Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan det være?


MariaN

Recommended Posts

Jeg skrev her inne tidligere at Diesel klødde i ørene, og hadde utslett/små kaker på innsiden av lårene.

Snakket såvidt med dyrelegen, og bestemte oss for å skifte för (fra Royal Canin til Hills puppy).

Han har ikke lenger utslett, det kom trolig av at han rett og slett slikket seg for mye, pluss at det er en del bakterier der.

Det siste som har skjedd er at han har fått et utslettlignende sår på snuten.

Fikk det for ca tre uker siden. Vi tenkte at han kanskje hadde gått på trynet, og skrapet seg opp. Men det forsvinner ikke. Og sår gror jo :glare:

Ørene klør fortsatt litt, og er litt varme.

Stakk innom dyrelegen her om dagen, men de hadde det så travelt og fikk ikke sett på han.

I morgen skal han få seg ny mat, og jeg lurer på å bytte til sensitive skin, el hva den heter (Hills). Det anbefalte dyrelegen om han ikke ble bedre av puppy.

Håper jeg får til å stikke innom med Diesel samtidig som vi kjøper mat, og håper de har tid til å ta en titt.

Vist ikke bestiller vi oss microchip og får tatt en sjekk samtidig,

Hva tror dere det kan være ? :icon_cry:

Her er det beste bildet jeg greide å ta.. Urolig hund? :no:

dsc2497kb2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pemphigus Vulgaris, også kalt PV, er sår i huden som kan se ut som vampyrbitt. Det er en sjelden, meget alvorlig hudsykdom. Vårt immunsystem er oppbygd av antistoffer som vanligvis angriper farlige virus og bakterier i et forsøk på å hode oss friske Hos en person som har pemphigus, oppfatter immunsystemet celler i huden som fremmed, og angriper dem.

Den delen av cellen som blir angrepet i pemphigus er et protein. Dette proteinet former ”limet” som setter sammen hud cellene og holder huden inntakt. Når antistoffer angriper dette proteinet, blir cellene separert fra hverandre. Huden sitter ikke som den skal. Dette fører til sår og blemmer.

Sårene og blemmene starter nesten alltid i munnen. Sykdommen berører ikke indre organer. Blemmene kan komme så langt nede som til stemmebåndet, men ikke lengre. PV skaper ikke permanente arr dersom det ikke involverer infeksjoner.

Det er en smertefull sykdom. Noen ganger kan huden rives opp bare ved å ta på den. Før medisinsk behandling, døde 99% av de som hadde sykdommen, men i dag er dødeligheten nede i 5 til 15%. De som har sykdommen, får den som oftest i voksen alder.

Hm.. tror ikke det er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være alt mulig rart, trenger ikke å være noe så alvorlig som denne mystiske hudsykdommen. Noe så enkelt som at han har gravd med snuten, som 2ne nevner, eller kanskje skabb eller utslett av annen art? Har han gått på trynet i skare? Allergi/intoleranse mot noe nytt han har spist? Ville fulgt litt med på det; blir det større? Er det rødt? Hovent? Varmt? Skorpete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det på begge side av nesen han har dette såret? Som en slags sommerfugl? Et det varmt og mykt å ta på, som om det var vann/ødem i huden?

Når han hadde kløe på innsiden av lårene, var det hevelse det også? Fikk han hårløse flekker? Ble dette bedre etter forskifte?

Disse skorpene, startet de som små runde røde flekker som etterhvert ble til flassende skorper?

Dette kan jo være så mye rart. Fra autoimmun sykdom til noe så enkelt som forallergi. Eller en helt vanlig hudbetennelse. Hvor gammel er hunden? Mange hunder har nedsatt immunforsvar i den perioden de blir kjønnsmodne, men at det går seg til av seg selv etterhvert. Hos andre dukker det opp problemer som er vedvarende. Det er jo strengt talt umulig å si.

En hudbiopsi av et område med utslett, og et friskt område til å sammenligne med, kan være en god ide. Spør veterinæren din. Allergitester virker det som alltid gir utslag, så det ville jeg ventet med. En skikkelig utredning hos en flink veterinær som er nøye, er nok en god idé om disse symptomene har vært tilstede over lang tid uten særlig tegn til bedring. Bestill en time istedet for bare å stikke innom, så vet du at du får tid. :lol:

Et sår etter å ha stikke nesegrevet borti noe hadde vel grodd på tre uker? Om ikke annet hadde man sett bedring i en eller annen forstand. Med mindre han klør og klør selvsagt.

Mulig jeg er hønemor over det normale, men om hunden min hadde hatt symptomer i over en måned hadde jeg tatt en tur til veterinæren ja. Jeg fant ikke tråden hvor dette først ble beskrevet, så jeg vet ikke hvor lang tid det er siden symptomene først viste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Det var min förste tanke også, "typisk belgergreie". Mine, spesielt Zorro, har stadig sår på nesa fordi de har stukket den borti saker de ikke burde, som feks katta, eller gravd eller dyttet på saker.

Fidji, Falcos kullssöster, hadde et stort sår som ligner det din har lenge på nesa fordi hun sto og buttet den bort i burdöra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar over :lol::P Det setter jeg pris på!

Min samboer har vært å snakket med dyrelegen. Han forklarte saken, og de trodde det kunne være forallergi.

Nå har han fått sensitive skin (?), og spesial shampo! Skal bades annenhver dag tror jeg..

Blir han ikke bedre, så tar vi han med på time og får undersøkt han fra topp til tå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...