Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommedagen har kommet


Tervtotten

Recommended Posts

Drama, Diva og Nitro`s skriblerier..

Mens matmor i huset vasker gulv å styrer her så har vi firbente tatt over tastaturet et øyeblikk.

Drama:

Jeg tenker med skrekk og gru på gårsdagen, trur`u ikke mutter`n hadde fått det for seg at vi bikkjene var møkkette...møkkette.. vi liksom?? Hun mente de kunne ta en skikkelig vask av oss bikkjene før jul.. åh nei! Jeg kjente skrekken satte seg når mutter`n sto utafor det hun kaller badet og roper på oss og mumler noe om dusjing.. Da visste jeg.. jeg har blitt lurt inn i det der tidligere, og selvom jeg er opptatt av hvor mutter`n og fatter`n blir av går jeg ALDRI inn der, nei jeg holder meg på utsiden. Og nå sto altså dommedag for tur, jeg kjente jeg blei urolig av tanken og sneik meg mer eller mindre usett bakerst i køen, ja for valpeidiotene de er med mutter`n overalt de, tilogmed på bade, de skjønner jo ikke bedre, men jeg ville ikke fortelle dem om grusomheten som snart skulle skje, det var jo tross alt viktig at jeg holdt meg nogenlunde usynlig rundt hjørnet, hvor jeg kan ha et halvt øye på om de småtælpa kommer levende ut igjen. Ja jeg var rett og slett oppsatt på å redde meg sjæl! Den første som lot seg forføre av mutter`n sin stemme var Nitro, han elsker mamma`n sin, og når hun har søt stemme ja da tripper han etter hvor som helst.... Han trenger virkelig noen år til på baken så han skjønner at mutter`n faktisk ikke alltid bare er søt, men rett og slett grusom.

Nitro:

Igår opplevde jeg noe ganske ekkelt, mamma hadde den trygge gode stemmen sin og ropte på meg fra badet, åh nå skal jeg få være med henne på badet igjen, ja jeg er ofte med mamma på badet jeg, der pleier jeg å ligge i en krok så jeg slipper å bli så våt mens hun dusjer, stort sett småsnakker vi om alt mulig rart mens mamma dusjer og da hender det jeg går innom dusjen en runde ,også ut for å legge meg igjen, det har alltid vært så hyggelig det. Så jeg blei helt i hundre når mamma ropte på meg igår, men det skulle straks vise seg at det ikke gjaldt det vanlige. Denne gangen var det jeg som skulle dusje... jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men jeg gikk da inn i dusjen jeg å stillte meg opp å lurte på hva vi skulle finne på denne gangen. Og da skrus vannet på og dusjen blir holdt over meg.. Æææssjj.. jeg gjorde et byks framover, men mamma hentet meg kjapt inn med bestemt tone om at jeg skulle dusje og det var bare å stå stille.. Jeg kjente jeg sank litt sammen, nå hadde hun fått denne bestemte minen i trynet, som forteller meg kjapt at nå er det bare å gjøre som man får beskjed om ellers går hun over i veldig streng modus. Jeg sto så fint jeg bare kunne jeg, mens hun tok på noe som heter hundeshampoo, og jeg blei hvit og ekkel, det rare er at jeg følte meg ikke mye fin der jeg sto, men mamma var helt fra seg i ekstase over den søte nydelige og flinke lille herremannen sin, så hun pjattet videre om hvor flink jeg var, så da blei det hele ganske koselig alikevel, litt ekkelt var det jo, men jeg syns det gikk fint jeg.. I etterkant fikk jeg høre flere ganger at det var lille herremannen i huset som var den flinkeste pelsdotten i huset, og jeg kjente jeg blei så stolt da hun sa det mens vi lå på sofaen senere den kvelden, så jeg delte ut masse susser i hytt og gevær for å vise at hun gjerne måtte fortsette å skryte av meg. Diva var neste mann inn, hun hoppet gladelig inn på badet hun også, jeg syns forresten Drama oppførte seg så rart, for da badedøra gikk opp og jeg kom ut, så jeg henne bare som en rød skygge der hun forsvant ned kjelletrappa, og det er jo litt rart, hun pleier sjelden å overse meg, og denne gangen hadde jeg jo masse å fortelle henne..Lurer på hva hun var så sur for??.....

Diva:

igår kveld blei jeg dyttet inn i dusjen og fortalt at nå skulle det vaskes.. Jeg sto nå der jeg å lurte på hva i all verden damen dreiv med, der hun sto i skjørt midt på vinter`n, senere overhørte jeg noe med at det var praktisk med et kort skjørt så hun slapp å bli gjennomvåt, nå trur jeg ikke at det var så praktisk allikevel da det gjaldt meg, om det var det at hun skulle slippe å bli våt, for jeg dytta og dytta på henne for å komme meg ut og bort fra det ekkle vannet, og hun blei ganske så streng i stemmen, men jeg prøvde litt til jeg, og plutselig stoppet vannet... ahhhh... takk og lov nå er vi ferdige, mine bønner er blitt hørt... ! Men så tok damen fram noe guffe som lagde masse hvit skum, og jeg kjenner jeg stivner bare ved tanken på at den onde damen klinte inn meg med guffa. Jeg sto å lente meg hardt inntil henne, og hun sa til mannen i huset som sto der som en tulling og knipsa bilder, at hun nå var blitt klissblaut langt oppetter magen fordi jeg hang sånn på henne. Så skjer det... bønnene mine var ikke hørt, den slemme slemme damen skrudde på vannet igjen.. Jeg følte meg som alt annet enn en Diva der jeg sto blaut fra topp til tå, sperret inne i en grusom hule mens vannet renner og renner og renner og renner... og attpåtil står det en idiot å tar bilder av ydmykelsen! Jeg kunne død, og på første klar signal dro jeg ut av badet, mens jeg hørte damen og mannen sto på badet å lo av meg. Jeg tviler på at det finnes noen der ute som hører mine bønner, for det er ikke engang jeg har fått det som jeg hadde tenkt her i huset, når den dama har satt noe i hodet, ja da blir det som hun sier.!

Drama:

Jeg så Diva komme i en fart nedover trappa og jeg kjente angsten satte seg, kjære gud, la meg slippe unna! Men nei... fra etasjen over hører jeg mutter`n rope: Draamaaaaa, må du komme da?? mens hun og fatter`n står der oppe å ler høyt og snakker om at dette er typisk meg når det er badetid. Jeg kjenner mutter`n så godt at om jeg ikke kommer opp så veit jeg at hun er truendes til å komme ned trappa i en fart, løfte meg opp som om jeg var en liten dritt unge og kaste meg i dusjen.. Hodet mitt begynner å jobbe på spreng.. hvilke løsninger har jeg ?? Finnes det noen utvei?? Så jeg bestemmer meg for å skifte taktikk da jeg hører nok engang ..."Draamaa Kom her".. Med skrekken sittende i kroppen kommer jeg slukøret opp trappa, prøver å sette opp det humoristiske ansiktsutrykket mitt som jeg bruker når jeg lurer på om vi skal leke litt... Men mutter`n bare står i badedøra og sier "HER!", jeg hører på stemmen hennes at det ikke kommer til å nytte å bruke allverdens taktikker, men i det jeg tusler inn på badet og døra lukkes, klemmer jeg meg hardt inn til hjørnet. Mutter`n går fram til dusjen og peker på hvor hun har tenkt at jeg skal komme å plassere meg, mens fatter`n står der og gliser over at prinsessa til pappa plutselig ikke var så tøff lenger. Så jeg bestemmer meg for å snakke, men halvknurrende lyder, nei jeg er ikke sinna og jeg prøver absolutt ikke å true mutter`n på noen måte.. jeg bare snakker i frustrasjon over at jeg veit at dommedag er nær. Mutter`n tar bare tak i meg, dytter meg inn i dusjen og setter på vannet, jeg er stiv av skrekk og lener meg så hardt mot henne at jeg holder på å falle hvergang hun flytter litt på seg. Mutter`n har nå inntatt den hyggelige stemmen igjen, yeah right akkurat som om det skulle hjelpe det minste nå. De står der og plapprer om hvor glad jeg er i vann ellers, om hvor god jeg er på å svømme og dykke etter godbiter også ler de over hvor patetisk jeg ser ut nå... Jeg veit at når jeg først er plassert der inne kan jeg bare bli stående til det er ferdig, det finnes ingen utvei uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er til å skrive da, for en herlig beskrivelse og fra ett herlig perspektiv. Morro med sånne tråder som dette. Du har ikke bilder fra scenarioet da ? Hehe kunne tenke meg å sett dine hunder med klissbløt pels. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Drama har full sympati fra sin mor som også hater å bade!

Her om dagen så det ut som om dommedag var nær for meg også (Molly), muttern her fant nemlig frem hunde sjampo og håndklær og da er det best å løpe ned og gjemme seg under trappa... Jeg lå der lenge, veldig lenge, men hun kom merkelig nok ikke for å lete etter meg... Etter en god stund kom det en kliss våt svarting i full fart ned trappa, og jeg hadde sluppet unna! Hurra! banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...