Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommunikasjon mellom hunder, aggresjon


breton

Recommended Posts

Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle poste dette, men tar sjansen likevel. Saken er at jeg er elendig på hundekommunikasjon. Jeg er virkelig utrolig dårlig på dette. Jeg har lest ”På talefot med hunden” og kjenner igjen demping når jeg ser det, all annen atferd/kommunikasjon hunder mellom er gresk for meg. For å si det enkelt. Men jeg lærer hele tiden, og spør andre der det er mulig. Boktips mottas med takk, jeg vil gjerne lære mer om dette da jeg ser at det kan ha avgjørende betydning.

Jeg har en hannhund på 11 måneder. Han er (i følge folk som har sett på ham) litt usikker, og har litt dårlig språk. Han ble litt dårlig sosialisert på andre hunder som valp, jeg tar fullt ansvar for dette. Mitt mål er å gjøre det best mulig slik situasjonen er nå.

Jeg har gjort ulike ting for at han skal få være med hunder, og det har blitt en god del hundesamvær for ham. Dette har fungert bra, han går godt overens med de fleste. Han er en glad og livlig fyr som aldri har vist tegn til aggresjon overfor andre hunder.

Vi har gått litt tur med en gruppe på flere hunder som nok er en litt etablert flokk, men hvor deltakerne kan skifte fra uke til uke likevel. Det er en stund siden sist vi var med, og denne gangen gikk det ikke så greit. Jeg aner ikke hvorfor, men den ene hunden gikk løs på hunden min tre ganger. Jeg så det den ene gangen, det så da ut til å være mer lyd enn noe annet om det gir mening. Hunden var ikke nær hunden min, men lagde en del lyd og truende bevegelser (?) og hunden min pep voldsomt (han gir sjelden lyd fra seg i det hele tatt).

Hunden min ble tydelig utilpass etter den siste gangen og holdt seg mye nærmere meg enn han pleier, samtidig som han holdt seg unna den andre hunden. Det var ingen problemer med noen av de andre hundene, men han var tydelig utenfor – de ignorerte ham stort sett. Vi har også truffet et par illsinte småhunder de siste dagene, til sammen synes jeg det blir litt mye. Jeg er redd han skal bli aggressiv selv. Jeg har da noen spørsmål:

1. Hva bør jeg gjøre når slike ting skjer? Jeg prøvde å gå mellom for å støtte ham, men uten å trøste på noen måte. Men jeg aner ikke om det er riktig. Antakelig burde jeg også bare ha forlatt gruppa etter første gangen (?). Er det et poeng at det bare var lyd? Bør de da få sjansen til å gjøre seg "ferdig", eller vil det bare ende med fysiske angrep?

2. Bør jeg holde meg unna hunden/gruppen etter dette? Jeg vet hva magefølelsen min sier, men jeg vil gjerne høre meningen til noen som ikke er hønemødre i denne situasjonen.

3. Jeg skjønner at jeg antakelig bør finne trygge, rettferdige (hann)hunder for å skape gode opplevelser, men hvor ofte bør man lage slike treff (hver dag, uke, måned)?

Dette er sikkert temmelig banale spørsmål, men jeg har altså ingen anelse. Jeg vil så gjerne gjøre ting best mulig for ham, og ønsker å lære mest mulig om temaet. Svar mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå så ikke jeg hva som skjedde på denne turen, men ut i fra det du beskriver hunden din gjorde etterpå (holdt seg nær deg), vil jeg tro at den andre hunden er problemet, og at din hund ble usikker på hvorfor den ble "tatt". Men det er selvsagt veldig vanskelig å si, når man ikke har sett noe!

Trygge hannhunder er fint å møte ukentlig vil jeg tro, spesielt i en periode. Etterhvert sjeldnere. Men sånt finnes det vel ikke noe fasitsvar på. Det er også viktig å unngå negative møter med andre hunder! Er vel ikke bare andre hannhunder han bør møte, men også tisper. Fellesnevneren er at de er trygge, og at hunden din respekterer de/du sørger for at han respekterer de. Det er viktigere med få, men nære venner, enn en hel haug fremmede hunder han møter på. Derfor ville jeg ha kuttet ut denne gruppen, håndplukket evt noen derfra som har greie hunder som tåler en unghund som din bra, og som dere kan gå tur med.

Bøker: Lars Fält har skrevet Hundens språk och flockliv. Hallgren har skrevet Lexicon i hundespråk. Liker de to spesielt godt, og de kan gjerne leses flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å finne noen som virkelig "kan" så mye som mulig om hundespråk, som du kanskje kan gå tur med, som kan forklare deg ulike situasjoner - og se deg og hunden utenfra. Har man flaks, detter man borti noen sånne - det er lærerikt. Ellers er det lese, lese, lese; og så prøve å sammenholde det du leser med det du ser. Det er IKKE lett, det er trening, og langvarig i så måte. Det finnes kanskje noen diskusjonsgrupper ute på nettet "der ute" - kanskje i andre land, kanskje med litt bilder eller småsnuttfilmer? Vet ikke, men "noen" burde jo tenkt på dette :)

Det er STOR forskjell på hvordan man i ulike leire "leser" hunder. Noen er veldig ømhjertede, og alt er usikkerhet, alt er stakkars - andre er mer "svøm eller synk", og atter andre litt midt mellom.

Når det gjelder hundene du omgås, så tror jeg at jeg hadde prøvd å finne frem til de mest ålreite hundene, som virker korrekte og tydelige og som gjør noe når de finner det nødvendig - og så stolt på dem. Er det yngre "klatrere", så trengs det atskillig mer styring eller unngåelse - for å slippe negative opplevelser. En hund som blir tatt/irettesatt for noe den skjønner, blir flat - men ikke redd; en som ikke skjønner bæret av hvorfor den andre blir sint, kan bli redd eller svare - det kommer alt an på.

En dyktig eier vet ofte dette og kan forklare det, mindre dyktige drar gjerne den "la dem ordne opp selv" med en gang, eller skjønner ikke hvorfor du ikke synes alt hunden deres gjør er greit.

Vet ikke hvorfor du mener hunden din har "dårlig språk" - hunder har ULIKT språk. Noen raser er tydeligere enn andre, andre er overtydelige, noen vises ting knapt på - men det er der, hvis du ser etter. Jeg har opplevd at ulike raser forstår hverandre ulikt - og så koker det ned på individplan: Noen hunder er hyggelige og korrekte, andre er drittsekker, noe som igjen ofte kommer tilbake til deres egne opplevelser som unge, eller - i noen tilfeller - rasen. Noen er herskesyke, andre viker unna den minste konflikt.

Prøv å se hva slags hunder din hund går best sammen med, hvem den føler seg mest trygg på, for eksempel. Prøv å finn en fast venn eller to til ham, gjerne med en eier som kan litt mer enn du føler at du gjør - og spør om hvorfor han/hun tror ditt eller datt skjer. Ikke tro på alt med en gang :rolleyes: men hør, tenk selv, og sjekk når du kommer hjem med bøker/nettet.

Når det gjelder situasjonen du beskrev: Tja, jeg ville kanskje prøvd å sett an FØR det kom til noe som helst, om vi burde gått unna, gått bakerst, roet egen hund ned. Jeg ser kjapt på mine hvem de liker, og dette med å være i bevegelse - gjøre noe sammen med dem, er en grei greie. Så passer jeg alltid på hvis en av mine har blitt hengende etter for å snuse på noe, at det ikke er en hund i "flokken" vi går sammen med som skal utnytte det - og "straffe" min hund, noe som kan føre til bråk. Jeg pleier ofte å snakke litt til hunder vi går sammen med, de vet som oftest veldig godt at jeg også har godbit - så hvis det seiler opp til noe, så lokker jeg kanskje på synderen ved navn... og avleder den litt, eller jeg ber min hund gå unna så lenge eller vente.

Når det skjer ting, så er det klart at en ung hund kan ha ulike årsaker til å føle seg påkjent. Det kan jo også være at din hund gjør noe som irriterer den andre, eller at din hund blir usikker på i det hele tatt å bli satt på plass av en annen hannhund. Jeg liker dårlig å gå sammen med hunder som BEHØVER å bli fysiske mot andre, i den grad at kjefting med småglefsing dukker opp - hunder kan gjøre utrolig mye med blikk og kroppsholdning, og "få sagt" det de trenger. Men siden noen er maktmisbrukere, så er det noen av dem som hopper på enhver mulighet.

Og MÅ jeg ikke gå med dem, eller jeg ser at eier ikke bryr seg, ja - så går jeg heller et stykke bak enn å la det skje flere ganger. Særlig hvis jeg er usikker på hvorfor. Eller jeg ville prøvd å stoppe det før det kom til noe, noe som er avhengig av at du følger med og ser hva som skjer hele tiden - og det er altså denne trenings- og kunnskapssaken :)

Hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du legge en "studietur" til Frognerparken - UTEN hund - bare for å observere hva som skjer når det yrer av hund der. Et lite mikrokosmos! Da ser du hvem som prøver å herske, hvem som er stivbeinte, hvem som "arresterer" alle som kommer inn, gutta som kjaser seg opp om en dame (hundedame...), unghunder som herser med hvalper, hvalper som herser med andre hvalper, hunder som tydelig er gode bekjente og kjenner hverandre, vokting av eier, etc - og hvis du henger deg med en av de faste gruppene som GÅR rundt, så er det også supertydelig å se hvordan noen hunder forandrer seg til den fredelige Hyde, der de er Jekyll på sletta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å "toot my own horn", men jeg har skrevet en artikkel om hundespråk som kanskje kan være verdt å lese for deg. Du må melde deg inn på forumet, men vi liker andre hunderraser og vi. :) Trivelig gjeng der inne forøvrig.

http://www.amerikanskbulldog.no/forum/viewtopic.php?t=2527

PS: Må bare si at artikkelen gjenspeiler mine meninger og mine erfaringer basert på det jeg har lest av faglitteratur om emnet. Det er ikke nødvendigvis den O Store Sannhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen. Jeg setter stor pris på at dere brukte tiden deres på å svare. Alle råd er lest og notert, og jeg vet mye mer om hvor jeg skal gå videre herfra. Det er en god følelse. De anbefalte bøkene skal bestilles og leses, og artikkelen skal jeg lese så fort som mulig.

Jeg ser at jeg bommet på en ting i innlegget mitt - han har ikke dårlig språk, men utydelig språk (han "smiler" og mangler hale bl.a.). Det ble en tanke/skrivefeil der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Boken "Ikke skyt hunden"

av Karen Pryor...

En innførin i læringspsykologi...

Annbefales :yawn: <3

Joda sikkert fin den hvis man skal lære noe om å lære bort, men her var det faktisk snakk om å lære av hundens kommunikasjon med andre hunder, språk, mimikk, kjennetegn. Det står det ingenting om i Pryors bok, så den er nok ikke helt riktig i denne sammenhengen. Da vil jeg heller anbefale Lars Fält sin bok: Hundens språk och flockliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...