Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hvalp...?


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg har fått tilbud om ny valp, og det ønsker jeg meg jo siden min har HD, for jeg vil ha en hund jeg kan jobbe med uten å tenke opp og imente før jeg kommer i gang. Hunden som skal parres er fri for HD, AA/AD flott mentaltest og øyenlyst fri. Kombinasjonen er veldig bra og jeg har stor tro og tillit til at oppdretterene vet hva de gjør. Hannhunden vet jeg egentlig ikke så veldig mye om, utenom at han en flott hund, han er HD og AA/AD fri, gode mentaltester og øyenlyst fri. Alikevell er jeg i tvil. Grunnen er jo da at siden broren til mora har HD er jeg redd hvalpene også kan være "bærere".

Jeg ønske å høre andres for og imot, har snakket med MANGE før jeg nå ber om hjelp her, men klarer rett og slett ikke bestemme meg. Jeg VIL ikke ha en til HD hund, samtidig som jeg nødig vil "gi fra meg" Oscar selv om han da bare går til mine foreldre hjemme, men igjen vil jeg ha en hund jeg kan jobbe med og gjerne avle på en gang i framtiden.

Håper på fornuftige svar her, jeg trenger hjelp!

P.S Kan jo legge til at jeg har sittet i ganske mange timer og sjekket HD stattestikkene på dogweb, uten å komme til noe bedre konklusjon der. For det aller meste er det fritt, men noen C'er og D'er er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke, på en så stor rase som rottis, ta en valp etter kullsøster til en hund med HD. Dette fordi HD arver polygenetisk, altså ikke i rett linje, og selv om denne hunden er fri vil den kunne gi HD-valper etter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder i en avlskombinasjon finnes på rasen som IKKE har et kullsøsken med noe slikt (eller annen sykdom)?

Har linjene (foreldre/besteforeldre) forøvrig en "faretruende" høy HD-statistikk etter seg? Ja, du sier noe om dette - men var DIN "unntaket" i kullet, har denne oppdretteren MER HD enn rasegenomsnittet, etc..

Det er så MYE mer på en hund enn bare hofter - temperament, øvrig sunnhet, at de lever lenge, aktive, arbeidsvillige, etc.. Og av DEN grunn er jeg litt sånn tvilsome til dette med at "har hunden HD så er den ubrukelig til nærmest alt".

Selvsagt er HD en fæl sykdom, som av og til også er invalidiserende for en hund.

Men jeg sitter med erfaringen av å kjøpe en hund fra en super oppdretter med 0% HD på over 100 valper - en god venninne av meg - og likevel få "utskuddet" som hadde sterk HD. Denne hunden levde utmerket med sine hofter - helt til han døde i en alder av 5 år pga hjertefeil... (hunden er på min profil)

Jeg har også oppdrettet noen hunder med HD, som har likevel levd lange og aktive liv med dette. Selvsagt varierer dette fra rase til rase (mine er jo lette og "spreke", takler derfor skjelettlidelser bedre enn mange andre), men man lærer seg jo å gradere ting etter hvor "farlig" det er likevel.

Så JEG hadde tenkt mer på generell sunnhet - enn om mor har en bror med HD eller ikke.

Og det virker jo som om du har funnet en god oppdretter, som tar sitt ansvar seriøst på alle måter.

Så hvis kombinasjonen kjennes "riktig", valpen ser og føles "riktig" ut - så hadde jeg ikke nølt særlig lenge..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo absolutt verdt å lese det SusanneL skriver også. For meg er HD verstingen, iom at jeg måtte avlive en 11 mnd gammel hund av en svært lett rase (med helt fri familie) pga av denne sykdommen. Så jeg personlig er nok mye mer redd for HD enn en sykdom jeg ikke kjenner så mye til- ganske naturlig tror jeg. Men som hun sier er det jo mye mer enn HD som kan gå galt med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte avlive en 13 mnd hann som hadde AA - så DET er egentlig "verstingen" for meg... I alle fall av de sykdommene som man lettest kan undersøke for...

Dog var hjertefeilen værst - da hunden døde uten noen form for forvarsel, forberedelse eller noe som helst..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...