Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse


siljestokka

Recommended Posts

Dette gjelder både hunder og mennesker...

Jeg synes noen foreldre oppdrar barna sine feil... med banking og kjefting osv.. Tenker da på "prøblembarn".. Så liker jeg å sammenlikne hunder med barn i noen tilfelle...

Mange mener at kjefting og slåing bare skyver barn/hunder fra aforeldrene... Dette er jeg enig i. Men det virker som at noen foreldre ikke forstår dette.. Det er veldig synd :closedeyes: <_<

Tja.. Jeg vil ikke si for mye nå... :unsure: , før jeg sier noe dumt

Vil bare høre andres mening om oppdragelse ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til, jeg? At unger som blir dårlig behandla hjemme blir problembarn og kriminelle når de vokser opp? At alle "problembarn" blir banka av foreldrene sine? Og at det samme gjelder hunder? Om vi som svarer her syns det er greit at noen ganske få foreldre slår barna sine? Om fysisk straff er ok på hunder?

Når det gjelder ordet oppdragelse har jeg tydeligvis blitt "oppdratt" med min mors mening: Jeg hater å bruke det ordet, enten det gjelder menneskebarn eller hundebarn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slå noen, det väre seg barn eller hunder, er helt forkastelig i mine öyne.

Hvordan man oppdrar et barn/en hund er individuellt. Både mine barn og mine hunder omgås og oppdrar jeg forskjellig, fordi de er forskjellige individer med ulike behov.

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

Nei, man skal sette klare grenser uten å väre urettferdig samtidig som man oppmuntrer rett adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banke og kjefting blir det ingenting ut av.. En bestemt stemme og grenser, kommer man langt med!

Jeg har aldri brukt vold mot verken dyr eller barn.. Men jeg tar tak i hunden min om han gjør noe han ikke har lov til, men tar ikke så hardt at han piper eller blir redd.

(hehe jeg måtte forte meg å redigere her, skrev at 'jeg har brukt vold', glemte av en ALDRI i mellom der wink.png

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Hm vist det er snakk om BARN her så ligger det vel i en feiltråd, barn og dyr sin oppdragelse kan ikke akkurat sammenlignes.

Hvem det er sin feil kan være så mye.. Det trenger ikke være noen grunn.

Mishandling, mobbing, overgrep, angst, adhd.

Vet om ei som har vokst opp i et godt hjem, men hadde store problemer i oppveksten. angst. livredd for å dø, redd for å bli gravid vist hun kom borti en fremmed mann..for å nevne noen eksempel).

Det trenger ikke være noen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Slik som søsteren min er REDD for ederkopper. Før ble hun helt hysterisk bare hun såg en.. Grunnen kan være at vi har tulla med henne som liten og sakt, pass deg, pass deg.. bare for morsomt liksom.. Mente ikke noe vondt med det.

Men såg et program en gang der folk som isolerte seg på gunn av at dem var redde ederkopper.. De klarte å redusere fobien sin så mye at dem til slutt klarte å ta på en tarantella.. Det er ganske bra, visst du tenker på redd dem egentlig var. Den fobien der har jo bare vokst og vokst opp i gjennom årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen kan bli redd eller bli "problembarn helt uten grunn". Mange ting har med miljø, men mange ting har også med kjemien i kroppen å gjøre.

Verken på hunder eller mennesker gjelder kun det ene, men begge forsterker eller undertrykker hverandre, det er der "uten grunn" kommer inn.

Konklusjonen blir da at flere ting spiller inn på oppførselen hos både mennesker og dyr enn at du behandler andre slik du blir behandlet.

Håper du skjønte hva jeg prøvde å forklare . :rolleyes:

Edit: Må selfølgelig også si at miljøet spiller en stoooooor rolle uansett. Men foreksempel hun som trodde hun ville bli gravid er en vrangforestilling og har mest med kjemi å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Ja det går faktisk an. Har hørt om de som har værre enn dette. Angst kalles det!

Hun kunne våkne om nettene og begynne å gråte fordi hun var redd for å miste foreldrene sine, eller rett og slett miste arma. Hehe høres helt sykt ut. Men hun hadde det ikke bra. (har vært innlagt da hun var mindre)'

Dette var en helt normal jente, som ikke har opplevd noe særlig fælt, hadde gode venner og levde normalt.

Så det går ann å være 'syk i hodet' uten grunn :lol:

Det er faktisk veldig mange som har angst for å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor enkelte barn blir "problembarn" er alt for komplekst til å kunne forkalres på et forum. Det er, som en har nevnt allerede, mange mulige årsaker fra mishandling tilsykdom. Du kan også ha barn fra "godt møblerte hjem" (om dere kjenner det uttrykket) som alikevel havner på feil sted.

Jeg tror at grunnen til at ulike individer utvikler problematferd er påvirket av både indre og ytre faktorer. Hvor sterk er psyken til individet og hvordan har miljøet rundt behandlet det?

Både barn og hunder trenger kjærlighet, omsorg, klare rammer og konsekvente regler. Jeg kjenner flere "problembarn" mangel på oppmerksomhet og klare rammer er gjennomgående hos flere av dem, og dette kan kanskje også overføres til problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...