Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse


siljestokka

Recommended Posts

Dette gjelder både hunder og mennesker...

Jeg synes noen foreldre oppdrar barna sine feil... med banking og kjefting osv.. Tenker da på "prøblembarn".. Så liker jeg å sammenlikne hunder med barn i noen tilfelle...

Mange mener at kjefting og slåing bare skyver barn/hunder fra aforeldrene... Dette er jeg enig i. Men det virker som at noen foreldre ikke forstår dette.. Det er veldig synd :closedeyes: <_<

Tja.. Jeg vil ikke si for mye nå... :unsure: , før jeg sier noe dumt

Vil bare høre andres mening om oppdragelse ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til, jeg? At unger som blir dårlig behandla hjemme blir problembarn og kriminelle når de vokser opp? At alle "problembarn" blir banka av foreldrene sine? Og at det samme gjelder hunder? Om vi som svarer her syns det er greit at noen ganske få foreldre slår barna sine? Om fysisk straff er ok på hunder?

Når det gjelder ordet oppdragelse har jeg tydeligvis blitt "oppdratt" med min mors mening: Jeg hater å bruke det ordet, enten det gjelder menneskebarn eller hundebarn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slå noen, det väre seg barn eller hunder, er helt forkastelig i mine öyne.

Hvordan man oppdrar et barn/en hund er individuellt. Både mine barn og mine hunder omgås og oppdrar jeg forskjellig, fordi de er forskjellige individer med ulike behov.

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

Nei, man skal sette klare grenser uten å väre urettferdig samtidig som man oppmuntrer rett adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banke og kjefting blir det ingenting ut av.. En bestemt stemme og grenser, kommer man langt med!

Jeg har aldri brukt vold mot verken dyr eller barn.. Men jeg tar tak i hunden min om han gjør noe han ikke har lov til, men tar ikke så hardt at han piper eller blir redd.

(hehe jeg måtte forte meg å redigere her, skrev at 'jeg har brukt vold', glemte av en ALDRI i mellom der wink.png

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Hm vist det er snakk om BARN her så ligger det vel i en feiltråd, barn og dyr sin oppdragelse kan ikke akkurat sammenlignes.

Hvem det er sin feil kan være så mye.. Det trenger ikke være noen grunn.

Mishandling, mobbing, overgrep, angst, adhd.

Vet om ei som har vokst opp i et godt hjem, men hadde store problemer i oppveksten. angst. livredd for å dø, redd for å bli gravid vist hun kom borti en fremmed mann..for å nevne noen eksempel).

Det trenger ikke være noen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Slik som søsteren min er REDD for ederkopper. Før ble hun helt hysterisk bare hun såg en.. Grunnen kan være at vi har tulla med henne som liten og sakt, pass deg, pass deg.. bare for morsomt liksom.. Mente ikke noe vondt med det.

Men såg et program en gang der folk som isolerte seg på gunn av at dem var redde ederkopper.. De klarte å redusere fobien sin så mye at dem til slutt klarte å ta på en tarantella.. Det er ganske bra, visst du tenker på redd dem egentlig var. Den fobien der har jo bare vokst og vokst opp i gjennom årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen kan bli redd eller bli "problembarn helt uten grunn". Mange ting har med miljø, men mange ting har også med kjemien i kroppen å gjøre.

Verken på hunder eller mennesker gjelder kun det ene, men begge forsterker eller undertrykker hverandre, det er der "uten grunn" kommer inn.

Konklusjonen blir da at flere ting spiller inn på oppførselen hos både mennesker og dyr enn at du behandler andre slik du blir behandlet.

Håper du skjønte hva jeg prøvde å forklare . :rolleyes:

Edit: Må selfølgelig også si at miljøet spiller en stoooooor rolle uansett. Men foreksempel hun som trodde hun ville bli gravid er en vrangforestilling og har mest med kjemi å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Ja det går faktisk an. Har hørt om de som har værre enn dette. Angst kalles det!

Hun kunne våkne om nettene og begynne å gråte fordi hun var redd for å miste foreldrene sine, eller rett og slett miste arma. Hehe høres helt sykt ut. Men hun hadde det ikke bra. (har vært innlagt da hun var mindre)'

Dette var en helt normal jente, som ikke har opplevd noe særlig fælt, hadde gode venner og levde normalt.

Så det går ann å være 'syk i hodet' uten grunn :lol:

Det er faktisk veldig mange som har angst for å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor enkelte barn blir "problembarn" er alt for komplekst til å kunne forkalres på et forum. Det er, som en har nevnt allerede, mange mulige årsaker fra mishandling tilsykdom. Du kan også ha barn fra "godt møblerte hjem" (om dere kjenner det uttrykket) som alikevel havner på feil sted.

Jeg tror at grunnen til at ulike individer utvikler problematferd er påvirket av både indre og ytre faktorer. Hvor sterk er psyken til individet og hvordan har miljøet rundt behandlet det?

Både barn og hunder trenger kjærlighet, omsorg, klare rammer og konsekvente regler. Jeg kjenner flere "problembarn" mangel på oppmerksomhet og klare rammer er gjennomgående hos flere av dem, og dette kan kanskje også overføres til problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...