Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er det å bo på bygda?


dorab01

Recommended Posts

De postive er at alt er mer avslappet.. Spesiellt når du er hundeier:P Jeg har fri natur rundt meg og slipper stort sett å tenke på slikt som bånd, hundeposer,hundemøter etc.. Det vrimler av vakre turområder her og alt i alt er det rene idyllen. Det negative er at man MÅ ha bil.. I hvertfall her jeg bor. Uten bil får man seg ikke på jobb, til vetrinær etc.. I tilegg så er det klønete når man liker en fest i ny og ne slik som jeg gjør, man er nemlig avhengig av å få overnatting til seg selv OG bikkja. Sjeldent noe problem har man en grei hund slik som jeg har men allikevel... I det store og det hele trives jeg faktisk best på bygda selv om jeg er oppvokst i byen og kan virke som et typisk by menneske. Man velger liksom bort takeaway og kebab til fordel for full frihet i hverdagen :D En annen positiv ting er at nettet er lynkjapt på bøgda i forhold til i byen da det ikke er så mange om beinet *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst i Norges største bydel i Norges nest største by, selv om vi hadde ganske bra turmuligheter, så er det enorme forskjeller. Kollektivtrafikken er utrolig dårlig, så en tur til byn blir altså en dagstur. Man møter på mindre mennesker på tur (i hvertfall vi), men flere ville dyr. Det er et herlig sted å ha hund siden de kan løpe mye løs og turmulighetene er jo bare fantastiske. Det er som Loke sier mye mer avslappende på bydga enn i storbyen. Men jeg savner bedre dekning både på mobil og tv;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp midt i Oslo, men har tilbrakt de to siste årene i mindre sentrale strøk. Først et år i alta og så et år i østerdalen. Tilgang til natur er nok det mest positive. Man har den lett tilgjengelig og det er gjerne større aksept for litt ukontrollerte hunder og frie hunder på "bygda" enn i byen, etter min erfaring. Ting går saktere, det er mindre krav og press slik jeg har opplevd det. Man kan være seg selv uten å måtte nå opp til 10 ulike sosiale roller på en gang. Det synes jeg er herlig.

Igjen så kan vel bygda bli vel rolig, det kan være lite som skjer og man må i større grad ta tak i ting selv for å få noe å gjøre.

Nå er jo jeg ingen "bygdeekspert" med mine 2 år, men det var iallefall litt om opplevelsene. Jeg tror alle mennesker har godt av å teste ut begge deler. Man lærer blant annet litt om hvordan verden faktisk er. Bønder er ikke bare tomskaller som røyker og drikker karsk, og byfolk er ikke baer oppblåste skapfylliker som snifferkokain og leter etter nyeste mobil eller mote... (sånn for å sette det litt på spissen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på bygda i ca to år, en liten sørlandsby utenfor Kristiansand. Turmulighetene er fantastiske, man kan gå tur rett utenfor stuedøra og det er liten fare for å møte masse folk. Hundene kan gå mye mer løse, det er mer aksept for hunder som ikke oppfører seg som NM-vinnere i lydighet. Du har mye mer plass å boltre deg på, det er deilig. I Lyngdal, der jeg bodde, tok det ca tjue minutter å gå inn til sentrum. Liten, søvning sørlandsby, men noen klesbutikker, en haug frisører (sikkert to frisører pr innbygger omtrent) og matbutikker. Sånn sett var det jo ikke på landet, men så var det liksom det allikevel:p Jeg vet ikke helt om Sørlandet, langs havet, egentlig kan regnes som bygda på samme måte, for over alt er det veldig kort vei til byer. Sånn sett bor man mer isolert flere steder på indre østlandet. Vi brukte ca en time til nærmeste litt større by (kr.sand). Jeg trives veldig godt på bygda, men liker spesielt godt det at man kan bo usjenert og midt i skogen, samtidig som det er kort vei til by. Gården til Mannen ligger for eksempel midt i tjukkeste granskogen, typisk Østlandsskog, men det tar en halvtime å kjøre til Kr.Sand. Sånt er deilig. Det negative er jo at det er mindre miljø, mindre rom for å skille seg ut, og jeg føler det er flere normer og regler (nå bodde jeg midt i bibelbeltet da). Men om man trives med bygdemiljøet så er det kjempekoselig, jeg savner stedet hver dag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp på landet og stortrivdes med det! Lite trafikk, nydelig tur muligheter både med hund og hest, og rolig og stille område. Der jeg bodde var det forholdsvis gode bussforbindelser, men så fort vi ble gamle nok fikk hele gjengen seg mopeder og "råna" rundt på dem om vi skulle noe.

Eneste grunnen til at jeg flytta til by'n var at jeg begynte på skole et stykke unna og tok den første hybelen jeg fant. Nå skulle jeg gjerne flytta ut på landet igjen, men er ikke noe til leie rundt her.. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet fra byen til landet da jeg ble konfirmert, altså fra 45000 innbyggere til ei bygd med rundt 50.. Familien hadde hytte der, så vi var der hver ferie så det var ikke en ukjent plass, og vi flytta inn på hytta vår og bodde i den et par års tid mens de bygde den ut. Da var det brønnvann, ut på utedo, liten plass, gå langt utti skogen for å finne en lite plass hvor det var dekning til mobilen, ingen gatelys og mørkt som i en sekk. Nærmeste butikk var en halvtime med bil, og når jeg dro på skolen tok det 1 time med skolebuss hver vei.

Men jeg stortrivdes. Det var mine beste år. Jeg hadde venner der fra før og jeg hadde masse flere fritidssysler enn i byen. Jeg opplevde det å bo på landet som et flott liv. Men det passer IKKE for alle. Absolutt ikke. Å være isolert i naturen på den måten, uten gatelys, smale veier, langt mellom husene og veier som ikke alltid ble brøytet i tide om vinteren, kan slite på en hver. I den værste mørketiden kunne det være tøft.

jeg mener at for å klare å bo på landet bør man ha familie og kjente i nærheten. og man må ha noe man trives med å gjøre. Man mister så mye ting man er vandt til som butikker, kino, cafe, nært å komme til alt man vil osv. Det er mye som mange byder sliter med, og som bør bli bedre, men jeg er så glad i naturens fred at jeg ønsker å flytte tilbake til landet. helt klart. Jeg elsker naturen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...