Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan det være?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skrev her inne tidligere at Diesel klødde i ørene, og hadde utslett/små kaker på innsiden av lårene.

Snakket såvidt med dyrelegen, og bestemte oss for å skifte för (fra Royal Canin til Hills puppy).

Han har ikke lenger utslett, det kom trolig av at han rett og slett slikket seg for mye, pluss at det er en del bakterier der.

Det siste som har skjedd er at han har fått et utslettlignende sår på snuten.

Fikk det for ca tre uker siden. Vi tenkte at han kanskje hadde gått på trynet, og skrapet seg opp. Men det forsvinner ikke. Og sår gror jo :glare:

Ørene klør fortsatt litt, og er litt varme.

Stakk innom dyrelegen her om dagen, men de hadde det så travelt og fikk ikke sett på han.

I morgen skal han få seg ny mat, og jeg lurer på å bytte til sensitive skin, el hva den heter (Hills). Det anbefalte dyrelegen om han ikke ble bedre av puppy.

Håper jeg får til å stikke innom med Diesel samtidig som vi kjøper mat, og håper de har tid til å ta en titt.

Vist ikke bestiller vi oss microchip og får tatt en sjekk samtidig,

Hva tror dere det kan være ? :icon_cry:

Her er det beste bildet jeg greide å ta.. Urolig hund? :no:

dsc2497kb2.jpg

Skrevet

Pemphigus Vulgaris, også kalt PV, er sår i huden som kan se ut som vampyrbitt. Det er en sjelden, meget alvorlig hudsykdom. Vårt immunsystem er oppbygd av antistoffer som vanligvis angriper farlige virus og bakterier i et forsøk på å hode oss friske Hos en person som har pemphigus, oppfatter immunsystemet celler i huden som fremmed, og angriper dem.

Den delen av cellen som blir angrepet i pemphigus er et protein. Dette proteinet former ”limet” som setter sammen hud cellene og holder huden inntakt. Når antistoffer angriper dette proteinet, blir cellene separert fra hverandre. Huden sitter ikke som den skal. Dette fører til sår og blemmer.

Sårene og blemmene starter nesten alltid i munnen. Sykdommen berører ikke indre organer. Blemmene kan komme så langt nede som til stemmebåndet, men ikke lengre. PV skaper ikke permanente arr dersom det ikke involverer infeksjoner.

Det er en smertefull sykdom. Noen ganger kan huden rives opp bare ved å ta på den. Før medisinsk behandling, døde 99% av de som hadde sykdommen, men i dag er dødeligheten nede i 5 til 15%. De som har sykdommen, får den som oftest i voksen alder.

Hm.. tror ikke det er det!

Skrevet

Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Skrevet

Det kan jo være alt mulig rart, trenger ikke å være noe så alvorlig som denne mystiske hudsykdommen. Noe så enkelt som at han har gravd med snuten, som 2ne nevner, eller kanskje skabb eller utslett av annen art? Har han gått på trynet i skare? Allergi/intoleranse mot noe nytt han har spist? Ville fulgt litt med på det; blir det større? Er det rødt? Hovent? Varmt? Skorpete?

Skrevet

Er det på begge side av nesen han har dette såret? Som en slags sommerfugl? Et det varmt og mykt å ta på, som om det var vann/ødem i huden?

Når han hadde kløe på innsiden av lårene, var det hevelse det også? Fikk han hårløse flekker? Ble dette bedre etter forskifte?

Disse skorpene, startet de som små runde røde flekker som etterhvert ble til flassende skorper?

Dette kan jo være så mye rart. Fra autoimmun sykdom til noe så enkelt som forallergi. Eller en helt vanlig hudbetennelse. Hvor gammel er hunden? Mange hunder har nedsatt immunforsvar i den perioden de blir kjønnsmodne, men at det går seg til av seg selv etterhvert. Hos andre dukker det opp problemer som er vedvarende. Det er jo strengt talt umulig å si.

En hudbiopsi av et område med utslett, og et friskt område til å sammenligne med, kan være en god ide. Spør veterinæren din. Allergitester virker det som alltid gir utslag, så det ville jeg ventet med. En skikkelig utredning hos en flink veterinær som er nøye, er nok en god idé om disse symptomene har vært tilstede over lang tid uten særlig tegn til bedring. Bestill en time istedet for bare å stikke innom, så vet du at du får tid. :lol:

Et sår etter å ha stikke nesegrevet borti noe hadde vel grodd på tre uker? Om ikke annet hadde man sett bedring i en eller annen forstand. Med mindre han klør og klør selvsagt.

Mulig jeg er hønemor over det normale, men om hunden min hadde hatt symptomer i over en måned hadde jeg tatt en tur til veterinæren ja. Jeg fant ikke tråden hvor dette først ble beskrevet, så jeg vet ikke hvor lang tid det er siden symptomene først viste seg.

Skrevet
Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Det var min förste tanke også, "typisk belgergreie". Mine, spesielt Zorro, har stadig sår på nesa fordi de har stukket den borti saker de ikke burde, som feks katta, eller gravd eller dyttet på saker.

Fidji, Falcos kullssöster, hadde et stort sår som ligner det din har lenge på nesa fordi hun sto og buttet den bort i burdöra.

Skrevet

Takk for mange gode svar over :lol::P Det setter jeg pris på!

Min samboer har vært å snakket med dyrelegen. Han forklarte saken, og de trodde det kunne være forallergi.

Nå har han fått sensitive skin (?), og spesial shampo! Skal bades annenhver dag tror jeg..

Blir han ikke bedre, så tar vi han med på time og får undersøkt han fra topp til tå!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...