Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å bo på bygda?


dorab01

Recommended Posts

De postive er at alt er mer avslappet.. Spesiellt når du er hundeier:P Jeg har fri natur rundt meg og slipper stort sett å tenke på slikt som bånd, hundeposer,hundemøter etc.. Det vrimler av vakre turområder her og alt i alt er det rene idyllen. Det negative er at man MÅ ha bil.. I hvertfall her jeg bor. Uten bil får man seg ikke på jobb, til vetrinær etc.. I tilegg så er det klønete når man liker en fest i ny og ne slik som jeg gjør, man er nemlig avhengig av å få overnatting til seg selv OG bikkja. Sjeldent noe problem har man en grei hund slik som jeg har men allikevel... I det store og det hele trives jeg faktisk best på bygda selv om jeg er oppvokst i byen og kan virke som et typisk by menneske. Man velger liksom bort takeaway og kebab til fordel for full frihet i hverdagen :D En annen positiv ting er at nettet er lynkjapt på bøgda i forhold til i byen da det ikke er så mange om beinet *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst i Norges største bydel i Norges nest største by, selv om vi hadde ganske bra turmuligheter, så er det enorme forskjeller. Kollektivtrafikken er utrolig dårlig, så en tur til byn blir altså en dagstur. Man møter på mindre mennesker på tur (i hvertfall vi), men flere ville dyr. Det er et herlig sted å ha hund siden de kan løpe mye løs og turmulighetene er jo bare fantastiske. Det er som Loke sier mye mer avslappende på bydga enn i storbyen. Men jeg savner bedre dekning både på mobil og tv;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp midt i Oslo, men har tilbrakt de to siste årene i mindre sentrale strøk. Først et år i alta og så et år i østerdalen. Tilgang til natur er nok det mest positive. Man har den lett tilgjengelig og det er gjerne større aksept for litt ukontrollerte hunder og frie hunder på "bygda" enn i byen, etter min erfaring. Ting går saktere, det er mindre krav og press slik jeg har opplevd det. Man kan være seg selv uten å måtte nå opp til 10 ulike sosiale roller på en gang. Det synes jeg er herlig.

Igjen så kan vel bygda bli vel rolig, det kan være lite som skjer og man må i større grad ta tak i ting selv for å få noe å gjøre.

Nå er jo jeg ingen "bygdeekspert" med mine 2 år, men det var iallefall litt om opplevelsene. Jeg tror alle mennesker har godt av å teste ut begge deler. Man lærer blant annet litt om hvordan verden faktisk er. Bønder er ikke bare tomskaller som røyker og drikker karsk, og byfolk er ikke baer oppblåste skapfylliker som snifferkokain og leter etter nyeste mobil eller mote... (sånn for å sette det litt på spissen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på bygda i ca to år, en liten sørlandsby utenfor Kristiansand. Turmulighetene er fantastiske, man kan gå tur rett utenfor stuedøra og det er liten fare for å møte masse folk. Hundene kan gå mye mer løse, det er mer aksept for hunder som ikke oppfører seg som NM-vinnere i lydighet. Du har mye mer plass å boltre deg på, det er deilig. I Lyngdal, der jeg bodde, tok det ca tjue minutter å gå inn til sentrum. Liten, søvning sørlandsby, men noen klesbutikker, en haug frisører (sikkert to frisører pr innbygger omtrent) og matbutikker. Sånn sett var det jo ikke på landet, men så var det liksom det allikevel:p Jeg vet ikke helt om Sørlandet, langs havet, egentlig kan regnes som bygda på samme måte, for over alt er det veldig kort vei til byer. Sånn sett bor man mer isolert flere steder på indre østlandet. Vi brukte ca en time til nærmeste litt større by (kr.sand). Jeg trives veldig godt på bygda, men liker spesielt godt det at man kan bo usjenert og midt i skogen, samtidig som det er kort vei til by. Gården til Mannen ligger for eksempel midt i tjukkeste granskogen, typisk Østlandsskog, men det tar en halvtime å kjøre til Kr.Sand. Sånt er deilig. Det negative er jo at det er mindre miljø, mindre rom for å skille seg ut, og jeg føler det er flere normer og regler (nå bodde jeg midt i bibelbeltet da). Men om man trives med bygdemiljøet så er det kjempekoselig, jeg savner stedet hver dag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp på landet og stortrivdes med det! Lite trafikk, nydelig tur muligheter både med hund og hest, og rolig og stille område. Der jeg bodde var det forholdsvis gode bussforbindelser, men så fort vi ble gamle nok fikk hele gjengen seg mopeder og "råna" rundt på dem om vi skulle noe.

Eneste grunnen til at jeg flytta til by'n var at jeg begynte på skole et stykke unna og tok den første hybelen jeg fant. Nå skulle jeg gjerne flytta ut på landet igjen, men er ikke noe til leie rundt her.. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet fra byen til landet da jeg ble konfirmert, altså fra 45000 innbyggere til ei bygd med rundt 50.. Familien hadde hytte der, så vi var der hver ferie så det var ikke en ukjent plass, og vi flytta inn på hytta vår og bodde i den et par års tid mens de bygde den ut. Da var det brønnvann, ut på utedo, liten plass, gå langt utti skogen for å finne en lite plass hvor det var dekning til mobilen, ingen gatelys og mørkt som i en sekk. Nærmeste butikk var en halvtime med bil, og når jeg dro på skolen tok det 1 time med skolebuss hver vei.

Men jeg stortrivdes. Det var mine beste år. Jeg hadde venner der fra før og jeg hadde masse flere fritidssysler enn i byen. Jeg opplevde det å bo på landet som et flott liv. Men det passer IKKE for alle. Absolutt ikke. Å være isolert i naturen på den måten, uten gatelys, smale veier, langt mellom husene og veier som ikke alltid ble brøytet i tide om vinteren, kan slite på en hver. I den værste mørketiden kunne det være tøft.

jeg mener at for å klare å bo på landet bør man ha familie og kjente i nærheten. og man må ha noe man trives med å gjøre. Man mister så mye ting man er vandt til som butikker, kino, cafe, nært å komme til alt man vil osv. Det er mye som mange byder sliter med, og som bør bli bedre, men jeg er så glad i naturens fred at jeg ønsker å flytte tilbake til landet. helt klart. Jeg elsker naturen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...