Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva kan det være?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skrev her inne tidligere at Diesel klødde i ørene, og hadde utslett/små kaker på innsiden av lårene.

Snakket såvidt med dyrelegen, og bestemte oss for å skifte för (fra Royal Canin til Hills puppy).

Han har ikke lenger utslett, det kom trolig av at han rett og slett slikket seg for mye, pluss at det er en del bakterier der.

Det siste som har skjedd er at han har fått et utslettlignende sår på snuten.

Fikk det for ca tre uker siden. Vi tenkte at han kanskje hadde gått på trynet, og skrapet seg opp. Men det forsvinner ikke. Og sår gror jo :glare:

Ørene klør fortsatt litt, og er litt varme.

Stakk innom dyrelegen her om dagen, men de hadde det så travelt og fikk ikke sett på han.

I morgen skal han få seg ny mat, og jeg lurer på å bytte til sensitive skin, el hva den heter (Hills). Det anbefalte dyrelegen om han ikke ble bedre av puppy.

Håper jeg får til å stikke innom med Diesel samtidig som vi kjøper mat, og håper de har tid til å ta en titt.

Vist ikke bestiller vi oss microchip og får tatt en sjekk samtidig,

Hva tror dere det kan være ? :icon_cry:

Her er det beste bildet jeg greide å ta.. Urolig hund? :no:

dsc2497kb2.jpg

Skrevet

Pemphigus Vulgaris, også kalt PV, er sår i huden som kan se ut som vampyrbitt. Det er en sjelden, meget alvorlig hudsykdom. Vårt immunsystem er oppbygd av antistoffer som vanligvis angriper farlige virus og bakterier i et forsøk på å hode oss friske Hos en person som har pemphigus, oppfatter immunsystemet celler i huden som fremmed, og angriper dem.

Den delen av cellen som blir angrepet i pemphigus er et protein. Dette proteinet former ”limet” som setter sammen hud cellene og holder huden inntakt. Når antistoffer angriper dette proteinet, blir cellene separert fra hverandre. Huden sitter ikke som den skal. Dette fører til sår og blemmer.

Sårene og blemmene starter nesten alltid i munnen. Sykdommen berører ikke indre organer. Blemmene kan komme så langt nede som til stemmebåndet, men ikke lengre. PV skaper ikke permanente arr dersom det ikke involverer infeksjoner.

Det er en smertefull sykdom. Noen ganger kan huden rives opp bare ved å ta på den. Før medisinsk behandling, døde 99% av de som hadde sykdommen, men i dag er dødeligheten nede i 5 til 15%. De som har sykdommen, får den som oftest i voksen alder.

Hm.. tror ikke det er det!

Skrevet

Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Skrevet

Det kan jo være alt mulig rart, trenger ikke å være noe så alvorlig som denne mystiske hudsykdommen. Noe så enkelt som at han har gravd med snuten, som 2ne nevner, eller kanskje skabb eller utslett av annen art? Har han gått på trynet i skare? Allergi/intoleranse mot noe nytt han har spist? Ville fulgt litt med på det; blir det større? Er det rødt? Hovent? Varmt? Skorpete?

Skrevet

Er det på begge side av nesen han har dette såret? Som en slags sommerfugl? Et det varmt og mykt å ta på, som om det var vann/ødem i huden?

Når han hadde kløe på innsiden av lårene, var det hevelse det også? Fikk han hårløse flekker? Ble dette bedre etter forskifte?

Disse skorpene, startet de som små runde røde flekker som etterhvert ble til flassende skorper?

Dette kan jo være så mye rart. Fra autoimmun sykdom til noe så enkelt som forallergi. Eller en helt vanlig hudbetennelse. Hvor gammel er hunden? Mange hunder har nedsatt immunforsvar i den perioden de blir kjønnsmodne, men at det går seg til av seg selv etterhvert. Hos andre dukker det opp problemer som er vedvarende. Det er jo strengt talt umulig å si.

En hudbiopsi av et område med utslett, og et friskt område til å sammenligne med, kan være en god ide. Spør veterinæren din. Allergitester virker det som alltid gir utslag, så det ville jeg ventet med. En skikkelig utredning hos en flink veterinær som er nøye, er nok en god idé om disse symptomene har vært tilstede over lang tid uten særlig tegn til bedring. Bestill en time istedet for bare å stikke innom, så vet du at du får tid. :lol:

Et sår etter å ha stikke nesegrevet borti noe hadde vel grodd på tre uker? Om ikke annet hadde man sett bedring i en eller annen forstand. Med mindre han klør og klør selvsagt.

Mulig jeg er hønemor over det normale, men om hunden min hadde hatt symptomer i over en måned hadde jeg tatt en tur til veterinæren ja. Jeg fant ikke tråden hvor dette først ble beskrevet, så jeg vet ikke hvor lang tid det er siden symptomene først viste seg.

Skrevet
Jeg bare gjetter her, men han har ikke gravd med nesa og dratt på seg sår sånn da? Det tar litt tid før sånt har grodd helt igjen..

Det var min förste tanke også, "typisk belgergreie". Mine, spesielt Zorro, har stadig sår på nesa fordi de har stukket den borti saker de ikke burde, som feks katta, eller gravd eller dyttet på saker.

Fidji, Falcos kullssöster, hadde et stort sår som ligner det din har lenge på nesa fordi hun sto og buttet den bort i burdöra.

Skrevet

Takk for mange gode svar over :lol::P Det setter jeg pris på!

Min samboer har vært å snakket med dyrelegen. Han forklarte saken, og de trodde det kunne være forallergi.

Nå har han fått sensitive skin (?), og spesial shampo! Skal bades annenhver dag tror jeg..

Blir han ikke bedre, så tar vi han med på time og får undersøkt han fra topp til tå!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...