Gå til innhold
Hundesonen.no

Ånei! krage!!


Recommended Posts

Skrevet

Idag fikk hera krage pga en fettbyll som er betent. Men ho står bom stille på en plass. Har stått sånn i 20 minutter nå. Slik:

sykhera.jpg

Ho vil ikke legge seg eller gå noen plass. Står bare å piper. Hun kræsjer overalt, stakkarn. :) Skal ikke bruke den hele tiden, men bare når vi ikke har hun onder oppsyn, så hun slikker seg. Tror dere at hun vil venne seg til kragen tilslutt? Eller blir ho stående der til såret er grodd? :P

Hvordan reagerte deres hunder på krage?

Skrevet

hoho, stakars Hera med parabol antenne på!! :P:)

Hunden jeg hadde før måtte også gå med krage, men hun nekta.. hu satte seg ned og begynte å uuule!

Det vi gjorde var å klippe til en gammel skumgummimadrass og trakk den over hodet på henne... det funket mye bedre, fordi den stikker ikke såå langt ut som plastikk dingsen.. og siden den er myk og god var det mer komfertabelt for henne å sove/hvile med den på...

Skrevet

:) Stakkrs Hera da!!! Men (knis knis) joda jeg kjenner det problemet.... :roll: Den siste Schäferen min, Laurelle, gikk med krage dødslenge for hun klødde sånn, masse allergier og sånn dritt :P

Men joda de venner seg stortsett til det etterhvert..

Du kan jo prøve å ta den på deg selv så er det litt lettere å sette seg inn i situasjonen hennes, det er døds ekkelt å gå med den!!!

Sorry,men de ser så vanvittig teite ut med lampeskjerm på hodet...! :P

Skrevet

Ja får oss ihvertfall en god latter! :P Har fått ho til å ligge litt nå, men ho vil ikke legge ned hodet, men det kommer nok sikkert tilslutt. Klart det er ekkelt! Men-men. Ho blir såå klengete når ho syns synd på seg selv. Bare må ha trøst. hehe. :) Dyrlegen syns ho var såå søt da vi tredde på kragen. Da satt Hera bare der og så på oss med de bambiøynene og skjønte ingen ting. Da smelta dyrlegedama og måtte gi Hera en klem :P Ja jeg er virkelig spent på inatt da, hvordan det går. Får jo ikke så god plass i buret lengere :P Men vi får se hva som skjer..

Skrevet

Stakkars! Ja sånn var Goshi og då ho hadde krage. Har ikkje sett en hund som synes meir synd på seg sjøl enn kva ho gjorde! Eg skal legge ut et bilde i kveld så får du sjå korleis ho var! Eg måtte gå i lag med henne og støtte skjermen ellers så dunka ho bort i alt... Og ho hadde store problemer med å snu seg inne i buret.. men det gjekk bra! Ho brukte den i 10 dager.

Skrevet

Mona klarte ikke å holde balansen med den :) Hun var jo bare ni uker og hadde brukket ben i tillegg, da.. Så vi hadde den for det meste av, bortsett fra om natten og når vi ikke kunne se på henne.

DSCN2158.jpg

DSCN2154.jpg

Skrevet

Husker når Tanja gikk med "lampen" på seg også! Tanja ble også helt "stiv" akkurat som om noen holdt henne fast :P Viss hun begynte å gå litt bortover og krasjet borti bordet, ja da var hun helt sikker på at nå hang hun bomfast, så da måtte hun nok stå der resten av dagen :) De ser liksom bare dumt på deg når du tar den på, "haallo? skal eg liskom ligge med DENNE tingen?!" hehe, her er hu mi i hvertfall

dakarmg.jpg

Skrevet

Hihi. stakkars hunder! :) de syns vel sikkert veldig synd på seg selv. Tiffa: du beskrev veldig godt Hera der! :P hehe, ja det er hardt å være hund! Er spent på inatt da.. Får vel ikke natte ro vi da.. ](*,)

Skrevet
Herregud jeg så litt nøye på det første bildet av Mona der og fikk SJOKK  :-o  

Nå kan hun nemlig legge hodet på bordet  :)

Uten å stå på to?? Omg... :-o

Skrevet

Stakkars Hera!! Vicky gjorde akkurat samme som henne.... Hun bare stod på et sted og ville ikke røre seg. Men etter hvert ble hun vandt til det. Har desverre ingen bilder av henne med "lampeskjermen"...

Skrevet

hehe mange søte og triste hunder

laika kræsja i det meste. hun fikk fjerna livmora.

kitha hun knakk foten og gikk i ting og satt seg fast så måtte hjelpe henne løs :roll:

Skrevet

takk som spør! :) Jo Hera har blitt mer vant nå. Den første natta fikk ho den av seg, men igårnatt strammet jeg litt ekstra så hun måtte bare gi opp. Men hun sukker og stønner mye, så hu liker den nok ikke. :P Men greit å trene litt på den, itillfelle hun må bruke den mer en annen gang *håper ikke da* Tror ingen hunden syns det er noe gøy med noe slikt rundt hodet. Men det er bra de tilpasser seg såpass fort!

Skrevet

Det er godt å høre!!! :P

:) Syns jrg hører henne... Sukk... Stønn.. Mamma du er teit som tvinger meg til å ha på denne dritten!! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...