eller vet om noen som kan oppdrive denne rasen så vær så snill og si i fra.

I følge NKK som jeg fikk mail fra i dag er denne rasen lovlig i norge selv om mange tror og mener noe annet som jeg leser lengre opp hær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. det der de faktisk ikke..Nå må NKK holde tungen rett i munnen... Les litt her du.

jeg får ta en mail til da, for dette er hva jeg fikk til svar :

Hei,

Denne rasen er lovlig i Norge.

Med vennlig hilsen

Hanne K. Ekholdt

Norsk Kennel Klub

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Rasen er tillatt i den grad hunden er født i eller importert til Norge før 01.01.2004. Dvs at den ene TU'en som finnes i Norge er lovlig.. Det gies i Hundeloven (se lovdata.no eller google hundeloven) ikke anledning til import av voksne hunder født før 01.01.2004 etter forbudets itredelse, embryo eller sædimport av farlige hunder eller hunder som kan forveksles med disse.. Nå har ikke Frk Ekholt jobbet i NKK så lenge. så mulig hun kommer med en rettelse til deg snart, når hun ser at hun har tatt feil: Hvis ikke- HURRA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...