Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasserte hunder


siljestokka

Recommended Posts

er det ikke bra at de finner nye hjem til hundene da?

Bra at dei finn nye hjem til hundane, men viss eg ikkje misforstod trådstarter helt(?) så er det vel meir det faktum at det blir omplassert så mange hunder som kommenteres. Eg syns iallefall at det er skummelt å sjå kor monge hunder som blir flytta hit og dit. Mange har rett og slett ikkje muligheit til å gi hunden det den treng og då er omplassering best, men der må jo være nokon som gir opp alt for lett.

Med det sagt har eg aldri vært i en slik situasjon at omplassering vurderes og håper eg slepp det når jenta endelig kjem i hus(berre ei veke igjen;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teller trikanten med de hundene som har blitt omplassert både 2 og 3 ganger?

Jeg syns det er flott at det finnes mennesker som vil hjelpe men det er jo synd at de som kjøper seg hund ikke kan\vil ha de :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, man vet jo aldri.

Det fins jo Folk som havner opp i skilsmisser og dødsfall...

Og du vet ALDRI om du en gang kanskje må omplasere akkurat DIN hund.

Slike ting kan ikke folk vite, nettopp fordi vi ikke har evnen til å se inn i fremtiden!

Men, jeg er enig at det er mangen som gir opp for lett, å det er trist at de fleste hundene blir omplasert i trassalderen, eller når hunden er gammel og "kjedelig"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det registreres ca 25 000 nye hunder årlig. Blandinger kommer i tillegg, men for å holde oss til de registrerte. Hvor mange omplasseres årlig? Om vi sier 1000 så er det fortsatt bare 4% Er det høyt? Hva er i så fall akseptabelt nivå?

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Statistisk sett (antar jeg) at det er flest blandingshunder som omplasseres. Renrasete beholder oftere hjemmene sine, av diverse grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å være litt stygg. Dersom du misliker omplasseringer så bør du sørge for at din neste hund er renraset og registrert hos NKK. Langsiktig må målet være å få ned aksepten på å få blandingskull.

jeg synest ikke du stygg :yawn: .. Men da jeg fikk hunden min visste jeg ikke bedre, da såg jeg ikke vitsen med renraset engang. En hund er en hund tenkte jeg :o ... Men det synest har skifta altså.. Neste hund BLIR renraset, om det ikke skulle dukke opp noe annet som jeg bare føler jeg må ta :closedeyes: ...

Men det er mange renrasete hunder som omplassseres også .. Husk på det du :D...

Menem ja.. Folk bør tenke igjenom det med annskafelse av hund og hvilken rase de velger.... Folk må passe mere på hundene sine, slik at det ikke blir mere blandingskull.. Eller ikke så ofte i alle fall :o ... hmm... Hunder fortjener bedre enn å bli flytta fra hjem til hjem ;) ... Men det er jo bedre med omplassering enn at dem lever helt forferdelig hos andre folk da..

Det jeg ville fram til var at jeg er litt sjokka over hvor mange hunder som omplasseres ja.. Og bare i dette lille området... Dette er liksom bare lille jæren.. Tenk på hvor mange som blir omplassert i hele Norge ;) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Vel.. Det hender faktisk at sånt er en så stor påkjennelse for et menneske at man får nok med å takle selve skilsmissen, og evt sitt nye liv som alene/deltids-forelder.. Barn blir helt riktig ikke omplassert, men hunder er ikke barn heller, hvor utrolig det enn måtte høres ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt bør alle hundekjøpe være gjennomtenkte og man skal regne med å ha hunden i 10-15 år. Men ting skjer. Man finner seg kjæreste som er allergisk, får unger som er allergiske eller syke på andre måter, skaffer seg en hund som er for krevende, må flytte, har ikke råd osv osv. Noen hunder er bare ikke riktig hund for eieren. Ting skjer.

Det er kanskje for enkelt å kvitte seg med en hund i dag, men then again, jeg vet hvor mye glede jeg hadde av mine to som jeg fikk etter at de hadde passert året. Ville ikke vært foruten dem, og for den ene så var alternativet døden, så selv om han ikke ble gammel så fikk han tre år ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er renraset og registrert i NKK, kanskje ett spørsmål som viser min uvitenhet, men korleis kan dette hjelpe på at min eller andre sin hund ikkje blir omplassert??

Blandingshunder blir oftere omplassert (i tillegg til at de byr på andre utfordringer) og derfor er det ønskelig at færrest mulig blandingskull blir født.

Om få etterspør blandinger så vil folk vegre seg for å få blandingskull fordi det blir vanskelig å få solgt. Om valpene forsvinner lett så blir det hele "en artig opplevelse" som man kanskje til og med kom helt ok ut av økonomisk.

Etterspørsel etter rasehunder holder også statusen oppe noe som også vil påvirke kjøpers valg.

Edit: Jeg må legge til at jeg ikke holder noe nag til den enkelte blandingshunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lille jenta mi gjennom omplassering. Hun var bare åtte uker da hun og søskenflokken ble omplassert. Står i kontrakten min at dersom Bonita skulle være uheldig å bli tyvparra må jeg gi beskjed til omplasseringen. Slik at dem får omplassert valpene. Men har ikke tenkt å ha det uhellet på mi. Har vurdert å sterilisere henne, noe jeg ganske sikkert kommer til å gjøre i løpet av neste år. Uansett passer jeg på henne når hun har løpetid.

Men neste hund jeg skal ha en gang i fremtiden skal være en rasehund med papirer. Enten det blir en ny border collie eller en annen rase.

Men føler meg beroliget av at det finnes omplasseringer som kan finne et godt hjem til min hund dersom noe uforutsett skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi,, det ser ut til å bli alt for mye hunder i Norge. Folk må passe litt bedre på så det ikke blir så mange blandingshunder.. Og man må tenke lenge igjenom før man får seg hund. Man skal jo egentlig ha den i mange år! Offf.. :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal egentlig skilsmisse være grunn til at hunden omplasseres? Vi omplasserer jo ikke barna bare fordi skiller oss. Dødsfall derimot, den kjøper jeg jo :yawn:

Så hvis partneren forlater deg og du plutselig blir stående alene igjen så er det IKKE greit å omplassere hunden, men hvis vedkommende legger seg ned og dør så er det OK?

(Det må være en velsignelse å ha et så avklart syn på livet! :D )

EDIT: Personlig må jeg få lov å tilføye at omplasseringer er en uting - å finne vettige folk som kan gi gode hjem til voksne hunder er et sant *******!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange triste hundeskjebner der ute, men jeg kan likevel ikke forstå at omplassering skal være et ord med negativt fortegn. Det er vel heller folk med litt selvinnsikt og ansvarsfølelse som bestemmer seg for å omplassere hunden sin, fordi de selv er kapable å se at de ikke kan ta seg av den, hva enn grunnen måtte være. Mange hundre hunder får hvert år en ny og bedre tilværelse takket være omplassering.

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - min erfaring er at det er vanskelig å finne omplasseringsHJEM med nok selvinnsikt og ansvarsfølelse - det er alt for mange som lar seg rive med til å ta den "stakkars" omplasseringshunden - uten å være villige til å ta den jobben og de utfordringene som nødvendigvis følger med å overta en voksen hund. Dessverre. Slike mennesker påfører både hund og hundens eier unødvendige og tøffe belastninger i en tid da de allerede sliter.

Jepp, det vet jeg alt om. Det kan være direkte slitsomt å finne egnede hjem til en stakkers omplasseringshund.

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Tullprat, hvis du setter deg litt inn i en slik situasjon, så kanskje du ser hvilken belastning det kan være for hunden å ha en eier som plutselig er alene om hundeholdet. Og som kanskje i tillegg ikke helt er klar over eller, på på tidspunktet, oppegående nok til å ta seg tilstrekkelig av den. Urettferdig å tviholde på hunden på grunn av ens egne prinsipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om mannen/kvinnen du likte forlater deg er det jo slettes ingen grunn til å omplassere! Hunden hjelper deg i å komme videre og gjør deg glad og du får annent å tenke på! Hvis det er noen som dør kan det være godt å ha en venn (hund) også. Men men xD Dør du selv ja, da kan jo familien omplassere hunden xS Hehe ..

Neida - for hvis du sitter alene igjen etter et samlivsbrudd så har du jo mye mer tid, penger og krefter enn hvis du sitter igjen etter at partneren din dør, det må jo alle forstå...

Jeg har forresten nylig erfart den siste varianten, og kjenner på kroppen daglig hvor utrolig festlig det er. Vi smiler og ler fra morgen til kveld både jeg og barna mine, når jeg tenker etter så kan jeg faktisk ikke komme på noen gøyere enn å være enke, og ha ansvaret for to små farløse gutter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok tro Lotta, at alle som har vært i din situasjon har lagt fra seg det ene prinsippet etter det andre og forstått at noen ganger må man bare gi seg. Ingen bebreider deg for det valget du har tatt, syns posten din så litt sår ut. Jeg har stor respekt for det du har gjort. Og det tror jeg alle her har.

Og jeg tror de som mener man bør beholdfe hunden uansett situasjon, ikke har tenkt helt gjennom det de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en omplasseringshund i huset her. Den er riktignok både renraset og med stamtavle. Og jeg er hjem nummer 3 til henne, om man regner med at hu var hos oppdretter et halvt års tid mellom forrige eier og meg. Første eier ble alvorlig syk, og hadde ikke mulighet til å ha en ung schäfertispe i hus da. Men kanskje han skulle ha beholdt henne, og latt hu være understimulert og ikke få gjort noe? Bare sånn for å ikke omplassere?

Jeg er ikke tilhenger av å omplassere hunder for en hver minste lille detalj, men enkelte ganger kommer folk i store kriser i livet sitt. Det er også forskjell på folk. Noen takler skillsmisser bedre enn andre. Og noen skillsmisser er stygger en andre også. Ikke alle går "hvert til sitt" på en forholdsvis fredelig måte. Og dersom et menneske ikke har overskudd til overs for hunden, så er det altså bedre at denne kanskje ender med å gå for "lut og kaldt vann", enn at de forsøker å finne et nytt hjem til den?

Hva er gyldige grunner til omplassering egentlig? Kun eiers død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...