Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom hunder, aggresjon


breton

Recommended Posts

Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle poste dette, men tar sjansen likevel. Saken er at jeg er elendig på hundekommunikasjon. Jeg er virkelig utrolig dårlig på dette. Jeg har lest ”På talefot med hunden” og kjenner igjen demping når jeg ser det, all annen atferd/kommunikasjon hunder mellom er gresk for meg. For å si det enkelt. Men jeg lærer hele tiden, og spør andre der det er mulig. Boktips mottas med takk, jeg vil gjerne lære mer om dette da jeg ser at det kan ha avgjørende betydning.

Jeg har en hannhund på 11 måneder. Han er (i følge folk som har sett på ham) litt usikker, og har litt dårlig språk. Han ble litt dårlig sosialisert på andre hunder som valp, jeg tar fullt ansvar for dette. Mitt mål er å gjøre det best mulig slik situasjonen er nå.

Jeg har gjort ulike ting for at han skal få være med hunder, og det har blitt en god del hundesamvær for ham. Dette har fungert bra, han går godt overens med de fleste. Han er en glad og livlig fyr som aldri har vist tegn til aggresjon overfor andre hunder.

Vi har gått litt tur med en gruppe på flere hunder som nok er en litt etablert flokk, men hvor deltakerne kan skifte fra uke til uke likevel. Det er en stund siden sist vi var med, og denne gangen gikk det ikke så greit. Jeg aner ikke hvorfor, men den ene hunden gikk løs på hunden min tre ganger. Jeg så det den ene gangen, det så da ut til å være mer lyd enn noe annet om det gir mening. Hunden var ikke nær hunden min, men lagde en del lyd og truende bevegelser (?) og hunden min pep voldsomt (han gir sjelden lyd fra seg i det hele tatt).

Hunden min ble tydelig utilpass etter den siste gangen og holdt seg mye nærmere meg enn han pleier, samtidig som han holdt seg unna den andre hunden. Det var ingen problemer med noen av de andre hundene, men han var tydelig utenfor – de ignorerte ham stort sett. Vi har også truffet et par illsinte småhunder de siste dagene, til sammen synes jeg det blir litt mye. Jeg er redd han skal bli aggressiv selv. Jeg har da noen spørsmål:

1. Hva bør jeg gjøre når slike ting skjer? Jeg prøvde å gå mellom for å støtte ham, men uten å trøste på noen måte. Men jeg aner ikke om det er riktig. Antakelig burde jeg også bare ha forlatt gruppa etter første gangen (?). Er det et poeng at det bare var lyd? Bør de da få sjansen til å gjøre seg "ferdig", eller vil det bare ende med fysiske angrep?

2. Bør jeg holde meg unna hunden/gruppen etter dette? Jeg vet hva magefølelsen min sier, men jeg vil gjerne høre meningen til noen som ikke er hønemødre i denne situasjonen.

3. Jeg skjønner at jeg antakelig bør finne trygge, rettferdige (hann)hunder for å skape gode opplevelser, men hvor ofte bør man lage slike treff (hver dag, uke, måned)?

Dette er sikkert temmelig banale spørsmål, men jeg har altså ingen anelse. Jeg vil så gjerne gjøre ting best mulig for ham, og ønsker å lære mest mulig om temaet. Svar mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så ikke jeg hva som skjedde på denne turen, men ut i fra det du beskriver hunden din gjorde etterpå (holdt seg nær deg), vil jeg tro at den andre hunden er problemet, og at din hund ble usikker på hvorfor den ble "tatt". Men det er selvsagt veldig vanskelig å si, når man ikke har sett noe!

Trygge hannhunder er fint å møte ukentlig vil jeg tro, spesielt i en periode. Etterhvert sjeldnere. Men sånt finnes det vel ikke noe fasitsvar på. Det er også viktig å unngå negative møter med andre hunder! Er vel ikke bare andre hannhunder han bør møte, men også tisper. Fellesnevneren er at de er trygge, og at hunden din respekterer de/du sørger for at han respekterer de. Det er viktigere med få, men nære venner, enn en hel haug fremmede hunder han møter på. Derfor ville jeg ha kuttet ut denne gruppen, håndplukket evt noen derfra som har greie hunder som tåler en unghund som din bra, og som dere kan gå tur med.

Bøker: Lars Fält har skrevet Hundens språk och flockliv. Hallgren har skrevet Lexicon i hundespråk. Liker de to spesielt godt, og de kan gjerne leses flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å finne noen som virkelig "kan" så mye som mulig om hundespråk, som du kanskje kan gå tur med, som kan forklare deg ulike situasjoner - og se deg og hunden utenfra. Har man flaks, detter man borti noen sånne - det er lærerikt. Ellers er det lese, lese, lese; og så prøve å sammenholde det du leser med det du ser. Det er IKKE lett, det er trening, og langvarig i så måte. Det finnes kanskje noen diskusjonsgrupper ute på nettet "der ute" - kanskje i andre land, kanskje med litt bilder eller småsnuttfilmer? Vet ikke, men "noen" burde jo tenkt på dette :)

Det er STOR forskjell på hvordan man i ulike leire "leser" hunder. Noen er veldig ømhjertede, og alt er usikkerhet, alt er stakkars - andre er mer "svøm eller synk", og atter andre litt midt mellom.

Når det gjelder hundene du omgås, så tror jeg at jeg hadde prøvd å finne frem til de mest ålreite hundene, som virker korrekte og tydelige og som gjør noe når de finner det nødvendig - og så stolt på dem. Er det yngre "klatrere", så trengs det atskillig mer styring eller unngåelse - for å slippe negative opplevelser. En hund som blir tatt/irettesatt for noe den skjønner, blir flat - men ikke redd; en som ikke skjønner bæret av hvorfor den andre blir sint, kan bli redd eller svare - det kommer alt an på.

En dyktig eier vet ofte dette og kan forklare det, mindre dyktige drar gjerne den "la dem ordne opp selv" med en gang, eller skjønner ikke hvorfor du ikke synes alt hunden deres gjør er greit.

Vet ikke hvorfor du mener hunden din har "dårlig språk" - hunder har ULIKT språk. Noen raser er tydeligere enn andre, andre er overtydelige, noen vises ting knapt på - men det er der, hvis du ser etter. Jeg har opplevd at ulike raser forstår hverandre ulikt - og så koker det ned på individplan: Noen hunder er hyggelige og korrekte, andre er drittsekker, noe som igjen ofte kommer tilbake til deres egne opplevelser som unge, eller - i noen tilfeller - rasen. Noen er herskesyke, andre viker unna den minste konflikt.

Prøv å se hva slags hunder din hund går best sammen med, hvem den føler seg mest trygg på, for eksempel. Prøv å finn en fast venn eller to til ham, gjerne med en eier som kan litt mer enn du føler at du gjør - og spør om hvorfor han/hun tror ditt eller datt skjer. Ikke tro på alt med en gang :rolleyes: men hør, tenk selv, og sjekk når du kommer hjem med bøker/nettet.

Når det gjelder situasjonen du beskrev: Tja, jeg ville kanskje prøvd å sett an FØR det kom til noe som helst, om vi burde gått unna, gått bakerst, roet egen hund ned. Jeg ser kjapt på mine hvem de liker, og dette med å være i bevegelse - gjøre noe sammen med dem, er en grei greie. Så passer jeg alltid på hvis en av mine har blitt hengende etter for å snuse på noe, at det ikke er en hund i "flokken" vi går sammen med som skal utnytte det - og "straffe" min hund, noe som kan føre til bråk. Jeg pleier ofte å snakke litt til hunder vi går sammen med, de vet som oftest veldig godt at jeg også har godbit - så hvis det seiler opp til noe, så lokker jeg kanskje på synderen ved navn... og avleder den litt, eller jeg ber min hund gå unna så lenge eller vente.

Når det skjer ting, så er det klart at en ung hund kan ha ulike årsaker til å føle seg påkjent. Det kan jo også være at din hund gjør noe som irriterer den andre, eller at din hund blir usikker på i det hele tatt å bli satt på plass av en annen hannhund. Jeg liker dårlig å gå sammen med hunder som BEHØVER å bli fysiske mot andre, i den grad at kjefting med småglefsing dukker opp - hunder kan gjøre utrolig mye med blikk og kroppsholdning, og "få sagt" det de trenger. Men siden noen er maktmisbrukere, så er det noen av dem som hopper på enhver mulighet.

Og MÅ jeg ikke gå med dem, eller jeg ser at eier ikke bryr seg, ja - så går jeg heller et stykke bak enn å la det skje flere ganger. Særlig hvis jeg er usikker på hvorfor. Eller jeg ville prøvd å stoppe det før det kom til noe, noe som er avhengig av at du følger med og ser hva som skjer hele tiden - og det er altså denne trenings- og kunnskapssaken :)

Hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du legge en "studietur" til Frognerparken - UTEN hund - bare for å observere hva som skjer når det yrer av hund der. Et lite mikrokosmos! Da ser du hvem som prøver å herske, hvem som er stivbeinte, hvem som "arresterer" alle som kommer inn, gutta som kjaser seg opp om en dame (hundedame...), unghunder som herser med hvalper, hvalper som herser med andre hvalper, hunder som tydelig er gode bekjente og kjenner hverandre, vokting av eier, etc - og hvis du henger deg med en av de faste gruppene som GÅR rundt, så er det også supertydelig å se hvordan noen hunder forandrer seg til den fredelige Hyde, der de er Jekyll på sletta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å "toot my own horn", men jeg har skrevet en artikkel om hundespråk som kanskje kan være verdt å lese for deg. Du må melde deg inn på forumet, men vi liker andre hunderraser og vi. :) Trivelig gjeng der inne forøvrig.

http://www.amerikanskbulldog.no/forum/viewtopic.php?t=2527

PS: Må bare si at artikkelen gjenspeiler mine meninger og mine erfaringer basert på det jeg har lest av faglitteratur om emnet. Det er ikke nødvendigvis den O Store Sannhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen. Jeg setter stor pris på at dere brukte tiden deres på å svare. Alle råd er lest og notert, og jeg vet mye mer om hvor jeg skal gå videre herfra. Det er en god følelse. De anbefalte bøkene skal bestilles og leses, og artikkelen skal jeg lese så fort som mulig.

Jeg ser at jeg bommet på en ting i innlegget mitt - han har ikke dårlig språk, men utydelig språk (han "smiler" og mangler hale bl.a.). Det ble en tanke/skrivefeil der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Boken "Ikke skyt hunden"

av Karen Pryor...

En innførin i læringspsykologi...

Annbefales :yawn: <3

Joda sikkert fin den hvis man skal lære noe om å lære bort, men her var det faktisk snakk om å lære av hundens kommunikasjon med andre hunder, språk, mimikk, kjennetegn. Det står det ingenting om i Pryors bok, så den er nok ikke helt riktig i denne sammenhengen. Da vil jeg heller anbefale Lars Fält sin bok: Hundens språk och flockliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...