Gå til innhold
Hundesonen.no

To be, or not to be?


Nubee

Recommended Posts

Jeg drar og rister ikke, er et raskt håndfast grep som ikke er for mildt eller for hardt. bokstavelig talt er jo dette en fysisk berøring men det jeg vil frem til er at slår du eller tar tak i hunden et annet sted så påfører vi den smerte som den da forbinder med deg og det er jo ikke bra, bruker vi ulvetispa sin metode blir den bare mer motivert til og underkaste seg.

Og nettop dette gjør tispa, hun flytter valpen etter nakken fordi hun vil, ikke fordi valpen har gjort noe galt

Og da skjer underkastelse, og tegnet på at valpen skal underkaste seg er nykket i nakken, valpen får ikke vondt av dette selv om han hyler, men kan være ubehagelig noen ganger og bli irettesatt

Skrev jeg! men posten ble slettet. og hvis du leser nøye etter så finner du fort ut hvem jeg svarer og ikke.

Og nei jeg tiltror meg ikke til boka, jeg liker og gjøre ting på min måte og det har alltid fungert, men utrolig mye bra og nyttig info i boka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Og nettopp den boken tar vel de aller fleste avstand fra... unntatt forfatterne selv. Johan B. Steen har fått mye pepper for sine gammeldagse metoder, der han blant annet er for strømhalsbånd - også til dressur av fuglehund (altså ikke bare i den eneste situasjonen anbefalt av offentlige instanser såvel som dyrevernorganisasjoner, som er som aversjonstrening mot bufe):

"De som mener dette er nyttig er bl.a. Johan B Steen (professor i biologi ved UiO) og Jostein Hellevik (www.hovdmyra.no). Begge er gjengitt i Fuglehunden 6/2003. Jeg ønsker å kommentere Johan B. Steens sine uttalelser hvor han skriver: ” Det elektriske halsbåndet er den moderne utgaven av ulvelederens nakkegrep på undersåtter eller dressørens nakketak på hunden" - som det står å lese i en artikkel skrevet av Gry Løberg på www.manimal.no (hele artikkelen her: http://www.manimal.no/Artikler/Strom.htm)

Etologen Randi Helene Tillung omtaler også Steens metoder her:

http://www.etologi.no/2007/03/slr-de-hunde...-for-jobbe.html

"Johan B. Steen og Elin Wittusen anbefaler her en rekke hardhendte tiltak mot valper i deres første leve-halvår. Utgivelsen kom på tross av at jeg i god tid før trykking gav forlaget tydelig melding om at jeg syntes de burde få vurdert innholdet i boken faglig og opp mot dyrevernlovgivningen. Forlaget sa til meg at "Neida, dette er en ordentlig kosebok, med masse fine bilder". Nå har jeg fått boken, og joda, den har masse flotte bilder. Men Gyldendal (Fakta?!) burde skamme seg." skriver Tillung.

Her er et leserinnlegg fra norske Hundesport, der det kommenteres en omtale av nettopp Steen og Wilsons bok:

http://shibaliv.com/Solvors.shibaside/Boko...undeskolen.html

Her er et utdrag, som sier det meste - jeg husker innlegget, og det er gode kilder som brukes

"I Hundesport nr 6 blir boka "Hundeskolen" av Johan B. Steen og Erik Wilsson (Gyldendal 2002) anmeldt av Randi Schulze. Boka blir reservasjonsløst anbefalt, uten å nevne hvor kontroversielle de metodene leserne lærer er. Jeg viser bl.a. til "Etologiboken" (Bilda Förlag 2002), der etolog Ingrid Tapper forteller om studier som viser at valper med hardhendte mødre blir mer aggressive.

Forfatterne forfekter den såkalte "ulvemetoden", som går ut på at hundeeieren skal kopiere ulvemors oppførsel overfor valpene. De hevder at ulvemor er meget streng, at hun aldri aksepterer ulydighet, at hun markerer sin autoritet med trusler og korporlig refselse. Ifølge dem tar ulvemor den oppsetsige over nakken og rister valpen til motstridigheten har ebbet ut. I boka fortelles det også om en schæfertispe som oppdro valpene sine slik. Denne tispens atferd hevdes å være helt eksemplarisk.

Jeg har fått følge nesten 20 valpekull med sine mødre. Det som virkelig har vært slående, er disse valpemødrenes tålmodighet. Det er utrolig hva de finner seg i før de blir irritert. Og blir de irritert, er den vanligste reaksjonen å holde munnen rundt valpens hode. De kan også velte valpen overende, og iblant snerre. Ofte går de bare sin vei. Ikke en eneste gang har noen av dem ristet en valp etter nakkeskinnet.

Kristin Aukrust gjengir i en artikkel (Canis nr 2/04) en undersøkelse som Anders Hallgren utførte i 1988. Han stilte spørsmål til et utvalg på 149 oppdrettere, for å finne ut mer om tispens dominans over valpene de første 8 ukene. På spørsmål om hvor ofte de hadde sett tispen riste valpene i nakkeskinnet, svarte 78,8% "aldri". Bare 2,8% svarte "ofte". Han spurte dem også om hvordan en tispe dominerer valpene. Hele 91,6% svarte at dette skjedde lekent og kjærlig

Runar Næss anses som en autoritet på ulv. Ifølge Aukrusts artikkel forteller han at han aldri har sett en ulv riste en valp i nakkeskinnet. De vanligste korrigeringene er stirrende blikk, "snutegrep" (der tispen legger munnen over snute/hode på valpen), eller at de velter valpen med labben. Nakketak kommer seinere, hos unghunder og voksne hunder som lek eller "rituell kamp", og har ingenting med disiplinering å gjøre.

Forfatternes beskrivelse av tispens valpeoppdragelse synes dermed å være sjelden hos både hund og ulv. Likevel forfektes slike metoder som de eneste rette. Et eksempel på hvordan hundeeiere anbefales å oppdra valpene: Hvis valpen biter i en sko, skal vi å vente til den riktig biter løs. Da – plutselig – skal vi gå og gripe den over nakken, si "nei" med dyp stemme, og samtidig riste valpen såpass kraftig at den underordner seg. Hvis den klynker litt og kryper sammen, får vi høre at vi har gjort det riktig. Dersom den biter i skoen en gang til, skal vi gjenta behandlingen, men kraftigere. Forfatternes råd ved apporttrening når hunden ikke vil ta anvist pinne, er å påføre den et ubehag som åpner munnen, for eksempel ved å feste en klesklype i hundens øre. Ved å klemme på klypa gjør det vondt, og hunden åpner kjeften. Da skal pinnen settes inn. Fjernstyrt elektrisk halsbånd blir beskrevet som den moderne utgaven av "ulvemors nakkegrep på undersåtter", og dette omtales som positivt i avstandsdressur (ikke bare i saueavvenning). Går man først inn på straffemetoder (eller ledermarkering, som det kalles), er det liksom ingen grenser for opptrappingen av dem.

Det som er særlig skummelt med boka, er å anbefale mennesker - inkludert uerfarne førstegangs valpeeiere - å være ulv. Ulvemor vet forskjell på en myk valp og en som tåler mer. Hun ser valpens dempende signaler, og vet når den har tatt et hint. Hvordan skal nye valpeeiere, som er en viktig målgruppe for boka, kunne kjenne igjen de dempende signalene og hvilken betydning de har? Det kan ta år å lære seg dette.

---------------

Noen som fortsatt er i tvil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne metoden stammer fra ulvene så alle raser har den tingen inne.

men igjen prøver jeg og forklare : Du tar et fysisk tak i hunden din JA, men du påfører den ikke smerte og du er ikke slem. river du hunden din etter ørene hale, skinn o.l så påfører du hunden din smerte og dette skal jo ikke skje.

Men dere må ikke missforstå meg, dette er absolut siste utvei, selv vet jeg at chaos ikke får vondt, men pga skrikene får jeg dårlig samvittighet.

Men hunden vil bli mer motivert og mer på det at den skal tilfredsstille deg samtidig som den blir tilfredsstilt og da holder det bare ved og snakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nettopp den boken tar vel de aller fleste avstand fra... unntatt forfatterne selv. Johan B. Steen har fått mye pepper for sine gammeldagse metoder, der han blant annet er for strømhalsbånd - også til dressur av fuglehund (altså ikke bare i den eneste situasjonen anbefalt av offentlige instanser såvel som dyrevernorganisasjoner, som er som aversjonstrening mot bufe):

"De som mener dette er nyttig er bl.a. Johan B Steen (professor i biologi ved UiO) og Jostein Hellevik (www.hovdmyra.no). Begge er gjengitt i Fuglehunden 6/2003. Jeg ønsker å kommentere Johan B. Steens sine uttalelser hvor han skriver: ” Det elektriske halsbåndet er den moderne utgaven av ulvelederens nakkegrep på undersåtter eller dressørens nakketak på hunden" - som det står å lese i en artikkel skrevet av Gry Løberg på www.manimal.no (hele artikkelen her: http://www.manimal.no/Artikler/Strom.htm)

Etologen Randi Helene Tillung omtaler også Steens metoder her:

http://www.etologi.no/2007/03/slr-de-hunde...-for-jobbe.html

"Johan B. Steen og Elin Wittusen anbefaler her en rekke hardhendte tiltak mot valper i deres første leve-halvår. Utgivelsen kom på tross av at jeg i god tid før trykking gav forlaget tydelig melding om at jeg syntes de burde få vurdert innholdet i boken faglig og opp mot dyrevernlovgivningen. Forlaget sa til meg at "Neida, dette er en ordentlig kosebok, med masse fine bilder". Nå har jeg fått boken, og joda, den har masse flotte bilder. Men Gyldendal (Fakta?!) burde skamme seg." skriver Tillung.

Her er et leserinnlegg fra norske Hundesport, der det kommenteres en omtale av nettopp Steen og Wilsons bok:

http://shibaliv.com/Solvors.shibaside/Boko...undeskolen.html

Her er et utdrag, som sier det meste - jeg husker innlegget, og det er gode kilder som brukes

"I Hundesport nr 6 blir boka "Hundeskolen" av Johan B. Steen og Erik Wilsson (Gyldendal 2002) anmeldt av Randi Schulze. Boka blir reservasjonsløst anbefalt, uten å nevne hvor kontroversielle de metodene leserne lærer er. Jeg viser bl.a. til "Etologiboken" (Bilda Förlag 2002), der etolog Ingrid Tapper forteller om studier som viser at valper med hardhendte mødre blir mer aggressive.

Forfatterne forfekter den såkalte "ulvemetoden", som går ut på at hundeeieren skal kopiere ulvemors oppførsel overfor valpene. De hevder at ulvemor er meget streng, at hun aldri aksepterer ulydighet, at hun markerer sin autoritet med trusler og korporlig refselse. Ifølge dem tar ulvemor den oppsetsige over nakken og rister valpen til motstridigheten har ebbet ut. I boka fortelles det også om en schæfertispe som oppdro valpene sine slik. Denne tispens atferd hevdes å være helt eksemplarisk.

Jeg har fått følge nesten 20 valpekull med sine mødre. Det som virkelig har vært slående, er disse valpemødrenes tålmodighet. Det er utrolig hva de finner seg i før de blir irritert. Og blir de irritert, er den vanligste reaksjonen å holde munnen rundt valpens hode. De kan også velte valpen overende, og iblant snerre. Ofte går de bare sin vei. Ikke en eneste gang har noen av dem ristet en valp etter nakkeskinnet.

Kristin Aukrust gjengir i en artikkel (Canis nr 2/04) en undersøkelse som Anders Hallgren utførte i 1988. Han stilte spørsmål til et utvalg på 149 oppdrettere, for å finne ut mer om tispens dominans over valpene de første 8 ukene. På spørsmål om hvor ofte de hadde sett tispen riste valpene i nakkeskinnet, svarte 78,8% "aldri". Bare 2,8% svarte "ofte". Han spurte dem også om hvordan en tispe dominerer valpene. Hele 91,6% svarte at dette skjedde lekent og kjærlig

Runar Næss anses som en autoritet på ulv. Ifølge Aukrusts artikkel forteller han at han aldri har sett en ulv riste en valp i nakkeskinnet. De vanligste korrigeringene er stirrende blikk, "snutegrep" (der tispen legger munnen over snute/hode på valpen), eller at de velter valpen med labben. Nakketak kommer seinere, hos unghunder og voksne hunder som lek eller "rituell kamp", og har ingenting med disiplinering å gjøre.

Forfatternes beskrivelse av tispens valpeoppdragelse synes dermed å være sjelden hos både hund og ulv. Likevel forfektes slike metoder som de eneste rette. Et eksempel på hvordan hundeeiere anbefales å oppdra valpene: Hvis valpen biter i en sko, skal vi å vente til den riktig biter løs. Da – plutselig – skal vi gå og gripe den over nakken, si "nei" med dyp stemme, og samtidig riste valpen såpass kraftig at den underordner seg. Hvis den klynker litt og kryper sammen, får vi høre at vi har gjort det riktig. Dersom den biter i skoen en gang til, skal vi gjenta behandlingen, men kraftigere. Forfatternes råd ved apporttrening når hunden ikke vil ta anvist pinne, er å påføre den et ubehag som åpner munnen, for eksempel ved å feste en klesklype i hundens øre. Ved å klemme på klypa gjør det vondt, og hunden åpner kjeften. Da skal pinnen settes inn. Fjernstyrt elektrisk halsbånd blir beskrevet som den moderne utgaven av "ulvemors nakkegrep på undersåtter", og dette omtales som positivt i avstandsdressur (ikke bare i saueavvenning). Går man først inn på straffemetoder (eller ledermarkering, som det kalles), er det liksom ingen grenser for opptrappingen av dem.

Det som er særlig skummelt med boka, er å anbefale mennesker - inkludert uerfarne førstegangs valpeeiere - å være ulv. Ulvemor vet forskjell på en myk valp og en som tåler mer. Hun ser valpens dempende signaler, og vet når den har tatt et hint. Hvordan skal nye valpeeiere, som er en viktig målgruppe for boka, kunne kjenne igjen de dempende signalene og hvilken betydning de har? Det kan ta år å lære seg dette.

---------------

Noen som fortsatt er i tvil?

Jeg er temmelig enig med deg, men de rister ikke akkurat valpen, er grepet over nakke.

Men når valpen her tygger på en sko får den nei, ikke en oppkvikker.

Men det med el bånd og apport tvang o.l er absolut ikke riktig.

2 eksempler på der den metoden har fungert for meg og min valp.

1. vi er ute, plystrer han inn og han overser meg og virrer videre med sitt, prøver et par ganger til og setter meg ned og venter. han virrer videre og viser tydelig at han gir f.

Å stå å skrike etter hunden sin og mase på den vil bare få den likegyldig, samme er det hvis den har gjort noe galt og du går fort mot han så oppfatter han det som lek.

Det jeg gjorde, sneik meg på han bakfra og kløyp ( seff ikke forhardt )

Gikk tilbake til der jeg sto, da kom han med en gang på egen vilje bort til meg og begynte og slikke, der roste jeg han og nå har jeg god greie med han der han alltid kommer til mg når jeg ber han om det.

Self, når de store er med ut så henger øra litt ekstra men sånne ting kommer med tid, han er trossalt bare 14 uker.

Samme med rapping av mat fra de store hundene, var en del nei nei nei der, akkurat i det han var på vei til og ta en bit, tok jeg han og forklarte at dette skal man ikke gjøre, etter det har han ikke vært og rappa mat, små lukter litt men tar ikke steget ut til og ta mat.

Så ved litt info fra boka og info fra meg selv så har den " våkne opp " blitt en effektiv ting.

Er jo viktig og ikke overbruke den og bruke den når det ikke trengs 110%, for mye bruk vil etterhvert gi en likegyldighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men dere må ikke missforstå meg, dette er absolut siste utvei, selv vet jeg at chaos ikke får vondt, men pga skrikene får jeg dårlig samvittighet.

For å unngå den dårlige samvittigheten hadde jeg meldt meg på ett kurs, siden du alikevel ikke gidder å lese det folk skriver til deg. Der vil du kanskje lære noen metoder å oppdra hunden din på som er langt mer effektiv enn fysisk straff som du faktisk forfekter her, selvom du pakker det inn i en fin "ulveoppdragelse". DU er ingen hund eller ulv, dette vet hunden din. Kom deg på kurs, jeg kan anbefale masse fine klubber og hundeskoler hvor du kan få hjelp til å få en trygg, veloppdragen og grei hund, uten bruk av harde metoder.

Ett annet tips er også å lære seg funksjonene "quote" eller "siter" sånn at vi faktisk vet hvilke innlegg du svarer på.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke litt storforlangende å be en valp på 14 uker om å komme på kommando ved hjelp av plystring?

jeg bare spør.... jeg må ofte lokke med min lyseste tone eller gjemme meg så han får gleden av å finne meg. da blir han nemlig veldig lykkelig. det kunne ikke fallt meg inn å gå bort å klype den i rumpa...humre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tar et fysisk tak i hunden din JA, men du påfører den ikke smerte og du er ikke slem. river du hunden din etter ørene hale, skinn o.l så påfører du hunden din smerte og dette skal jo ikke skje.

Nå har du gjentatt dette sånn ca rundt 3 ganger - men det blir vel ikke riktigere av den grunn eller ? Har du ikke flere "bevis" å slå i bordet med.. litteraturhenvisninger, undersøkelser som underbygger dine påstander ?

Men dere må ikke missforstå meg, dette er absolut siste utvei, selv vet jeg at chaos ikke får vondt, men pga skrikene får jeg dårlig samvittighet.

Hvorfor tror du hunden skriker ? Kanskje får den ikke vondt, men den er jo livredd deg.... Hunder som er redde skriker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å unngå den dårlige samvittigheten hadde jeg meldt meg på ett kurs, siden du alikevel ikke gidder å lese det folk skriver til deg. Der vil du kanskje lære noen metoder å oppdra hunden din på som er langt mer effektiv enn fysisk straff som du faktisk forfekter her, selvom du pakker det inn i en fin "ulveoppdragelse". DU er ingen hund eller ulv, dette vet hunden din. Kom deg på kurs, jeg kan anbefale masse fine klubber og hundeskoler hvor du kan få hjelp til å få en trygg, veloppdragen og grei hund, uten bruk av harde metoder.

Ett annet tips er også å lære seg funksjonene "quote" eller "siter" sånn at vi faktisk vet hvilke innlegg du svarer på.

Lykke til!

jeg leser hva dere skriver og jeg tar det til meg, jeg lærer nye ting hver dag jeg om meg selv og ikke minst hundene

greit nok at valpen vet at jeg verken er ulv eller hund, men jeg er flokkleder og gjør hundene noe de ikke skal sier jeg ifra.

Hadde jeg vært så hard og slem som dere skal ha det til så hadde overhodet ikke valpen vært så trygg på nye mennesker som kommer innom og ikke minst på seg selv

den har utviklet et utrolig hundespråk og den har vokst utrolig bra psykisk.

Hadde jeg vært slem mot hunden min så hadde ting vist seg og være stikk motsatt.

Jeg selv er imot og bruke vold mot dyr, men det er faktisk ikke det jeg gjør her og jeg foretrekker IKKE å måtte ta tak de få gangene det har skjedd, men jeg vet at det vil forsterke hans reaksjon på bare og bruke ord med tid.

Dere er virkelig på hugget etter å henge meg ut som en som utdøver vold mot dyr

vær litt følsomme på gassen, det er ikke enten AV eller PÅ.

Og jeg kan si med sikkerhet at de fleste her har mistet kontroll og brukt fysiske metoder på hunden sin, som igjen utdøves i sinne og skaper store smerter for hunden, så ikke vær så på hugget etter og dømme med det første!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg leser hva dere skriver og jeg tar det til meg, jeg lærer nye ting hver dag jeg om meg selv og ikke minst hundene

greit nok at valpen vet at jeg verken er ulv eller hund, men jeg er flokkleder og gjør hundene noe de ikke skal sier jeg ifra.

Hadde jeg vært så hard og slem som dere skal ha det til så hadde overhodet ikke valpen vært så trygg på nye mennesker som kommer innom og ikke minst på seg selv

den har utviklet et utrolig hundespråk og den har vokst utrolig bra psykisk.

Jo, faktisk viser en undersøkelse Tillung hadde, at det er nettopp det som skjer når man bruker fysisk (positiv straff hvis det sier deg noe) straff på hunden sin. Den knytter seg også nærmere den som utøver volden.

Hadde jeg vært slem mot hunden min så hadde ting vist seg og være stikk motsatt.

Jeg selv er imot og bruke vold mot dyr, men det er faktisk ikke det jeg gjør her og jeg foretrekker IKKE å måtte ta tak de få gangene det har skjedd, men jeg vet at det vil forsterke hans reaksjon på bare og bruke ord med tid.

Dere er virkelig på hugget etter å henge meg ut som en som utdøver vold mot dyr

vær litt følsomme på gassen, det er ikke enten AV eller PÅ.

Og jeg kan si med sikkerhet at de fleste her har mistet kontroll og brukt fysiske metoder på hunden sin, som igjen utdøves i sinne og skaper store smerter for hunden, så ikke vær så på hugget etter og dømme med det første!

Tja, en ting er å utøve vold i affekt (det er ille nok), men å utøve vold uten affekt, og bevisst, det er i mine øyne mye verre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du gjentatt dette sånn ca rundt 3 ganger - men det blir vel ikke riktigere av den grunn eller ? Har du ikke flere "bevis" å slå i bordet med.. litteraturhenvisninger, undersøkelser som underbygger dine påstander ?

Hvorfor tror du hunden skriker ? Kanskje får den ikke vondt, men den er jo livredd deg.... Hunder som er redde skriker...

Første kvelden den var her pisset den inne, før jeg hadde rukket og ta i han skreik han som om jeg skulle ha holdt han etter halen.

Hadde jeg skadet hunden min ved ta i han på den måten, jeg gjentar meg selv som SKJELDENT skjer så hadde han vist helt andre kroppstegn til meg ved og unngå meg o.l.

Det som skjer når jeg tar i han på den måten som jeg igjen SKJELDENT gjør så tusser han etter meg for og vise enda mer underkastelse og kjærlighet.

Hans fremgang er bevis nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg har sett det så griper ikke tispen etter nakkeskinnet, men griper over så mye av valpen som hun nesten får inn i munnen. Så akkurat det å "ta tak" i nakkeskinnet for å korrigere er ikke helt på nett...

Alle tisper jeg har sett har har knurret eller "knuffet" i valpen om det har vært nødvendig å korrigere Jeg har egentlig aldri sett en tispe gripe og holde valpen for å korrigere. I allefall ikke riste som om det var ett bytte den hadde.

For risting er faktisk atferdmessig en "drepe" refleks... Så jeg må si at jeg syns det er en elendig hundemor om hun rister valpen sin som om det var ett bytte hun skulle avlive :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men til dere som fortsatt ikke har skjønt det, dette blir ikke brukt på den minste ting det skal faktisk en del til at det blir brukt og det at han har skjønt og forstått det jeg prøver og si til han er jo knall bra og nei hunden min respekterer meg ikke pga frykt.

Jeg har overhodet ikke lyst til og påføre lille uskyldige ungen min smerte, men det er akkurat som med barn, barn må ristes litt i noen ganger for og statuere et eksempel, samme når hunden nekter og høre og trosser deg på det meste..

skal du stå der og se dum ut da og rope på en hund som ikke kommer ? da lærer den seg at den kan pisse på deg og ikke adlyde og dermed vil den klatre på rangstigen og skjer dette nok så ender du under hunden din og det vil du vel ikke ?

Men jeg orker ikke å bruke mer energi på å prøve og forklare dere, dere har laget dere en grusom mening om meg greit nok men ta og virkelig tenk etter.

Må uans ut med gutten nå, men dere får ha en fin dag videre.

Skal få laget en profil med bilder av hundene o,l de er helt utrolige =)

Gutten min på 14 uker da har nok mer trygg og utadvendt og sosiale antenner en de fleste valper rundt den alder av dere som er her på forumet. og betviler dere meg kom gjerne på besøk for og hilse på den grusomme flokklederen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det som skjer når jeg tar i han på den måten som jeg igjen SKJELDENT gjør så tusser han etter meg for og vise enda mer underkastelse og kjærlighet.

Hans fremgang er bevis nok

Vil du være så snill å ta en runde på Canis, finne 100 bøker om hundetrening og så dra på biblioteket å låne alle sammen og LESE de fra perm til perm FØR du uttaler deg igjen?

Da ville du nemlig visst at GRUNNEN til at den tusser etter deg å viser underkastelse er for å si "ikke slå meg, jeg er bare liten og vil deg ikke noe vondt" - Det handler ikke om kjærlighet - det handler om at den bare vil overleve og er livredd. Den forsøker å dempe ditt sinne, din - for valpens del - umotiverte agressjon som den overhodet ikke har noen medfødte egenskaper for takle gjør den redd og usikker - det er det den viser med hele seg når den smisker.

Kall det gjerne underkastelse - men underkastelse er faktisk ikke noe annet enn rein skjær redsel for å bli påført smerte og ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått mange gode råd over her :icon_redface:

Min hund hadde en dyne på soveromsgulvet som valp. Han lå rett nedom senga mi, og det gjør han ni mnd senere også! (gjerne oppi senga med en gang sambo drar på jobb).

Nakkeskinnet har jeg kanskje 'tatt' i to ganger(dog ikke hardt!), men holdt i snuten og sagt NEI har jeg gjort når han feks bet. Aldri straffet han på noen måte, fordi han skjønner nå hva nei betyr.

Du må huske på at det kan bli litt tissing om natta. Legg ut aviser så han kan tisse på (er vel ikke noe kjekt å ødelegge gulvet).

Vist du ikke føler at du vil ha bur, kjøper du ikke det!

Kjøp en hundekorg, babydyne eller en madrass som hans faste plass (må kunne vaskes siden han kanskje kommer til å tisse på det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg har sett det så griper ikke tispen etter nakkeskinnet, men griper over så mye av valpen som hun nesten får inn i munnen. Så akkurat det å "ta tak" i nakkeskinnet for å korrigere er ikke helt på nett...

Alle tisper jeg har sett har har knurret eller "knuffet" i valpen om det har vært nødvendig å korrigere Jeg har egentlig aldri sett en tispe gripe og holde valpen for å korrigere. I allefall ikke riste som om det var ett bytte den hadde.

For risting er faktisk atferdmessig en "drepe" refleks... Så jeg må si at jeg syns det er en elendig hundemor om hun rister valpen sin som om det var ett bytte hun skulle avlive :icon_redface:

de holder tak, de rister ikke. grunnen at det skjeldent blir sett er for at knuffingen og truingen holder og det er jo kjempe positivt, men når knuffin og truing ikke fungerer da, hva gjør man da for at den skal beholde plassen sin og faktisk underkaste seg og lystre ? må være noe som er hakket over truingen og knuffingen, funker dårlig og gi den en godbit istedet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har overhodet ikke lyst til og påføre lille uskyldige ungen min smerte, men det er akkurat som med barn, barn må ristes litt i noen ganger for og statuere et eksempel, samme når hunden nekter og høre og trosser deg på det meste..skal du stå der og se dum ut da og rope på en hund som ikke kommer ? da lærer den seg at den kan pisse på deg og ikke adlyde og dermed vil den klatre på rangstigen og skjer dette nok så ender du under hunden din og det vil du vel ikke ?

Hva mener du med å riste????

Vi har kommet til år 2000, og normale folk vet bedre enn å straffe ungene og hundene sine.

Jeg har kanskje tatt litt hardt i hunden min når den ikke kom:

Da jeg endelig fikk tak i han leide jeg han fort og bestemt bort i halsbåndet/nakkeskinnet, mens det kokte av sinne inni meg.

Men det er jo helt FEIL!

Det skal roses, og brukes mange godbiter. Diesel kom ikke til meg når han hadde en pinne i munnen, men med litt godbiter og trening så kommer han hver gang :icon_redface: Kommer også bort til meg et par ganger bare for å snuse i meg.

Jeg har stått der mange ganger og holdt på å klikke fordi han ikke kom når jeg ropte på han. Men jeg måtte bare ha tolmodighet.

Kommer den ikke, må du bruke langline!

Hvordan lærte du hunden din å tisse da? Tok du han i nakkeskinnet til han peip?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør det man føler er mest naturlig for seg selv å gjøre. Tenker da på trådstarters spørsmål. Du velger ikke å ta i nakken fordi andre sier du burde, men fordi du føler det er det riktige. Jeg skjønner ikke at folk tar fysisk i hundene sine når de er usikre og får dårlig samvittighet. Da er ikke dette måten å gjøre det på. Da må man gjøre ting annerledes.

I min verden er fysisk korreksjon nødvendig til tider. Slik har jeg alltid følt det, også da jeg bestemte meg etter å ha lest klikkertrening for din hund, at jeg kun skulle kjøre alt 100 % positivt, skjønte jeg at det ble litt feil for min del.

Mange vil nok si at jeg er slem ut ifra det jeg har skrevet. Men det bryr jeg meg ikke noe om, siden ting tokes i alle retninger på et forum som dette. Jeg tar tak i nakke og kinn når jeg irettesetter hunden. Også klyp i øret. Har også lagt hunden i bakken flere ganger.

Jeg har aldri dårlig samvittighet, og de få gangene jeg har hatt det, er når jeg har vært urettferdig og latt humør gått ut over hunden. Da har man selv smekket seg på fingrene og sagt dumme deg. Men man lærer så lenge man lever.

Det viktigste er at hunden takler dette. Man gjør ikke sånnt på en hund som er livredd og ligger langflat på gulvet og underkaster seg. Det trengs ikke! Man kjenner selv sin egen hund best. Og når jeg mener alvor, mener jeg alvor, og hører ikke hunden etter får det kosekvenser.

Jeg har deltatt imange straff diskusjoner, og slikt kommer alltid til å bli diskutert og folk ER uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du være så snill å ta en runde på Canis, finne 100 bøker om hundetrening og så dra på biblioteket å låne alle sammen og LESE de fra perm til perm FØR du uttaler deg igjen?

Da ville du nemlig visst at GRUNNEN til at den tusser etter deg å viser underkastelse er for å si "ikke slå meg, jeg er bare liten og vil deg ikke noe vondt" - Det handler ikke om kjærlighet - det handler om at den bare vil overleve og er livredd. Den forsøker å dempe ditt sinne, din - for valpens del - umotiverte agressjon som den overhodet ikke har noen medfødte egenskaper for takle gjør den redd og usikker - det er det den viser med hele seg når den smisker.

Kall det gjerne underkastelse - men underkastelse er faktisk ikke noe annet enn rein skjær redsel for å bli påført smerte og ubehag.

Hvem har snakket om å være aggresiv og bruke vold ?

Jeg handler ALDRI i aggresjon ovenfor hundene, ikke en gang når jeg må mase litt på de. jeg hever stemmen ja og jeg er bestemt ja men aldri sint

du har virkelig satt opp dine egne meninger du, og igjen så må jeg si meg uenig med deg.

Holder med at jeg sier nei til han når han gjør noe han ikke skal, da kommer han bort til meg for og dempe det ubehaget av at han ble tatt på fersken av og gjøre noe han ikke skal. samtidig så vil slikkingen og det at han kommer bort til deg bety underkastelse ( slikking ) også glad i deg tegn.

Tro meg jeg ser når en hund føler seg truet og er redd eller ikke og tror dere virkelig at jeg etter 1 gang hadde brukt den metoden hvis den ikke fungerte og hvis hunden min hadde blitt redd og usikker ?

Jeg gjør alt jeg for at hundene mine skal ha det best, og hunder generelt liker og bli satt grenser for, hvertfall er det viktig for de to rottweilerene og pitèn, hundene ELSKER at flokklederen setter grenser, det øker bare motivasjonen det i valpen til og følge deg og gjøre som du som flokkleder ønsker. noen greier vel og putte så mye frykt og usikkerhet i hunden sin der hunden vil gjøre som man sier pga frykt for og ikke bli skadet.

men sånn er det ikke her.

Cane, den største rottweileren kommer fra et hjem der han ble misshandlet. lå i bur for det meste 2 første årene av livet sitt, ble slått fikk lite mat og vann og i tilleg angrepet av en eldre rottis som var der.

gutten hadde ikke noe annet en hard frykt i seg og tro meg det er ikke koselig og ha en hund som går 3.5 m ifra deg

et år intens jobbing har resultert i en utrolig selvsikker hund utrolig lett for og lære, nye utfordringer går på strak arm og alt ifra å gå pent i bånd til pent uten bånd til og beherske og sykle og ikke minst lydighet har skjedd imponerende fort.

Han er en knall gutt som elsker kos og stimu.

Han snappet et par tre personer i starten, stilte folk oppetter veggen o.l spess mannfolk

Det at han har bitt etter folk og faktisk bitt tak i dem og er dems egen feil, jeg advate på forhånd at la hunden være så lar den deg være men nei, folk må teste ut.

Men nå per dags dato kan folk som han kjenner og vet hvem er gjøre hva de vil med han uten at han klikker og går i forsvar.

Han knurrer litt for og si ifra at " hei, nå er det nok" og det er bra at han sier ifra istedet for og bite.

fortalt bare litt kort og fort for og gi dere et overblikk over hans situasjon

er forbanna rart da at en voldelig og aggresiv hundeeier som meg har tatt det redde monsteret som minte meg om en utsultet dobberman med våteksem og infeksjonsklump på halsen etter bitt og slitemerker på bein etter mye burligging har greid og få den knall hunden.

Det må jo ha noe med at jeg slår og er sint på hunden min ?

Bilde av Cane han er nå ca 2,8 - 3 år

Hmm, får ikke endret bildene så de blir 1.4 mb, noen vet hvordan ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med å riste????

Vi har kommet til år 2000, og normale folk vet bedre enn å straffe ungene og hundene sine.

Jeg har kanskje tatt litt hardt i hunden min når den ikke kom:

Da jeg endelig fikk tak i han leide jeg han fort og bestemt bort i halsbåndet/nakkeskinnet, mens det kokte av sinne inni meg.

Men det er jo helt FEIL!

Det skal roses, og brukes mange godbiter. Diesel kom ikke til meg når han hadde en pinne i munnen, men med litt godbiter og trening så kommer han hver gang :) Kommer også bort til meg et par ganger bare for å snuse i meg.

Jeg har stått der mange ganger og holdt på å klikke fordi han ikke kom når jeg ropte på han. Men jeg måtte bare ha tolmodighet.

Kommer den ikke, må du bruke langline!

Hvordan lærte du hunden din å tisse da? Tok du han i nakkeskinnet til han peip?

enda et eksempel på at dere ikke leser hva jeg skriver, jdet er IKKE STRAFF, det er en " hei hør på meg " Straff ville være og lempe han i buret når han har gjort noe galt eller stenge han inne et sted, tipper at det er en del som kjenner seg igjen ang og " stue vekk hunden i buret " jeg har brukt den metoden veldig få ganger og når det trengs 110%.

Den lærte seg og tisse ved at jeg tok den med til der de andre hundene tisser mye så han bli kjent med lukten, og videre etter det når han begynte og tisse inne fikk han et nei og jeg bærte han ut, tar han for all del ikke i skinnet for og lære han og gjøre ifra seg da er vi tilbake på det at hunden forbinder nakketaket med at det er forbudt og pisse, og frykt for og gjøre ifra seg foran meg og det blir jo feil. Nå etter 1 uke har vi gode rutiner på å gjøre ifra oss, han har sluttet og bevisst tisse og drite inne, kan skvette litt når det presser mye etter og ha sovet o.l men når det skjer sier jeg ikke nei osv, tar han bare med ut.

Nå det første han gjør når han kommer ut er og gjøre ifra seg, så hopper og spretter han litt, utforsker og leker så går han bort til døra når han er ferdig og fornøyd. Og er ikke det kjempe fremskritt etter 1 uke så vet ikke jeg og det kan vertfall ikke komme av at han føler seg utrygg og er redd osv pga at jeg i deres øyne er aggresiv og bruker vold mot han for og straffe.

Straff og oppdatere / minne hunden på rangstigen er to heeeelt forskjellige ting, både for oss og hunden.

Husk at hunden liker at lederen setter grenser og er bevist en leder som er slapp i tøylene vil fort bli mistet interesse for og overtagelse av plass kommer inn i bildet. så mange ganger jeg må gjenta meg selv... puh sliten i fingrene

TUSEN TAKK djervekvinnen, du som har staff veit hva jeg snakker om ang grense tøying o.l men skal absolut brukes som en siste ting. men en ting må jeg si, jeg har ikke gjort det i usikkerhet, men som jeg har sagt mange ganger jeg liker ikke å gjøre det på den måten når det virkelig trengs men det trengs desverre..

Leste du i det hele tatt det jeg skrev? Link til deg; oppgaven Tillung skrev kan leses her. Og det forklarer hva som skjer med hunder som oplever straff, men også belønning.

jeg straffer ikke chaos, jeg opplyser han om at det lønner seg og høre og det gjør han og, men han er jo bare valpen enda så forventer ikke så mye ifra han og det har skjedd to ganger at jeg har brukt den metoden, og begge gangene har den hatt en positiv effekt og ikke minst ordet nei har fått større betydning.

Straff vil være og la bikkja stå bundet ute over tid, sperret inne på et rom & bur fordi den ikke gjør som vi vil.

Det er et stooort skille der, både for oss mennesker og hundene.

hvis du ikke hadde hørt på det jeg sa og trosset meg så vekker jeg oppmerksomheten din ved og pinche deg på skulder eller nakke, det har en mye mye bedre effekt en å straffe deg ved og stue deg vekk og være langsint... er to stoooore forskjeller der.

Men nei har ikke lest artikkelen, ha vært så mye og lese og svare på her, men skal gjøre det etterpå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg straffer ikke chaos, jeg opplyser han om at det lønner seg og høre og det gjør han og, men han er jo bare valpen enda så forventer ikke så mye ifra han og det har skjedd to ganger at jeg har brukt den metoden, og begge gangene har den hatt en positiv effekt og ikke minst ordet nei har fått større betydning.

Straff vil være og la bikkja stå bundet ute over tid, sperret inne på et rom & bur fordi den ikke gjør som vi vil.

Det er et stooort skille der, både for oss mennesker og hundene.

hvis du ikke hadde hørt på det jeg sa og trosset meg så vekker jeg oppmerksomheten din ved og pinche deg på skulder eller nakke, det har en mye mye bedre effekt en å straffe deg ved og stue deg vekk og være langsint... er to stoooore forskjeller der.

Men nei har ikke lest artikkelen, ha vært så mye og lese og svare på her, men skal gjøre det etterpå

Rettelse til det med uthevet skrift: du opplyser han om at det straffer seg å IKKE høre på deg. :)

Og for å bruke ditt eksempel: det er stor forskjell på hvordan jeg vil oppleve deg om du klyper meg litt i skulderen når jeg ikke hører, i forhold til om du hadde gitt meg en god klem, eller et fint ord hver gang jeg hadde hørt.. Ser du forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser den og ja vettugt bruk av ros er utrolig viktig ros får han også mye av, men hvis han gjør noe han ikke skal, og ikke hører på meg så blir det jo galt og klappe han, da vil han forbinde det med og være ulydig til og være en ting han får ros for

og da vil han vertfall ikke høre neste gang

og ja det skal ikke komme noe godt ut av at hundene er ulydige og ikke vil høre, de må få et signal om at sånn skal det ikke være.

og du kan tenke deg selv en rottweiler er en hund med egen og utspekulert tankegang, de må ha hardere grenser en hunder flest, samme gjelder staff & pit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ser den og ja vettugt bruk av ros er utrolig viktig ros får han også mye av, men hvis han gjør noe han ikke skal, og ikke hører på meg så blir det jo galt og klappe han, da vil han forbinde det med og være ulydig til og være en ting han får ros for

og da vil han vertfall ikke høre neste gang

og ja det skal ikke komme noe godt ut av at hundene er ulydige og ikke vil høre, de må få et signal om at sånn skal det ikke være.

og du kan tenke deg selv en rottweiler er en hund med egen og utspekulert tankegang, de må ha hardere grenser en hunder flest, samme gjelder staff & pit

Eller mener du at man må ha bedre kontroll på slike hunder, fordi konsekvensene av å ikke ha det, hvis det skjer noe, blir så alt for store i forhold til andre raser? Og at det kanskje er vanskelig å vite om alternative måter å få den kontrollen på? I tillegg virker det kanskje som om man "prøver litt mer" å få kontrol, om man rister hunden litt i nakken, i motsetning til om man ikke gjør det og heller bruker litt snillere metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...