Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom hunder, aggresjon


breton

Recommended Posts

Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle poste dette, men tar sjansen likevel. Saken er at jeg er elendig på hundekommunikasjon. Jeg er virkelig utrolig dårlig på dette. Jeg har lest ”På talefot med hunden” og kjenner igjen demping når jeg ser det, all annen atferd/kommunikasjon hunder mellom er gresk for meg. For å si det enkelt. Men jeg lærer hele tiden, og spør andre der det er mulig. Boktips mottas med takk, jeg vil gjerne lære mer om dette da jeg ser at det kan ha avgjørende betydning.

Jeg har en hannhund på 11 måneder. Han er (i følge folk som har sett på ham) litt usikker, og har litt dårlig språk. Han ble litt dårlig sosialisert på andre hunder som valp, jeg tar fullt ansvar for dette. Mitt mål er å gjøre det best mulig slik situasjonen er nå.

Jeg har gjort ulike ting for at han skal få være med hunder, og det har blitt en god del hundesamvær for ham. Dette har fungert bra, han går godt overens med de fleste. Han er en glad og livlig fyr som aldri har vist tegn til aggresjon overfor andre hunder.

Vi har gått litt tur med en gruppe på flere hunder som nok er en litt etablert flokk, men hvor deltakerne kan skifte fra uke til uke likevel. Det er en stund siden sist vi var med, og denne gangen gikk det ikke så greit. Jeg aner ikke hvorfor, men den ene hunden gikk løs på hunden min tre ganger. Jeg så det den ene gangen, det så da ut til å være mer lyd enn noe annet om det gir mening. Hunden var ikke nær hunden min, men lagde en del lyd og truende bevegelser (?) og hunden min pep voldsomt (han gir sjelden lyd fra seg i det hele tatt).

Hunden min ble tydelig utilpass etter den siste gangen og holdt seg mye nærmere meg enn han pleier, samtidig som han holdt seg unna den andre hunden. Det var ingen problemer med noen av de andre hundene, men han var tydelig utenfor – de ignorerte ham stort sett. Vi har også truffet et par illsinte småhunder de siste dagene, til sammen synes jeg det blir litt mye. Jeg er redd han skal bli aggressiv selv. Jeg har da noen spørsmål:

1. Hva bør jeg gjøre når slike ting skjer? Jeg prøvde å gå mellom for å støtte ham, men uten å trøste på noen måte. Men jeg aner ikke om det er riktig. Antakelig burde jeg også bare ha forlatt gruppa etter første gangen (?). Er det et poeng at det bare var lyd? Bør de da få sjansen til å gjøre seg "ferdig", eller vil det bare ende med fysiske angrep?

2. Bør jeg holde meg unna hunden/gruppen etter dette? Jeg vet hva magefølelsen min sier, men jeg vil gjerne høre meningen til noen som ikke er hønemødre i denne situasjonen.

3. Jeg skjønner at jeg antakelig bør finne trygge, rettferdige (hann)hunder for å skape gode opplevelser, men hvor ofte bør man lage slike treff (hver dag, uke, måned)?

Dette er sikkert temmelig banale spørsmål, men jeg har altså ingen anelse. Jeg vil så gjerne gjøre ting best mulig for ham, og ønsker å lære mest mulig om temaet. Svar mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så ikke jeg hva som skjedde på denne turen, men ut i fra det du beskriver hunden din gjorde etterpå (holdt seg nær deg), vil jeg tro at den andre hunden er problemet, og at din hund ble usikker på hvorfor den ble "tatt". Men det er selvsagt veldig vanskelig å si, når man ikke har sett noe!

Trygge hannhunder er fint å møte ukentlig vil jeg tro, spesielt i en periode. Etterhvert sjeldnere. Men sånt finnes det vel ikke noe fasitsvar på. Det er også viktig å unngå negative møter med andre hunder! Er vel ikke bare andre hannhunder han bør møte, men også tisper. Fellesnevneren er at de er trygge, og at hunden din respekterer de/du sørger for at han respekterer de. Det er viktigere med få, men nære venner, enn en hel haug fremmede hunder han møter på. Derfor ville jeg ha kuttet ut denne gruppen, håndplukket evt noen derfra som har greie hunder som tåler en unghund som din bra, og som dere kan gå tur med.

Bøker: Lars Fält har skrevet Hundens språk och flockliv. Hallgren har skrevet Lexicon i hundespråk. Liker de to spesielt godt, og de kan gjerne leses flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å finne noen som virkelig "kan" så mye som mulig om hundespråk, som du kanskje kan gå tur med, som kan forklare deg ulike situasjoner - og se deg og hunden utenfra. Har man flaks, detter man borti noen sånne - det er lærerikt. Ellers er det lese, lese, lese; og så prøve å sammenholde det du leser med det du ser. Det er IKKE lett, det er trening, og langvarig i så måte. Det finnes kanskje noen diskusjonsgrupper ute på nettet "der ute" - kanskje i andre land, kanskje med litt bilder eller småsnuttfilmer? Vet ikke, men "noen" burde jo tenkt på dette :)

Det er STOR forskjell på hvordan man i ulike leire "leser" hunder. Noen er veldig ømhjertede, og alt er usikkerhet, alt er stakkars - andre er mer "svøm eller synk", og atter andre litt midt mellom.

Når det gjelder hundene du omgås, så tror jeg at jeg hadde prøvd å finne frem til de mest ålreite hundene, som virker korrekte og tydelige og som gjør noe når de finner det nødvendig - og så stolt på dem. Er det yngre "klatrere", så trengs det atskillig mer styring eller unngåelse - for å slippe negative opplevelser. En hund som blir tatt/irettesatt for noe den skjønner, blir flat - men ikke redd; en som ikke skjønner bæret av hvorfor den andre blir sint, kan bli redd eller svare - det kommer alt an på.

En dyktig eier vet ofte dette og kan forklare det, mindre dyktige drar gjerne den "la dem ordne opp selv" med en gang, eller skjønner ikke hvorfor du ikke synes alt hunden deres gjør er greit.

Vet ikke hvorfor du mener hunden din har "dårlig språk" - hunder har ULIKT språk. Noen raser er tydeligere enn andre, andre er overtydelige, noen vises ting knapt på - men det er der, hvis du ser etter. Jeg har opplevd at ulike raser forstår hverandre ulikt - og så koker det ned på individplan: Noen hunder er hyggelige og korrekte, andre er drittsekker, noe som igjen ofte kommer tilbake til deres egne opplevelser som unge, eller - i noen tilfeller - rasen. Noen er herskesyke, andre viker unna den minste konflikt.

Prøv å se hva slags hunder din hund går best sammen med, hvem den føler seg mest trygg på, for eksempel. Prøv å finn en fast venn eller to til ham, gjerne med en eier som kan litt mer enn du føler at du gjør - og spør om hvorfor han/hun tror ditt eller datt skjer. Ikke tro på alt med en gang :rolleyes: men hør, tenk selv, og sjekk når du kommer hjem med bøker/nettet.

Når det gjelder situasjonen du beskrev: Tja, jeg ville kanskje prøvd å sett an FØR det kom til noe som helst, om vi burde gått unna, gått bakerst, roet egen hund ned. Jeg ser kjapt på mine hvem de liker, og dette med å være i bevegelse - gjøre noe sammen med dem, er en grei greie. Så passer jeg alltid på hvis en av mine har blitt hengende etter for å snuse på noe, at det ikke er en hund i "flokken" vi går sammen med som skal utnytte det - og "straffe" min hund, noe som kan føre til bråk. Jeg pleier ofte å snakke litt til hunder vi går sammen med, de vet som oftest veldig godt at jeg også har godbit - så hvis det seiler opp til noe, så lokker jeg kanskje på synderen ved navn... og avleder den litt, eller jeg ber min hund gå unna så lenge eller vente.

Når det skjer ting, så er det klart at en ung hund kan ha ulike årsaker til å føle seg påkjent. Det kan jo også være at din hund gjør noe som irriterer den andre, eller at din hund blir usikker på i det hele tatt å bli satt på plass av en annen hannhund. Jeg liker dårlig å gå sammen med hunder som BEHØVER å bli fysiske mot andre, i den grad at kjefting med småglefsing dukker opp - hunder kan gjøre utrolig mye med blikk og kroppsholdning, og "få sagt" det de trenger. Men siden noen er maktmisbrukere, så er det noen av dem som hopper på enhver mulighet.

Og MÅ jeg ikke gå med dem, eller jeg ser at eier ikke bryr seg, ja - så går jeg heller et stykke bak enn å la det skje flere ganger. Særlig hvis jeg er usikker på hvorfor. Eller jeg ville prøvd å stoppe det før det kom til noe, noe som er avhengig av at du følger med og ser hva som skjer hele tiden - og det er altså denne trenings- og kunnskapssaken :)

Hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du legge en "studietur" til Frognerparken - UTEN hund - bare for å observere hva som skjer når det yrer av hund der. Et lite mikrokosmos! Da ser du hvem som prøver å herske, hvem som er stivbeinte, hvem som "arresterer" alle som kommer inn, gutta som kjaser seg opp om en dame (hundedame...), unghunder som herser med hvalper, hvalper som herser med andre hvalper, hunder som tydelig er gode bekjente og kjenner hverandre, vokting av eier, etc - og hvis du henger deg med en av de faste gruppene som GÅR rundt, så er det også supertydelig å se hvordan noen hunder forandrer seg til den fredelige Hyde, der de er Jekyll på sletta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å "toot my own horn", men jeg har skrevet en artikkel om hundespråk som kanskje kan være verdt å lese for deg. Du må melde deg inn på forumet, men vi liker andre hunderraser og vi. :) Trivelig gjeng der inne forøvrig.

http://www.amerikanskbulldog.no/forum/viewtopic.php?t=2527

PS: Må bare si at artikkelen gjenspeiler mine meninger og mine erfaringer basert på det jeg har lest av faglitteratur om emnet. Det er ikke nødvendigvis den O Store Sannhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen. Jeg setter stor pris på at dere brukte tiden deres på å svare. Alle råd er lest og notert, og jeg vet mye mer om hvor jeg skal gå videre herfra. Det er en god følelse. De anbefalte bøkene skal bestilles og leses, og artikkelen skal jeg lese så fort som mulig.

Jeg ser at jeg bommet på en ting i innlegget mitt - han har ikke dårlig språk, men utydelig språk (han "smiler" og mangler hale bl.a.). Det ble en tanke/skrivefeil der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Boken "Ikke skyt hunden"

av Karen Pryor...

En innførin i læringspsykologi...

Annbefales :yawn: <3

Joda sikkert fin den hvis man skal lære noe om å lære bort, men her var det faktisk snakk om å lære av hundens kommunikasjon med andre hunder, språk, mimikk, kjennetegn. Det står det ingenting om i Pryors bok, så den er nok ikke helt riktig i denne sammenhengen. Da vil jeg heller anbefale Lars Fält sin bok: Hundens språk och flockliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...