Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og katt(er)


Devana

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to katter på 2 år og fikk nå på søndag inn en cocker spaniel valp på 9 uker. Kattene tar ikke dette så bra og er rett og slett livredde. De skader han ikke eller noe som helst, men bare løper vekk...Problemet er da at valpen løper etter og bjeffer. De er så usikre på han fordi han bråker fælt, og har tross alt bare vandret inn her. Jeg er spesielt bekymret for ene katten som ikke oppfører seg sånn som han pleier. Han er så usikker og redd og han pleier vanligvis å være "on the top of the world" og veldig selvsikker.

Noen tips til hvordan vi kan hjelpe han/dem til å godta valpen og ikke være så redd? :icon_clapping:

Skrevet

du kan i alle fall ta valpen i valpesnor, og stoppe han når han løper etter kattene.. Det gjør det værre hver gang han får skremt dem.. Du har sjans nå til å lære hunden at katter (i alle fall de 2 i huset) er det ikke lov å løpe etter.. Tror det vil gå bedre etter hvert!

Min hund går fint sammen med min tante sin katt, den er hundevandt, så løper ikke. Den bare ligger på gulvet og leker med hunden min. Min søster sin katt derimot, er livredd hunder, så når min hund er på besøk der løper den etter den katten som bare det.. Er jo kjempe gøy å jage, det syns de fleste hunder!

Skrevet

Ja, ha det på inne, slik at du lett kan stoppe han når han løper etter kattene.. Trenger ikke være lange greien, men akkurat lang nok til at du får tak i den..

Altså, tipper valpen din vil ta det som noe positivt om du tar i han og flytter han selv. altså kos.. Bedre om du stopper han med snoren når han skremmer kattene, og så holder du han helt til han blir rolig. Gjenta hver gang han aser seg opp rundt kattene.. Ros han masse når han leker med andre ting enn kattene..

Er ikke sikkert at hunden og kattene dine noen sinne kommer til å bli gode venner som leker sammen, men jeg tror helt sikkert at de kommer til å lære å respektere hverandre, og lære og omgås hverandre:)

Skrevet

katten våres var over 1 år da valpen kom i hus. Katten var livredd hunden. Men valpen fikk aldri springe etter katten så nå går det veldgi fint. De er ikke bestevenner og leker sammen ol. Men hunden kan gå på siden av katten uten at den gjør noe og de respekterer hverandre men det tok sin tid nå er hunden 9 mnd og jeg kan tenke meg at da han var 7-8 mnd da var katten sin skrekk vekk. Katten freste ikke lengre eller noe sånt. Nor valpen var 4-5 mnd så lot vi den gå bort til kattene uten at vi "passet på" og hvis den begynte og hoppe og sprette freste katten og slo etter hunden. men hunder er tross alt dyr og de lærer av sont men selvfølgeli passet vi på at ingen ble skadet. Og det tok ikke lange tiden før de kunne være i samme rom med hunden holt seg 1m avstand så gikk det greit. Men det vil bli bedre. I dag springer kun hunden etter katten hvis katten hopper opp på en stol eller springer til døra men han vet ti han skal stoppe så kan springer ikke etter for "å ta" katten men bare for og se hva den nå skal finne på :icon_clapping:

Skrevet

Jeg har både hunder og katter og det går helt utmerket :icon_clapping: For det første bør du prøve å unngå å la hvalpen jage kattene, det gjør bare at det tar lengre tid for kattene roer seg og venner seg til hunden. Når hvalpen springer etter kattene, tar du han vekk og avleder oppmerksomheten hans. Litt tidkrevende men det lønner seg. Når hvalpen blir litt større og forstår hva nei betyr, så sier du ifra, hver gang han prøver seg på å jage kattene.

Når kattene føler seg tryggere på hunden , vil de nok også gi han mer "kontant" beskjed om at, nå er det nok. Jeg har hatt hunder og katter ilag i mange år, og selv om kattene har gitt hundene en smekk når det blir for mye, så har det aldri blitt skader.

Det er trivelig å ha hund og katt sammen og når de føler for det, så leker de sammen.

Jeg overtok en voksen hund som ikke var vant til katter og i begynnelsen så var han svært ivrig på å skulle jage kattene og herje nokså hardhendt med de men nå går det helt utmerket og særlig en av kattene finner seg i utrolig mye "kosetygging" fra denne hunden.

Lykke til! :thumbs:

Skrevet

Nå tror jeg vi har hatt et lite gjennombrudd her ;) Lille Charlie lø rundt og lekte på gulvet her ikveld mens jeg holdt på med noe annet og så tittet jeg bort på kjøkkenet og der stod Charlie (hunden) og Dennis (katten) og snuste på snuta til hverandre...Det varte ikke lenge, men de stod da dønn stille begge to og Dennis virket ikke så redd........Helt til Charlie bjeffet. Men gjennombrudd tror jeg det var :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...