Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommedagen har kommet


Tervtotten

Recommended Posts

Drama, Diva og Nitro`s skriblerier..

Mens matmor i huset vasker gulv å styrer her så har vi firbente tatt over tastaturet et øyeblikk.

Drama:

Jeg tenker med skrekk og gru på gårsdagen, trur`u ikke mutter`n hadde fått det for seg at vi bikkjene var møkkette...møkkette.. vi liksom?? Hun mente de kunne ta en skikkelig vask av oss bikkjene før jul.. åh nei! Jeg kjente skrekken satte seg når mutter`n sto utafor det hun kaller badet og roper på oss og mumler noe om dusjing.. Da visste jeg.. jeg har blitt lurt inn i det der tidligere, og selvom jeg er opptatt av hvor mutter`n og fatter`n blir av går jeg ALDRI inn der, nei jeg holder meg på utsiden. Og nå sto altså dommedag for tur, jeg kjente jeg blei urolig av tanken og sneik meg mer eller mindre usett bakerst i køen, ja for valpeidiotene de er med mutter`n overalt de, tilogmed på bade, de skjønner jo ikke bedre, men jeg ville ikke fortelle dem om grusomheten som snart skulle skje, det var jo tross alt viktig at jeg holdt meg nogenlunde usynlig rundt hjørnet, hvor jeg kan ha et halvt øye på om de småtælpa kommer levende ut igjen. Ja jeg var rett og slett oppsatt på å redde meg sjæl! Den første som lot seg forføre av mutter`n sin stemme var Nitro, han elsker mamma`n sin, og når hun har søt stemme ja da tripper han etter hvor som helst.... Han trenger virkelig noen år til på baken så han skjønner at mutter`n faktisk ikke alltid bare er søt, men rett og slett grusom.

Nitro:

Igår opplevde jeg noe ganske ekkelt, mamma hadde den trygge gode stemmen sin og ropte på meg fra badet, åh nå skal jeg få være med henne på badet igjen, ja jeg er ofte med mamma på badet jeg, der pleier jeg å ligge i en krok så jeg slipper å bli så våt mens hun dusjer, stort sett småsnakker vi om alt mulig rart mens mamma dusjer og da hender det jeg går innom dusjen en runde ,også ut for å legge meg igjen, det har alltid vært så hyggelig det. Så jeg blei helt i hundre når mamma ropte på meg igår, men det skulle straks vise seg at det ikke gjaldt det vanlige. Denne gangen var det jeg som skulle dusje... jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men jeg gikk da inn i dusjen jeg å stillte meg opp å lurte på hva vi skulle finne på denne gangen. Og da skrus vannet på og dusjen blir holdt over meg.. Æææssjj.. jeg gjorde et byks framover, men mamma hentet meg kjapt inn med bestemt tone om at jeg skulle dusje og det var bare å stå stille.. Jeg kjente jeg sank litt sammen, nå hadde hun fått denne bestemte minen i trynet, som forteller meg kjapt at nå er det bare å gjøre som man får beskjed om ellers går hun over i veldig streng modus. Jeg sto så fint jeg bare kunne jeg, mens hun tok på noe som heter hundeshampoo, og jeg blei hvit og ekkel, det rare er at jeg følte meg ikke mye fin der jeg sto, men mamma var helt fra seg i ekstase over den søte nydelige og flinke lille herremannen sin, så hun pjattet videre om hvor flink jeg var, så da blei det hele ganske koselig alikevel, litt ekkelt var det jo, men jeg syns det gikk fint jeg.. I etterkant fikk jeg høre flere ganger at det var lille herremannen i huset som var den flinkeste pelsdotten i huset, og jeg kjente jeg blei så stolt da hun sa det mens vi lå på sofaen senere den kvelden, så jeg delte ut masse susser i hytt og gevær for å vise at hun gjerne måtte fortsette å skryte av meg. Diva var neste mann inn, hun hoppet gladelig inn på badet hun også, jeg syns forresten Drama oppførte seg så rart, for da badedøra gikk opp og jeg kom ut, så jeg henne bare som en rød skygge der hun forsvant ned kjelletrappa, og det er jo litt rart, hun pleier sjelden å overse meg, og denne gangen hadde jeg jo masse å fortelle henne..Lurer på hva hun var så sur for??.....

Diva:

igår kveld blei jeg dyttet inn i dusjen og fortalt at nå skulle det vaskes.. Jeg sto nå der jeg å lurte på hva i all verden damen dreiv med, der hun sto i skjørt midt på vinter`n, senere overhørte jeg noe med at det var praktisk med et kort skjørt så hun slapp å bli gjennomvåt, nå trur jeg ikke at det var så praktisk allikevel da det gjaldt meg, om det var det at hun skulle slippe å bli våt, for jeg dytta og dytta på henne for å komme meg ut og bort fra det ekkle vannet, og hun blei ganske så streng i stemmen, men jeg prøvde litt til jeg, og plutselig stoppet vannet... ahhhh... takk og lov nå er vi ferdige, mine bønner er blitt hørt... ! Men så tok damen fram noe guffe som lagde masse hvit skum, og jeg kjenner jeg stivner bare ved tanken på at den onde damen klinte inn meg med guffa. Jeg sto å lente meg hardt inntil henne, og hun sa til mannen i huset som sto der som en tulling og knipsa bilder, at hun nå var blitt klissblaut langt oppetter magen fordi jeg hang sånn på henne. Så skjer det... bønnene mine var ikke hørt, den slemme slemme damen skrudde på vannet igjen.. Jeg følte meg som alt annet enn en Diva der jeg sto blaut fra topp til tå, sperret inne i en grusom hule mens vannet renner og renner og renner og renner... og attpåtil står det en idiot å tar bilder av ydmykelsen! Jeg kunne død, og på første klar signal dro jeg ut av badet, mens jeg hørte damen og mannen sto på badet å lo av meg. Jeg tviler på at det finnes noen der ute som hører mine bønner, for det er ikke engang jeg har fått det som jeg hadde tenkt her i huset, når den dama har satt noe i hodet, ja da blir det som hun sier.!

Drama:

Jeg så Diva komme i en fart nedover trappa og jeg kjente angsten satte seg, kjære gud, la meg slippe unna! Men nei... fra etasjen over hører jeg mutter`n rope: Draamaaaaa, må du komme da?? mens hun og fatter`n står der oppe å ler høyt og snakker om at dette er typisk meg når det er badetid. Jeg kjenner mutter`n så godt at om jeg ikke kommer opp så veit jeg at hun er truendes til å komme ned trappa i en fart, løfte meg opp som om jeg var en liten dritt unge og kaste meg i dusjen.. Hodet mitt begynner å jobbe på spreng.. hvilke løsninger har jeg ?? Finnes det noen utvei?? Så jeg bestemmer meg for å skifte taktikk da jeg hører nok engang ..."Draamaa Kom her".. Med skrekken sittende i kroppen kommer jeg slukøret opp trappa, prøver å sette opp det humoristiske ansiktsutrykket mitt som jeg bruker når jeg lurer på om vi skal leke litt... Men mutter`n bare står i badedøra og sier "HER!", jeg hører på stemmen hennes at det ikke kommer til å nytte å bruke allverdens taktikker, men i det jeg tusler inn på badet og døra lukkes, klemmer jeg meg hardt inn til hjørnet. Mutter`n går fram til dusjen og peker på hvor hun har tenkt at jeg skal komme å plassere meg, mens fatter`n står der og gliser over at prinsessa til pappa plutselig ikke var så tøff lenger. Så jeg bestemmer meg for å snakke, men halvknurrende lyder, nei jeg er ikke sinna og jeg prøver absolutt ikke å true mutter`n på noen måte.. jeg bare snakker i frustrasjon over at jeg veit at dommedag er nær. Mutter`n tar bare tak i meg, dytter meg inn i dusjen og setter på vannet, jeg er stiv av skrekk og lener meg så hardt mot henne at jeg holder på å falle hvergang hun flytter litt på seg. Mutter`n har nå inntatt den hyggelige stemmen igjen, yeah right akkurat som om det skulle hjelpe det minste nå. De står der og plapprer om hvor glad jeg er i vann ellers, om hvor god jeg er på å svømme og dykke etter godbiter også ler de over hvor patetisk jeg ser ut nå... Jeg veit at når jeg først er plassert der inne kan jeg bare bli stående til det er ferdig, det finnes ingen utvei uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er til å skrive da, for en herlig beskrivelse og fra ett herlig perspektiv. Morro med sånne tråder som dette. Du har ikke bilder fra scenarioet da ? Hehe kunne tenke meg å sett dine hunder med klissbløt pels. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Drama har full sympati fra sin mor som også hater å bade!

Her om dagen så det ut som om dommedag var nær for meg også (Molly), muttern her fant nemlig frem hunde sjampo og håndklær og da er det best å løpe ned og gjemme seg under trappa... Jeg lå der lenge, veldig lenge, men hun kom merkelig nok ikke for å lete etter meg... Etter en god stund kom det en kliss våt svarting i full fart ned trappa, og jeg hadde sluppet unna! Hurra! banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...