Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er best?


Mari

Recommended Posts

Med to hannhunder i hus som ikke kan være løse sammen uten at nøye overvåkning lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre framover. Måten det har blitt løst fram til nå er barnegrind med en gutt på hver sin side. Også bytter vi på å ha dem på stua. Det har fungert bra. Men det er ikke sikkert den muligheten er der på ny plass. Jeg bruker ikke bur, og har ikke gjort det på lenge.

Men i fremtiden er det flytting på gang, og jeg lurer litt på hva som er best for hunden.

Gutta kommer til å være adskilt men løse når de er hjemme alene.

Ekstra soverom er et must på nytt bopæl, hvor et blir "hunderom". men hva skal vi gjøre når vi er hjemme? Er det bedre for hunden å være i bur, men sammen med med flokken? Eller skal vi putte en på hunderommet, la den andre være løs og så bytte på?

Jeg må innrømme at jeg ikke har lyst til å ta fram buret igjen, men om det er best for bikkja...

Om ikke altfor lenge kommer det en tispe i hus også, og det er mulig jeg må bruke bur iallefall de verste dagene under løpetiden. Det kan jeg holde ut med. Eller det vil si, Töddel kan holde ut med det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slitsomme greier, det der... og bedre blir det neppe med en dame i hus; det er vel gjerne når det er litt løpetid og greier på gang at selv hannhunder som ellers går fint sammen, kan barke i hop.

Jeg er jo i mot bur i utgangspunktet - også fordi det godt skal gjøres å få et bur som er stort NOK til å være forsvarlig (i mine øyne) for en stor hund... uten at man nærmest ender opp med et "halvt rom" i størrelse, og så stort finnes det vel knapt bur heller.

Så jeg ville kanskje heller funnet en annen løsning. Hva med å sette opp en solid, men dels åpen grind mellom to rom, så hundene merker hverandres selskap - men likevel ikke kommer borti hverandre? Finne en høy smijernsport dere kan tilpasse, eller snekre en pen "port" med sprosser...?

Jeg liker forøvrig heller ikke hunderom som ligger "isolert" til fra resten av huset, siden jeg har sett hos venner hvordan det kan bli "enklest" å sette hundene i hunderommet både titt og ofte. Noen venner hadde opprinnelig hund som kjæledyr, og endte opp med et rom med tett dyr og flere "båser" der hundene oppholdt seg mesteparten av tiden de ikke var ute i hundegård. Ble liksom litt trist... og lite sosialt.

Hvis det er problemer når dere er hjemme, og kanskje skal sitte i stua og se på TV, så vil jeg likevel heller hatt en hund i (romslig) bur i stuen - enn en hund stengt vekk fra resten. Når man er borte, så synes jeg personlig altså at to atskilte rom er best. Hunder trenger plass, til å velge hvor de vil ligge, til å strekke litt på seg, til å røre seg - jeg ser den ene litt rebelske hunden her får litt "hetta" i blant i bilburet, der den roer seg fullstendig bak kompost-"bingen" sin (sukk, som tar en tredjedel av stuen min) når jeg er borte. For jeg må også skille mine, de er FOR gode venner når jeg er borte - så naboen under meg påstår det høres ut som om de prøver å leke seg gjennom gulvet til ham også... Noe skal det alltid være. Og på sikt skal jeg snekre meg en pen grind selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En af mine venner i Danmark, havde en børnelåge med matchende gitter, der gik tværs igennenm køkken stue, så alle deres hunde kunne være "med" når man enten var i køkkenet og stuen, så ingen af dem var isoleret medmindre de ikke var hjemme.

det kunne måske være en idé.

Så i ikke får isoleret en af hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje et litt merkelig synspunkt, men har du vurdert å omplassere eller på annen måte redusere hundeholdet til èn hanne? Det skal da være levelig og ikke minst hyggelig å ha hund. Dette hørtes svært styrete ut, syns nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Altså, de går helt ok sammen. De overser hverandre for det meste, Töddel kan prøve å leke av og til men det får han ikke lov til. For det er små ting som kan starte en konflikt. De har bare hatt to forsåvidt, ingen av dem alvorlige. Det er gjerne når Charlie har vondt i ryggen sin at han får kort lunte og kan finne på å bli provosert av veldig lite. Han er en amstaff, ikke så glad i andre herremenn med andre ord. :D Töddel er jo en bullegutt selv, så han svarer opp.

At de ikke kan være løse sammen i særlig grad er ikke noe stort problem i og for seg, jeg vil bare løse det på best mulig måte for hundenes skyld. Drømmen er jo at de etterhvert kan være løse sammen for det meste når vi er hjemme, men jeg skyndter meg sakte. Hastverk er lastverk.

De kommer aldri til å være løse sammen uten oppsyn. Slike sjanser tar jeg rett og slett ikke. Sånn er det å være ansvarlig bulleeier. :o Da er det hvert sitt rom, men begge løse hver for seg, Charlie på badet, og Töddel i stua.

Det har fungert veldig bra med barnegrind, en hund i gangen og en på stua. Da har vi lagt en seng i gangen ved inngangen til stua, så den som er utestengt fortsatt nesten er sammen med oss. Så får de 50/50 med tid sammen med oss. De kan både se og snuse på hverandre gjennom grinden. Ingen bromling eller tøffing fra noen av dem. Problemet er at jeg ikke vet om det er en mulighet på den nye plassen. Og jeg vil ikke stenge de bort fra flokken mange timer om dagen.

Jeg er jo blitt mot burbruk selv de siste årene, det samme med kjæresten, så vi kommer nok til å strekke oss langt for å finne en løsning som ikke innebærer bur. :o

Men bur og hunderom er vi nok avhengig av under løpetiden. Heldigvis løper Amerikansk Bulldog jentene bare ca hver tiende måned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette høres jo mer overkommelig ut. Synes på samme måte som ida, at det da må være fryktelig slitsomt å alltid måtte skille dem? Håper de går bedre sammen etter hvert, for å alltid måtte ha én hund i bur/stengt vekk høres ikke særlig optimalt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje et litt merkelig synspunkt, men har du vurdert å omplassere eller på annen måte redusere hundeholdet til èn hanne? Det skal da være levelig og ikke minst hyggelig å ha hund. Dette hørtes svært styrete ut, syns nå jeg.

Omplassering er uaktuelt.

1. Charlie er en amstaff og kan ikke omplasseres pga av Norges fantastiske lovverk. Dessuten er han (med rette!) matfars øyensten, og skal være med oss til den dagen han slutter å puste. Sånn er det bare. :D

2. Töddel er mye hund. Å finne en eier som jeg synes er kapabel nok og som jeg kan stole på er noget usannsynlig. Han er motormotormotor, drivdrivdriv. Selv med en god del hundekunnskap på lomma byr han stadig på nye utfordringer. Moro for meg så lenge han er hos meg. Det finnes selvsagt folk som ert kapable nok til å ta ham, men jeg føler meg svært lite komfortabel med tanken om å skulle omplassere han.

3. Töddel er på grunn av beinskaden sin en vandrende utgift. Han har vel kostet mer enn 40.000 kroner tenker jeg, og er ikke frisk enda. Jeg nekter å omplassere en økonomisk belastning. Det får være mitt problem liksom.

4. Det skal langt mer enn dette til før jeg omplasserer en hund. Når jeg først har tatt på meg ansvaret med å ta til meg en hund kan du banne på at jeg gjør alt i min makt for å klare å beholde de. Med mindre det virkelig går utover hunden(e)s livskvalitet blir de sammen med meg. :o

Og det er egentlig ikke så styrete som det kanskje høres ut til. De har en udramatisk hverdag når de er sammen. Vi har hatt to tilløp til konflikt på 5 mnder, og det er faktisk ikke så ille. Turer i bånd sammen er problemfritt. Så vi har både et levelig og svært hyggelig hundehold. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort bur/grind av no slag, og veksle mellom å ha en løs, en i bur(ol) og begge langt nok bånd til at de kan sløve på sofaen med dere, uten å nå borti hverandre. Enig med Akela at å isolere en helt fra fellesskapet ved å sette den bort på et rom blir stusselig. Både Charlie og Nippleboy er jo to kosegutter som elsker selskap. Tipper dere fikser dette helt utmerket. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satse på åpen kjøkkenløsning, stenge av det med grind, og grind mellom stue og gang. Da har du tre seperate "rom" for hundene, og du kan bytte på å ha de litt rundt omkring. Kanskje også et hunderom som kan brukes når dere skal bort og ikke kan ha de med. Hvis du/dere ikke har kjøpt hus/leilighet enda, så ville jeg vært veldig obs på denne utfordringen når dere er på visning, men den tanken har du nok tenkt selv allerede. :blink:

Syns også at bur i tre uker er litt vel mye, og det er sjelden man finner bur som er store nok til så store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Syns også at bur i tre uker er litt vel mye, og det er sjelden man finner bur som er store nok til så store hunder.

OT:

Hvis det blir ett problem med løpetid etc, så har jeg et bur som kan doneres bort. Det har plass til en irsk ulvehundhanne, så da går nok et tøddeltryne inn også. Selv om tispene løper i tre uker, er ikke nødvendigvis sikkert at hunden trenger bur annet enn de dagene hun står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra: Nå blir det bare brukt bur de dagene tispa står. Så 3-4 dager hver 10. måned bør han tåle. Iallefall med ekstra lange turer, og mental trening i løpet av de dagene. Han stod endel i bur før jeg fikk ham, så han er godt vant og slapper av godt der inne. Ellers er jeg jo selvsagt enig, dess mindre bur dess bedre, men blir det nødvendig får man bare gjøre det beste utav det. :D

Tilbake til topic at hand.

Vi skal leie, ikke kjøpe. Da kan man ikke være like kritisk til det man får. Det er vanskelig nok å finne leilighet uten hund liksom, om man ikke skal ha tre på toppen.

Men det har nå gått i orden! Vi har fått leid en enebolig med god plass, og det er ingen problem å ha en grindløsning mellom stue og gang slik vi har nå. Yay! Og siden Charlie og Töddel da skal bo sammen 24/7, istedet for stykkevis og delt, så vi langt bedre utgangspunkt til å trene på å være løse sammen.

Så over nyttår flytter jeg og Nippledog fra tjukkeste Oslo til bondelandet. Digre jorder med full oversikt rett utafor døra, og skog rett over gata. Det betyr times turer løse for Töddelfnutt og en gigantovergang for meg. :(

Gråtass: I <3 U :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

orker ikke lese alt..For nå legger jeg meg.

Men kunne kastrering være et alternativ? Det kan jo hjelpe litt på.. At du kastrerer en av dem for eksempel...

Charlie er allerede kastrert pga forstørret prostata. Töddel kommer ikke til å kastreres med mindre han får problemer med å ha vedheng. Jeg kastrerer ikke en hund fordi den er en hannhund med hannhundatferd. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlie er allerede kastrert pga forstørret prostata. Töddel kommer ikke til å kastreres med mindre han får problemer med å ha vedheng. Jeg kastrerer ikke en hund fordi den er en hannhund med hannhundatferd. :lol:

Amen til det! Det er utrolig hvor fort den amerikanske kastrasjonsbølgen har truffet hundefolk her i Norge. Nå skal man kastrere for den minste lille ting. Og veterinærene gnir seg i hendene og innkasserer dugelig med tusenlapper for prosedyren, mens de totalt ignorerer den pytelille detaljen om at sånt ikke nødvendigvis er 100% lovlig her i landet.

Tôddeldyret er en ganske typisk hannhund, og som Mari sier, så kastrerer man ikke en hannhund fordi den oppfører seg som en hann. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...