Gå til innhold
Hundesonen.no

For mange hunder


QUEST

Recommended Posts

Ja, hvor mange hunder er for mange hunder, hos en eier? Det ser ut til at meningene kan være temmelig delte om den saken.. Det hersker vel ingen tvil om, at selv en hund kan være for mange hunder, for en hel del,mer eller mindre "vante" hundeeiere.

Men nå vi ser bort fra disse, så hva mener dere er FOR mange hunder hos hver eier og hvilke kriterier legger dere til grunn, for at dere mener at x antall hunder er for mange?

Kan man for eksempel si, at 10 eller 15 er for mange hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eier kan ha så mange hunder h*n vil så lenge h*n klarer å tilfredsstille både det mentale og det fysiske behovet hundene har, og at h*n har generelle kunnskaper om hund og selvfølgelig tilstrekkelig økonomi slik at ingen av hundene lider noen nød om det plutselig skulle være behov for ekstra utgifter.

MEN - 6-7 hunder tror jeg ikke selv den perfekte hundeeier (om disse i det hele tatt finnes) kunne hatt ansvaret for. I allefall ikke om h*n har en normal jobb utenom. Det blir vanskelig å tilfredsstille alle disse hundenes forskjellige krav.

Selvfølgelig kommer det an på både hunder og eier, men en øvre "grense" på en 4-5 hunder burde være realistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eier kan ha så mange hunder h*n vil så lenge h*n klarer å tilfredsstille både det mentale og det fysiske behovet hundene har, og at h*n har generelle kunnskaper om hund og selvfølgelig tilstrekkelig økonomi slik at ingen av hundene lider noen nød om det plutselig skulle være behov for ekstra utgifter.

MEN - 6-7 hunder tror jeg ikke selv den perfekte hundeeier (om disse i det hele tatt finnes) kunne hatt ansvaret for. I allefall ikke om h*n har en normal jobb utenom. Det blir vanskelig å tilfredsstille alle disse hundenes forskjellige krav.

Selvfølgelig kommer det an på både hunder og eier, men en øvre "grense" på en 4-5 hunder burde være realistisk.

Mye er jeg enig i her, men jeg vil også sette fokus på at den personen som har mange hunder bør også klare å ta vare på seg selv og ikke bare hundene. Hundeholde skal ikke gå på bekostning av egen hyigene og renhold.

Men for å holde på med trekkhund idrett så er det ikke realistisk med under 10 hunder... Men da er gjerne også forholdene rundt hundeholdet annerledes og hvordan dem blir brukt.

Det er "enklere" å stimulere 10 trekkhunder (jeg sier ikke det er mindre jobb, men du kan ta flere hunder på en gang) enn å stimulere 10 Brukshunder som trenger inviduell trening.

Så jeg syns faktisk ikke det skal være noe "øvre grense". Det hele kommer ann på forholdene rundt hundeholdet, personens evne til å strukturere, hvilken rase osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - 6-7 hunder tror jeg ikke selv den perfekte hundeeier (om disse i det hele tatt finnes) kunne hatt ansvaret for. I allefall ikke om h*n har en normal jobb utenom. Det blir vanskelig å tilfredsstille alle disse hundenes forskjellige krav.

Selvfølgelig kommer det an på både hunder og eier, men en øvre "grense" på en 4-5 hunder burde være realistisk.

Kommer det ikke også litt på hvilke raser det er snakk om? Jeg vil f.eks. tro at det er vanskeligere eller krever en hel del mer å ha f.eks. 5 malinois enn 5 toy pomeranian?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye er jeg enig i her, men jeg vil også sette fokus på at den personen som har mange hunder bør også klare å ta vare på seg selv og ikke bare hundene. Hundeholde skal ikke gå på bekostning av egen hyigene og renhold.

Men for å holde på med trekkhund idrett så er det ikke realistisk med under 10 hunder... Men da er gjerne også forholdene rundt hundeholdet annerledes og hvordan dem blir brukt.

Det er "enklere" å stimulere 10 trekkhunder (jeg sier ikke det er mindre jobb, men du kan ta flere hunder på en gang) enn å stimulere 10 Brukshunder som trenger inviduell trening.

Så jeg syns faktisk ikke det skal være noe "øvre grense". Det hele kommer ann på forholdene rundt hundeholdet, personens evne til å strukturere, hvilken rase osv osv

Du utfyller svaret mitt ovenfor :D Det med "øvre grense" var mer tenkt den hundeeieren som driver med hundesporter hvor det ikke er nødvendig med mange hunder, slik som i trekkhund-grenen.

Kommer det ikke også litt på hvilke raser det er snakk om? Jeg vil f.eks. tro at det er vanskeligere eller krever en hel del mer å ha f.eks. 5 malinois enn 5 toy pomeranian?
Jo, selvfølgelig spiller også rase inn. Jeg skrev "hunden", og mente da både gemytt og rase. Er veldig enig med sammenligningen din - det krever nok en hel del mer å ha 5 malinois enn 5 pomeranian.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen er faktisk 1 hund, 1 for mye. Andre takler å ha mange flere. Det er så mye som spiller inn, så man kan ikke bare sette et eksakt tall og si at det er for mange hunder. Det er forskjell på raser, individer, alder på hundene, personen som har de, boforhold, familie etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet med meg selv at jeg ikke vil ha mer enn 2 hunder ad gangen. Av den enkle årsak at jeg ikke hadde hatt tid til å tilfredsstille hundenes behov hvis det ble for mange av dem. Jeg har ofte sett at folk har syntes at overgangen fra 1 til 2 hunder har gått veldig greit, mens når de går over til tre blir det en vesentlig forskjell i alt. Vet ikke hvordan dette stemmer overens selv, for jeg har bare en hund.

Men når jeg ser oppdrettere som har 7,8, 9 bikkjer hjemme hos seg, kjenner jeg at jeg blir ganske skeptisk (det gjelder forsåvidt min rase) til vedkommendes oppdrett. Har man så mange portugisere i ett hus, kan jeg umulig tro at samtlige hunder får alt det de trenger av mosjon og menneskelig kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne perioden jeg er i nå, så ville jeg ikke ha flere hunder enn to... Men jeg har bare en da :D .... Men visst jeg får meg eget hus, litt landlig, så kunne jeg godt tenkt meg tre hunder.. Og kanskje drevet et lite oppdrett ;) ... Men får se hva fremtiden bringer .. Det blir jo sjeldent som man har tenkt ;) ...

jeg må se hva jeg får tid til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med flere her, for mange hunder er når man ikke kan gi hundene det de trenger! Har en person 10 hunder, men klarer å tilfredstille alle, er det ikke for mange. Og som Nirm sier kan 1hund være 1for mange for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er to hunder MAKS å ha i hus. Selv om jeg i tankene kunne ha tenkt meg tyve..hehe.

Men jeg vet så utrolig godt at jeg ikke har energi til mer enn to hunder, så over det er mye i mine øyner :D

Man har for mange hunder når man ikke rekker å gjøre noe annet enn hund hund hund, eller ikke greier å tilfredstille alle. Kommer jo mye an på hvilken rase det er snakk om. En belger krever feks mer enn en Chihuahua(selv om de også krever en del -som alle hunder gjør).

Hvor man bor spiller jo også inn.. Forskjell på å bo i et rekkehus, og på landet hvor hundene kan løpe rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Om man har normal jobb, så setter vel dette en del begrensninger. Man skal jo trene, gå turer, være menneske, kose seg og ha det fint rundt seg. Personlig ville jeg aldri hatt mer enn 2 hunder samtidig med fulltidsjobb, men seg jo at folk klarer å ta godt vare på 3 stk og. Tror jeg vil si at 4 hunder er for mye etter min mening. Da tenker jeg på hunder som trenger normalt med trening og mosjon, ikke maller, trekkhunder eller chi'er (selv om de også trenger å få brukt seg litt)... Og hygiene er hvertfall viktig! Om det er hybelkaniner og pelsdotter overalt, og det stinker hundepiss og avføring så bør man gjøre noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på eier, som flere hevder. Og ikke minst hunden(e) det er snakk om. 15 malanois som skal trenes i bruks og bli champion hele gjengen, er vel en god del mer jobb en 15 småhunder av selskapshundrase, som "bare" skal bli NUCH.. :closedeyes:

Legger man til kriteriet om å ha en normal jobb, så tror jeg grensen snevres godt inn for de fleste. Har man derimot en jobb hvor hunden er delaktig eller noe sånt, så er saken en helt annen. Hadde i sommer ansvaret for litt over 20 hunder på det meste, og det inkluderte aktivisering av de alle sammen. Det ble en smule for mye for min del, sånn i lengden, men på den andre siden hadde jeg ikke noe jobb ved siden av, det var liksom jobben min. Har man en rik ektefelle som gjør at man kan tilbringe hele dagene med hundene, så... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si noe om hva jeg syns er FOR mange, nettopp pga jeg vet om folk som har 15 hunder og som klarer det helt fint, og jeg vet om folk som har 2-3 hunder og ikke klarer det bra.

Personlig så setter jeg vel min maks grense på 4 stk i nåværende situasjon, men det kan endre seg etterhver som jeg blir eldre og enten f.eks får en mer krevende jobb hvor jeg kan maks ha 2 stk, eller mindre krevende jobb og kan ha 6 stk. Det kommer helt an på livssituasjonen ens. Men man må jo aldri ta seg vann over hodet, for det er snakk om levende individer her, så jeg kunne ikke kjøpt meg en hund og tenkt "ja akkurat nå går det fint, jeg får heller kvitte meg med den hvis jeg får en annen jobb/et annet sted å bo."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si noe om hva jeg syns er FOR mange, nettopp pga jeg vet om folk som har 15 hunder og som klarer det helt fint, og jeg vet om folk som har 2-3 hunder og ikke klarer det bra.

Personlig så setter jeg vel min maks grense på 4 stk i nåværende situasjon, men det kan endre seg etterhver som jeg blir eldre og enten f.eks får en mer krevende jobb hvor jeg kan maks ha 2 stk, eller mindre krevende jobb og kan ha 6 stk. Det kommer helt an på livssituasjonen ens. Men man må jo aldri ta seg vann over hodet, for det er snakk om levende individer her, så jeg kunne ikke kjøpt meg en hund og tenkt "ja akkurat nå går det fint, jeg får heller kvitte meg med den hvis jeg får en annen jobb/et annet sted å bo."

Sånn helt ærlig.. Bare lufter tankene. Hva skal man EGENTLIG med f.eks. 6 hunder? Hva er det 6 hunder kan gi som ikke 2 kan? Er det for å få et oppdrett til å gå opp i opp, eller hva?

Spør ikke fordi jeg tror at du er forkjemper for det å ha mange hunder, litt tilfeldig at jeg spør deg. Spørsmålet er rettet til alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt ærlig.. Bare lufter tankene. Hva skal man EGENTLIG med f.eks. 6 hunder? Hva er det 6 hunder kan gi som ikke 2 kan? Er det for å få et oppdrett til å gå opp i opp, eller hva?

Spør ikke fordi jeg tror at du er forkjemper for det å ha mange hunder, litt tilfeldig at jeg spør deg. Spørsmålet er rettet til alle.

Hø? Hva er det 2 hunder kan gi som ikke 1 kan? Kanskje man bare trives med å ha mange hunder? Når jeg vokste opp hadde foreldrene mine konstant 5 ("bruks") hunder og dette var med 7 barn i tillegg og alle hadde det toppers. Men jeg selv hadde aldri i verden orket å ha mer en 3-4 hunder i hus på en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke på særlig mange folk jeg kjenner som har hatt mange hunder, som har klart å gi dem et like godt "tilbud" som eiere som har hatt færre hunder - når det blir mange hunder, over 5-6, så er det litt at NOE må ofres. Og er det verdt det? Og kanskje det rett og slett skyldes "dårlig planlegging"? Eller at man "vil ha, vil ha, vil ha", og tenker først på seg selv? Ti små hunder skal også ha tur, og skal også være små individer som får dekket behov.

For "må" man ha så mange hunder? Som privat, nei, jeg synes - det er min personlige mening - at det går over grensen over et slikt antall som nevnt ovenfor. I hvert fall hvis man er alene eller har hovedansvar. Det er alltid en hund eller to eller tre som "må" bli hjemme mens de andre luftes, og kanskje går man ikke to eller flere turer den dagen - "den får være med i morgen". Og så venter og venter og venter de...

"Må man" dersom man for eksempel er oppdretter? Nei, ikke i min mening - ikke når jeg ser hvordan et godt planlagt oppdrett, som har som formål å avle videre på linjer, kan klare seg med noen få tisper som ikke "produserer" kull på kull, eller der oppdretter har god kontakt med noen tispeeiere og kan låne inn ettersom man ser utviklingen av hundene. Andre kan jo kjøre på kull etter kull, og så ende opp med å måtte kjøpe inn nytt avlsmateriale fordi man ikke har klart å se fremover ... og kjører seg inn i et hjørne.

De som har en haug kull i året, de PRODUSERER - og det er det ikke den store hensikten i, enten det er for å vinne heder i ringen eller det er for å tjene penger, hvis det er eksteriørhunder/selskapshunder. Er det brukshunder til tjeneste/sportsbruk, så MÅ de likevel ha noe å vise til for å få interesserte kjøpere... så der gir det mye seg selv.

Jeg opplever fra en rase jeg har fulgt, at den store oppdretteren med mye suksess også er den som vet minst om hundene sine - de bor ikke alle sammen inne, hun får ikke fulgt dem opp individuelt og vet nok om dem i forhold til frykt/redsler/reaksjoner der de går i vante miljøet (selv om endel av hundene hun viser påtagelig nok går med halen ned i ringen, i en rase der halene skal/bør være høye og muntre og modige). Jeg ville ikke kjøpt hund derfra av DEN årsaken - der er det både hummer og kanari gemyttmessig, og det er ingen testkrav til rasen mentalt.

Og dette er kanskje det mest betenkelige - hva VET man egentlig om kennelhunder som får lite individuell oppfølging?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hva man har hund til, hva slags hunder det er og hva slags liv man har utenom hund. Det kan virke som om 80% av alle hundeeiere er uføretrygda eller arbeidsledige, driver med utstilling og kun driver med utstillingstrening og pelsstell. Det er klart at da kan man ha 5 bichon frisé eller annen type miniatyrhund uten at antall hunder går på bekostning av stimuli osv. Men for de som jobber (gjerne heltid) så synes jeg egentlig at 1-2 hunder er nok i massevis. De skal følges opp treningsmessig og helsemessig samtidig som man skjøtter en jobb og kanskje til og med har barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hvorfor man skal ha 6 hunder kan være mange grunner :D

Man kan f.eks ha én utstillingshund,en avlshund, en agility hund osv.

Man kan ha 3 forskjellige tisper med HELT forskjellige linjer for å kunne avle på nye kombinasjoner.

Man kan ha beholdt 2 lovende hunder fra tidligere kull.

Man kan ha én hund som er pensjonert,en som er aktiv agilityhund og 3 som er utstillingshunder.

Eksempler selvfølgelig. Ang det med utstillings og agility hund så mener jeg ikke at man skal bare trene hunden i én hundesport. Men man vet vel alle at selv om man har en pent eksteriør så betyr ikke det at man har en kjempefart og lyst på agility banen. Eller omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å gi noen øvre grense. Har jo stort sett hatt ansvaret for fire. Tinka og Frisbee, og Pia og Taco som jeg eier med mamma. Det går helt fint. Både Pia og Tavo er "lettvinne" hunder som ikke krever mye. Hadde de to krevd like mye stimulering for å trives som det Tinka og Frisbee gjør, hadde det aldri gått. Så det kommer helt an på individene, og eieren. Man må vel bare føle på det, og finne sin egen grense...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...