Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig forbud!


Lilli

Recommended Posts

Skrevet

Hm, godt spørsmål. Det kan være at de i utgangspunktet forsøkte å være mindre fordømmende mtp at folk har forskjellige lyster. Det er jo vel og bra, at man forsøker å være "open minded". Men et sted må det settes en grense og jeg håper virkelig at de setter denne klart, en gang for alle!

Skrevet

Nå er det vel ingen som sier at det noensinne har vært forbudt, vel? (Altså har det heller aldri vært fjernet)

Men uansett så kan jeg ikke tenke meg at det gjør særlig forskjell om det er forbudt eller ikke - de aller fleste med slike "lyster" (ærsj) har jo ikke akkurat fungert åpenlyst med dette likevel. Og dessverre er det ikke helt slik at bare fordi noe er forbudt så opphører det å skje...

Men ja, med forbudet på plass kan man i alle fall straffeforfølge de man evt. tar "på fersken". Hvis ikke da saken blir henlagt av politiet, som de fleste andre saker blir...

Likevel - SELVSAGT skal man ikke ha lov til å forgripe seg seksuelt på noen, verken folk eller dyr!

Susanne

Skrevet

Okey - min feil, beklager.

Men ble det spesifikt opphevet, eller bare "forsvant" det i en redigering av et helt lovverk/paragraf?

Hvis det ble fjernet med vilje, så burde det jo finnes noe info om hvorfor man plutselig syntes det var en grei måte å omgås dyrene sine på...

Susanne

Skrevet
Okey - min feil, beklager.

Men ble det spesifikt opphevet, eller bare "forsvant" det i en redigering av et helt lovverk/paragraf?

Hvis det ble fjernet med vilje, så burde det jo finnes noe info om hvorfor man plutselig syntes det var en grei måte å omgås dyrene sine på...

Susanne

Den ble fjernet i samme slengen som straffeloven mot homofili.

Straffelovens paragraf 213 lød:

«Finder utuktig Omgjengelse Sted mellom Personer av handkjøn, straffes de, der heri gjør seg skyldige eller som medvirker dertil med Fængsel indtil ett Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil. Paatale finder sted naar det paakræves av almene Hensyn.»

Skrevet
Men uansett så kan jeg ikke tenke meg at det gjør særlig forskjell om det er forbudt eller ikke - de aller fleste med slike "lyster" (ærsj) har jo ikke akkurat fungert åpenlyst med dette likevel. Og dessverre er det ikke helt slik at bare fordi noe er forbudt så opphører det å skje...

Susanne

Men at dette kjem fram i det offentlege er no bra, er med på å skape normer for at dette er fullstendig uakseptabelt. Klart det har vore uakseptabelt før, men at media tek det opp med ei negativ holdning gjer at fleire vert obs på det og kanskje dette kan føre til at fleire vert tatt?

Spørs om eg fekk fram poenget mitt, men men...

Skrevet

Endelig ble dyresex forbudt ! Altså, ville vel egentlig kalt det voldtenk at dyr jeg ! Altså, hvordan kan mennesker gjøre sånne groteske ting ? Hurra for forbudet !

Skrevet

Det irriterer meg like mye at de kaller det for dyresex som at de kaller overgrep mot barn, barnesex og barneporno.

Dette har ingenting med sex å gjøre, sex er en frivillig handling i mellom voksne folk som har en bevissthet rundt hva de gjør. Alt annet er bare overgrep og mishandling. At mishandlingen og overgrepene faktisk har vært lovlig såpass lenge i landet som liker å tro det er et foregangsland på dyrevelferd er nesten ironisk.

Skrevet
Straffelovens paragraf 213 lød:

«Finder utuktig Omgjengelse Sted mellom Personer av handkjøn, straffes de, der heri gjør seg skyldige eller som medvirker dertil med Fængsel indtil ett Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil. Paatale finder sted naar det paakræves av almene Hensyn.»

Fantastisk at homofili og dyresex går under samme lovparagraf... :)

Skrevet
Det irriterer meg like mye at de kaller det for dyresex som at de kaller overgrep mot barn, barnesex og barneporno.

Dette har ingenting med sex å gjøre, sex er en frivillig handling i mellom voksne folk som har en bevissthet rundt hva de gjør. Alt annet er bare overgrep og mishandling. At mishandlingen og overgrepene faktisk har vært lovlig såpass lenge i landet som liker å tro det er et foregangsland på dyrevelferd er nesten ironisk.

Det der er faktisk et fryktelig godt poeng, Loke! Jeg har ikke tenkt over det tidligere.. Men nå når jeg ser det, så gir jo nærmest ordlyden i "dyresex/barnesex" nærmest en pekepinn (til syke folk) at det ikke er noe galt med det. Nettopp fordi sex i utgangspunktet er noe flott noe!

Fantastisk at homofili og dyresex går under samme lovparagraf... :cool:

Vel, det sier dessverre litt om hvordan man så på homofile tidligere. Det er bra at paragrafen om homofile ble slettet, MEN, de burde hatt hodet med seg å fått inn reguleringen vedr. omgang med dyr i en annen paragraf i det minste!

Skrevet

Endelig...! Det var jammen meg på tide!

Er flott med slike lover for å beskytte det levede rundt oss!

Men en slik lov BURDE vært innført for leeenge siden.

Helt enig med deg, Loke.

Du setter ord på det vi alle tenker i dette temaet.

Skrevet
Men at dette kjem fram i det offentlege er no bra, er med på å skape normer for at dette er fullstendig uakseptabelt. Klart det har vore uakseptabelt før, men at media tek det opp med ei negativ holdning gjer at fleire vert obs på det og kanskje dette kan føre til at fleire vert tatt?

Spørs om eg fekk fram poenget mitt, men men...

Normen er vel skapt for lenge siden, eller så hadde folk vært mer åpne om at de dreiv med sånt. Tror ikke at folk som driver med sånt tror at det har vært akseptabelt før.. Eller at de kommer til å la være nå fordi at det er forbudt..

Skrevet

Er enig der...

Selv om en ny lov er innført betyr det ikke at de som allerede holder på med dette, kommer til å slutte.

De kommer bare til å være enda mer forsiktige slik at de ikke blir tatt :icon_redface:

Skrevet

Forhåpentligvis blir kanskje noen av disse menneskene litt mer redde for å mishandle dyr på den måten siden det er ulovlig da? Det går an å håpe i alle fall. Uansett var det på tide at loven kom tilbake igjen, det er i alle fall et skritt i riktig retning..

Skrevet

De som har store psykiske lidelser, lider vel nok som det er.

Jeg hadde IKKE vært stolt dersom jeg hadde vært zoofil (tenner på dyr)

Men slike mennesker er heller av den typen som virkelig trenger hjelp og oppmerksomhet, ikke stenges ute fra allmennheten.

Det kan være èn av grunnene til at de har seg med dyr. Nettopp fordi mennesker generelt, ser på dem som kanskje litt såkalte "unormale". Ser litt rare ut, oppfører seg merkelig... slike ting som får oss til å tenke oss om to ganger før man snakker med dem. Håper jeg ikke tråkket på noen såre tær her, men var bare noen eksempler.

Ikke misforstå meg. Selv om naboen er sær, betyr det ikke at man trenger å ligge med h*n, men kanskje, dersom det er mulig, heller prøve å behandle h*n som om man skulle vært naboer. Hilse, slå av en prat, osv. Så blir ikke disse menneskene så ensomme.

Jeg støtter IKKE folk som har seg med dyr eller barn, men slike folk har en psykisk forstyrrelse, og bør kort og godt få hjelp.

Og noen må hjelpe dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...