Ta opp hunden?

[Guest Maritus]

På Søndag gikk, jeg og to andre tur. Vi hadde med og Vesla og en Cairn Terrier tispe. Vi kom bort, der noen hadde en Schäfer gåene løs. Cairn Terrier tispa er litt skeptisk til andre hunder, spessielt om den bare buser på. Så hun som gikk med den tok den opp. Nedenfor sto en annen mann, med to Golden Retrievere og ropte mot hu som gikk med Cairn Terrieren ikke skulle løfte opp bikkja om bikkja var redd, får da fikk den en dårlig vane. I tilegg må jeg si at hunden ikke var hennes, og det hadde vært henne som påtok seg skylda om bikkja kom til skade... Hva mener dere?

[MariaN]

Jeg skjønner hvorfor hun tok den opp. Særlig ikke siden det var hennes hund! Er selv overbeskyttende til små knerter jeg passer. dessverre. men det er fordi jeg ikke vil ta noen sjangser.

Blir hunden løftet opp hver gang det er noe 'skummelt', så blir det skummelt! Ingen god vane..

[Guest Maritus]

Jeg skjønner hvorfor hun tok den opp. Særlig ikke siden det var hennes hund! Er selv overbeskyttende til små knerter jeg passer. dessverre. men det er fordi jeg ikke vil ta noen sjangser.

Blir hunden løftet opp hver gang det er noe 'skummelt', så blir det skummelt! Ingen god vane..

Hun tar den bare opp, om det er noen løse bikkjer som kommer mot den

[xxx12345]

Hvis hun tar den opp lærer hunden at dette er farlig det! Man ber heller den som har de andre hundene om å ta dem inn. Går ikke det så kan man på andre måter prøve og unngå hundene, vend og gå i en annen retning, plassere seg selv i mellom dersom det er tilløp til "situasjoner" - men stort sett ordner jo hundene opp i dette selv da. Dyret her er skeptisk til store hunder og hun sier da ifra selv hun.

[ida]

Hvis de andre hadde kalt inn hundene sine og vist at de hadde full kontroll, hadde hun vel ikke plukket den opp. Det er alltid noen som elsker å belære andre. Særlig de som synes stillestående frislepp, der bikkjene fyker rundt mens eierne står og preiker, er det eneste saliggjørende for alle (også alle andres) hunder. I slike situasjoner skal alle være helt enig i at Fido og Trofast har all mulig rett til å stikke nesa si oppi rumpa på enhver hund som tilfeldigvis befinner seg i nærheten eller litt lengre unna. Uansett kjønn, alder eller størrelse på "inntrengeren". Det er "frisleppgjengen" som setter standard for akseptabel oppførsel og sånn er det bare.

Det er lov å si at det er du som vil bestemme hvem hunden din skal hilse på. Be den andre eieren kalle inn hunden sin før den kommer bort. Blir ikke det respektert, så løft i vei!

[xxx12345]

Og hvilken tjeneste gjør man bikkja om man underbygger skepsisen da ida?

[siljestokka]

Har hørt at det er derfor mange små bikkjer, blir til gneldrebikkjer... For at eierene barrer dem opp hver gang, de ser en hund.. Etterhvert så vil hunden tro at dette er farlig, siden eierene passer så godt på dem.. Slik er det også visst du trøster/synes synd på hunden din når den blir redd (foreksempel en rakett eller noe)... Da blir hunden bare enda reddere..

men jeg skjønner godt at folk er skeptiske til "store halvskumle rottweilere" som kommer løpene mot sin lille uskyldige hund. Det er derfor jeg ikke vil ha liten hund.. Jeg blir så overbeskyttene, og det hadde ikke hvert bra for selve hunden i grunnen. Nei, alle skulle hatt mellomstore hunder *tuller*

[giggi]

Selv passa jeg ei pomme tispe før, og hvis det kom en stor hund løpende løs mot oss prøvde jeg å finne ut om det var en normal eier som det gikk ann å snakke til, og spurte om de kunne kalle inn hunden, eller hvordan den va med små hunder. Jeg prøvde mest mulig å ikke bære henne opp, men av og til var jeg nødt, selv om jeg ikke liker det, er det bedre det enn at hun blir skremt på en annen måte.

Det er forresten en av grunnene til jeg ikke ville ha Chi(det var bare en av mange selvsagt!)

[Guest Maritus]

Okey, greit. Jeg skal inrømme. Hun løftet opp hunden, før vi i det hele tatt visste om eieren hadde vett på og få inn bikkja. Men den dagen møtte vi 3 av 5 eiere som hadde hunden sin løs og, som ikke hadde noe som helst kontroll på hunden sin. Ikke det at det har noe med saken og gjøre da

[ida]

Jeg har ikke mye erfaring i løfting av hund for å unngå andre hunder. I gunnen har jeg to løft på samvittigheten. Det ene var da Dennis, vår bishon - kompis, hadde fått ferten av løpetid og stukket av. Fibi syntes plutselig at han var verdens deiligste og ingen av dem eide en hemning i livet. Da fulgte jeg Dennis hjem med Fibi i armene. Artig for alle naboene... Den andre gangen skulle vi passere den gale mellompuddeltispa som på mystisk vis pleier å "stikke av" og bjeffer og bærer seg på alt som går forbi på veien nedenfor huset der hun bor, sånn rundt kveldsturtider. Jeg var ikke interessert i noen "catfight", så etter å forgjeves å ha prøvd å overtale den lille furia til å gå hjem, lempet jeg Fibi opp og vandret tvers gjennom spetakkelet.

Fibi blir til en baby med en gang hun blir løftet opp og ligger der bare slapp og "uskyldig" og rimelig tung, så lenge det måtte vare. Det er igrunnen ganske deilig å slippe å gå selv. Så med liten løfteerfaring og null "bikkja tror det hun blir løftet fra er farlig" erfaring, så skal jeg ikke påstå at jeg er noen ekspert på området.

Men er det snakk om liv og helse, gjør man jo det som skal til. Er det eierens frykt det er snakk om, eller kanskje latskap eller dårlig vane, blir spørsmålet et helt annet. I allfall svaret.

[helle]

Jeg har enda aldri løftet opp hunden min når det har kommet stor hund mot oss.. Min hund klarer fint å vise tegn om den ikke vil ha hundene bort, og det skjønner de fleste hunder..

Var på tur med begge hundene for litt siden, og da kom det en aggressiv border collie mot oss (ja, vet det er agressiv, ikke bare noe jeg sier), og skulle ta den lille hunden min, og da stillte faktisk min BC seg imellom hundene, og jagde den bort.. Begge mine var i bånd, og BCen vi møtte var såklart løs, og eieren laaaangt vekke..

[¤renate¤]

Cairn Terrier tispa er litt skeptisk til andre hunder, spessielt om den bare buser på.

Her ville jeg kanskje selv løftet hunden. Jeg har selv en hund som er skeptisk til andre hunder,(men han er på vei til å bli veeldig mye bedre) og det han takkler dårligst er hunder som bare buser på selvom han gir tegn til at han ikke vil hilse(Ufattelig mange store hunder tar ikke små hunder seriøst, og jeg har sett at de heller begynner å fotfølger den lille enn å skygge banen)

Jeg har selv løftet han opp for å unngå at hunder får buse på og skremme han, noen få ganger, og det har ikke skadet han eller satt han tilbake i treningen i det heletatt.

For han er det motsatt, om jeg lar han bli "overfalt" av andre hunder, ja, da blir han værre, da får han enda en dårlig erfaring, men om jeg løfter han opp, og dermed unngår at den andre hunden får gjort dette, ja så er ingen skade skjedd. For det HAN frykter mest er å bli "overfalt" og det har jeg klart å avverge ved å løfte han opp, men for han er det å bli løftet og båret på normalt fra før av da, og betyr ikke at noe er skummelt eller farlig. Jeg kan løfte og bære han i mange situasjoner, og når han var ung med fotskade ble det mye bæring, dette er dagligdags for han, blir noe annet om man kun løfter hunden i situasjoner den ser på som "farlig" tror jeg.

Samtidig prøver jeg heller å få eier til å kalle inn hunden, går en annen vei eller stiller meg mellom hundene, løfting er siste utvei, og ofte er det ikke et alternativ i det heletatt fordi den lille tullingen blir som en pilende mus når han blir skremt, så det er vanskelig å faktisk få løftet han opp mens jeg ennå har kontroll på den andre hunden, bånd osv.

EDIT: Og noen av de gangene jeg har løftet han opp så har han også strekkt seg ned og snust på den andre hunden, og det har virket positivt det og, for da fikk han se at hunden som kom fykende ikke var farlig likevell, og han har fått gjort det litt på sine egne premisser, den andre hunden fikk ikke sjans til å jage han rundt eller buse på, han tok kontakt selv ved å strekke seg ned.

[TonjeM]

Hadde vi med små engstelige bikkjer vært flinkere til å løfte opp bikkja, så hadde det vært færre små engstelige bikkjer!

Det tok meg noen år å lære det - men nå vet jeg det - man løfter opp den lille når man ser den er engstelig eller ikke vil hilses på og løshunden fortsetter å komme! Mange hunder er særdeles uhøflige og fortsetter å komme busende selv om "offeret" viser klart og tydelig og dette er har det ikke noe lyst til. Har man stor hund så går man selvfølgelig i mellom med seg selv, men har man liten hund har man mulighet å løfte opp og det er lettere å verge den og beskytte den mot ufinheter ved å ha den på armen og snu ryggen/siden til (og for min lille basenjis del - hindre at hun forsøker å flå den uhøflige!).

Min teori er at en del av småhundene er blitt engstelige aggressive små gneldrekopper nettopp fordi eier ikke har hjulpet dem før i seneste laget! Jeg får også høre at jeg ikke skal løfte opp utysket når tett passering av andre eller møte med ulydig fysak er uunngåelig - og det irriterer meg hver gang må jeg innrømme! Lille basenji blir så glad og lettet når jeg tar henne opp og vekk fra det skumle.. så jeg angrer forferdelig at jeg ikke gjorde det allerede da hun var liten!

[akela]

Tiltrer den, TonjeM... for jeg har sjelden møtt en liten hund som ikke kjefter fordi den er usikker og redd. Snakker da ikke om oppkjeftige unge terriergutter og denslags, skjønt... ofte kjefter de mer enn "nødvendig" fordi de lærer av erfaring at de må trå til så hardt for å bli hørt av store og uoppdragne eller ekle hunder.

Ikke minst når man har bare én hund!

Fordi det man ofte ser, er at små hunder som går sammen med en større hund ofte virker tryggere... jepp, de HAR jo hjelp, de! Minstehunden her fikk solid backing av eldstehunden i sin oppvekst, og er blitt en usedvanlig trygg og barsk kar. Han går da, selv om han er liten, inn og sier fra når store hunder er urimelige mot andre store hunder eller hvalper som vi går tur med... når han ser at de blir påkjent eller ikke liker hilsingen.

Den hjelpen må eieren være, i de tilfeller der det bare er én hund. Ikke alltid ved å løfte opp, men ved å se an egen hund - se at den ikke "tvangshilses" på når den er redd, for eksempel.

En GOD hund SKAL ikke presse seg på redde, små hunder i min bok. Og den boken ble for det meste skrevet av eldstehunden, som hadde beinharde linjer: "Man plager ikke små hunder, man stormer ikke bort til små hunder, man venter til de kommer selv for å hilse, og treffer man en liten hund som er usikker så passer man på den mot store hunder som kommer busende" var mottoet der. Elsket mange små hunder henne? Jepp.

Ellers er det veldig treffende det Ida skriver om "mølja" som mener de har rett.

Husker en gang i en park, hvor vi hadde vært pedagogisk og hyggelig selskap for en usikker, ung, liten tispe som ble veldig begeistret for eldstehunden som lot henne komme bort selv. Så vi gikk videre, og kunne da bivåne den samme lille tispens opplevelse av "mølja" lenger oppe: Sju-åtte store hunder som stormet i full fart mot henne, med halene til værs og ikke de HELT hyggelige ansiktene - mer "ligg stille på ryggen så vi kan snuse akkurat der vi vil"-tryner. Eierne nikker, og sier til eieren av den lille redde: "Så fint at dere sosialiserer henne med store hunder, det er så fint da".

Vel, det JEG syntes jeg så... var en hund som da gikk tilbake til å bli helt passiv-redd, som igjen syntes store hunder var helt hinsides ekle (og fikk nå sagt det på en noe udiplomatisk måte også da, og påpekt at det hyggelige og riktige hadde vært å kalle inn hundene, og så la dem hilse en og en, siden de nå stod midt i en park der det ikke var noen andre steder å gå).

[Huldra]

Jeg har et løft for lite på samvittigheten, dessverre..

Har man en hund som er liten nok til å løftes, som ikke er helt trygg, og man møter fremmede hunder som kanskje ikke er engler, så ville jeg ha løftet. Det er ikke sånn at jo flere antall møter med store hunder, desto bedre! Møtene med store hunder (eller andre hunder for den saks skyld) må være kvalitetsmessig gode. Og dessverre kan man ikke ta for gitt at alle andre hunder vet hvordan de skal oppføre seg mot mindre/andre hunder. Man kan risikere at den andre hunden flyr på, og det gjør ikke akkurat skepsisen til ens egen hund mindre. Jeg syns eiere av små hunder har en fordel der; de KAN løftes opp, noe som ikke er så lett når hunden runder 20kg, og kanskje har sine egne meninger i tillegg..

For tiden har jeg heldigvis en hund som takler slike ting bra, om hun blir flydd på eller ikke (har heldigvis ikke opplevd det så mange ganger), men forrige hunden skulle jeg nok ha løftet opp hadde jeg kunnet. I alle fall den gangen han var liten valp, og en diger schæferførerhund kom mot oss med et noe olmt blikk.. Gikk ikke så bra det, gitt..

Jeg har ikke opplevd dette selv med møtende løse hunder (siden jeg ikke har løftet mine hunder så ofte), men hvis man velger å løfte hunden, så skal man være klar over at den andre hunden (som er stor nok til det) kan finne på å hoppe opp. Sånn i ytterste konsekvens kan de kanskje begynne å slåss "i ansiktet" på en, og det tror jeg ikke er en hyggelig opplevelse. Spesielt ikke for den i armene, som jo skal føle trygghet der.. Kanskje andre har noen tanker om det?

[Raksha]

Helt enig med TonjeM.

3,5 kg hund skal ikke være nødt til å forsvare seg mot uhøfflige hunder som ikke tar hensyn til at hun ikke vil hilse og er lita. Det betyr ikke at hun ikke blir sosialisert med andre hunder. Det var mye enklere da jeg hadde to, for Aro gikk i mellom som beskyttende storebror og passet på knøtt.

Min liker heller ikke hunder som kommer stormende, men så lenge jeg ser at den stormende hunden bare er en meget glad stormende hund, så drøyer jeg det lenger før jeg løfter opp, for selv om knøtta murrer og boffer mens den kommer bort, så står hun på to bein og sniffer den på snuta med en gang hun skjønner at den ikke har skumle hensikter.

Det Huldra skriver om at den fremmede hunden kan hoppe opp og man kan få en "fight" i ansiktet er jo selvsagt en risk. Men ærlig talt, løfter jeg opp bikkja mi, og den fremmede hunden står å hopper opp og er truende, så får den et spark om ikke eier tauer den inn, pronto. Så snill er jeg liksom.

[Guest Maritus]

Takk for svar ^_^ Men bare for og si ting, som jeg ennå har glemt og si. Er at hvis dem ikke tar henne opp, når det kommer en hund bort, så legger hun seg ned, istedenfor og si ifra...

[xxx12345]

Det å legge seg ned er også en måte å si fra på, hun demper.

[Guest Maritus]

Å ja ^_^ Har ikke helt gått innpå det, da tispe mi egentlig er ganske stø med andre hunder, jeg trudde det var en måte og vise at hun ikke ville hilse på en måte

[Ninahz]

Det er en vanskelig balansegang synes jeg dette med løfting. Jeg har en liten tass som dersom andre hunder er for voldsomme viser at han ikke er komfortabel. Han setter seg mellom beina og krymper seg. Da kan jeg gjerne plukke han opp dersom de andre eieren ikke roer hundenebe sine litt. Det er jo ofte den andre hunden ikke helt skjønner størrelses forholdet under lek å sette seg ned på min tass,(min har ikke alltid sin størrelse med i betrakningene heller). Eller er for frempå under hilsinen.Jeg ser på det slik at man ikke skal overbeskytte, men man skal heller ikke svikte hunden sin når den ikke er komfortabel uten særlig muligheter for å trekke seg unna.