Gå til innhold
Hundesonen.no

skummel mann med hvit stokk!


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Gikk tur med Bridie opp i sentrum i dag, og på fortauet møtte vi en mann med hvit stokk. Jeg prøvde å sikte meg inn på å gå ved siden av han, men plutselig skjente han over og sku gå på andre siden av fortauet, vekk fra veien. Han gikk og slo så fint til hver side med stokken sin. OG DETTE var skummelt syns Bridie! en mann som kom rett mot henne og slo rundt seg!! hu satte i å gaule, og mannen med stokken stoppet og lurte på hva slags hund det var.

Jeg forklarte at det var en aussie, og at hu nok syns stokken hans var skikkelig skummel.

Han satte frem stokken til bridie så hu sku få snuse på den, og stakk frem hånda til henne, og ville så gjerne hilse på. Mens Bridie stod på en halvmeters avstand og gaulet i vilden sky.

Skjønte fort at det ikke kom til å bli noe bedring, så vi takket for oss og gikk videre.

utrolig hyggelig fyr da, og håper vi møter på han igjen så Bridie kan skjønne at hvite stokker ikke er farlig.

samme mann hilste forøvrig på en bjeffende Buffy også, men tok tak i henne og kjente på henne og sa så fint at "hun virker som en snill og pen hund".

er det ikke hyggelig med slike folk og opplevelser?

Skrevet

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk :) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :icon_redface:

Skrevet

Jo det er veldig flott at noen har forståelse. :icon_redface: Har selv vært uheldig med at hunden min har blitt skremt, og da har jeg fått ordnet opp i det og fått hunden til å avreagere mens folkene står og venter, sitter på huk og skjønner hvorfor. Men desverre er det noen som tror hunden er farlig etc, når hun reagerer med redsel. Og det føles ikke like godt. Derfor prøver jeg å forutse tingene og er jeg usikker, unngår jeg det.

Skrevet
*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk ;) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :)

:Laugh: Jeg leste også "sokk"!

Kjempebra at dere traff en så hyggelig mann da, den typen mennesker er ofte mangelvare... Lykke til med Bridies stokkfobi :icon_redface:

Skrevet

Kjempehyggelig med sånne mennesker. Mange svaksynte/blinde er, som oss hundemennesker, vant til at folk skygger unna og evt snakker til dem i vonde vendinger, så de setter nok pris på en koselig prat de også :icon_redface:

Skrevet

Mamma fortalte at når hun gikk rundt østensjøvannet en gang kom det ett par med sånne gåstokker og det likte ikke Turbo helt men da var de kjempesnille og la ned stavene så Turbo kunne hilse på de og da var alt greit :icon_redface: Kjempebra med sånne mennesker :)

Skrevet

Når Arn var i værste spøkelsesperiode møtte vi en gang på ei mor og datter med barnevogn. Arn syntes det var veldig skummelt og bjeffet som bare det. Jeg var på vei og bare skulle dra ham med meg forbi, men mora ville gjerne at Arn skulle hilse på dem og på vogna, for det var vogna som var skumlest. Datra, stakkars, gråt fordi hun ble redd av bjeffingen til Arn, det var derfor jeg bare ville gå slik at det stakkars barnet skulle få fred fra bjeffinga. Men nei, mora syntes det var viktig at Arn lærte seg at vogner ikke er farlige og datra kom over det, som hun sa! Det må jeg si! Imponert, jeg. Vogner har ikke vært skumle siden, så det var veldig fint å få trent på der og da.

Skrevet

Familien min er på fjellet med funksjonshemmede folk en uke i året, og da er det jo en del rullestoler der..Han med den største stolen kom ut på terrassen, og santo ble fryktelig redd og satte i med å bjeffe som bare det. Mannen, som er fryktelig funksjonshemmet og ikke klarer å gjøre noe selv satt der og lo, og giret opp Santo mer. Santo bjeffet og bjeffet, og mannen satt og lo, lo, lo og lo... Senere samme dagen satt mannen i en sånn "skicart" og Santo satt ved siden av..Med en gang noen begynte å løfte han opp, knurrer og bjeffet han igjen. Ingen fikk røre bestevennen hans, må vite!

Santo ble altså MYE tryggere på rullestoler og funksjonshemmede folk av å bare se litt på den. Mannen hadde visst også hatt en svart/hvit cocker tidligere, som var heeelt lik...:icon_redface:

Skrevet

Hi hi morsom og koselig historie :icon_redface:

Vi har en kar som går rundt i sentrum her med en rullator, som egentlig er litt skummel siden den bråker litt, men jeg tror nok at alle hunder som har møtt han og hans skranglende rullator er kurert, for han har nemlig Markies kjeks boks i kurven sin som alle hunder han møter får (han spørr vledig pent om de kan få først altså)

Chicka tror nå at alle som går rundt med rullatorer har kjeks i "vognen" sin og er veldig happy hver gang hun møter noen, men oftest så vanker det kun en liten klapp, ca 1-2 ganger i uka møter vi mannen med kjeksen og det er skikkelig poppis.

Skrevet

Herlig. Stakkars Brideiemor som trodde hun skulle angripes av den skumle hvite stokken.

Knøttis her har "vokst" opp rundt rullestoler og hvite stokker fra hun var 12 uker, så sånt er ikke skummelt. Men fy så skummel den merkelige cavalieren som plutselig dukka ut av tåka i dag var. :lol:

Skrevet

For å ikke snakke om den skumle benken ute. Tro om frøkna får en aldri så liten spøkelsesperiode igjen her. busta stod og tre bjeff og litt murring før hun skjønte hva det var. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...