Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og katt(er)


Devana

Recommended Posts

Jeg har to katter på 2 år og fikk nå på søndag inn en cocker spaniel valp på 9 uker. Kattene tar ikke dette så bra og er rett og slett livredde. De skader han ikke eller noe som helst, men bare løper vekk...Problemet er da at valpen løper etter og bjeffer. De er så usikre på han fordi han bråker fælt, og har tross alt bare vandret inn her. Jeg er spesielt bekymret for ene katten som ikke oppfører seg sånn som han pleier. Han er så usikker og redd og han pleier vanligvis å være "on the top of the world" og veldig selvsikker.

Noen tips til hvordan vi kan hjelpe han/dem til å godta valpen og ikke være så redd? :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan i alle fall ta valpen i valpesnor, og stoppe han når han løper etter kattene.. Det gjør det værre hver gang han får skremt dem.. Du har sjans nå til å lære hunden at katter (i alle fall de 2 i huset) er det ikke lov å løpe etter.. Tror det vil gå bedre etter hvert!

Min hund går fint sammen med min tante sin katt, den er hundevandt, så løper ikke. Den bare ligger på gulvet og leker med hunden min. Min søster sin katt derimot, er livredd hunder, så når min hund er på besøk der løper den etter den katten som bare det.. Er jo kjempe gøy å jage, det syns de fleste hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ha det på inne, slik at du lett kan stoppe han når han løper etter kattene.. Trenger ikke være lange greien, men akkurat lang nok til at du får tak i den..

Altså, tipper valpen din vil ta det som noe positivt om du tar i han og flytter han selv. altså kos.. Bedre om du stopper han med snoren når han skremmer kattene, og så holder du han helt til han blir rolig. Gjenta hver gang han aser seg opp rundt kattene.. Ros han masse når han leker med andre ting enn kattene..

Er ikke sikkert at hunden og kattene dine noen sinne kommer til å bli gode venner som leker sammen, men jeg tror helt sikkert at de kommer til å lære å respektere hverandre, og lære og omgås hverandre:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

katten våres var over 1 år da valpen kom i hus. Katten var livredd hunden. Men valpen fikk aldri springe etter katten så nå går det veldgi fint. De er ikke bestevenner og leker sammen ol. Men hunden kan gå på siden av katten uten at den gjør noe og de respekterer hverandre men det tok sin tid nå er hunden 9 mnd og jeg kan tenke meg at da han var 7-8 mnd da var katten sin skrekk vekk. Katten freste ikke lengre eller noe sånt. Nor valpen var 4-5 mnd så lot vi den gå bort til kattene uten at vi "passet på" og hvis den begynte og hoppe og sprette freste katten og slo etter hunden. men hunder er tross alt dyr og de lærer av sont men selvfølgeli passet vi på at ingen ble skadet. Og det tok ikke lange tiden før de kunne være i samme rom med hunden holt seg 1m avstand så gikk det greit. Men det vil bli bedre. I dag springer kun hunden etter katten hvis katten hopper opp på en stol eller springer til døra men han vet ti han skal stoppe så kan springer ikke etter for "å ta" katten men bare for og se hva den nå skal finne på :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både hunder og katter og det går helt utmerket :icon_clapping: For det første bør du prøve å unngå å la hvalpen jage kattene, det gjør bare at det tar lengre tid for kattene roer seg og venner seg til hunden. Når hvalpen springer etter kattene, tar du han vekk og avleder oppmerksomheten hans. Litt tidkrevende men det lønner seg. Når hvalpen blir litt større og forstår hva nei betyr, så sier du ifra, hver gang han prøver seg på å jage kattene.

Når kattene føler seg tryggere på hunden , vil de nok også gi han mer "kontant" beskjed om at, nå er det nok. Jeg har hatt hunder og katter ilag i mange år, og selv om kattene har gitt hundene en smekk når det blir for mye, så har det aldri blitt skader.

Det er trivelig å ha hund og katt sammen og når de føler for det, så leker de sammen.

Jeg overtok en voksen hund som ikke var vant til katter og i begynnelsen så var han svært ivrig på å skulle jage kattene og herje nokså hardhendt med de men nå går det helt utmerket og særlig en av kattene finner seg i utrolig mye "kosetygging" fra denne hunden.

Lykke til! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg vi har hatt et lite gjennombrudd her ;) Lille Charlie lø rundt og lekte på gulvet her ikveld mens jeg holdt på med noe annet og så tittet jeg bort på kjøkkenet og der stod Charlie (hunden) og Dennis (katten) og snuste på snuta til hverandre...Det varte ikke lenge, men de stod da dønn stille begge to og Dennis virket ikke så redd........Helt til Charlie bjeffet. Men gjennombrudd tror jeg det var :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...