Jump to content
Hundesonen.no

Dommedagen har kommet


Tervtotten

Recommended Posts

Posted

Drama, Diva og Nitro`s skriblerier..

Mens matmor i huset vasker gulv å styrer her så har vi firbente tatt over tastaturet et øyeblikk.

Drama:

Jeg tenker med skrekk og gru på gårsdagen, trur`u ikke mutter`n hadde fått det for seg at vi bikkjene var møkkette...møkkette.. vi liksom?? Hun mente de kunne ta en skikkelig vask av oss bikkjene før jul.. åh nei! Jeg kjente skrekken satte seg når mutter`n sto utafor det hun kaller badet og roper på oss og mumler noe om dusjing.. Da visste jeg.. jeg har blitt lurt inn i det der tidligere, og selvom jeg er opptatt av hvor mutter`n og fatter`n blir av går jeg ALDRI inn der, nei jeg holder meg på utsiden. Og nå sto altså dommedag for tur, jeg kjente jeg blei urolig av tanken og sneik meg mer eller mindre usett bakerst i køen, ja for valpeidiotene de er med mutter`n overalt de, tilogmed på bade, de skjønner jo ikke bedre, men jeg ville ikke fortelle dem om grusomheten som snart skulle skje, det var jo tross alt viktig at jeg holdt meg nogenlunde usynlig rundt hjørnet, hvor jeg kan ha et halvt øye på om de småtælpa kommer levende ut igjen. Ja jeg var rett og slett oppsatt på å redde meg sjæl! Den første som lot seg forføre av mutter`n sin stemme var Nitro, han elsker mamma`n sin, og når hun har søt stemme ja da tripper han etter hvor som helst.... Han trenger virkelig noen år til på baken så han skjønner at mutter`n faktisk ikke alltid bare er søt, men rett og slett grusom.

Nitro:

Igår opplevde jeg noe ganske ekkelt, mamma hadde den trygge gode stemmen sin og ropte på meg fra badet, åh nå skal jeg få være med henne på badet igjen, ja jeg er ofte med mamma på badet jeg, der pleier jeg å ligge i en krok så jeg slipper å bli så våt mens hun dusjer, stort sett småsnakker vi om alt mulig rart mens mamma dusjer og da hender det jeg går innom dusjen en runde ,også ut for å legge meg igjen, det har alltid vært så hyggelig det. Så jeg blei helt i hundre når mamma ropte på meg igår, men det skulle straks vise seg at det ikke gjaldt det vanlige. Denne gangen var det jeg som skulle dusje... jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men jeg gikk da inn i dusjen jeg å stillte meg opp å lurte på hva vi skulle finne på denne gangen. Og da skrus vannet på og dusjen blir holdt over meg.. Æææssjj.. jeg gjorde et byks framover, men mamma hentet meg kjapt inn med bestemt tone om at jeg skulle dusje og det var bare å stå stille.. Jeg kjente jeg sank litt sammen, nå hadde hun fått denne bestemte minen i trynet, som forteller meg kjapt at nå er det bare å gjøre som man får beskjed om ellers går hun over i veldig streng modus. Jeg sto så fint jeg bare kunne jeg, mens hun tok på noe som heter hundeshampoo, og jeg blei hvit og ekkel, det rare er at jeg følte meg ikke mye fin der jeg sto, men mamma var helt fra seg i ekstase over den søte nydelige og flinke lille herremannen sin, så hun pjattet videre om hvor flink jeg var, så da blei det hele ganske koselig alikevel, litt ekkelt var det jo, men jeg syns det gikk fint jeg.. I etterkant fikk jeg høre flere ganger at det var lille herremannen i huset som var den flinkeste pelsdotten i huset, og jeg kjente jeg blei så stolt da hun sa det mens vi lå på sofaen senere den kvelden, så jeg delte ut masse susser i hytt og gevær for å vise at hun gjerne måtte fortsette å skryte av meg. Diva var neste mann inn, hun hoppet gladelig inn på badet hun også, jeg syns forresten Drama oppførte seg så rart, for da badedøra gikk opp og jeg kom ut, så jeg henne bare som en rød skygge der hun forsvant ned kjelletrappa, og det er jo litt rart, hun pleier sjelden å overse meg, og denne gangen hadde jeg jo masse å fortelle henne..Lurer på hva hun var så sur for??.....

Diva:

igår kveld blei jeg dyttet inn i dusjen og fortalt at nå skulle det vaskes.. Jeg sto nå der jeg å lurte på hva i all verden damen dreiv med, der hun sto i skjørt midt på vinter`n, senere overhørte jeg noe med at det var praktisk med et kort skjørt så hun slapp å bli gjennomvåt, nå trur jeg ikke at det var så praktisk allikevel da det gjaldt meg, om det var det at hun skulle slippe å bli våt, for jeg dytta og dytta på henne for å komme meg ut og bort fra det ekkle vannet, og hun blei ganske så streng i stemmen, men jeg prøvde litt til jeg, og plutselig stoppet vannet... ahhhh... takk og lov nå er vi ferdige, mine bønner er blitt hørt... ! Men så tok damen fram noe guffe som lagde masse hvit skum, og jeg kjenner jeg stivner bare ved tanken på at den onde damen klinte inn meg med guffa. Jeg sto å lente meg hardt inntil henne, og hun sa til mannen i huset som sto der som en tulling og knipsa bilder, at hun nå var blitt klissblaut langt oppetter magen fordi jeg hang sånn på henne. Så skjer det... bønnene mine var ikke hørt, den slemme slemme damen skrudde på vannet igjen.. Jeg følte meg som alt annet enn en Diva der jeg sto blaut fra topp til tå, sperret inne i en grusom hule mens vannet renner og renner og renner og renner... og attpåtil står det en idiot å tar bilder av ydmykelsen! Jeg kunne død, og på første klar signal dro jeg ut av badet, mens jeg hørte damen og mannen sto på badet å lo av meg. Jeg tviler på at det finnes noen der ute som hører mine bønner, for det er ikke engang jeg har fått det som jeg hadde tenkt her i huset, når den dama har satt noe i hodet, ja da blir det som hun sier.!

Drama:

Jeg så Diva komme i en fart nedover trappa og jeg kjente angsten satte seg, kjære gud, la meg slippe unna! Men nei... fra etasjen over hører jeg mutter`n rope: Draamaaaaa, må du komme da?? mens hun og fatter`n står der oppe å ler høyt og snakker om at dette er typisk meg når det er badetid. Jeg kjenner mutter`n så godt at om jeg ikke kommer opp så veit jeg at hun er truendes til å komme ned trappa i en fart, løfte meg opp som om jeg var en liten dritt unge og kaste meg i dusjen.. Hodet mitt begynner å jobbe på spreng.. hvilke løsninger har jeg ?? Finnes det noen utvei?? Så jeg bestemmer meg for å skifte taktikk da jeg hører nok engang ..."Draamaa Kom her".. Med skrekken sittende i kroppen kommer jeg slukøret opp trappa, prøver å sette opp det humoristiske ansiktsutrykket mitt som jeg bruker når jeg lurer på om vi skal leke litt... Men mutter`n bare står i badedøra og sier "HER!", jeg hører på stemmen hennes at det ikke kommer til å nytte å bruke allverdens taktikker, men i det jeg tusler inn på badet og døra lukkes, klemmer jeg meg hardt inn til hjørnet. Mutter`n går fram til dusjen og peker på hvor hun har tenkt at jeg skal komme å plassere meg, mens fatter`n står der og gliser over at prinsessa til pappa plutselig ikke var så tøff lenger. Så jeg bestemmer meg for å snakke, men halvknurrende lyder, nei jeg er ikke sinna og jeg prøver absolutt ikke å true mutter`n på noen måte.. jeg bare snakker i frustrasjon over at jeg veit at dommedag er nær. Mutter`n tar bare tak i meg, dytter meg inn i dusjen og setter på vannet, jeg er stiv av skrekk og lener meg så hardt mot henne at jeg holder på å falle hvergang hun flytter litt på seg. Mutter`n har nå inntatt den hyggelige stemmen igjen, yeah right akkurat som om det skulle hjelpe det minste nå. De står der og plapprer om hvor glad jeg er i vann ellers, om hvor god jeg er på å svømme og dykke etter godbiter også ler de over hvor patetisk jeg ser ut nå... Jeg veit at når jeg først er plassert der inne kan jeg bare bli stående til det er ferdig, det finnes ingen utvei uansett.

Posted

Så flink du er til å skrive da, for en herlig beskrivelse og fra ett herlig perspektiv. Morro med sånne tråder som dette. Du har ikke bilder fra scenarioet da ? Hehe kunne tenke meg å sett dine hunder med klissbløt pels. :icon_redface:

Posted

Hehe, Drama har full sympati fra sin mor som også hater å bade!

Her om dagen så det ut som om dommedag var nær for meg også (Molly), muttern her fant nemlig frem hunde sjampo og håndklær og da er det best å løpe ned og gjemme seg under trappa... Jeg lå der lenge, veldig lenge, men hun kom merkelig nok ikke for å lete etter meg... Etter en god stund kom det en kliss våt svarting i full fart ned trappa, og jeg hadde sluppet unna! Hurra! banana

Posted
:icon_redface: Morsom lesning ja..! Det er skjønt med nyvaska hundepels.. Men en kjedelig jobb, spesielt når man har mer enn 1, og i tillegg smører balsam etterpå som skal virke i 10 min hver.. Tar litt tid da ja gitt, hehe..

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...