Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og katt(er)


Devana

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to katter på 2 år og fikk nå på søndag inn en cocker spaniel valp på 9 uker. Kattene tar ikke dette så bra og er rett og slett livredde. De skader han ikke eller noe som helst, men bare løper vekk...Problemet er da at valpen løper etter og bjeffer. De er så usikre på han fordi han bråker fælt, og har tross alt bare vandret inn her. Jeg er spesielt bekymret for ene katten som ikke oppfører seg sånn som han pleier. Han er så usikker og redd og han pleier vanligvis å være "on the top of the world" og veldig selvsikker.

Noen tips til hvordan vi kan hjelpe han/dem til å godta valpen og ikke være så redd? :icon_clapping:

Skrevet

du kan i alle fall ta valpen i valpesnor, og stoppe han når han løper etter kattene.. Det gjør det værre hver gang han får skremt dem.. Du har sjans nå til å lære hunden at katter (i alle fall de 2 i huset) er det ikke lov å løpe etter.. Tror det vil gå bedre etter hvert!

Min hund går fint sammen med min tante sin katt, den er hundevandt, så løper ikke. Den bare ligger på gulvet og leker med hunden min. Min søster sin katt derimot, er livredd hunder, så når min hund er på besøk der løper den etter den katten som bare det.. Er jo kjempe gøy å jage, det syns de fleste hunder!

Skrevet

Ja, ha det på inne, slik at du lett kan stoppe han når han løper etter kattene.. Trenger ikke være lange greien, men akkurat lang nok til at du får tak i den..

Altså, tipper valpen din vil ta det som noe positivt om du tar i han og flytter han selv. altså kos.. Bedre om du stopper han med snoren når han skremmer kattene, og så holder du han helt til han blir rolig. Gjenta hver gang han aser seg opp rundt kattene.. Ros han masse når han leker med andre ting enn kattene..

Er ikke sikkert at hunden og kattene dine noen sinne kommer til å bli gode venner som leker sammen, men jeg tror helt sikkert at de kommer til å lære å respektere hverandre, og lære og omgås hverandre:)

Skrevet

katten våres var over 1 år da valpen kom i hus. Katten var livredd hunden. Men valpen fikk aldri springe etter katten så nå går det veldgi fint. De er ikke bestevenner og leker sammen ol. Men hunden kan gå på siden av katten uten at den gjør noe og de respekterer hverandre men det tok sin tid nå er hunden 9 mnd og jeg kan tenke meg at da han var 7-8 mnd da var katten sin skrekk vekk. Katten freste ikke lengre eller noe sånt. Nor valpen var 4-5 mnd så lot vi den gå bort til kattene uten at vi "passet på" og hvis den begynte og hoppe og sprette freste katten og slo etter hunden. men hunder er tross alt dyr og de lærer av sont men selvfølgeli passet vi på at ingen ble skadet. Og det tok ikke lange tiden før de kunne være i samme rom med hunden holt seg 1m avstand så gikk det greit. Men det vil bli bedre. I dag springer kun hunden etter katten hvis katten hopper opp på en stol eller springer til døra men han vet ti han skal stoppe så kan springer ikke etter for "å ta" katten men bare for og se hva den nå skal finne på :icon_clapping:

Skrevet

Jeg har både hunder og katter og det går helt utmerket :icon_clapping: For det første bør du prøve å unngå å la hvalpen jage kattene, det gjør bare at det tar lengre tid for kattene roer seg og venner seg til hunden. Når hvalpen springer etter kattene, tar du han vekk og avleder oppmerksomheten hans. Litt tidkrevende men det lønner seg. Når hvalpen blir litt større og forstår hva nei betyr, så sier du ifra, hver gang han prøver seg på å jage kattene.

Når kattene føler seg tryggere på hunden , vil de nok også gi han mer "kontant" beskjed om at, nå er det nok. Jeg har hatt hunder og katter ilag i mange år, og selv om kattene har gitt hundene en smekk når det blir for mye, så har det aldri blitt skader.

Det er trivelig å ha hund og katt sammen og når de føler for det, så leker de sammen.

Jeg overtok en voksen hund som ikke var vant til katter og i begynnelsen så var han svært ivrig på å skulle jage kattene og herje nokså hardhendt med de men nå går det helt utmerket og særlig en av kattene finner seg i utrolig mye "kosetygging" fra denne hunden.

Lykke til! :thumbs:

Skrevet

Nå tror jeg vi har hatt et lite gjennombrudd her ;) Lille Charlie lø rundt og lekte på gulvet her ikveld mens jeg holdt på med noe annet og så tittet jeg bort på kjøkkenet og der stod Charlie (hunden) og Dennis (katten) og snuste på snuta til hverandre...Det varte ikke lenge, men de stod da dønn stille begge to og Dennis virket ikke så redd........Helt til Charlie bjeffet. Men gjennombrudd tror jeg det var :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...