Gå til innhold
Hundesonen.no

sladder og oppdrettere


comit

Recommended Posts

etter å ha vært på utkikk etter ny hund i snart 2 år, har jeg lagt merke til en ting som omfatter de fleste oppdrettere, nemlig baksnakking av andre oppdrettere, eller rettere sagt dritt kasting og sladder.

Vanlig skikk og bruk innen handel og næring er å ikke rakke ned eller omtale andre innen samme bransje , noe som tydligvis ikke gjelder oppdrettere.

Her gjelder det å mele sin egen kake, få valpen solgt og innkassere pengene, og selv om salget har gått i orden fortsetter nedrakkingen.

Tror nok det er mange som har opplevd problemer på grunn av uberettiget og ondsinnet sladder, og etter det jeg hører fra utstillings miljøet så blir bare mine opplevelser forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter å ha vært på utkikk etter ny hund i snart 2 år, har jeg lagt merke til en ting som omfatter de fleste oppdrettere, nemlig baksnakking av andre oppdrettere, eller rettere sagt dritt kasting og sladder.

Vanlig skikk og bruk innen handel og næring er å ikke rakke ned eller omtale andre innen samme bransje , noe som tydligvis ikke gjelder oppdrettere.

Her gjelder det å mele sin egen kake, få valpen solgt og innkassere pengene, og selv om salget har gått i orden fortsetter nedrakkingen.

Tror nok det er mange som har opplevd problemer på grunn av uberettiget og ondsinnet sladder, og etter det jeg hører fra utstillings miljøet så blir bare mine opplevelser forsterket.

Og dette gjelder ikke bare blant oppdrettere heller. Men har hørt at noen fikk kjeft fra en oppdretter fordi personen hadde kjøpt valp fra "feil" oppdretter. Noen er verre enn andre. Dette skjer hele tiden og man må bare overse det fullstendig. Liker man hundene hos en oppdretter så kjøper man hund derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er da baksnakking?

Jeg er selv blitt en "uoffisiell" valpformiddler av min rase, og folk ringer meg og spør direkte om kull som er i andre land. At jeg da forteller at dem linjene er "kjent" for å ha dårlige tester med skuddberørte hunder. Hunder som ikke har oppnådd resultater i konkurranse sammenheng og gjerne ikke oppfyller raseklubbens krav til avl. Alt dette kan dem finne selv ved å lete, men ikke alle har kjennskap til å lete på denne måten. Enkelte har faktisk pratet med oppdretterene og fått helt annen informasjon av dem enn det jeg har funnet "svart på hvitt" (og jeg reiser mye å hilser på rasen) Er det da baksnakking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt svar JeanetteH.

Comit sier: "Vanlig skikk og bruk innen handel og næring er å ikke rakke ned eller omtale andre innen samme bransje "

Er det virkelig så feil hvis man informerer om andre oppdretteres "feil og mangler" - dårlige temperament på avlsdyrene, uoffisielle helseundersøkelser som gikk feil, innavel, osv?

Selvsagt forekommer det tonnevis av misunnelse og direkte ondsinnet "skitprat" som bare er løgn, sikkert varierende fra rase til rase. Men hvis man hører gjennomgående samme sladder om en og samme oppdretter, så KAN det jo være at det ligger noe til grunn for det, da..

Men det comit her mente er sikkert sånt snakk som bare baserer seg på løgn. Og DET er selvsagt ille.

Dog tviler jeg på at hundeoppdrettere er noen værre mennesker enn andre som driver med en eller annen såpass diffus hobby. Tviler på at det er så mye bedre i kattemiljøet, f.eks.

Eller hva med kunstnere, forfattere, etc?

Det er vanskelig å diskutere smak - og vi har alle forskjellig mening om dette. Ergo vil det være veldig få oppdrettere som er HELT enige om hva som er riktig innenfor hunderiet, også..

Men ja - en god leveregel er selvsagt å ikke si annet enn det man kan dokumentere! Og det er faktisk ikke så vanskelig, da det nå finnes så utrolig mye informasjon å få tak i over nettet. (Og ingen er vel helt feilfrie!?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette og SusanneL sier vel i grunnen det jeg også tenker om dette... Så lenge man har belegg for å nevne ting ang f eks helsestatus og resultater, så ser jeg ingen grunn til at man IKKE skal nevne det om noen spør. Jeg får ofte spørsmål fra folk som lurer på rasen og hvor de skal kjøpe hund fra. Om de har vært i kontakt med navngitte oppdrettere og lurer på noe, så forsøker jeg å finne objektive opplysninger om oppdretter eller hunder. Som nevnt er dette enkelt gjennom både DogWeb og SKKs Hunddata her i Norden (forsåvidt også den finske databasen). Når det kommer til mer subjektive spørsmål som om hundene SER bra ut og sånt, så uttaler jeg meg ikke. DET får være opp til hver enkelt om de liker det de ser eller ikke... Men testresultater kan det da ikke være noe problem å opplyse om.

Derimot ser jeg selvsagt klart at det fort kan bli skittkasting mellom folk som ikke liker hverandre, og ei fjær blir fort en hønsefarm. Når jeg hører hva enkelte oppdrettere har av kunnskap (eller manglende sådan) om ulike ting, så blir jeg selvsagt skremt av at slike mennesker faktisk skal ivareta MIN rase *grøss*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det comit her mente er sikkert sånt snakk som bare baserer seg på løgn. Og DET er selvsagt ille.

Dog tviler jeg på at hundeoppdrettere er noen værre mennesker enn andre som driver med en eller annen såpass diffus hobby. Tviler på at det er så mye bedre i kattemiljøet, f.eks.

Susanne

Jeg går også ut fra at comit mener løgn og bakvaskelse. Men at det forekommer ufattelig mye skitsnakk, løgn , misunnelse og bakvaskelse i hundemiljøet, er vel ikke noen som har drevet en stund, kan ha unngått å få med seg... Det er virkelig synd, for hundesporten kunne ha vært så utrolig mye triveligere, hadde det ikke vært for alle de mer eller mindre ondsinnede slarvekjerringene(begge kjønn).

Og nei, det er ikke bedre i kattemiljøet heller og visstnok ikke i hestemiljøet heller, etter det jeg hører fra hestefolk.

Men jeg syns ikke det kan brukes som noen "unnskyldning" for hundefolket.

Dette er en hobby, men når man ser og hører hva som foregår, så skulle man ikke tro det.. Med mindre den reelle hobbyen for en del er jusst drittprat, og hunderiet er middelet som helliger målet..

Mulig jeg høres en smule negativ ut men selv etter mange år innen hund, så hender det fortsatt at jeg blir overrasket over hva enkelte kan få seg til å si og gjøre. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største dilemma er uten tvil at jeg av noen kan bli stemplet som ryktemaker og sladrehank om jeg forteller det jeg vet om andre oppdrettere, deres avlshunder, hundenes temperament og sykdommer - og at noen tror jeg gjør det for å få kjøpere til EGNE hunder. Så - hva gjør man da når noen spør om helse, temperament og seriøsitet? Holder kjeft og lar nye raseentusiaster kjøpe sin første hund hos oppdretteren som har parret den nevrotiske tispa med den mageomvridningsopererte hannhunden og lar valpene vokse opp i uthuset? (Slikt står det nemlig lite om på dogweb...)

Jeg bare spør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største dilemma er uten tvil at jeg av noen kan bli stemplet som ryktemaker og sladrehank om jeg forteller det jeg vet om andre oppdrettere, deres avlshunder, hundenes temperament og sykdommer - og at noen tror jeg gjør det for å få kjøpere til EGNE hunder. Så - hva gjør man da når noen spør om helse, temperament og seriøsitet? Holder kjeft og lar nye raseentusiaster kjøpe sin første hund hos oppdretteren som har parret den nevrotiske tispa med den mageomvridningsopererte hannhunden og lar valpene vokse opp i uthuset? (Slikt står det nemlig lite om på dogweb...)

Jeg bare spør?

Dilemmaet for en valpekjøper blir da: hvem skal man tro på? Den oppdretteren (fx du) som forteller sannheten om andre oppdrett, eller den andre oppdretteren, som har like mye dritt å komme med, men som ikke snakker sant..? Sånt er ikke så lett å skille for noen som er helt nye i rasen. Har man fått noen år på baken og vært pittelitt i rasemiljøet så blir saken en annen. Men det er neimen ikke lett å vite hvem man skal tro på, når både "ærlige" og "uærlige" oppdrettere sier mindre pene ting om andres hunder..

Jeg bare spør, jeg også.. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt tenke meg at comit har fått en ekstra dose hvis det er riesenschnauzer de har vært på utkikk etter. Det har vært stor uenighet ang ny utarbeidelse av avlskrav, og en gruppe har meldt seg ut av klubben fordi de har vært uenige i de kravene som ble vedtatt. I tillegg er jo ikke schnauzermiljøet så veldig stort slik at også uenighetene oppdretterne imellom kommer veldig tydelig fram. For å være helt ærlig er det mange sladre"kjerringer" der, men det er vel ikke noe unikt for schnauzermiljøet :D

Men nå har også jeg vært i samme situasjon, at jeg lenge har lett etter ny hund. Jeg setter faktisk pris på å få høre mest mulig om alle, så får jeg heller deretter gjøre meg opp en egen mening etterpå. Da tar jeg med i betraktning kommunikasjon med oppdretter, hva som skrives og hvordan hjemmesiden fremstår, oppdretterens kontaktnett (linker på hjemmesiden, hvem vedkommende samarbeider med osv), samt magefølelsen min.

Kunsten er vel å skille skit fra painnkak som vi sier her oppe i trøndelagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dilemmaet for en valpekjøper blir da: hvem skal man tro på? Den oppdretteren (fx du) som forteller sannheten om andre oppdrett, eller den andre oppdretteren, som har like mye dritt å komme med, men som ikke snakker sant..? Sånt er ikke så lett å skille for noen som er helt nye i rasen. Har man fått noen år på baken og vært pittelitt i rasemiljøet så blir saken en annen. Men det er neimen ikke lett å vite hvem man skal tro på, når både "ærlige" og "uærlige" oppdrettere sier mindre pene ting om andres hunder..

Jeg bare spør, jeg også.. :closedeyes:

Jeg pleier å nøye meg med å si til spekulantene at de bør spørre alle oppdretterne de kontakter om ulike sykdommer og temperament - og si at enkelte problemer er mer utbredt på noen linjer enn på andre, og også si noe om hva JEG legger vekt på - og hva som har dukket opp hos oss... Og, jeg gir gjerne referanser til egne valpekjøpere om noen lurer på hvordan bebisene blir stelt og tatt hånd om hos oss (ref tidligere diskusjoner om referanser fra kjøpere) - så er det jo å håpe at folk faktisk SKJØNNER hva jeg oppfordrer dem til, og bruker informasjonen fornuftig. Dessverre er det langt fra alle som klarer det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største dilemma er uten tvil at jeg av noen kan bli stemplet som ryktemaker og sladrehank om jeg forteller det jeg vet om andre oppdrettere, deres avlshunder, hundenes temperament og sykdommer - og at noen tror jeg gjør det for å få kjøpere til EGNE hunder. Så - hva gjør man da når noen spør om helse, temperament og seriøsitet? Holder kjeft og lar nye raseentusiaster kjøpe sin første hund hos oppdretteren som har parret den nevrotiske tispa med den mageomvridningsopererte hannhunden og lar valpene vokse opp i uthuset? (Slikt står det nemlig lite om på dogweb...)

Jeg bare spør?

Du er absolutt inne på noe der Lotta. Nå skiller jeg på matnyttig informasjon, som f.eks. det eksemplet du gir og "informasjon" av typen; "ikke rart at NN har vunnet så mye med sine hunder; h*n har nemlig "ligget" seg til resultatene.."

Det som er synd, er at ærlige oppdrettere mange ganger blir "stemplet" når de går ut med informasjon om sine hunder/hvalpekull mens de mindre ærlige, som "glemmer" feil og mangler på egne hunder/oppdrett, kan fremstå som "feilfrie" i nye hvalpespekulanters øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer Quest:

Det som er synd, er at ærlige oppdrettere mange ganger blir "stemplet" når de går ut med informasjon om sine hunder/hvalpekull mens de mindre ærlige, som "glemmer" feil og mangler på egne hunder/oppdrett, kan fremstå som "feilfrie" i nye hvalpespekulanters øyne.

Her er du inne på noe vesentlig. Mange oppdrettere er flinke til å ta helsesjekker på sine hunder, samt å gjøre denne informasjonen offentlig ved å registrere de i kennelklubben og gjerne også på sin hjemmeside.

Det er jo da ganske besynderlig at mange av de som skriker høyest om andre oppdretteres hunder og deres "problemer" faktisk ikke har et eneste offentlig helseresultat å vise til på egne hunder. Noen går til og med så langt at de dedikerer hjemmesiden sin til å spre eder og galle om absolutt alle andre oppdrettere som er eller har vært involvert i samme rase.

Sånn sett så er det synd at dogweb ikke er tilgjengelig for alle (også de som ikke er NKK medlemmer), slik som svenskene, danskene og finnene sine hundedata.

På et seminar på Norsk landbrukshøyskole for en tid tilbake med tema registreringssystemer i hundeavlen ble det dratt referanser til suksessen som Norsk landbruk har hatt med Norsk rødt storfe, og nytten de har hatt av registreringssystemer i avlsarbeidet. Det første som slo meg da var den absurde tanken på en bonde som sitter på internett og legger ut om kuene til nabogården :D

For oss oppdrettere så er det helt annerledes. Jeg er sikker på at mange rett og slett ikke tør å bruke de hjelpemidlene vi har, pga. den ondsinnede sladderen som følger i kjølevannet av resultatene de legger ut. Veldig synd for den kommende generasjonen av oppdrettere som tross alt skal ivareta den rasen som vi er glade i, og som kunne hatt så mye nytte av informasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt veldig forsiktig med å uttale meg om andres oppdrett, når valpespekulanter spør. Er detnoen jeg VET er useriøse og helt på jordet, sier jeg fra. Ellers ber jeg folk spørre om ditt og datt, få se papirer, høre seg for i rasemiljøet osv. Kan gjerne svare at "der ville jeg ikke ha kjøpt valp selv", og grunngi det.

Grensen mellom sladder og ærlig informasjon er diffus, og vi som driver oppdrett selv, risikerer gjerne å møte oss selv i døra med en solid smell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man her som eller i samfunnet bør opptre realt og rettferdig. Er man selv oppdretter så skal man skal ikke trekke fram negative ting om andres oppdrett. En annen ting er å svare på spørsmål fra valpekjøper om oppdretter X sine valper. Da skal man være ærlig å svare realt uten å legge til eller trekke i fra. Men spør ikke valpekjøper, så bør man holde seg for god til å profilere på andres mangler. Min bestefar sa alltid "Har du ikke noe godt å si om andre, så tier du.

Det hadde tatt seg ut om jeg hos min Opelforhandler fikk leksa opp hvor dårlige biler WW var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen mellom biler og hunder, er at det gjerne finnes motorblader, nettsteder etc som uavhengig tester bilene... og som potensielle kjøpere kan sjekke, for å lære å stille de rette spørsmålene.

Mange er uhyggelig naive når de kjøper hund, og vet ikke de rette spørsmålene - som kan variere sterkt med tanke på hunderase. Spørsmål om helse og mentalitet er det jo ikke absolutte svar på, de er jo vanskelige nok å finne ut av selv for erfarne kjøpere.

Problemet slik jeg husker det fra gamlerasen, er at mange av dem med flest svin på skogen også kan være farlig sjarmerende og trivelige og fødte selgere - de "vil" ikke se feil, eller gidder ikke helt sørge for å være fullt informert, eller satser på at "går det så går det... kanskje bra".

Jeg satt som hvalpeformidler en gang, og måtte sende folk til et sted jeg aldri ville kjøpt hund. Husker jeg foreslo på hyggelig vis "og så er det jo fint å hilse på moren da". Senere hørte jeg at flere hvalpekjøpere hadde vært der, sett den stolte mor - som ble slept skjelvende inn i stuen, der den stod og ristet i et hjørne lengst vekk fra hvalpekjøperne, folkesky som den var - og likevel hadde de kjøpt hvalper! (en ble avlivet tidlig, den andre rakk å maltraktere flere hunder og glefse til et barn før den også måtte gå)

Da sa jeg takk for meg i den rollen, det føltes så hakke galt. Dette var en rase uten krav til mentaltesting, og som også hadde enkelte helseproblemer som det også var svært tyst om - bortsett fra når folk som hadde hatt hunder som døde av problemet tok kontakt med klubben, og vi så mønsteret. Men det fantes ingen kanaler, og flere oppdrettere - som også satt i styre og stell - "likte" ikke å ta dette opp, og da var det bare å formidle alt, fordi dette ikke var "bevist" arvelig så vi manglet en måte å ta det opp på.

Jeg leter etter oppdrettere som er ÆRLIGE, og som ikke nøler med å legge ut ymse resultater på hjemmesider og snakke om dem, og som er i front når det gjelder arvelige problemer på rasen med å snakke om dem i forhold til sine linjer. Nei, det er ikke ålreit å baktale - men jeg opplever kanskje at de som roper om baktaling, kanskje også har sine svin på skogen? De som ikke har noe å skjule, eller som ikke skjuler det de har, de er jo allerede ute i det åpne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baksnakking vil det være over alt!

Misunnelse er nok den største grunnen vil jeg tro..

Å spre drit om andre er dårlig. Det å prate drit om folk man ikke kjenner i det hele tatt er dårlig.

Jeg hørte rundt om oppdretteren til Diesel. Var bare positivt å høre:)

Men hadde det vært det omvendt hadde jeg trolig styrt unna. Men det kunne jo og ha vært bullshit/løgner jeg ble fortalt. Det er synd at man prøver å ødelegge for hverandre. Særlig når det er voksne mennesker, de burde vite bedre. Ikke holde på som fjortiser på ungdomskolen.

Poenget er, det er lurt å sjekke litt rundt om. Hører man rykter spør gjerne andre seriøse om det stemmer, eller rett og slett spør oppdretter selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha, Lockheed!

Hvis du synes DET er en generalisering som er stemmer med virkeligheten er det på høy tid med nye venner!

Susanne

Point proven :icon_redface:

Såklart finnes det mange unntak, men jeg har knapt vært borti et miljø med mer drittsnakk i enn det norske hundemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skittkasting er det vel overalt, og ja det er en del drittprat rundt utstillingsringen og andre oppdrettere, og det er sikkert ikke uten grunn mange mener at hundeklubber for spess raser ikke alltid har like godt miljø i klubbene sine, mange mener det kommer av at det gjerne er flere oppdrettere på rasehundklubbene da selvfølgelig av samme rase..

Men på den annen side, hva mener man med skittkasting egentlig?? Antar folk har ulike meninger der som på alt annet. At man er ærlige å holder seg til fakta er en ting, men å lage en fjær til ti høns om andre oppdrettere syns jeg blir bra teit.

Men når alt kommer til alt, enhver må velge å sile ut ting man hører, jeg syns nå det er bedre å se og høre ting med egne øyne før jeg har gjort meg opp min mening om det er en udugelig oppdretter eller ikke...

For oppdrettere har en tendens til å være i grupper.. de snakker vi med , men ikke de osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Point proven :)

Såklart finnes det mange unntak, men jeg har knapt vært borti et miljø med mer drittsnakk i enn det norske hundemiljøet.

Du finner deg godt til rette, da :)

(Og ad drittsnakk - jeg fikk nettopp vite at vi brukte vår egen hannhund for å spare penger - DA måtte jeg le! Høyt og hjertelig - siden hunden var steril på det tidspunkt det var aktuelt å bruke ham selv, og vi måtte reimportere frossen sæd etter ham fra USA, kjøre den italienskimporterte tispa 60x2 mil for å inseminere - og helt umulig kunne ha funnet en rimeligere måte å lage valper på. Den var faktisk ubetalelig!

- Og som om ikke DET var nok, den samme oppdretteren som kunne fortelle hvor kjipe vi er, har for ikke lenge siden tilbudt oss å kjøpe frossen sæd etter hennes hannhund (som forøvrig er far til min) for den nette sum av 15 000 kroner (8-9 000,- er vanlig parringsavgift) - til den samme importerte tispa, som forleden dag (til andre) er så støgg at hun aldri burde hatt valper :) - men ellers har drittslengeren det visst bare bra. - Eller kanskje h*n er sur for at vi (av helt andre enn økonomiske grunner) avsto fra å bruke hunden hennes?? :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hva skall man si.

hva skall man si om mann vet ting fra forskjellige opdrettere som virkelig er helt "høl i hue" skall man da ikke si noe om man blir spurt?

I vårt rasemiljø er desverre også en splitta gjeng. Men de "nye" tror desverre blindt på alt som blir sagt. Og når man prøver å advare folk og si at ting ikke er helt slik som det virker da blir man kallt baksnakker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at jeg som valpekjøper syntes det er bra å høre litt "drittslenging" så jeg kan undersøke "anklagene" selv. Hvertfall på en rase hvor det er så mye sykdommer, og du får lite hjelp fra dogweb, så foretrekker jeg å få litt input. Det er selvfølglig begrenset hvor mye som er nyttig, slike utsagn som i Lottas tilfelle er jo et eksempel på det. Men jeg blir glad for å bli advart med sånne hint som "det er hyggelig å hilse på moren", ja.. Hehe.. Syntes det er så vanskelig å finne riktig oppdretter/kombinasjon, så er glad det er lenge til neste gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...