Gå til innhold
Hundesonen.no

skummel mann med hvit stokk!


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gikk tur med Bridie opp i sentrum i dag, og på fortauet møtte vi en mann med hvit stokk. Jeg prøvde å sikte meg inn på å gå ved siden av han, men plutselig skjente han over og sku gå på andre siden av fortauet, vekk fra veien. Han gikk og slo så fint til hver side med stokken sin. OG DETTE var skummelt syns Bridie! en mann som kom rett mot henne og slo rundt seg!! hu satte i å gaule, og mannen med stokken stoppet og lurte på hva slags hund det var.

Jeg forklarte at det var en aussie, og at hu nok syns stokken hans var skikkelig skummel.

Han satte frem stokken til bridie så hu sku få snuse på den, og stakk frem hånda til henne, og ville så gjerne hilse på. Mens Bridie stod på en halvmeters avstand og gaulet i vilden sky.

Skjønte fort at det ikke kom til å bli noe bedring, så vi takket for oss og gikk videre.

utrolig hyggelig fyr da, og håper vi møter på han igjen så Bridie kan skjønne at hvite stokker ikke er farlig.

samme mann hilste forøvrig på en bjeffende Buffy også, men tok tak i henne og kjente på henne og sa så fint at "hun virker som en snill og pen hund".

er det ikke hyggelig med slike folk og opplevelser?

Skrevet

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk :) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :icon_redface:

Skrevet

Jo det er veldig flott at noen har forståelse. :icon_redface: Har selv vært uheldig med at hunden min har blitt skremt, og da har jeg fått ordnet opp i det og fått hunden til å avreagere mens folkene står og venter, sitter på huk og skjønner hvorfor. Men desverre er det noen som tror hunden er farlig etc, når hun reagerer med redsel. Og det føles ikke like godt. Derfor prøver jeg å forutse tingene og er jeg usikker, unngår jeg det.

Skrevet
*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk ;) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :)

:Laugh: Jeg leste også "sokk"!

Kjempebra at dere traff en så hyggelig mann da, den typen mennesker er ofte mangelvare... Lykke til med Bridies stokkfobi :icon_redface:

Skrevet

Kjempehyggelig med sånne mennesker. Mange svaksynte/blinde er, som oss hundemennesker, vant til at folk skygger unna og evt snakker til dem i vonde vendinger, så de setter nok pris på en koselig prat de også :icon_redface:

Skrevet

Mamma fortalte at når hun gikk rundt østensjøvannet en gang kom det ett par med sånne gåstokker og det likte ikke Turbo helt men da var de kjempesnille og la ned stavene så Turbo kunne hilse på de og da var alt greit :icon_redface: Kjempebra med sånne mennesker :)

Skrevet

Når Arn var i værste spøkelsesperiode møtte vi en gang på ei mor og datter med barnevogn. Arn syntes det var veldig skummelt og bjeffet som bare det. Jeg var på vei og bare skulle dra ham med meg forbi, men mora ville gjerne at Arn skulle hilse på dem og på vogna, for det var vogna som var skumlest. Datra, stakkars, gråt fordi hun ble redd av bjeffingen til Arn, det var derfor jeg bare ville gå slik at det stakkars barnet skulle få fred fra bjeffinga. Men nei, mora syntes det var viktig at Arn lærte seg at vogner ikke er farlige og datra kom over det, som hun sa! Det må jeg si! Imponert, jeg. Vogner har ikke vært skumle siden, så det var veldig fint å få trent på der og da.

Skrevet

Familien min er på fjellet med funksjonshemmede folk en uke i året, og da er det jo en del rullestoler der..Han med den største stolen kom ut på terrassen, og santo ble fryktelig redd og satte i med å bjeffe som bare det. Mannen, som er fryktelig funksjonshemmet og ikke klarer å gjøre noe selv satt der og lo, og giret opp Santo mer. Santo bjeffet og bjeffet, og mannen satt og lo, lo, lo og lo... Senere samme dagen satt mannen i en sånn "skicart" og Santo satt ved siden av..Med en gang noen begynte å løfte han opp, knurrer og bjeffet han igjen. Ingen fikk røre bestevennen hans, må vite!

Santo ble altså MYE tryggere på rullestoler og funksjonshemmede folk av å bare se litt på den. Mannen hadde visst også hatt en svart/hvit cocker tidligere, som var heeelt lik...:icon_redface:

Skrevet

Hi hi morsom og koselig historie :icon_redface:

Vi har en kar som går rundt i sentrum her med en rullator, som egentlig er litt skummel siden den bråker litt, men jeg tror nok at alle hunder som har møtt han og hans skranglende rullator er kurert, for han har nemlig Markies kjeks boks i kurven sin som alle hunder han møter får (han spørr vledig pent om de kan få først altså)

Chicka tror nå at alle som går rundt med rullatorer har kjeks i "vognen" sin og er veldig happy hver gang hun møter noen, men oftest så vanker det kun en liten klapp, ca 1-2 ganger i uka møter vi mannen med kjeksen og det er skikkelig poppis.

Skrevet

Herlig. Stakkars Brideiemor som trodde hun skulle angripes av den skumle hvite stokken.

Knøttis her har "vokst" opp rundt rullestoler og hvite stokker fra hun var 12 uker, så sånt er ikke skummelt. Men fy så skummel den merkelige cavalieren som plutselig dukka ut av tåka i dag var. :lol:

Skrevet

For å ikke snakke om den skumle benken ute. Tro om frøkna får en aldri så liten spøkelsesperiode igjen her. busta stod og tre bjeff og litt murring før hun skjønte hva det var. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...