Gå til innhold
Hundesonen.no

løpetid


comit

Recommended Posts

Skrevet

jeg synes det er naturstridig ! mine hunder har sex :icon_redface: dvs det blir jo litt begrenset da min hann er tydlig kasterert, men rir og slikker det gjør han til gangs!

Det startet i kveld, tøtta legger halen til side og sier værsegod. Den kastererte lar seg ikke be to ganger, og nå har han prøvd i 4 timer men, stakkars :lol: han vil, han vil, men får det ikke til ! så nå tror jeg at jeg må finne fram noe bur til natta, så freden kan senke seg i heimen.

Det jeg lurte på er at:er dette virkelig normalt for en kasterat? trodde disse driftene ble kraftig redusert/fjernet ved kasterasjon, hmm

Skrevet

Naturstridig ja, huffåhuff.. *ler*

Fra spøk til alvor: det ligger en tråd rett neddi her som gjelder det samme :icon_redface:

Og ja, det er normalt at en nykastrert hund oppfører seg slik, det tar litt tid før alle hormonene er ute av kroppen på hunden.

Skrevet

Jeg tror noen vi kjenner, fremdeles venter spent på virkningene av kastraksjonen.... der parrer husets hannhund seg ivrig med en voksen tispe som kom i hus. Og hvor mange år er det siden han ble kastrert, 3-4 år? :rolleyes:

En i familien hadde en hannhund som ble kastrert tidlig på grunn av at han var krypt, men han lengtet myyyye han - når husets damer hadde løpetid.

Så at det vips! skal gå greit å ha hannhund og intakt tispe hvis man kastrerer hannhunden, er nok litt av et sjansespill - og jeg tror det er svært store variasjoner, og lite man faktisk "vet", fordi det blir vanskelig å generalisere.

Skrevet

alt efter hvornår di hund er kastreret, så siger man jo at det tager mellem 6-10 måneder før den har fuld effekt. men det vil aldrig fjerne det helt, når der nu står en lækker tispe foran ham, der er højløbsk og smækker rumpen i snuden på ham.

Jeg kan se en stor forskel på mine 2 hanhunde der begge er kastreret.

Charlie der er Cockerspaniel, var 26 måneder da han blev kastreret, men ikke mentalt voksen og havde endnu ikke 100% forstået det med at parre en tispe.

Han er den dag i dag ikke interesseret i løbske tisper, han snuser dog til stedet der de har tisset, men det er alt, og det er 10 måneder siden han blev kastreret, og jeg har for ca 1 måned siden mærket på ham mentalt, at kastreringen har taget fuld effekt.

Einstein var ca 37-38 måneder gammel da han blev kastreret, og han var mentalt voksen, drifterne havde slået igennem, og han ville have fuldbyrdet en parring hvis han havde fået chancen for det.

Den dag i dag, 4 år efter synes han da stadig at tisper er lækre, specielt hvis de er i løbetid, han vil da stadig gerne hoppe op og gumpe på dem hvis muligheden er der, jeg kan se på ham hvis vi passerer et sted en løbsk tispe har tisset for nylig, han næse begynder at løbe, og han leder efter sporet af tispen, men det er så det.

Men der er jo også forskel på hvor "slemme" tisperne er når de er i løbetid, og specielt når de er højløbske.

Min gamle tæve ignorerede Einstein totalt når hun var højløbsk, og lagde slet ikke op til parring.

Hvorimod jeg har set andre tisper næsten hoppe på ham, og hele tiden smække dåsen op i snuden på ham, og de er jo ren provokation, og indbydelse til parring selv om man sidder med en kastrat, og ved disse tisper der har jeg og mine venner der var ejer af tispen, sagt nej til tispen og bedt den gå hen og lægge sig, da der er grænser for hvad vi vil se af provokation fra tispens side.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...