Dårlig syn?

[QUEST]

Jeg har erfaring med tre av metodene. Jeg har avlivet hund hos veterinær, hjemme (for å spare de for belastningen med å dra på veterinærkontoret) og skyting.

Hjemmeavlivingen , foretatt av en veterinær var ingen hyggelig opplevelse.. Etter å ha ventet flere timer, kom endelig veterinæren og satte beroligende sprøyte på hundene og så ventet hun litt, og satte den siste sprøyta. Å se på hundene og ikke minst høre på den desperate gispingen, mens veterinæren nærmest lå på dem, for å "roe" dem ned, det var ikke noen god opplevelse. For meg så det enkelt og greit, ut som om hundene ble kvalt. Hva som gikk galt vet jeg ikke, mener å huske at veterinæren snakket om at hun muligens hadde gitt for svak dosering..

Så de neste som ble avlivet, ble avlivet ved skyting. En dyktig skytter med kraftig ammunisjon utførte skytingen. Ett skudd og det var over. Riktignok er det en belastning å se hundene med hodet skutt av men jeg var i alle fall sikker på, at det var over på ett øyeblikk.

Så bildet er nok litt mer nyansert, enn at det er bare veterinærer, som avliver "humant"

[Linda Marie]

Jeg vil gjerne forsøke å forklare hvorfor jeg velger skyting som avliving av min hund, når den tid kommer.

Dette er ikke min første hund. Min aller første hund ble avlivet hos veterinær. Den hunden hadde et positivt syn på veterinærbesøk, så det gikk veldig greit.

Denne hunden liker ikke veterinærbesøk. Dette kommer nok av smertefulle besøk der. Derfor ønsker jeg at en god venn av meg, som jeg VET med sikkerhet, er en dyktig jeger. Han behandler hunder med respekt. Og han har selv skutt sine egne hunder når de har blitt gamle og mett av dage. Hunden min stoler på han, og er overlykkelig over å få gå på tur sammen med han.

Er ikke det en fin måte å ende livet på? Nå er det slik at det er jeg som eier har et ansvar for at hunden min ikke lider unødig. Og det er jeg som må avgjøre om hun lider såpass psykisk at hun må avlives. Når enkelte her begynner med slikt tull som at dersom hunden fikk velge osv, blir jeg forbannet! Det blir å menneskeligjøre hunden. Vi som hundeeiere har et ansvar overfor hunden vår. Vi må kjenne hunden såpass godt at vi vet når det blir "for mye" psykisk/fysisk. Og IKKE beholde hunden av ren og skjær egoisme fordi vi ikke orker å avlive. Alt for mange lar hunden lide seg gjennom hverdagen fordi vi ikke orker tanken på å miste kjæledyret.

Det er ikke lett for meg å se forandringen på hunden min fra uke til uke. En hund jeg hadde håpet på å ha i flere år framover. Vi har nettopp kommet på tredjeplass i rekrutt og skulle konkurrere enda mer til neste år. Men uansett... Det å avlive hunden sin, og hva slags metode osv, får være opp til hver enkelt hundeeier. Hadde jeg vært en dyktig nok skytter, ville jeg helst skutt hunden min selv. Så ja, det er forskjell på oss alle. Men ikke døm noen fordi de ikke er akkurat som deg!