Gå til innhold
Hundesonen.no

skummel mann med hvit stokk!


PsychoLynx

Recommended Posts

Gikk tur med Bridie opp i sentrum i dag, og på fortauet møtte vi en mann med hvit stokk. Jeg prøvde å sikte meg inn på å gå ved siden av han, men plutselig skjente han over og sku gå på andre siden av fortauet, vekk fra veien. Han gikk og slo så fint til hver side med stokken sin. OG DETTE var skummelt syns Bridie! en mann som kom rett mot henne og slo rundt seg!! hu satte i å gaule, og mannen med stokken stoppet og lurte på hva slags hund det var.

Jeg forklarte at det var en aussie, og at hu nok syns stokken hans var skikkelig skummel.

Han satte frem stokken til bridie så hu sku få snuse på den, og stakk frem hånda til henne, og ville så gjerne hilse på. Mens Bridie stod på en halvmeters avstand og gaulet i vilden sky.

Skjønte fort at det ikke kom til å bli noe bedring, så vi takket for oss og gikk videre.

utrolig hyggelig fyr da, og håper vi møter på han igjen så Bridie kan skjønne at hvite stokker ikke er farlig.

samme mann hilste forøvrig på en bjeffende Buffy også, men tok tak i henne og kjente på henne og sa så fint at "hun virker som en snill og pen hund".

er det ikke hyggelig med slike folk og opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk :) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det er veldig flott at noen har forståelse. :icon_redface: Har selv vært uheldig med at hunden min har blitt skremt, og da har jeg fått ordnet opp i det og fått hunden til å avreagere mens folkene står og venter, sitter på huk og skjønner hvorfor. Men desverre er det noen som tror hunden er farlig etc, når hun reagerer med redsel. Og det føles ikke like godt. Derfor prøver jeg å forutse tingene og er jeg usikker, unngår jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk ;) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :)

:Laugh: Jeg leste også "sokk"!

Kjempebra at dere traff en så hyggelig mann da, den typen mennesker er ofte mangelvare... Lykke til med Bridies stokkfobi :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma fortalte at når hun gikk rundt østensjøvannet en gang kom det ett par med sånne gåstokker og det likte ikke Turbo helt men da var de kjempesnille og la ned stavene så Turbo kunne hilse på de og da var alt greit :icon_redface: Kjempebra med sånne mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Arn var i værste spøkelsesperiode møtte vi en gang på ei mor og datter med barnevogn. Arn syntes det var veldig skummelt og bjeffet som bare det. Jeg var på vei og bare skulle dra ham med meg forbi, men mora ville gjerne at Arn skulle hilse på dem og på vogna, for det var vogna som var skumlest. Datra, stakkars, gråt fordi hun ble redd av bjeffingen til Arn, det var derfor jeg bare ville gå slik at det stakkars barnet skulle få fred fra bjeffinga. Men nei, mora syntes det var viktig at Arn lærte seg at vogner ikke er farlige og datra kom over det, som hun sa! Det må jeg si! Imponert, jeg. Vogner har ikke vært skumle siden, så det var veldig fint å få trent på der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er på fjellet med funksjonshemmede folk en uke i året, og da er det jo en del rullestoler der..Han med den største stolen kom ut på terrassen, og santo ble fryktelig redd og satte i med å bjeffe som bare det. Mannen, som er fryktelig funksjonshemmet og ikke klarer å gjøre noe selv satt der og lo, og giret opp Santo mer. Santo bjeffet og bjeffet, og mannen satt og lo, lo, lo og lo... Senere samme dagen satt mannen i en sånn "skicart" og Santo satt ved siden av..Med en gang noen begynte å løfte han opp, knurrer og bjeffet han igjen. Ingen fikk røre bestevennen hans, må vite!

Santo ble altså MYE tryggere på rullestoler og funksjonshemmede folk av å bare se litt på den. Mannen hadde visst også hatt en svart/hvit cocker tidligere, som var heeelt lik...:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi morsom og koselig historie :icon_redface:

Vi har en kar som går rundt i sentrum her med en rullator, som egentlig er litt skummel siden den bråker litt, men jeg tror nok at alle hunder som har møtt han og hans skranglende rullator er kurert, for han har nemlig Markies kjeks boks i kurven sin som alle hunder han møter får (han spørr vledig pent om de kan få først altså)

Chicka tror nå at alle som går rundt med rullatorer har kjeks i "vognen" sin og er veldig happy hver gang hun møter noen, men oftest så vanker det kun en liten klapp, ca 1-2 ganger i uka møter vi mannen med kjeksen og det er skikkelig poppis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig. Stakkars Brideiemor som trodde hun skulle angripes av den skumle hvite stokken.

Knøttis her har "vokst" opp rundt rullestoler og hvite stokker fra hun var 12 uker, så sånt er ikke skummelt. Men fy så skummel den merkelige cavalieren som plutselig dukka ut av tåka i dag var. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...