Gå til innhold
Hundesonen.no

tisser i velkomstglede


JanP

Recommended Posts

Hei

Jeg er ny i dette forumet, ny hundepasser/eier og har nettopp fått en en 13 uker gammel valp i overgang med å finne ny eier. Den er ikke renslig, men lærer fort - dvs Bæsjer og tisser etter måltider, fast plass i skogen bak huset, veldig sosial og snill og leken etc, men hver gang den har vært for seg selv og hilser på igjen (velkomst) så tisser den mens den logrer og hopper rundt.

Har tatt den med ut, tissetur, så inn, gått fra den i stua etterhvert, og så kommet tilbake - men det samme skjer.

Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjorde det også før. Det kommer seg etter hvert når den får bedre kontroll på blæren sin :wub: Min hund kan, om det er lenge siden hun har tissen, fremdeles dryppe litt om hun blir veldig glad..

Tissing er også et signal som valper gir for å vise hvor små dem er, og at de ikke er farlige. Men jeg tipper det er det første, hun blir rett og slett så glad at hun ikke klarer å holde seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tissing skjer ofte i litt hvalpeunderkastende glede - hvalper er ganske "dumme", de vil gjerne være med flokken, og selv om det er du som forlater hvalpen, så vil noen hvalper vise litt ekstra at "se så snill jeg er, jeg mente ikke å gå fra deg", og så tisser de en skvett mens de hopper lykkelig rundt med ørene litt bakover for å smiske litt med store deg...

Det blir en balansegang... mellom ikke å bli irritert eller litt brå (når man kaster seg frem for å stoppe hvalpen fra å tisse, eller for å plassere den på avis el.l, da vil den kanskje underkaste seg enda litt mer) og heller ikke være overstrømmende vennlig (for da forsterker man ofte litt selve hjemkomsten/atskillelsen, da også).

Jeg gjør lite vesen av hvalpen når jeg kommer hjem, sier litt blidt "hei hei" og snur meg litt unna - om den har tisset, så går jeg ikke mot hvalpen for å se etter. Kanskje kan du stikke til den en godis i DET du kommer inn døren? Det handler om å være rask uten å være brå, og avslappet uten å mase opp stemningen :wub:

Dette er noe litt annet enn selve det å være stueren, så ros masse for at den gjør det den skal ute, og jobb litt i forholdet mellom dere ellers - så den ikke føler det behovet generelt for å "vise mage" eller vise hvor liten og søt den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...