Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan det være?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skrev her inne tidligere at Diesel klødde i ørene, og hadde utslett/små kaker på innsiden av lårene.

Snakket såvidt med dyrelegen, og bestemte oss for å skifte för (fra Royal Canin til Hills puppy).

Han har ikke lenger utslett, det kom trolig av at han rett og slett slikket seg for mye, pluss at det er en del bakterier der.

Det siste som har skjedd er at han har fått et utslettlignende sår på snuten.

Fikk det for ca tre uker siden. Vi tenkte at han kanskje hadde gått på trynet, og skrapet seg opp. Men det forsvinner ikke. Og sår gror jo :glare:

Ørene klør fortsatt litt, og er litt varme.

Stakk innom dyrelegen her om dagen, men de hadde det så travelt og fikk ikke sett på han.

I morgen skal han få seg ny mat, og jeg lurer på å bytte til sensitive skin, el hva den heter (Hills). Det anbefalte dyrelegen om han ikke ble bedre av puppy.

Håper jeg får til å stikke innom med Diesel samtidig som vi kjøper mat, og håper de har tid til å ta en titt.

Vist ikke bestiller vi oss microchip og får tatt en sjekk samtidig,

Hva tror dere det kan være ? :icon_cry:

Her er det beste bildet jeg greide å ta.. Urolig hund? :no:

dsc2497kb2.jpg

Skrevet

Pemphigus Vulgaris, også kalt PV, er sår i huden som kan se ut som vampyrbitt. Det er en sjelden, meget alvorlig hudsykdom. Vårt immunsystem er oppbygd av antistoffer som vanligvis angriper farlige virus og bakterier i et forsøk på å hode oss friske Hos en person som har pemphigus, oppfatter immunsystemet celler i huden som fremmed, og angriper dem.

Den delen av cellen som blir angrepet i pemphigus er et protein. Dette proteinet former ”limet” som setter sammen hud cellene og holder huden inntakt. Når antistoffer angriper dette proteinet, blir cellene separert fra hverandre. Huden sitter ikke som den skal. Dette fører til sår og blemmer.

Sårene og blemmene starter nesten alltid i munnen. Sykdommen berører ikke indre organer. Blemmene kan komme så langt nede som til stemmebåndet, men ikke lengre. PV skaper ikke permanente arr dersom det ikke involverer infeksjoner.

Det er en smertefull sykdom. Noen ganger kan huden rives opp bare ved å ta på den. Før medisinsk behandling, døde 99% av de som hadde sykdommen, men i dag er dødeligheten nede i 5 til 15%. De som har sykdommen, får den som oftest i voksen alder.

Hm.. tror ikke det er det!

Skrevet

Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Skrevet

Det kan jo være alt mulig rart, trenger ikke å være noe så alvorlig som denne mystiske hudsykdommen. Noe så enkelt som at han har gravd med snuten, som 2ne nevner, eller kanskje skabb eller utslett av annen art? Har han gått på trynet i skare? Allergi/intoleranse mot noe nytt han har spist? Ville fulgt litt med på det; blir det større? Er det rødt? Hovent? Varmt? Skorpete?

Skrevet

Er det på begge side av nesen han har dette såret? Som en slags sommerfugl? Et det varmt og mykt å ta på, som om det var vann/ødem i huden?

Når han hadde kløe på innsiden av lårene, var det hevelse det også? Fikk han hårløse flekker? Ble dette bedre etter forskifte?

Disse skorpene, startet de som små runde røde flekker som etterhvert ble til flassende skorper?

Dette kan jo være så mye rart. Fra autoimmun sykdom til noe så enkelt som forallergi. Eller en helt vanlig hudbetennelse. Hvor gammel er hunden? Mange hunder har nedsatt immunforsvar i den perioden de blir kjønnsmodne, men at det går seg til av seg selv etterhvert. Hos andre dukker det opp problemer som er vedvarende. Det er jo strengt talt umulig å si.

En hudbiopsi av et område med utslett, og et friskt område til å sammenligne med, kan være en god ide. Spør veterinæren din. Allergitester virker det som alltid gir utslag, så det ville jeg ventet med. En skikkelig utredning hos en flink veterinær som er nøye, er nok en god idé om disse symptomene har vært tilstede over lang tid uten særlig tegn til bedring. Bestill en time istedet for bare å stikke innom, så vet du at du får tid. :lol:

Et sår etter å ha stikke nesegrevet borti noe hadde vel grodd på tre uker? Om ikke annet hadde man sett bedring i en eller annen forstand. Med mindre han klør og klør selvsagt.

Mulig jeg er hønemor over det normale, men om hunden min hadde hatt symptomer i over en måned hadde jeg tatt en tur til veterinæren ja. Jeg fant ikke tråden hvor dette først ble beskrevet, så jeg vet ikke hvor lang tid det er siden symptomene først viste seg.

Skrevet
Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Det var min förste tanke også, "typisk belgergreie". Mine, spesielt Zorro, har stadig sår på nesa fordi de har stukket den borti saker de ikke burde, som feks katta, eller gravd eller dyttet på saker.

Fidji, Falcos kullssöster, hadde et stort sår som ligner det din har lenge på nesa fordi hun sto og buttet den bort i burdöra.

Skrevet

Takk for mange gode svar over :lol::P Det setter jeg pris på!

Min samboer har vært å snakket med dyrelegen. Han forklarte saken, og de trodde det kunne være forallergi.

Nå har han fått sensitive skin (?), og spesial shampo! Skal bades annenhver dag tror jeg..

Blir han ikke bedre, så tar vi han med på time og får undersøkt han fra topp til tå!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...