Hvordan er det å bo på bygda?

[dorab01]

Jepp det lurer jeg på i dag. Hvordan synes der det er å bo på bygda i norge? negativ og positive sider.

[Mud]

De postive er at alt er mer avslappet.. Spesiellt når du er hundeier:P Jeg har fri natur rundt meg og slipper stort sett å tenke på slikt som bånd, hundeposer,hundemøter etc.. Det vrimler av vakre turområder her og alt i alt er det rene idyllen. Det negative er at man MÅ ha bil.. I hvertfall her jeg bor. Uten bil får man seg ikke på jobb, til vetrinær etc.. I tilegg så er det klønete når man liker en fest i ny og ne slik som jeg gjør, man er nemlig avhengig av å få overnatting til seg selv OG bikkja. Sjeldent noe problem har man en grei hund slik som jeg har men allikevel... I det store og det hele trives jeg faktisk best på bygda selv om jeg er oppvokst i byen og kan virke som et typisk by menneske. Man velger liksom bort takeaway og kebab til fordel for full frihet i hverdagen En annen positiv ting er at nettet er lynkjapt på bøgda i forhold til i byen da det ikke er så mange om beinet *flir*

[Benedicte]

Jeg er oppvokst i Norges største bydel i Norges nest største by, selv om vi hadde ganske bra turmuligheter, så er det enorme forskjeller. Kollektivtrafikken er utrolig dårlig, så en tur til byn blir altså en dagstur. Man møter på mindre mennesker på tur (i hvertfall vi), men flere ville dyr. Det er et herlig sted å ha hund siden de kan løpe mye løs og turmulighetene er jo bare fantastiske. Det er som Loke sier mye mer avslappende på bydga enn i storbyen. Men jeg savner bedre dekning både på mobil og tv;)

[Shilamon]

Jeg har vokst opp midt i Oslo, men har tilbrakt de to siste årene i mindre sentrale strøk. Først et år i alta og så et år i østerdalen. Tilgang til natur er nok det mest positive. Man har den lett tilgjengelig og det er gjerne større aksept for litt ukontrollerte hunder og frie hunder på "bygda" enn i byen, etter min erfaring. Ting går saktere, det er mindre krav og press slik jeg har opplevd det. Man kan være seg selv uten å måtte nå opp til 10 ulike sosiale roller på en gang. Det synes jeg er herlig.

Igjen så kan vel bygda bli vel rolig, det kan være lite som skjer og man må i større grad ta tak i ting selv for å få noe å gjøre.

Nå er jo jeg ingen "bygdeekspert" med mine 2 år, men det var iallefall litt om opplevelsene. Jeg tror alle mennesker har godt av å teste ut begge deler. Man lærer blant annet litt om hvordan verden faktisk er. Bønder er ikke bare tomskaller som røyker og drikker karsk, og byfolk er ikke baer oppblåste skapfylliker som snifferkokain og leter etter nyeste mobil eller mote... (sånn for å sette det litt på spissen)

[Aya]

Jeg har bodd på bygda i ca to år, en liten sørlandsby utenfor Kristiansand. Turmulighetene er fantastiske, man kan gå tur rett utenfor stuedøra og det er liten fare for å møte masse folk. Hundene kan gå mye mer løse, det er mer aksept for hunder som ikke oppfører seg som NM-vinnere i lydighet. Du har mye mer plass å boltre deg på, det er deilig. I Lyngdal, der jeg bodde, tok det ca tjue minutter å gå inn til sentrum. Liten, søvning sørlandsby, men noen klesbutikker, en haug frisører (sikkert to frisører pr innbygger omtrent) og matbutikker. Sånn sett var det jo ikke på landet, men så var det liksom det allikevel:p Jeg vet ikke helt om Sørlandet, langs havet, egentlig kan regnes som bygda på samme måte, for over alt er det veldig kort vei til byer. Sånn sett bor man mer isolert flere steder på indre østlandet. Vi brukte ca en time til nærmeste litt større by (kr.sand). Jeg trives veldig godt på bygda, men liker spesielt godt det at man kan bo usjenert og midt i skogen, samtidig som det er kort vei til by. Gården til Mannen ligger for eksempel midt i tjukkeste granskogen, typisk Østlandsskog, men det tar en halvtime å kjøre til Kr.Sand. Sånt er deilig. Det negative er jo at det er mindre miljø, mindre rom for å skille seg ut, og jeg føler det er flere normer og regler (nå bodde jeg midt i bibelbeltet da). Men om man trives med bygdemiljøet så er det kjempekoselig, jeg savner stedet hver dag:)

[JailyTina]

Jeg vokste opp på landet og stortrivdes med det! Lite trafikk, nydelig tur muligheter både med hund og hest, og rolig og stille område. Der jeg bodde var det forholdsvis gode bussforbindelser, men så fort vi ble gamle nok fikk hele gjengen seg mopeder og "råna" rundt på dem om vi skulle noe.

Eneste grunnen til at jeg flytta til by'n var at jeg begynte på skole et stykke unna og tok den første hybelen jeg fant. Nå skulle jeg gjerne flytta ut på landet igjen, men er ikke noe til leie rundt her.. :glare:

[Djervekvinnen]

Jeg flyttet fra byen til landet da jeg ble konfirmert, altså fra 45000 innbyggere til ei bygd med rundt 50.. Familien hadde hytte der, så vi var der hver ferie så det var ikke en ukjent plass, og vi flytta inn på hytta vår og bodde i den et par års tid mens de bygde den ut. Da var det brønnvann, ut på utedo, liten plass, gå langt utti skogen for å finne en lite plass hvor det var dekning til mobilen, ingen gatelys og mørkt som i en sekk. Nærmeste butikk var en halvtime med bil, og når jeg dro på skolen tok det 1 time med skolebuss hver vei.

Men jeg stortrivdes. Det var mine beste år. Jeg hadde venner der fra før og jeg hadde masse flere fritidssysler enn i byen. Jeg opplevde det å bo på landet som et flott liv. Men det passer IKKE for alle. Absolutt ikke. Å være isolert i naturen på den måten, uten gatelys, smale veier, langt mellom husene og veier som ikke alltid ble brøytet i tide om vinteren, kan slite på en hver. I den værste mørketiden kunne det være tøft.

jeg mener at for å klare å bo på landet bør man ha familie og kjente i nærheten. og man må ha noe man trives med å gjøre. Man mister så mye ting man er vandt til som butikker, kino, cafe, nært å komme til alt man vil osv. Det er mye som mange byder sliter med, og som bør bli bedre, men jeg er så glad i naturens fred at jeg ønsker å flytte tilbake til landet. helt klart. Jeg elsker naturen!