Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan det være?


MariaN

Recommended Posts

Jeg skrev her inne tidligere at Diesel klødde i ørene, og hadde utslett/små kaker på innsiden av lårene.

Snakket såvidt med dyrelegen, og bestemte oss for å skifte för (fra Royal Canin til Hills puppy).

Han har ikke lenger utslett, det kom trolig av at han rett og slett slikket seg for mye, pluss at det er en del bakterier der.

Det siste som har skjedd er at han har fått et utslettlignende sår på snuten.

Fikk det for ca tre uker siden. Vi tenkte at han kanskje hadde gått på trynet, og skrapet seg opp. Men det forsvinner ikke. Og sår gror jo :glare:

Ørene klør fortsatt litt, og er litt varme.

Stakk innom dyrelegen her om dagen, men de hadde det så travelt og fikk ikke sett på han.

I morgen skal han få seg ny mat, og jeg lurer på å bytte til sensitive skin, el hva den heter (Hills). Det anbefalte dyrelegen om han ikke ble bedre av puppy.

Håper jeg får til å stikke innom med Diesel samtidig som vi kjøper mat, og håper de har tid til å ta en titt.

Vist ikke bestiller vi oss microchip og får tatt en sjekk samtidig,

Hva tror dere det kan være ? :icon_cry:

Her er det beste bildet jeg greide å ta.. Urolig hund? :no:

dsc2497kb2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pemphigus Vulgaris, også kalt PV, er sår i huden som kan se ut som vampyrbitt. Det er en sjelden, meget alvorlig hudsykdom. Vårt immunsystem er oppbygd av antistoffer som vanligvis angriper farlige virus og bakterier i et forsøk på å hode oss friske Hos en person som har pemphigus, oppfatter immunsystemet celler i huden som fremmed, og angriper dem.

Den delen av cellen som blir angrepet i pemphigus er et protein. Dette proteinet former ”limet” som setter sammen hud cellene og holder huden inntakt. Når antistoffer angriper dette proteinet, blir cellene separert fra hverandre. Huden sitter ikke som den skal. Dette fører til sår og blemmer.

Sårene og blemmene starter nesten alltid i munnen. Sykdommen berører ikke indre organer. Blemmene kan komme så langt nede som til stemmebåndet, men ikke lengre. PV skaper ikke permanente arr dersom det ikke involverer infeksjoner.

Det er en smertefull sykdom. Noen ganger kan huden rives opp bare ved å ta på den. Før medisinsk behandling, døde 99% av de som hadde sykdommen, men i dag er dødeligheten nede i 5 til 15%. De som har sykdommen, får den som oftest i voksen alder.

Hm.. tror ikke det er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være alt mulig rart, trenger ikke å være noe så alvorlig som denne mystiske hudsykdommen. Noe så enkelt som at han har gravd med snuten, som 2ne nevner, eller kanskje skabb eller utslett av annen art? Har han gått på trynet i skare? Allergi/intoleranse mot noe nytt han har spist? Ville fulgt litt med på det; blir det større? Er det rødt? Hovent? Varmt? Skorpete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det på begge side av nesen han har dette såret? Som en slags sommerfugl? Et det varmt og mykt å ta på, som om det var vann/ødem i huden?

Når han hadde kløe på innsiden av lårene, var det hevelse det også? Fikk han hårløse flekker? Ble dette bedre etter forskifte?

Disse skorpene, startet de som små runde røde flekker som etterhvert ble til flassende skorper?

Dette kan jo være så mye rart. Fra autoimmun sykdom til noe så enkelt som forallergi. Eller en helt vanlig hudbetennelse. Hvor gammel er hunden? Mange hunder har nedsatt immunforsvar i den perioden de blir kjønnsmodne, men at det går seg til av seg selv etterhvert. Hos andre dukker det opp problemer som er vedvarende. Det er jo strengt talt umulig å si.

En hudbiopsi av et område med utslett, og et friskt område til å sammenligne med, kan være en god ide. Spør veterinæren din. Allergitester virker det som alltid gir utslag, så det ville jeg ventet med. En skikkelig utredning hos en flink veterinær som er nøye, er nok en god idé om disse symptomene har vært tilstede over lang tid uten særlig tegn til bedring. Bestill en time istedet for bare å stikke innom, så vet du at du får tid. :lol:

Et sår etter å ha stikke nesegrevet borti noe hadde vel grodd på tre uker? Om ikke annet hadde man sett bedring i en eller annen forstand. Med mindre han klør og klør selvsagt.

Mulig jeg er hønemor over det normale, men om hunden min hadde hatt symptomer i over en måned hadde jeg tatt en tur til veterinæren ja. Jeg fant ikke tråden hvor dette først ble beskrevet, så jeg vet ikke hvor lang tid det er siden symptomene først viste seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Det var min förste tanke også, "typisk belgergreie". Mine, spesielt Zorro, har stadig sår på nesa fordi de har stukket den borti saker de ikke burde, som feks katta, eller gravd eller dyttet på saker.

Fidji, Falcos kullssöster, hadde et stort sår som ligner det din har lenge på nesa fordi hun sto og buttet den bort i burdöra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar over :lol::P Det setter jeg pris på!

Min samboer har vært å snakket med dyrelegen. Han forklarte saken, og de trodde det kunne være forallergi.

Nå har han fått sensitive skin (?), og spesial shampo! Skal bades annenhver dag tror jeg..

Blir han ikke bedre, så tar vi han med på time og får undersøkt han fra topp til tå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...