Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom hunder, aggresjon


breton

Recommended Posts

Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle poste dette, men tar sjansen likevel. Saken er at jeg er elendig på hundekommunikasjon. Jeg er virkelig utrolig dårlig på dette. Jeg har lest ”På talefot med hunden” og kjenner igjen demping når jeg ser det, all annen atferd/kommunikasjon hunder mellom er gresk for meg. For å si det enkelt. Men jeg lærer hele tiden, og spør andre der det er mulig. Boktips mottas med takk, jeg vil gjerne lære mer om dette da jeg ser at det kan ha avgjørende betydning.

Jeg har en hannhund på 11 måneder. Han er (i følge folk som har sett på ham) litt usikker, og har litt dårlig språk. Han ble litt dårlig sosialisert på andre hunder som valp, jeg tar fullt ansvar for dette. Mitt mål er å gjøre det best mulig slik situasjonen er nå.

Jeg har gjort ulike ting for at han skal få være med hunder, og det har blitt en god del hundesamvær for ham. Dette har fungert bra, han går godt overens med de fleste. Han er en glad og livlig fyr som aldri har vist tegn til aggresjon overfor andre hunder.

Vi har gått litt tur med en gruppe på flere hunder som nok er en litt etablert flokk, men hvor deltakerne kan skifte fra uke til uke likevel. Det er en stund siden sist vi var med, og denne gangen gikk det ikke så greit. Jeg aner ikke hvorfor, men den ene hunden gikk løs på hunden min tre ganger. Jeg så det den ene gangen, det så da ut til å være mer lyd enn noe annet om det gir mening. Hunden var ikke nær hunden min, men lagde en del lyd og truende bevegelser (?) og hunden min pep voldsomt (han gir sjelden lyd fra seg i det hele tatt).

Hunden min ble tydelig utilpass etter den siste gangen og holdt seg mye nærmere meg enn han pleier, samtidig som han holdt seg unna den andre hunden. Det var ingen problemer med noen av de andre hundene, men han var tydelig utenfor – de ignorerte ham stort sett. Vi har også truffet et par illsinte småhunder de siste dagene, til sammen synes jeg det blir litt mye. Jeg er redd han skal bli aggressiv selv. Jeg har da noen spørsmål:

1. Hva bør jeg gjøre når slike ting skjer? Jeg prøvde å gå mellom for å støtte ham, men uten å trøste på noen måte. Men jeg aner ikke om det er riktig. Antakelig burde jeg også bare ha forlatt gruppa etter første gangen (?). Er det et poeng at det bare var lyd? Bør de da få sjansen til å gjøre seg "ferdig", eller vil det bare ende med fysiske angrep?

2. Bør jeg holde meg unna hunden/gruppen etter dette? Jeg vet hva magefølelsen min sier, men jeg vil gjerne høre meningen til noen som ikke er hønemødre i denne situasjonen.

3. Jeg skjønner at jeg antakelig bør finne trygge, rettferdige (hann)hunder for å skape gode opplevelser, men hvor ofte bør man lage slike treff (hver dag, uke, måned)?

Dette er sikkert temmelig banale spørsmål, men jeg har altså ingen anelse. Jeg vil så gjerne gjøre ting best mulig for ham, og ønsker å lære mest mulig om temaet. Svar mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så ikke jeg hva som skjedde på denne turen, men ut i fra det du beskriver hunden din gjorde etterpå (holdt seg nær deg), vil jeg tro at den andre hunden er problemet, og at din hund ble usikker på hvorfor den ble "tatt". Men det er selvsagt veldig vanskelig å si, når man ikke har sett noe!

Trygge hannhunder er fint å møte ukentlig vil jeg tro, spesielt i en periode. Etterhvert sjeldnere. Men sånt finnes det vel ikke noe fasitsvar på. Det er også viktig å unngå negative møter med andre hunder! Er vel ikke bare andre hannhunder han bør møte, men også tisper. Fellesnevneren er at de er trygge, og at hunden din respekterer de/du sørger for at han respekterer de. Det er viktigere med få, men nære venner, enn en hel haug fremmede hunder han møter på. Derfor ville jeg ha kuttet ut denne gruppen, håndplukket evt noen derfra som har greie hunder som tåler en unghund som din bra, og som dere kan gå tur med.

Bøker: Lars Fält har skrevet Hundens språk och flockliv. Hallgren har skrevet Lexicon i hundespråk. Liker de to spesielt godt, og de kan gjerne leses flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å finne noen som virkelig "kan" så mye som mulig om hundespråk, som du kanskje kan gå tur med, som kan forklare deg ulike situasjoner - og se deg og hunden utenfra. Har man flaks, detter man borti noen sånne - det er lærerikt. Ellers er det lese, lese, lese; og så prøve å sammenholde det du leser med det du ser. Det er IKKE lett, det er trening, og langvarig i så måte. Det finnes kanskje noen diskusjonsgrupper ute på nettet "der ute" - kanskje i andre land, kanskje med litt bilder eller småsnuttfilmer? Vet ikke, men "noen" burde jo tenkt på dette :)

Det er STOR forskjell på hvordan man i ulike leire "leser" hunder. Noen er veldig ømhjertede, og alt er usikkerhet, alt er stakkars - andre er mer "svøm eller synk", og atter andre litt midt mellom.

Når det gjelder hundene du omgås, så tror jeg at jeg hadde prøvd å finne frem til de mest ålreite hundene, som virker korrekte og tydelige og som gjør noe når de finner det nødvendig - og så stolt på dem. Er det yngre "klatrere", så trengs det atskillig mer styring eller unngåelse - for å slippe negative opplevelser. En hund som blir tatt/irettesatt for noe den skjønner, blir flat - men ikke redd; en som ikke skjønner bæret av hvorfor den andre blir sint, kan bli redd eller svare - det kommer alt an på.

En dyktig eier vet ofte dette og kan forklare det, mindre dyktige drar gjerne den "la dem ordne opp selv" med en gang, eller skjønner ikke hvorfor du ikke synes alt hunden deres gjør er greit.

Vet ikke hvorfor du mener hunden din har "dårlig språk" - hunder har ULIKT språk. Noen raser er tydeligere enn andre, andre er overtydelige, noen vises ting knapt på - men det er der, hvis du ser etter. Jeg har opplevd at ulike raser forstår hverandre ulikt - og så koker det ned på individplan: Noen hunder er hyggelige og korrekte, andre er drittsekker, noe som igjen ofte kommer tilbake til deres egne opplevelser som unge, eller - i noen tilfeller - rasen. Noen er herskesyke, andre viker unna den minste konflikt.

Prøv å se hva slags hunder din hund går best sammen med, hvem den føler seg mest trygg på, for eksempel. Prøv å finn en fast venn eller to til ham, gjerne med en eier som kan litt mer enn du føler at du gjør - og spør om hvorfor han/hun tror ditt eller datt skjer. Ikke tro på alt med en gang :rolleyes: men hør, tenk selv, og sjekk når du kommer hjem med bøker/nettet.

Når det gjelder situasjonen du beskrev: Tja, jeg ville kanskje prøvd å sett an FØR det kom til noe som helst, om vi burde gått unna, gått bakerst, roet egen hund ned. Jeg ser kjapt på mine hvem de liker, og dette med å være i bevegelse - gjøre noe sammen med dem, er en grei greie. Så passer jeg alltid på hvis en av mine har blitt hengende etter for å snuse på noe, at det ikke er en hund i "flokken" vi går sammen med som skal utnytte det - og "straffe" min hund, noe som kan føre til bråk. Jeg pleier ofte å snakke litt til hunder vi går sammen med, de vet som oftest veldig godt at jeg også har godbit - så hvis det seiler opp til noe, så lokker jeg kanskje på synderen ved navn... og avleder den litt, eller jeg ber min hund gå unna så lenge eller vente.

Når det skjer ting, så er det klart at en ung hund kan ha ulike årsaker til å føle seg påkjent. Det kan jo også være at din hund gjør noe som irriterer den andre, eller at din hund blir usikker på i det hele tatt å bli satt på plass av en annen hannhund. Jeg liker dårlig å gå sammen med hunder som BEHØVER å bli fysiske mot andre, i den grad at kjefting med småglefsing dukker opp - hunder kan gjøre utrolig mye med blikk og kroppsholdning, og "få sagt" det de trenger. Men siden noen er maktmisbrukere, så er det noen av dem som hopper på enhver mulighet.

Og MÅ jeg ikke gå med dem, eller jeg ser at eier ikke bryr seg, ja - så går jeg heller et stykke bak enn å la det skje flere ganger. Særlig hvis jeg er usikker på hvorfor. Eller jeg ville prøvd å stoppe det før det kom til noe, noe som er avhengig av at du følger med og ser hva som skjer hele tiden - og det er altså denne trenings- og kunnskapssaken :)

Hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du legge en "studietur" til Frognerparken - UTEN hund - bare for å observere hva som skjer når det yrer av hund der. Et lite mikrokosmos! Da ser du hvem som prøver å herske, hvem som er stivbeinte, hvem som "arresterer" alle som kommer inn, gutta som kjaser seg opp om en dame (hundedame...), unghunder som herser med hvalper, hvalper som herser med andre hvalper, hunder som tydelig er gode bekjente og kjenner hverandre, vokting av eier, etc - og hvis du henger deg med en av de faste gruppene som GÅR rundt, så er det også supertydelig å se hvordan noen hunder forandrer seg til den fredelige Hyde, der de er Jekyll på sletta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å "toot my own horn", men jeg har skrevet en artikkel om hundespråk som kanskje kan være verdt å lese for deg. Du må melde deg inn på forumet, men vi liker andre hunderraser og vi. :) Trivelig gjeng der inne forøvrig.

http://www.amerikanskbulldog.no/forum/viewtopic.php?t=2527

PS: Må bare si at artikkelen gjenspeiler mine meninger og mine erfaringer basert på det jeg har lest av faglitteratur om emnet. Det er ikke nødvendigvis den O Store Sannhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen. Jeg setter stor pris på at dere brukte tiden deres på å svare. Alle råd er lest og notert, og jeg vet mye mer om hvor jeg skal gå videre herfra. Det er en god følelse. De anbefalte bøkene skal bestilles og leses, og artikkelen skal jeg lese så fort som mulig.

Jeg ser at jeg bommet på en ting i innlegget mitt - han har ikke dårlig språk, men utydelig språk (han "smiler" og mangler hale bl.a.). Det ble en tanke/skrivefeil der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Boken "Ikke skyt hunden"

av Karen Pryor...

En innførin i læringspsykologi...

Annbefales :yawn: <3

Joda sikkert fin den hvis man skal lære noe om å lære bort, men her var det faktisk snakk om å lære av hundens kommunikasjon med andre hunder, språk, mimikk, kjennetegn. Det står det ingenting om i Pryors bok, så den er nok ikke helt riktig i denne sammenhengen. Da vil jeg heller anbefale Lars Fält sin bok: Hundens språk och flockliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...