Gå til innhold
Hundesonen.no

løpetid


comit

Recommended Posts

jeg synes det er naturstridig ! mine hunder har sex :icon_redface: dvs det blir jo litt begrenset da min hann er tydlig kasterert, men rir og slikker det gjør han til gangs!

Det startet i kveld, tøtta legger halen til side og sier værsegod. Den kastererte lar seg ikke be to ganger, og nå har han prøvd i 4 timer men, stakkars :lol: han vil, han vil, men får det ikke til ! så nå tror jeg at jeg må finne fram noe bur til natta, så freden kan senke seg i heimen.

Det jeg lurte på er at:er dette virkelig normalt for en kasterat? trodde disse driftene ble kraftig redusert/fjernet ved kasterasjon, hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror noen vi kjenner, fremdeles venter spent på virkningene av kastraksjonen.... der parrer husets hannhund seg ivrig med en voksen tispe som kom i hus. Og hvor mange år er det siden han ble kastrert, 3-4 år? :rolleyes:

En i familien hadde en hannhund som ble kastrert tidlig på grunn av at han var krypt, men han lengtet myyyye han - når husets damer hadde løpetid.

Så at det vips! skal gå greit å ha hannhund og intakt tispe hvis man kastrerer hannhunden, er nok litt av et sjansespill - og jeg tror det er svært store variasjoner, og lite man faktisk "vet", fordi det blir vanskelig å generalisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alt efter hvornår di hund er kastreret, så siger man jo at det tager mellem 6-10 måneder før den har fuld effekt. men det vil aldrig fjerne det helt, når der nu står en lækker tispe foran ham, der er højløbsk og smækker rumpen i snuden på ham.

Jeg kan se en stor forskel på mine 2 hanhunde der begge er kastreret.

Charlie der er Cockerspaniel, var 26 måneder da han blev kastreret, men ikke mentalt voksen og havde endnu ikke 100% forstået det med at parre en tispe.

Han er den dag i dag ikke interesseret i løbske tisper, han snuser dog til stedet der de har tisset, men det er alt, og det er 10 måneder siden han blev kastreret, og jeg har for ca 1 måned siden mærket på ham mentalt, at kastreringen har taget fuld effekt.

Einstein var ca 37-38 måneder gammel da han blev kastreret, og han var mentalt voksen, drifterne havde slået igennem, og han ville have fuldbyrdet en parring hvis han havde fået chancen for det.

Den dag i dag, 4 år efter synes han da stadig at tisper er lækre, specielt hvis de er i løbetid, han vil da stadig gerne hoppe op og gumpe på dem hvis muligheden er der, jeg kan se på ham hvis vi passerer et sted en løbsk tispe har tisset for nylig, han næse begynder at løbe, og han leder efter sporet af tispen, men det er så det.

Men der er jo også forskel på hvor "slemme" tisperne er når de er i løbetid, og specielt når de er højløbske.

Min gamle tæve ignorerede Einstein totalt når hun var højløbsk, og lagde slet ikke op til parring.

Hvorimod jeg har set andre tisper næsten hoppe på ham, og hele tiden smække dåsen op i snuden på ham, og de er jo ren provokation, og indbydelse til parring selv om man sidder med en kastrat, og ved disse tisper der har jeg og mine venner der var ejer af tispen, sagt nej til tispen og bedt den gå hen og lægge sig, da der er grænser for hvad vi vil se af provokation fra tispens side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...