Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse


siljestokka

Recommended Posts

Dette gjelder både hunder og mennesker...

Jeg synes noen foreldre oppdrar barna sine feil... med banking og kjefting osv.. Tenker da på "prøblembarn".. Så liker jeg å sammenlikne hunder med barn i noen tilfelle...

Mange mener at kjefting og slåing bare skyver barn/hunder fra aforeldrene... Dette er jeg enig i. Men det virker som at noen foreldre ikke forstår dette.. Det er veldig synd :closedeyes: <_<

Tja.. Jeg vil ikke si for mye nå... :unsure: , før jeg sier noe dumt

Vil bare høre andres mening om oppdragelse ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til, jeg? At unger som blir dårlig behandla hjemme blir problembarn og kriminelle når de vokser opp? At alle "problembarn" blir banka av foreldrene sine? Og at det samme gjelder hunder? Om vi som svarer her syns det er greit at noen ganske få foreldre slår barna sine? Om fysisk straff er ok på hunder?

Når det gjelder ordet oppdragelse har jeg tydeligvis blitt "oppdratt" med min mors mening: Jeg hater å bruke det ordet, enten det gjelder menneskebarn eller hundebarn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slå noen, det väre seg barn eller hunder, er helt forkastelig i mine öyne.

Hvordan man oppdrar et barn/en hund er individuellt. Både mine barn og mine hunder omgås og oppdrar jeg forskjellig, fordi de er forskjellige individer med ulike behov.

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

Nei, man skal sette klare grenser uten å väre urettferdig samtidig som man oppmuntrer rett adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banke og kjefting blir det ingenting ut av.. En bestemt stemme og grenser, kommer man langt med!

Jeg har aldri brukt vold mot verken dyr eller barn.. Men jeg tar tak i hunden min om han gjør noe han ikke har lov til, men tar ikke så hardt at han piper eller blir redd.

(hehe jeg måtte forte meg å redigere her, skrev at 'jeg har brukt vold', glemte av en ALDRI i mellom der wink.png

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Hm vist det er snakk om BARN her så ligger det vel i en feiltråd, barn og dyr sin oppdragelse kan ikke akkurat sammenlignes.

Hvem det er sin feil kan være så mye.. Det trenger ikke være noen grunn.

Mishandling, mobbing, overgrep, angst, adhd.

Vet om ei som har vokst opp i et godt hjem, men hadde store problemer i oppveksten. angst. livredd for å dø, redd for å bli gravid vist hun kom borti en fremmed mann..for å nevne noen eksempel).

Det trenger ikke være noen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Slik som søsteren min er REDD for ederkopper. Før ble hun helt hysterisk bare hun såg en.. Grunnen kan være at vi har tulla med henne som liten og sakt, pass deg, pass deg.. bare for morsomt liksom.. Mente ikke noe vondt med det.

Men såg et program en gang der folk som isolerte seg på gunn av at dem var redde ederkopper.. De klarte å redusere fobien sin så mye at dem til slutt klarte å ta på en tarantella.. Det er ganske bra, visst du tenker på redd dem egentlig var. Den fobien der har jo bare vokst og vokst opp i gjennom årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen kan bli redd eller bli "problembarn helt uten grunn". Mange ting har med miljø, men mange ting har også med kjemien i kroppen å gjøre.

Verken på hunder eller mennesker gjelder kun det ene, men begge forsterker eller undertrykker hverandre, det er der "uten grunn" kommer inn.

Konklusjonen blir da at flere ting spiller inn på oppførselen hos både mennesker og dyr enn at du behandler andre slik du blir behandlet.

Håper du skjønte hva jeg prøvde å forklare . :rolleyes:

Edit: Må selfølgelig også si at miljøet spiller en stoooooor rolle uansett. Men foreksempel hun som trodde hun ville bli gravid er en vrangforestilling og har mest med kjemi å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Ja det går faktisk an. Har hørt om de som har værre enn dette. Angst kalles det!

Hun kunne våkne om nettene og begynne å gråte fordi hun var redd for å miste foreldrene sine, eller rett og slett miste arma. Hehe høres helt sykt ut. Men hun hadde det ikke bra. (har vært innlagt da hun var mindre)'

Dette var en helt normal jente, som ikke har opplevd noe særlig fælt, hadde gode venner og levde normalt.

Så det går ann å være 'syk i hodet' uten grunn :lol:

Det er faktisk veldig mange som har angst for å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor enkelte barn blir "problembarn" er alt for komplekst til å kunne forkalres på et forum. Det er, som en har nevnt allerede, mange mulige årsaker fra mishandling tilsykdom. Du kan også ha barn fra "godt møblerte hjem" (om dere kjenner det uttrykket) som alikevel havner på feil sted.

Jeg tror at grunnen til at ulike individer utvikler problematferd er påvirket av både indre og ytre faktorer. Hvor sterk er psyken til individet og hvordan har miljøet rundt behandlet det?

Både barn og hunder trenger kjærlighet, omsorg, klare rammer og konsekvente regler. Jeg kjenner flere "problembarn" mangel på oppmerksomhet og klare rammer er gjennomgående hos flere av dem, og dette kan kanskje også overføres til problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...