Gå til innhold
Hundesonen.no

Den Gærne Kamphunddama


Mari

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Genial historie og ytterst genial skrivekunst :icon_redface:

Når det gjelder eier av Umulius Børstus, så tror jeg nok at det var det første og beste som kom ut av kjeften hans mens adrenalinet rådet (jeg velger altså å håpe på at han selv skjønner hvor tåpelig det var og at han selv hadde skylden). Iaf etter at Umulius Børstus nesten ble spist av schäferen!

Håper jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra! :icon_redface:

Trøste deg med at det sitter en krutt tønne av en schæfergal dame her... jeg har mer enn en gang brølt så spyttet sto i ansiktet på motparten.. (jeg har en schæfer som ikke brøler, men jeg har en bc som brøler... noe som gjør det enda verre, for jeg har jo ikke kontroll på han og det står det i boka at jeg burde hatt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var virkelig utrolig bra skrevet!! Blir helt stum jeg! ...dvs det ble jeg ikke da for jeg lo så jeg grein.... Men bortsett fra det... :blink:

BOK! Ja, takk! Jeg ønsker meg den til jul!

...helt seriøst liksom! Skriv mer (eller mulig du allerede har skrevet mye?), ta kontakt med forlag! Skal se du kan få historiene dine publisert! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, i dag har jeg vært verre enn deg... *skammer seg* Jeg har vært ekte schæferhundeier jeg. Brølt damen opp i ansiktet. Jeg skriver nok ikke like morsomt som deg, men jeg trenger en liten avreagering, flere har hjulpet meg og jeg klarer så vidt å se gjennom tåka. Østlie hadde anbefalt avliving på flekken, så aggressiv og dårlig avreaksjon da.

Jo altså, jeg har en liten "unnskyldning", min datter har hatt bursdag, og 7 åringen ville gjerne ha stort bursdagsselskap, tre dager til ende. Mor nekter å være dårlig mor, bor tross alt fint til, men har gardiner og feil hund, men altså, jeg skal lage kake, pynte hus, lage mat, dekke på og ta i mot 14 søte småpiker... Det hele endte i ett mareritt og søte små piker er egentlig forkledde djevler, det var dag en. Dag to, var det stebarna sin dag for å komme på bursdagsfeiring... kunne ikke være dårligere og bakte dekket på og lagde middag. Glemte å ta ut kaken av ovnen så det ble ikke noe av, hvilket resulterte i at tenåringsdatter forsvant ut døren med ett smell (noen slet vist den dagen), så var det fam.drama her hjemme på søndag. I natt våknet jeg av syke schæferen min hadde fått diaré så jeg har luftet, tørket og vasket siden kl 03 i natt. Skjønner dere at jeg har hatt en tøff helg og at min oppførsel kan unnskyldes litt?

Til dagens hendelse. Jeg har forvillet meg inn i en liten skog her i strøket, går stille og rolig på tur og er veldig treg i kroppen og veldig tung i hodet. Men som den ekte schæfer eier jeg er, så har jeg alle antenner ute, øynene i nakken er på og ørene hører halsbånd på 3 mils avstand. Så når jeg føler vibber fra en setter, hører halsbåndet og øynene i front ser noe sort bak alle husene, så tar jeg altså hundene mine inn "her" og trasker videre. Ingen skal si at jeg ikke har kontroll, nei. Setterdamen roper til meg og spør om de er sinte, "Ja det er de" svarer jeg, det er jo sant, er jo en grunn til at de går her og er under kommando. Ikke får de lov til å hilse på setter***** som står med høy hale og stirrer på mine der i skogen heller...

Damen løper mot sin setter, som selvfølgelig flytter seg mot oss og smekker på han båndet og løper en km ut i skogen, mens hun brøler til meg at jeg skal ta dem i bånd. Nei det synes ikke jeg, jeg har kontroll jeg for tenk (også glemt bånd). Hadde hun enda spurt på en pen måte eller sagt at hun var litt engstelig for schæfere så mulig jeg hadde vært litt søt og gjort det. Men "brøler" (pene fruer brøler i gåsetegn) du til meg, får du svar slik er det bare. Da brøler jeg tilbake.

Men altså, Setterdamen fortsetter å "brøle" til meg og mener det er urimelig at hun må gå ut i skogen pga slike som meg. Det er nå hennes valg det, jeg har kontroll på hundene mine repliserte jeg. Jeg fortsetter forbi med to hunder under kontroll. Damen fortsetter å "brøle" og DA fikk jeg nok. Legger ned hundene mine og ber henne til **** å holde ****, for ***** til mas har jeg ikke hørt på veldig lenge. Da blir damen veldig indignert for jeg banner til henne. Nå begynne jeg å bli usaklig... og jeg kan ikke gjengi halvparten for jeg husker ikke så veldig mye av hva jeg sa, det gikk så fort. Men noe var at hun burde ta seg sammen, hun hadde ett valg og at jeg var drittlei fisefine damer i pels med løse settere som mente de eide hele område (krydre selv med stygge ord lært av nordlending). Hun forsøker å gå... men da var jo jeg andrenalinsint alt og overhodet IKKE ferdig med damen og når jeg hører hun mumler noe om at jeg ikke hører hjemme i det strøket og burde vært innlagt på Gaustad, fyrer jeg alvorlig opp, ber gutta om å bli og løper etter henne, møkkforbanna! Nå får hun passet alvorlig påskrevet (jeg blir enda mer irritert over brillene med perler på, makan). DA sier hun at hun er redd schæfere! MEN DU KUNNE DA VEL TIL ****** SI DET MED EN GANG!! (beklager store bokstaver, måtte forsterkes) for da hadde jeg vært søt og tatt han i halsbåndet, til tross for at han er den snille av gutta mine. Jeg kom til fornuft sånn ca da, for da skjønte jeg litt mer av reaksjonen hennes, men behøvde da vel ikke å bruke min verdifulle tid på sånn pisspreik vel, når det hadde tatt 2 sekunder å si at hun var redd schæfere. Burde nok tatt hintet, men er litt lei av at jeg skal lese alle andres tanker bak pelskåper, perlebriller og fine hatter, med løs setter som det overhodet ikke er kontroll på (de later som de har det, med det er fordi de ikke kaller den inn så den kan være her).

Litt lenger ned i den lille skogen møter jeg en trailer mann med rottmann, han var riktig så søt og trivelig han, han støtter og trøster så godt han bare kan... For han å innrømmet at han hadde rotet seg inn i ett strøk han ikke helt følte seg hjemme i.

Nå skal det være sagt at jeg forsøkte å finne damen igjen for å be om unnskyldning for at jeg hadde vært usaklig, hadde til og med tatt Faro i bånd. Orket bare å spane litt på ett jorde, for innerst inne var jeg like sint som før og tenkte vel at om hun "brølte" til meg en gang til, så ville jeg bli minst like usaklig og sint igjen.

Beklager Mari for at jeg kuppet tråden din... men måtte få det ut og fortelle deg at du er ikke alene om å være skikkelig dum av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler*

Syns du skriver bra jeg, Margrete, har ingen problemer med å se for meg situasjonen eller kjenne igjen følelsen i det hele tatt! Det er greit at hundene våre avreagerer bedre enn oss, sier jeg bare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Denne tråden ga meg virkelig en hjertelig latter nå midt i julestria. Om dere gjorde rett eller feil vil ikke jeg sette meg til doms over, men jeg kunne meget vel tenkt meg og vært flue på veggen, eller pippip i trærne under hendelsene. Jess, vil ha bok jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
...

Beklager Mari for at jeg kuppet tråden din... men måtte få det ut og fortelle deg at du er ikke alene om å være skikkelig dum av og til.

Jeg hadde helt gått glipp av dette innlegget jeg! Du er hjertelig velkommen til å kuppe tråden når som helst, Margrete.

For å gjøre meg selv enda mindre sjarmerende tror jeg at jeg hadde hatt et større problem med dusinet av småpiker enn forfinede pelskledde settereiere, og det sier litt. For jeg har på følelsen av at jeg hadde reagert rimelig likt som deg på det siste. :lol:

Men nå fikk jeg en idé til en ny tråd. Så kanskje kom det noe godt utav det alikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen Margrete, hvis folk VIRKELIG er redd en rase, eller hunder generelt - så tror jeg faktisk ikke de tar seg tid til å kjefte og smelle og kakle i vei... da er min erfaring i at de tar beina på nakken og forsvinner så raskt de kan, eller bare "visner" litt hen; de stopper neppe og begynner å rope og skrike til deg. Så sånt tror jeg faktisk er en dårlig "unnskyldning" - for hvorfor hun skal være usaklig.

Husker en med hvit gjeterhund som fortalte at de slapp HELT unna all den vanlige "schäferhetsen", fordi ingen skjønte at det var i store trekk samme bikkje som de rød/svarte, eller fordi "hvite hunder er jo så søte og pene". Så er det rasen - eller er det fordommene eller er det dette at det er lett å slenge ut av seg noe om "schäfere"?

Nei, for min del kunne du godt glemt hele forsøket på å be om unnskyldning. La dem dø i synden!! :glare: :blink::rolleyes:

Antagelig skyldes nok hele greia at pelsdama i virkeligheten er rasende misunnelig på deg som ikke trenger bånd - så hun må finne på noe annet. En jeg luftet sammen med fortalte dette; vedkommende hadde flere hunder som gikk løs, også på fortau. Da kommer det dame med liten hund i bånd som begynner å utagere, hvorpå flerhundseieren ba sine hunder om å gå pent - hvilket de gjorde, med full blikkontakt. Da kom damen med den lille hunden nærmest ETTER dem for å kjefte og be flerhundseieren om å "ta hundene sine i bånd øyeblikkelig" - mens den lille hunden utagerte og brølte og dro i alle retninger i båndet så selv med sine sju-åtte kilo var uhåndterlig for eieren... som fortsatte å "rase" mot løshundene. Logikk? Nei, hvorfor det liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har ett og annet å lære av dere temperamentsfulle "kamphund/schæferdamer". Jeg har søt, liten, ufarlig hund, som liksom bare mååå hilses på av alt og alle jeg, nemlig. Det syns hvertfall alle andre. At jeg trekker meg laaaangt ut av veien inn i buskas og greier, og drar frem godis og virkelig jobber for å få til en bra "passering" på knøtt, er virkelig ingen hindring for enkelte - neida, man løser bare ut den fine knappen på idiotsnella og slipper hunden INN i buskaset til oss. :angry2: Desverre er jeg for pinglete til å si i fra, annet enn å trekke med meg knøttis enda lenger vekk, eller gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha, det er ikke så mye å lære. Jeg er av dem som blir skikkelig forbannet hvis noe føles utrettferdig. Enda verre er det hvis min hund blir feiltolket. Da er jeg der med en gang og forsvarer min hund! Han er jo tross alt bare en hund og gjør alt på hunders vis. Skal han straffes for det? Ok, at han misforstår og overreagerer - men han er fortsatt en hund.

Senest i dag møtte vi en kastrert amstaff hann på tur. Eieren var rask til å ta den i en halti når vi passerte. Jeg VET at min hund overreagerer på andre hannhunder og det er MITT problem. Jeg syns ikke noe om at den andre hunden tas i bånd ved passering. Det er MITT problem og så lenge MIN hund er i bånd så løser ting seg opp veldig fint. Enten så blir det full fest og moro ellers blir det høy haleføring og testing av grenser..En kastrert hannhund hadde han neppe reagert på uansett. Det var så vidt jeg gadd å veksle et par ord med amstaff-eieren. Enten så hadde hun dårlig erfaring med schäfere eller så var hun vandt med negative tilbakemeldinger fra andre hundeeiere.

Jeg var mye raskere til å tenne for x år siden. Nå gir jeg rett og slett **** :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest i dag møtte vi en kastrert amstaff hann på tur. Eieren var rask til å ta den i en halti når vi passerte. Jeg VET at min hund overreagerer på andre hannhunder og det er MITT problem. Jeg syns ikke noe om at den andre hunden tas i bånd ved passering. Det er MITT problem og så lenge MIN hund er i bånd så løser ting seg opp veldig fint. Enten så blir det full fest og moro ellers blir det høy haleføring og testing av grenser..En kastrert hannhund hadde han neppe reagert på uansett. Det var så vidt jeg gadd å veksle et par ord med amstaff-eieren. Enten så hadde hun dårlig erfaring med schäfere eller så var hun vandt med negative tilbakemeldinger fra andre hundeeiere.

Det kan jo faktisk være at hennes kastrerte amstaffhanne ikke er så flink med andre hanner selv? At hun tok ham i bånd for å ta hensyn til deg? Det er ikke sikkert hun var redd for din hund,men heller reaksjonsmønstreret til sin egen.

Jeg har gått i den der fella før. Irritert meg grønn når andre krysser gata når de så meg gå med Bacon (amstaff), når jeg visste at hun ikke ville gjort hunden noe som helst foruten å få i leksoppfordring. Hun var super med andre hunder. Men så så den andre hunden Bacon, og gikk i totalt angrepsmodus og jeg skjønte at det ikke handlet om rase fra den andre hundeeierens side. Noen ganger handler det ikke om våre forhatte raser, noen ganger er det de andre som har problemer. Og da setter jeg faktisk enorm pris på at de tar hensyn. Det synes jeg bare er ansvarlig.

Det er MITT problem og så lenge MIN hund er i bånd så løser ting seg opp veldig fint. Enten så blir det full fest og moro ellers blir det høy haleføring og testing av grense

Vel, MIN hund skal ikke få erfaring i høy haleføring og testing av grenser. Jeg vil rett og slett ikke at han lærer akkurat det jeg. Så jeg hadde gjort som amstaffeieren, tatt ham i bånd og gått unna. Han får ikke møte andre hanner, jeg prøver nemlig å unngår hannhundproblematikk. Så om du blir fornærmet av at jeg tar ham i bånd og går unna, vel da er det DITT problem at du kanskje er i overkant hårsår. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig skyldes nok hele greia at pelsdama i virkeligheten er rasende misunnelig på deg som ikke trenger bånd - så hun må finne på noe annet. En jeg luftet sammen med fortalte dette; vedkommende hadde flere hunder som gikk løs, også på fortau. Da kommer det dame med liten hund i bånd som begynner å utagere, hvorpå flerhundseieren ba sine hunder om å gå pent - hvilket de gjorde, med full blikkontakt. Da kom damen med den lille hunden nærmest ETTER dem for å kjefte og be flerhundseieren om å "ta hundene sine i bånd øyeblikkelig" - mens den lille hunden utagerte og brølte og dro i alle retninger i båndet så selv med sine sju-åtte kilo var uhåndterlig for eieren... som fortsatte å "rase" mot løshundene. Logikk? Nei, hvorfor det liksom...

*ler* Ja det skal være sikkert og vist, den har jeg opplevd noen ganger gitt.

Nå skal det legges til historien at noen damer og jeg har rottet oss sammen vi. En med jaktgolden og en annen med katledog oppi veien her. Så nå går vi titt og ofte der nede med -løse- bikkjer, vi sliter litt med jaktgolden som sliter noe alvorlig med å forholde seg til mor (bare bebbisen 5 mnd), men hun kan gå løs når hun vil og mor har mat i hånden :tongue: . Gått der i dag vi, setterdamen ble møtt på, mens min schæfersak brølelekte med catledog, vi avbrøt leken og kalte inn helt uten trøbbel. Damen skulle til å åpne kjeften, satte blikket i henne og hun holdt kjeft!

Det var en deilig følelse det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...