Gå til innhold
Hundesonen.no

At løs hunder ikke blir tatt hånd om


giggi

Recommended Posts

For litt over et år stakk tispa mi av(hun bodde da hos de forrige eierne)

Dere kan lese her hva som sjedde.

Uansett, bor en valp borti gata her, 3/4 mnd tipper jeg, av en ganske krevende blanding.

Har møtt denne her flere ganger ute, uten eierne, jeg har levert den, har prøvd å forklare dem at den ikke kan springe løs her.

Men jeg finner den ute hele tida, den er redd, både eierne og meg, har klart og lokket den bort til meg et par ganger, men er tydelig at den er redd, og følger kun etter meg hvis jeg har Sasha med.

Igår kl halv 12 tden orket jeg ikke mer, det pøs regnet, og valpen var ute, hadde ikke Sasha med meg, så fikk den ikke helt bort til meg, og eierne var ikke hjemme...! Jeg ringte falk, de som tidligere hentet løs hunder, men da fikk jeg til svar at de ikke kunne ta den(jeg sa ikke at jeg hviste hvem eieren va, kanskje dumt, men de hadde forhåentligvis lært noe hvis falk hadde hentet den) Jeg burderte å ta den med hjem, men det passet rett og slett ikke å ha en liten valp her igår..grunnet folk og bråk her.

Jeg ble utrolig irretert, og prøvde å ringe rundt, og forklarte at det var en liten valpå..men nei...

Hva hvis denne ikke hadde hatt et hjem, eller var kommet bort? Skulle den bare gått rundt da?

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, de har netopp omplassert en annen hund( av en krevende blanding), så jeg trodde ikke mine egne øyne når de skaffet seg valp igjen. Har aldri møtt dem på tur, og jeg vet at de ikke går særlig tur med den. Har prøvd å snakke med dem, men det går liksom ikke helt inn..

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Oslo er det Viking som tar seg av løshunder. Så prøv de neste gang der du bor. Har selv plukket opp en nydelig Husky hanne på jobb en gang, og kjørt den ned til de, der den ble tatt hand om. Politiet er vanskelige å få til å ta vare på hunder. Ofte får man bare beskjed om å la de løpe avgårde videre, så finner de sikkert hjem igjen. Beste er å plukke bikkjene med seg, og bare "dumpe" de hos politiet. Jeg slipper ikke løse hunder ut i trafikken igjen...

For alt for mange år siden, så var vi nødt til å kontakte politet ang en hund som gikk til angrep på alt som krøp og gikk utenfor der jeg bodde. Det var heldigvis veldig tidlig på morgenen, slik at skolebarn ikke hadde starta på veien til skolen (det lå en barnehage og barneskole rett i nærheten + at den valsa rundt på en bussholdeplass). Hunden tilhørte en narkoman eier, og den hadde tydeligvis fått litt hard medfart den natta og så kasta ut. Ute sirkla den rundt alt av folk, og gikk til angrep så fort den kom bak ryggen på folk. Politiet kom etter MYE overtalelse, og de trudde faktisk at det bare var å lukke opp døra og si "hopp inn" til dette dyret. Og enden på visa var at de fikk tak i eier og overlot bikkja i hans varetekt igjen. Lurer litt på hva de tenkte med da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slike problemer her i byen og, politiet tar den ikke, falken tar den ikke, ja det er ingen som tar imot hunder her i byen.

(Kanskje dyrebeskyttelsen om de har mulighet)

Og det er for galt syns jeg. Man får bare beskjed om å slippe bikkja løs igjen, og det i en stor by med mye folk, trafikk osv :)

Her jeg bor har vi også noen som lar bikkja lufte seg selv(Selvom de nå hevder at den stikker av, som om man tror på den).

Har fanget den en gang(Hvor jeg da sprang i 20-30min etter bikkja for å få tak i den), sett den løs haugevis av ganger(Men har da ikke hatt mulighet til å fange den), og jeg møtte den her om dagen igjen, et godt stykke hjemmefra.

Prøvde å få tak i den, men den holder seg unna folk, og var ikke spesielt intressert i mine hunder, godbit eller leke, + at den kjenner meg, så den holdt seg på avstand og forsvant til slutt. Jeg er så irritert på de folkene som eier den, og de vil få seg ei salig lekse om jeg ser han og får tak i han flere ganger.

Den springer jo rundt på traffikerte veier og i store boligfelt, hvor den absolutt ikke hører hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt positiv historie fra Bergen og henting av hunder for å balansere litt. Var to løse hunder i gaten, begge noe rufsete, og den ene hadde et telefonnummer. Etter tre kvarter med å ringe nummeret på den ene hunden uten å få kontakt, ringte jeg politiet som var veldig hjelpsom og 15 min etter var Fant (som hundemottaket heter her) på døren og hentet hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med valpen jeg....? Noen tips? Har pleid å skremt eierne før med å la falk ta dem inn, slik at de må betale litt får å få hunden ut igjen...

Eneste du kan gjøre er å snakke med dem, og siden det ikke ser ut til å nytte så leverer du til Falk. Enten blir det så dyrt at eierne klarer å lukke døren, eller Falk vil på et tidspunkt begjære hunden omplassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Har funnet en del løshunder jeg også. Falck eller Viking har ikke noe særlig lyst på dem de heller, så det er bare å håpe på det beste...

Hmm. Jeg har aldri hatt noe problem med noen firmaer eller politiet jeg. Mulig jeg har vært veldig heldig, men enten jeg har mistet hund eller funnet hund, så har jeg ringt politiet som i et par tilfeller har videreformidlet kontakt med eier, ellers så har de ringt til viking som har kommet å hentet hunden. Jeg var langt mer forbannet den gangen viking tauet vekk min bil med to hunder inni, knuste ruta og sendte hundene til standal hundehotell etter at jeg hadde ringt og sa jeg kom om 10 min... Det var både dyrt og unødvendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...