Gå til innhold
Hundesonen.no

skummel mann med hvit stokk!


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gikk tur med Bridie opp i sentrum i dag, og på fortauet møtte vi en mann med hvit stokk. Jeg prøvde å sikte meg inn på å gå ved siden av han, men plutselig skjente han over og sku gå på andre siden av fortauet, vekk fra veien. Han gikk og slo så fint til hver side med stokken sin. OG DETTE var skummelt syns Bridie! en mann som kom rett mot henne og slo rundt seg!! hu satte i å gaule, og mannen med stokken stoppet og lurte på hva slags hund det var.

Jeg forklarte at det var en aussie, og at hu nok syns stokken hans var skikkelig skummel.

Han satte frem stokken til bridie så hu sku få snuse på den, og stakk frem hånda til henne, og ville så gjerne hilse på. Mens Bridie stod på en halvmeters avstand og gaulet i vilden sky.

Skjønte fort at det ikke kom til å bli noe bedring, så vi takket for oss og gikk videre.

utrolig hyggelig fyr da, og håper vi møter på han igjen så Bridie kan skjønne at hvite stokker ikke er farlig.

samme mann hilste forøvrig på en bjeffende Buffy også, men tok tak i henne og kjente på henne og sa så fint at "hun virker som en snill og pen hund".

er det ikke hyggelig med slike folk og opplevelser?

Skrevet

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk :) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :icon_redface:

Skrevet

Jo det er veldig flott at noen har forståelse. :icon_redface: Har selv vært uheldig med at hunden min har blitt skremt, og da har jeg fått ordnet opp i det og fått hunden til å avreagere mens folkene står og venter, sitter på huk og skjønner hvorfor. Men desverre er det noen som tror hunden er farlig etc, når hun reagerer med redsel. Og det føles ikke like godt. Derfor prøver jeg å forutse tingene og er jeg usikker, unngår jeg det.

Skrevet
*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk ;) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :)

:Laugh: Jeg leste også "sokk"!

Kjempebra at dere traff en så hyggelig mann da, den typen mennesker er ofte mangelvare... Lykke til med Bridies stokkfobi :icon_redface:

Skrevet

Kjempehyggelig med sånne mennesker. Mange svaksynte/blinde er, som oss hundemennesker, vant til at folk skygger unna og evt snakker til dem i vonde vendinger, så de setter nok pris på en koselig prat de også :icon_redface:

Skrevet

Mamma fortalte at når hun gikk rundt østensjøvannet en gang kom det ett par med sånne gåstokker og det likte ikke Turbo helt men da var de kjempesnille og la ned stavene så Turbo kunne hilse på de og da var alt greit :icon_redface: Kjempebra med sånne mennesker :)

Skrevet

Når Arn var i værste spøkelsesperiode møtte vi en gang på ei mor og datter med barnevogn. Arn syntes det var veldig skummelt og bjeffet som bare det. Jeg var på vei og bare skulle dra ham med meg forbi, men mora ville gjerne at Arn skulle hilse på dem og på vogna, for det var vogna som var skumlest. Datra, stakkars, gråt fordi hun ble redd av bjeffingen til Arn, det var derfor jeg bare ville gå slik at det stakkars barnet skulle få fred fra bjeffinga. Men nei, mora syntes det var viktig at Arn lærte seg at vogner ikke er farlige og datra kom over det, som hun sa! Det må jeg si! Imponert, jeg. Vogner har ikke vært skumle siden, så det var veldig fint å få trent på der og da.

Skrevet

Familien min er på fjellet med funksjonshemmede folk en uke i året, og da er det jo en del rullestoler der..Han med den største stolen kom ut på terrassen, og santo ble fryktelig redd og satte i med å bjeffe som bare det. Mannen, som er fryktelig funksjonshemmet og ikke klarer å gjøre noe selv satt der og lo, og giret opp Santo mer. Santo bjeffet og bjeffet, og mannen satt og lo, lo, lo og lo... Senere samme dagen satt mannen i en sånn "skicart" og Santo satt ved siden av..Med en gang noen begynte å løfte han opp, knurrer og bjeffet han igjen. Ingen fikk røre bestevennen hans, må vite!

Santo ble altså MYE tryggere på rullestoler og funksjonshemmede folk av å bare se litt på den. Mannen hadde visst også hatt en svart/hvit cocker tidligere, som var heeelt lik...:icon_redface:

Skrevet

Hi hi morsom og koselig historie :icon_redface:

Vi har en kar som går rundt i sentrum her med en rullator, som egentlig er litt skummel siden den bråker litt, men jeg tror nok at alle hunder som har møtt han og hans skranglende rullator er kurert, for han har nemlig Markies kjeks boks i kurven sin som alle hunder han møter får (han spørr vledig pent om de kan få først altså)

Chicka tror nå at alle som går rundt med rullatorer har kjeks i "vognen" sin og er veldig happy hver gang hun møter noen, men oftest så vanker det kun en liten klapp, ca 1-2 ganger i uka møter vi mannen med kjeksen og det er skikkelig poppis.

Skrevet

Herlig. Stakkars Brideiemor som trodde hun skulle angripes av den skumle hvite stokken.

Knøttis her har "vokst" opp rundt rullestoler og hvite stokker fra hun var 12 uker, så sånt er ikke skummelt. Men fy så skummel den merkelige cavalieren som plutselig dukka ut av tåka i dag var. :lol:

Skrevet

For å ikke snakke om den skumle benken ute. Tro om frøkna får en aldri så liten spøkelsesperiode igjen her. busta stod og tre bjeff og litt murring før hun skjønte hva det var. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...