Gå til innhold
Hundesonen.no

Den Gærne Kamphunddama


Mari

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Genial historie og ytterst genial skrivekunst :icon_redface:

Når det gjelder eier av Umulius Børstus, så tror jeg nok at det var det første og beste som kom ut av kjeften hans mens adrenalinet rådet (jeg velger altså å håpe på at han selv skjønner hvor tåpelig det var og at han selv hadde skylden). Iaf etter at Umulius Børstus nesten ble spist av schäferen!

Håper jeg altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra! :icon_redface:

Trøste deg med at det sitter en krutt tønne av en schæfergal dame her... jeg har mer enn en gang brølt så spyttet sto i ansiktet på motparten.. (jeg har en schæfer som ikke brøler, men jeg har en bc som brøler... noe som gjør det enda verre, for jeg har jo ikke kontroll på han og det står det i boka at jeg burde hatt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var virkelig utrolig bra skrevet!! Blir helt stum jeg! ...dvs det ble jeg ikke da for jeg lo så jeg grein.... Men bortsett fra det... :blink:

BOK! Ja, takk! Jeg ønsker meg den til jul!

...helt seriøst liksom! Skriv mer (eller mulig du allerede har skrevet mye?), ta kontakt med forlag! Skal se du kan få historiene dine publisert! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, i dag har jeg vært verre enn deg... *skammer seg* Jeg har vært ekte schæferhundeier jeg. Brølt damen opp i ansiktet. Jeg skriver nok ikke like morsomt som deg, men jeg trenger en liten avreagering, flere har hjulpet meg og jeg klarer så vidt å se gjennom tåka. Østlie hadde anbefalt avliving på flekken, så aggressiv og dårlig avreaksjon da.

Jo altså, jeg har en liten "unnskyldning", min datter har hatt bursdag, og 7 åringen ville gjerne ha stort bursdagsselskap, tre dager til ende. Mor nekter å være dårlig mor, bor tross alt fint til, men har gardiner og feil hund, men altså, jeg skal lage kake, pynte hus, lage mat, dekke på og ta i mot 14 søte småpiker... Det hele endte i ett mareritt og søte små piker er egentlig forkledde djevler, det var dag en. Dag to, var det stebarna sin dag for å komme på bursdagsfeiring... kunne ikke være dårligere og bakte dekket på og lagde middag. Glemte å ta ut kaken av ovnen så det ble ikke noe av, hvilket resulterte i at tenåringsdatter forsvant ut døren med ett smell (noen slet vist den dagen), så var det fam.drama her hjemme på søndag. I natt våknet jeg av syke schæferen min hadde fått diaré så jeg har luftet, tørket og vasket siden kl 03 i natt. Skjønner dere at jeg har hatt en tøff helg og at min oppførsel kan unnskyldes litt?

Til dagens hendelse. Jeg har forvillet meg inn i en liten skog her i strøket, går stille og rolig på tur og er veldig treg i kroppen og veldig tung i hodet. Men som den ekte schæfer eier jeg er, så har jeg alle antenner ute, øynene i nakken er på og ørene hører halsbånd på 3 mils avstand. Så når jeg føler vibber fra en setter, hører halsbåndet og øynene i front ser noe sort bak alle husene, så tar jeg altså hundene mine inn "her" og trasker videre. Ingen skal si at jeg ikke har kontroll, nei. Setterdamen roper til meg og spør om de er sinte, "Ja det er de" svarer jeg, det er jo sant, er jo en grunn til at de går her og er under kommando. Ikke får de lov til å hilse på setter***** som står med høy hale og stirrer på mine der i skogen heller...

Damen løper mot sin setter, som selvfølgelig flytter seg mot oss og smekker på han båndet og løper en km ut i skogen, mens hun brøler til meg at jeg skal ta dem i bånd. Nei det synes ikke jeg, jeg har kontroll jeg for tenk (også glemt bånd). Hadde hun enda spurt på en pen måte eller sagt at hun var litt engstelig for schæfere så mulig jeg hadde vært litt søt og gjort det. Men "brøler" (pene fruer brøler i gåsetegn) du til meg, får du svar slik er det bare. Da brøler jeg tilbake.

Men altså, Setterdamen fortsetter å "brøle" til meg og mener det er urimelig at hun må gå ut i skogen pga slike som meg. Det er nå hennes valg det, jeg har kontroll på hundene mine repliserte jeg. Jeg fortsetter forbi med to hunder under kontroll. Damen fortsetter å "brøle" og DA fikk jeg nok. Legger ned hundene mine og ber henne til **** å holde ****, for ***** til mas har jeg ikke hørt på veldig lenge. Da blir damen veldig indignert for jeg banner til henne. Nå begynne jeg å bli usaklig... og jeg kan ikke gjengi halvparten for jeg husker ikke så veldig mye av hva jeg sa, det gikk så fort. Men noe var at hun burde ta seg sammen, hun hadde ett valg og at jeg var drittlei fisefine damer i pels med løse settere som mente de eide hele område (krydre selv med stygge ord lært av nordlending). Hun forsøker å gå... men da var jo jeg andrenalinsint alt og overhodet IKKE ferdig med damen og når jeg hører hun mumler noe om at jeg ikke hører hjemme i det strøket og burde vært innlagt på Gaustad, fyrer jeg alvorlig opp, ber gutta om å bli og løper etter henne, møkkforbanna! Nå får hun passet alvorlig påskrevet (jeg blir enda mer irritert over brillene med perler på, makan). DA sier hun at hun er redd schæfere! MEN DU KUNNE DA VEL TIL ****** SI DET MED EN GANG!! (beklager store bokstaver, måtte forsterkes) for da hadde jeg vært søt og tatt han i halsbåndet, til tross for at han er den snille av gutta mine. Jeg kom til fornuft sånn ca da, for da skjønte jeg litt mer av reaksjonen hennes, men behøvde da vel ikke å bruke min verdifulle tid på sånn pisspreik vel, når det hadde tatt 2 sekunder å si at hun var redd schæfere. Burde nok tatt hintet, men er litt lei av at jeg skal lese alle andres tanker bak pelskåper, perlebriller og fine hatter, med løs setter som det overhodet ikke er kontroll på (de later som de har det, med det er fordi de ikke kaller den inn så den kan være her).

Litt lenger ned i den lille skogen møter jeg en trailer mann med rottmann, han var riktig så søt og trivelig han, han støtter og trøster så godt han bare kan... For han å innrømmet at han hadde rotet seg inn i ett strøk han ikke helt følte seg hjemme i.

Nå skal det være sagt at jeg forsøkte å finne damen igjen for å be om unnskyldning for at jeg hadde vært usaklig, hadde til og med tatt Faro i bånd. Orket bare å spane litt på ett jorde, for innerst inne var jeg like sint som før og tenkte vel at om hun "brølte" til meg en gang til, så ville jeg bli minst like usaklig og sint igjen.

Beklager Mari for at jeg kuppet tråden din... men måtte få det ut og fortelle deg at du er ikke alene om å være skikkelig dum av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler*

Syns du skriver bra jeg, Margrete, har ingen problemer med å se for meg situasjonen eller kjenne igjen følelsen i det hele tatt! Det er greit at hundene våre avreagerer bedre enn oss, sier jeg bare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Denne tråden ga meg virkelig en hjertelig latter nå midt i julestria. Om dere gjorde rett eller feil vil ikke jeg sette meg til doms over, men jeg kunne meget vel tenkt meg og vært flue på veggen, eller pippip i trærne under hendelsene. Jess, vil ha bok jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
...

Beklager Mari for at jeg kuppet tråden din... men måtte få det ut og fortelle deg at du er ikke alene om å være skikkelig dum av og til.

Jeg hadde helt gått glipp av dette innlegget jeg! Du er hjertelig velkommen til å kuppe tråden når som helst, Margrete.

For å gjøre meg selv enda mindre sjarmerende tror jeg at jeg hadde hatt et større problem med dusinet av småpiker enn forfinede pelskledde settereiere, og det sier litt. For jeg har på følelsen av at jeg hadde reagert rimelig likt som deg på det siste. :lol:

Men nå fikk jeg en idé til en ny tråd. Så kanskje kom det noe godt utav det alikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen Margrete, hvis folk VIRKELIG er redd en rase, eller hunder generelt - så tror jeg faktisk ikke de tar seg tid til å kjefte og smelle og kakle i vei... da er min erfaring i at de tar beina på nakken og forsvinner så raskt de kan, eller bare "visner" litt hen; de stopper neppe og begynner å rope og skrike til deg. Så sånt tror jeg faktisk er en dårlig "unnskyldning" - for hvorfor hun skal være usaklig.

Husker en med hvit gjeterhund som fortalte at de slapp HELT unna all den vanlige "schäferhetsen", fordi ingen skjønte at det var i store trekk samme bikkje som de rød/svarte, eller fordi "hvite hunder er jo så søte og pene". Så er det rasen - eller er det fordommene eller er det dette at det er lett å slenge ut av seg noe om "schäfere"?

Nei, for min del kunne du godt glemt hele forsøket på å be om unnskyldning. La dem dø i synden!! :glare: :blink::rolleyes:

Antagelig skyldes nok hele greia at pelsdama i virkeligheten er rasende misunnelig på deg som ikke trenger bånd - så hun må finne på noe annet. En jeg luftet sammen med fortalte dette; vedkommende hadde flere hunder som gikk løs, også på fortau. Da kommer det dame med liten hund i bånd som begynner å utagere, hvorpå flerhundseieren ba sine hunder om å gå pent - hvilket de gjorde, med full blikkontakt. Da kom damen med den lille hunden nærmest ETTER dem for å kjefte og be flerhundseieren om å "ta hundene sine i bånd øyeblikkelig" - mens den lille hunden utagerte og brølte og dro i alle retninger i båndet så selv med sine sju-åtte kilo var uhåndterlig for eieren... som fortsatte å "rase" mot løshundene. Logikk? Nei, hvorfor det liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har ett og annet å lære av dere temperamentsfulle "kamphund/schæferdamer". Jeg har søt, liten, ufarlig hund, som liksom bare mååå hilses på av alt og alle jeg, nemlig. Det syns hvertfall alle andre. At jeg trekker meg laaaangt ut av veien inn i buskas og greier, og drar frem godis og virkelig jobber for å få til en bra "passering" på knøtt, er virkelig ingen hindring for enkelte - neida, man løser bare ut den fine knappen på idiotsnella og slipper hunden INN i buskaset til oss. :angry2: Desverre er jeg for pinglete til å si i fra, annet enn å trekke med meg knøttis enda lenger vekk, eller gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha, det er ikke så mye å lære. Jeg er av dem som blir skikkelig forbannet hvis noe føles utrettferdig. Enda verre er det hvis min hund blir feiltolket. Da er jeg der med en gang og forsvarer min hund! Han er jo tross alt bare en hund og gjør alt på hunders vis. Skal han straffes for det? Ok, at han misforstår og overreagerer - men han er fortsatt en hund.

Senest i dag møtte vi en kastrert amstaff hann på tur. Eieren var rask til å ta den i en halti når vi passerte. Jeg VET at min hund overreagerer på andre hannhunder og det er MITT problem. Jeg syns ikke noe om at den andre hunden tas i bånd ved passering. Det er MITT problem og så lenge MIN hund er i bånd så løser ting seg opp veldig fint. Enten så blir det full fest og moro ellers blir det høy haleføring og testing av grenser..En kastrert hannhund hadde han neppe reagert på uansett. Det var så vidt jeg gadd å veksle et par ord med amstaff-eieren. Enten så hadde hun dårlig erfaring med schäfere eller så var hun vandt med negative tilbakemeldinger fra andre hundeeiere.

Jeg var mye raskere til å tenne for x år siden. Nå gir jeg rett og slett **** :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest i dag møtte vi en kastrert amstaff hann på tur. Eieren var rask til å ta den i en halti når vi passerte. Jeg VET at min hund overreagerer på andre hannhunder og det er MITT problem. Jeg syns ikke noe om at den andre hunden tas i bånd ved passering. Det er MITT problem og så lenge MIN hund er i bånd så løser ting seg opp veldig fint. Enten så blir det full fest og moro ellers blir det høy haleføring og testing av grenser..En kastrert hannhund hadde han neppe reagert på uansett. Det var så vidt jeg gadd å veksle et par ord med amstaff-eieren. Enten så hadde hun dårlig erfaring med schäfere eller så var hun vandt med negative tilbakemeldinger fra andre hundeeiere.

Det kan jo faktisk være at hennes kastrerte amstaffhanne ikke er så flink med andre hanner selv? At hun tok ham i bånd for å ta hensyn til deg? Det er ikke sikkert hun var redd for din hund,men heller reaksjonsmønstreret til sin egen.

Jeg har gått i den der fella før. Irritert meg grønn når andre krysser gata når de så meg gå med Bacon (amstaff), når jeg visste at hun ikke ville gjort hunden noe som helst foruten å få i leksoppfordring. Hun var super med andre hunder. Men så så den andre hunden Bacon, og gikk i totalt angrepsmodus og jeg skjønte at det ikke handlet om rase fra den andre hundeeierens side. Noen ganger handler det ikke om våre forhatte raser, noen ganger er det de andre som har problemer. Og da setter jeg faktisk enorm pris på at de tar hensyn. Det synes jeg bare er ansvarlig.

Det er MITT problem og så lenge MIN hund er i bånd så løser ting seg opp veldig fint. Enten så blir det full fest og moro ellers blir det høy haleføring og testing av grense

Vel, MIN hund skal ikke få erfaring i høy haleføring og testing av grenser. Jeg vil rett og slett ikke at han lærer akkurat det jeg. Så jeg hadde gjort som amstaffeieren, tatt ham i bånd og gått unna. Han får ikke møte andre hanner, jeg prøver nemlig å unngår hannhundproblematikk. Så om du blir fornærmet av at jeg tar ham i bånd og går unna, vel da er det DITT problem at du kanskje er i overkant hårsår. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelig skyldes nok hele greia at pelsdama i virkeligheten er rasende misunnelig på deg som ikke trenger bånd - så hun må finne på noe annet. En jeg luftet sammen med fortalte dette; vedkommende hadde flere hunder som gikk løs, også på fortau. Da kommer det dame med liten hund i bånd som begynner å utagere, hvorpå flerhundseieren ba sine hunder om å gå pent - hvilket de gjorde, med full blikkontakt. Da kom damen med den lille hunden nærmest ETTER dem for å kjefte og be flerhundseieren om å "ta hundene sine i bånd øyeblikkelig" - mens den lille hunden utagerte og brølte og dro i alle retninger i båndet så selv med sine sju-åtte kilo var uhåndterlig for eieren... som fortsatte å "rase" mot løshundene. Logikk? Nei, hvorfor det liksom...

*ler* Ja det skal være sikkert og vist, den har jeg opplevd noen ganger gitt.

Nå skal det legges til historien at noen damer og jeg har rottet oss sammen vi. En med jaktgolden og en annen med katledog oppi veien her. Så nå går vi titt og ofte der nede med -løse- bikkjer, vi sliter litt med jaktgolden som sliter noe alvorlig med å forholde seg til mor (bare bebbisen 5 mnd), men hun kan gå løs når hun vil og mor har mat i hånden :tongue: . Gått der i dag vi, setterdamen ble møtt på, mens min schæfersak brølelekte med catledog, vi avbrøt leken og kalte inn helt uten trøbbel. Damen skulle til å åpne kjeften, satte blikket i henne og hun holdt kjeft!

Det var en deilig følelse det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...