Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiloh schäfer og roman rottweiler


Rosin

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet ikke hvordan det er på andre raser, men som Caroline sier, det er ikke bare groomingen som er anderledes over there på sheltien hvertfall. Det er en helt annen type hund enn den engelske varianten.

JA, de groomer på en annen måte og for meg er den veldige kragen ganske bisarr. Men på sheltien er det også fysiologiske forskjeller. Og spesielt fremtredende er det på hundens hode, som kan sees på hunden uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: De får ikke null stopp, dårlig øreplassering, runde øyne, runde poter, ekstremt framskutte skuldre som fører til ukorrekte bevegelser og altfor korte, høyt ansatte haler av pelsstell. Det er mer enn pelsen gett.

Nå er det vel mange norske/nordiske hunder som også har dårlig stopp, dårlig øreplassering, runde poter og høyt ansatt hale(hvordan ser du at den har runde poter og dårlige halefeste forresten ???), ekstremt framskutte skuldre og dårlige bevegelser ? Det har da ikke noe med ekstremavl å gjøre, men dårlig evne til å se hva som er en bra hund og hva som er bra eksteriør.

Det jeg ser av den hunden - uten å vite hva som skal være rasesærtrekk - er en ekstrem framhevet krage som er tuppert opp etter alle kunstens regler. Når man snakker om ekstrem avl så er det gjerne ekstreme trekk i forhold til standarden (meget utstående øyne, ekstrem pels, ekstreme vinkler etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel mange norske/nordiske hunder som også har dårlig stopp, dårlig øreplassering, runde poter og høyt ansatt hale(hvordan ser du at den har runde poter og dårlige halefeste forresten ???), ekstremt framskutte skuldre og dårlige bevegelser ? Det har da ikke noe med ekstremavl å gjøre, men dårlig evne til å se hva som er en bra hund og hva som er bra eksteriør.

Det jeg ser av den hunden - uten å vite hva som skal være rasesærtrekk - er en ekstrem framhevet krage som er tuppert opp etter alle kunstens regler. Når man snakker om ekstrem avl så er det gjerne ekstreme trekk i forhold til standarden (meget utstående øyne, ekstrem pels, ekstreme vinkler etc).

Ja,men det er ikke disse vi prioriterer i avlen heller! Amerikanerne har en annen standard enn den vi bruker, og den er rimelig forandret. I FCI's (vår) standard står; "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet." De amerikanske har kuttet ut dette "ikke klumpet eller grov". Og ALLE amerikanske shelties mangler dette; "velformet hode og yndig uttrykk" og dette; "Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede". Og det er disse karakteristiske detaljene som gjør det til en sheltie og ikke bare en hund.

For detaljer;

Hodebilde av amerikansk

CoryheadRKP.jpg

og en engelskimport

mondurles_bannock_page.jpg

Det snutepartiet der er ikke laget av grooming (den amerikanske that is), og det er GROVT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er som du sier, Akela, korthårfoxen er ikke den vanligste hunden å møte på idag! Her jeg bor er det visstnok bare meg som har denne flotte rasen, skulle ønske flere fikk øynene opp for hvor fin den egentlig er! Men det KRYR av Jack Russel, og dansk-svensk gårdshund dukker stadig opp nå. Og der er det nok litt snakk om mote tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enig, så enig...

Jeg kunne selv tenkt meg en face rase, og jeg har truffet en del etterhvert, men pr dags dato og til mitt bruk tror jeg ikke det er rette rasen, dvs at jeg har ikke sett de egenskapene jeg er ute etter i en face rase. Men den dagen jeg ser det, så kanskje... :wink:

Litt OT, men jeg bare lurte hvilke egenskaper du synes virker annerledes hos poil longen og face rasen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg bare lurte hvilke egenskaper du synes virker annerledes hos poil longen og face rasen? :D

Ja, dette blir veldig OT - beklager til dere alle :D

Vel, nå driver jeg aktivt agility og da ser jeg etter driv og arbeidslyst. Pr dags dato, og det er kanskje fordi rasen ennå er "ny", har ikke jeg sett det drivet jeg er ute etter i face rasen. Et annet "minus" er størrelsen da de fleste face rase er over 43 cm, kall meg gjerne "rasist", men skal jeg ha stor hund blir det BC.

Men som sagt, jeg håper jeg ser det drivet jeg er på utkikk etter i face rasen på agilitybanen. Nå vet jeg av flere som så smått har begynt å trene agility med sine FR, jeg gleder meg stort til å følge med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,men det er ikke disse vi prioriterer i avlen heller! Amerikanerne har en annen standard enn den vi bruker, og den er rimelig forandret. I FCI's (vår) standard står; "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet." De amerikanske har kuttet ut dette "ikke klumpet eller grov". Og ALLE amerikanske shelties mangler dette; "velformet hode og yndig uttrykk" og dette; "Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede". Og det er disse karakteristiske detaljene som gjør det til en sheltie og ikke bare en hund.

For detaljer;

Hodebilde av amerikansk

CoryheadRKP.jpg

og en engelskimport

mondurles_bannock_page.jpg

Det snutepartiet der er ikke laget av grooming (den amerikanske that is), og det er GROVT

Jeg ser også at snutepartiet til den amerikanske hunden du viser fram er grøvre enn snutepartiet til den andre - det er jo også forsterket av de hvite avtegningene. Dog er det sånn at rasene kan utvikle seg litt forskjellig fra land til land (selv med identisk standard) uten at det trenger å være helt feil i forhold til standarden. Noen ganger kan jo det også være bra ? Hva om dere som følger "den rette" standarden begynner å avle på stadig mer feminine trekk hos rasen -også hos hannhundene - slik at kjønnspreget forsvinner, og man får stadig smalere hoder og snutepartier ? Det er kanskje heller ikke bra ?

Det er vel noe med at ALT MED MÅTE også bør prege avlen... ikke dra ting til yttergrensene verken den ene eller andre vegen )og nå må jeg innrømme at jeg overhodet ikke husker hva utgangspunktet for diskusjonen var.. :D ).

Beklager dobbeltpost... noen kan sikkert slå den sammen med forrige :D

Ja, dette blir veldig OT - beklager til dere alle :D

Vel, nå driver jeg aktivt agility og da ser jeg etter driv og arbeidslyst. Pr dags dato, og det er kanskje fordi rasen ennå er "ny", har ikke jeg sett det drivet jeg er ute etter i face rasen. Et annet "minus" er størrelsen da de fleste face rase er over 43 cm, kall meg gjerne "rasist", men skal jeg ha stor hund blir det BC.

Men som sagt, jeg håper jeg ser det drivet jeg er på utkikk etter i face rasen på agilitybanen. Nå vet jeg av flere som så smått har begynt å trene agility med sine FR, jeg gleder meg stort til å følge med ;)

Jeg husker da jeg for mange herrens år siden leste hunderbøker og kom til den pyrenèiske gjeterhunden, så stod det alltid at Face race var mye veikere i temperamentet enn a poil long... Jeg synes forøvrig disse face race-eksemplarene mer ligner en blandingshund av ettellerannet jeg (beklager dere som digger rasen, men...).

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også at snutepartiet til den amerikanske hunden du viser fram er grøvre enn snutepartiet til den andre - det er jo også forsterket av de hvite avtegningene. Dog er det sånn at rasene kan utvikle seg litt forskjellig fra land til land (selv med identisk standard) uten at det trenger å være helt feil i forhold til standarden. Noen ganger kan jo det også være bra ? Hva om dere som følger "den rette" standarden begynner å avle på stadig mer feminine trekk hos rasen -også hos hannhundene - slik at kjønnspreget forsvinner, og man får stadig smalere hoder og snutepartier ? Det er kanskje heller ikke bra ?

Det er vel noe med at ALT MED MÅTE også bør prege avlen... ikke dra ting til yttergrensene verken den ene eller andre vegen )og nå må jeg innrømme at jeg overhodet ikke husker hva utgangspunktet for diskusjonen var.. :D ).

Men når det viser seg at de faktisk avviker fra standarden? For det gjør de. Jeg har i og for seg ikke noe direkte imot de amerikanske sheltiene, men jeg skulle ønske så inderlig at rasene blir delt. For når disse to typene blir mixet blir det ikke pent, desverre. Noen har på sine sterke (engelske) tispelinjer brukt hanner av amerikansk type, og det ser ikke så aller verst ut i første generasjon så lenge hundene er unge. Men de ser desverre ut til å bli grove som fullvokste. Hadde man holdt linjene adskilt så hadde det vært greit. Men når man bevisst blander inn linjer som er avlet etter en standard som avviker fra den opprinnelige som vi faktisk skal forholde oss til, så blir det for meg helt feil. Problemet ved å dele rasen er at engelskmennene ikke ser problemet, da de ikke har disse linjene hos seg (enda). Det er nok en grunn til at Cocker og Akita har blitt delt opp også, selv om forskjellene for ikke-rasekjennere kanskje ikke er de største, så er de store nok til at rasen står i fare for å miste særpreget sitt og bli "bare en hund". :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg for mange herrens år siden leste hunderbøker og kom til den pyrenèiske gjeterhunden, så stod det alltid at Face race var mye veikere i temperamentet enn a poil long... Jeg synes forøvrig disse face race-eksemplarene mer ligner en blandingshund av ettellerannet jeg (beklager dere som digger rasen, men...).

Tja, det diskuteres ivrig i vei om gemyttet til FR kontra PL, og i dag (har forandret seg etter du så i bøker?) sies det at PL er "veikere" i gemyttet enn FR - hva nå enn menes med det?

Nå har jeg selv PL, og de er alt annet enn veike - selvtillitt er kanskje noe de har for mye av :D (Nå var jeg også flink, synes jeg selv da, at når jeg var på leting etter PL var jeg også ute etter "stødige" linjer.)

Og jeg vil her presisere at en tilbakeholden hund er IKKE det samme som en hund med dårlig psyke. Rasen er ikke kjent for å være særlig sosial, og mange tror kanskje da at hunden er "veik" i gemyttet - dette er feil!

Jeg må si meg litt enig med deg, FR kan minne om hvilken som helst blandingshund - og dette er ikke negativt fra min side :D

Beklager igjen - dette ble veldig OT og har lite med Shiloh Schäfer og Roman Rottweiler å gjøre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette blir veldig OT - beklager til dere alle :D

Vel, nå driver jeg aktivt agility og da ser jeg etter driv og arbeidslyst. Pr dags dato, og det er kanskje fordi rasen ennå er "ny", har ikke jeg sett det drivet jeg er ute etter i face rasen. Et annet "minus" er størrelsen da de fleste face rase er over 43 cm, kall meg gjerne "rasist", men skal jeg ha stor hund blir det BC.

Men som sagt, jeg håper jeg ser det drivet jeg er på utkikk etter i face rasen på agilitybanen. Nå vet jeg av flere som så smått har begynt å trene agility med sine FR, jeg gleder meg stort til å følge med :D

Takk for info :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det diskuteres ivrig i vei om gemyttet til FR kontra PL, og i dag (har forandret seg etter du så i bøker?) sies det at PL er "veikere" i gemyttet enn FR - hva nå enn menes med det?

Nå har jeg selv PL, og de er alt annet enn veike - selvtillitt er kanskje noe de har for mye av :D (Nå var jeg også flink, synes jeg selv da, at når jeg var på leting etter PL var jeg også ute etter "stødige" linjer.)

Og jeg vil her presisere at en tilbakeholden hund er IKKE det samme som en hund med dårlig psyke. Rasen er ikke kjent for å være særlig sosial, og mange tror kanskje da at hunden er "veik" i gemyttet - dette er feil!

Jeg må si meg litt enig med deg, FR kan minne om hvilken som helst blandingshund - og dette er ikke negativt fra min side ;)

Beklager igjen - dette ble veldig OT og har lite med Shiloh Schäfer og Roman Rottweiler å gjøre :D

Nå er det veeeeeeldig lenge siden jeg leste om dem, så jeg ser ikke bort fra at dette kan ha endret seg siden den gangen nei... hehehehe... det er MYE som har endret seg siden da.. .bl a et vel heller ikke shar pei regnet som verden mest sjeldne rase heller (som det stod i bøkene den gangen :D).

Apropos dette med å være reservert/tilbakeholden kontra sky og dårlig psyke, så er det nok mange som ikke helt greier å skille på det... Dessverre er det mange som skjuler seg bak beskrivelsene om at hundene KAN/SKAL være tilbakeholdne også når de har en hund som rett og slett er redd folk - det blir jo også helt feil og noe man må være svært bevisst på tror jeg. For man ønsker jo ikke hunder som er redd folk.

Innrømmer det forøvrig glatt: Jeg legger noe negativt i det med at FR minner om en blandingshund... ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det mange som skjuler seg bak beskrivelsene om at hundene KAN/SKAL være tilbakeholdne også når de har en hund som rett og slett er redd folk - det blir jo også helt feil og noe man må være svært bevisst på tror jeg. For man ønsker jo ikke hunder som er redd folk.

Enig - igjen! :D

Dessverre så jeg på rasespesialen i Sverige i år at det var mang en pyrre som beit etter dommeren (fransk rasespesialist). På toppen av det hele ble hundene bedømt, noen gjorde det for øvrig meget bra. Vi (den lille trioen fra Bergen med våre "stødige" pyrrer :D ) spurte da senere dommeren om hvorfor han i alle dager tillot og bedømte de hundene som åpenlyst var livredd han og ville bite, (noen beit faltisk)? Svaret var da at han var så vant med det i Frankrike?!? Men han innrømmet også at det ikke var riktig!

Det er ikke rart at folk skjuler seg bak beskrivelsen om at hunden kan være tilbakeholden når man treffer på slike dommere, eller? Det fikk iallfall meg til å lure på hvor mange dårlige mentale pyrrer er det egentlig rundt omkring, og da spesielt i Frankrike?

Apropos redde hunder: min yngste PL er livredd klotanga - når den kommer fram kryper hun sammen på gulvet og tisser på seg! Men igjen, det er jo en pyrre! :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...