Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn Terrier


Tyfonia

Recommended Posts

Skrevet

Kan noen med personlig erfaring fortelle meg litt om hvordan Cairn Terrierne er?

Har lest raseinfoet på canis.no og nå ønsker jeg å vite litt om disse fra folk som kjenner til dem på godt og vondt.

Jeg ønsker å vite litt om hvordan de er å dressere. Stod at de hadde "egenvilje", men dette er jo noe man skal jobbe med.

Kan tenke meg at de er litt "all-round- hunder" m.a.o at de passer til nesten all slags hundesporter.

Men er de gneldrete?

Hvor mye stimulangs trenger de (fysisk og psykisk)?

Funker de sammen med andre dyr?

Har en tante med Cairn, men hun bor så langt vekke, så jeg kan ikke bli kjent med hunden.

dessuten så tror jeg ikke hun er "rasekjent" hun ville sikkert bare ha en hund slik at barna hadde noen å vokse opp med.

Var noen innledende spørsmål som eksempel.

Noen som kan si meg noen ord?

Skrevet

Ådressere en cairn-terrier gjør man ikke.... man samarbeider om en løsning som funker for begge parter (deg og hunden)

Dette er svært selvbevisste hunder, med sjarm i bøtter og spann, men noen LP-stjerne kan du ikke vente deg...

Jeg brukte min tispe til blodspor bl.a. Hun elsket å spore, og fulgte spor i flere kilometer uten å bli lei.

Prøvde henne i AG, men det syntes hun var alt for enkelt, og dermed kjeeedelig!

Hun orket bare å gå om jeg løp med godbit foran nesa hennes, noe som var svært upraktisk, og etterhvert, smertefullt for ryggen min...

Gneldrete var hun ikke, den eneste ulempen var pelsstellet. De må nappes, og det er det ikke mange som tilbyr seg å gjøre, så min ble klippet etterhvert, noe som medførte at hun måtte ha på klær når det var kaldt og vått...

Hun fikk bruke både hode og kropp hver dag, og det var et must for at hun skulle være tilfreds!

En cairn er ingen sofahund, den må få bruke seg daglig (som de fleste andre hunder).

Tispen min ble nr 3 i LP kl 1, med opprykk til kl 2, men den jobben ble for drøy for min tolmodighet:-))

Glemte en ting: hun elsket alle andre dyr hun møtte, og hun var svært menneskekjær!

Hun var en ren kjærlighetspakke, som bare øste glede over alle hun møtte:-))

Skrevet

Nå har ikke jeg noen personlig erfaring med dem, men de jeg har møtt har vært utrolig imøtekommende og livlige! Veldig glad i mennesker (eller var det godbitene jeg hadde i lommen..?)

Skrevet

Kjenner en oppdretter av cairn, og hennes cairn'er er bare helt utrolige! Skal jeg ha en mindre hund en gang, så er sjansen stor for at det kan bli cairn! MEN, jeg tror hun er veldig flink med de! Dvs at de ikke nødvendigvis ville blitt like bra i hendene på andre. Det har hun sagt selv; noen hunder hun har solgt er som de hun har selv, andre hunder skulle man ikke tro kom fra hennes oppdrett, fordi de er så forskjellige. Altså har eier påvirket mye. Har møtt mange av hennes hunder (egne og avkom), og de er utrolig skjønne vesen! Mange av de er kosete, kommer og vil bli klødd. Når jeg kommer inn i huset deres (selv når det ikke er noen hjemme), ligger det fire-fem hunder i kurver på gangen, noen på stuen osv. Der ligger de på ryggen og gidder ikke snu seg engang når jeg kommer..! :) De gneldrer IKKE, med mindre noen hisser opp hele flokken på ni ved å kaste pinner fx. Noen ganger kan de bjeffe på hestene hvis de har skiftet beite (de har hester og kaniner; kaniner går jo ikke så bra med cairn, da), men de er dønn stille når det kommer biler i innkjørselen, bryr seg ikke om vilt fremmede mennesker kommer.

De virker sinnsykt enkle å trene, for de er så matglade at det halve kunne vært nok (mulig flokklivet påvirker endel her). Så å si alle jeg har passet har tatt tørrfôr som belønning, og jeg skulle lett hatt en cairn å konkurrert i ag med! Trodde liksom at spaniels var glade i mat, men da hadde jeg ikke møtt noen av hennes cairner! Hun er jo oppdretter, så utstilling er viktig. Nå har de begynt med agility, og det går bra. Kan tenke meg at pipeleke og drakamp er geniale forsterkere på disse hundene; har passet alle hennes, og flere av avkommene hennes mange ganger, og jeg hadde null problemer med å trene de hvis jeg ville det. Glade i folk er de også, uten at det blir kaotisk labbis likevel. Hun er streng med de på den måten at når det er tid for stell, så nytter det ikke med noe glefsing eller knurring. Hun fortsetter å nappe eller klippe klør, og folk kommer med hunder til henne for nettopp dette, som de selv ikke klarer å håndtere. Hun klarer det utmerket, så jeg tror man må være litt sta og bare si at jo, nå skal vi nappe deg, selv om det kan være ubehagelig, så er det ikke lov å knurre.

Ang mosjon, så vet jeg at hun er veldig sprek, og at de får to timers joggetur så å si hver dag. Tviler på at alle cairner får det, og at de godt klarer seg med mindre. Jeg har vel passet et titalls cairner, så jeg vil si jeg har litt erfaring med de.. :P

Skrevet

Hjertelig takk for gode og utfyllende svar.

Må nok tilføre Cairn på listen min over mulig fremtidig hund. :rolleyes:

Høres egentlig ut som den perfekte hund for meg og kjæresten min (som er avstandsforelsket i denne rasen)

Kan godt skjønne ham når jeg ser hvor søte de er og i tillegg hvor artige, vennskapelige og egenrådige de er.

Jeg må si at jeg faktisk liker best hunder med litt "guts" (som tør å vise litt personlighet). Har erfaring med slike hunder :P

Atter en gang; tusen takk. Ser lyset i enden av tunellen nå etter årevis forran rasevelgere som egentlig ikke forteller meg så veldig mye. :)

Er veldig viktig for meg at hundene skal trives hos menneskene sine og føle at "dette er flokken min, det er her jeg hører hjemme" og ikke minst at både jeg og kjæresten min, som er veldig forskjellige på mange måter, kan finne en hund vi begge vil elske og være ivertfall 99% fornøyde med.

Jeg mener at man alltid bør ha ett eller annet å jobbe med hunden med. Det er det som er gleden med hund, eller?

Nå skal jeg vente noen år før jeg får meg hund, da. Vil helst ha hus og jobb slik at jeg kan klare utgiftene og ikke minst gi hunden et respektabelt hjem :P

Men, Huldra, kan du fortelle meg navnet på oppdrettet du kjenner til; eller er det klassifisert informasjon? :P

Skrevet

Om de gneldrer er vel også individuellt.har ikke cairn selv, men et vennepar har to. Tispen deres er ei riktig kjeftesmelle mens hanhunden sier bare boff og er ferdig med det. Artige hunder selv om jeg selv ikke kunne tenkt meg en selv :)

Skrevet
Om de gneldrer er vel også individuellt.har ikke cairn selv, men et vennepar har to. Tispen deres er ei riktig kjeftesmelle mens hanhunden sier bare boff og er ferdig med det. Artige hunder selv om jeg selv ikke kunne tenkt meg en selv :)

Er dette kanskje litt kjønnsrelatert?

Noen som vet?

Skrevet
Er dette kanskje litt kjønnsrelatert?

Noen som vet?

Personlig tror jeg mye har å si hvilken eier det er, ellers kan jeg tenke meg at linjer kan ha noe å si. Kanskje denne tispen også har et større behov for å si fra (usikkerhet?) enn hannen? Alder kan nok også spille inn for alt jeg vet.

Sender deg pm om oppdretteren. :)

Skrevet

En i hundeklubben har en skjønn sak som nå er 10 år og skal ned og konkurrere i NM i agility. De har konkurrert i bruks, lydighet og agility, og han holder seg utrolig godt! Så det er ikke umulig å trene dem, og slik jeg har forstått det og er de gjerne veldig glad i mat, og da er de lette å forsterke. Men det er en terrier, så de må jo være litt sta og erte litt.. :)

Hva med å besøke en oppdretter og titte på, spørre h*n ut om rasen?

Skrevet

Jo det høres ut som en god idè, ToneC.

Huldra gav meg en flott hjemmeside som jeg skal sjekke ut, og dersom jeg kommer på noe, skal jeg sende dem noen spørsmål :)

Skrevet

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 1 år og han er baare herlig og utrolig snill. Han gneldrer litt om det ringer på og det er noe han har lært av den andre hunden min ;), men jeg synes ikke det er spesielt plagsomt så har ikke jobbet så mye med det, men det er absolutt trenbart

Han er matvrak og gjør alt for mat, og jeg ser for meg at han kan bli god i både LP og AG om jeg hadde vært mer interessert i hundesport.

Han er med meg så og si overalt og takler det utmerket, og møter vi hissige eller hivrige hunder som vil hilse så overser han dem og tusler videre.

Han elsker mennesker og da spesielt barn, hadde han med til en venninne på en liten fest en helg og du kan tro han koste seg med å være midtpunket, lå på en pute i sofaen og følte seg nok som en liten konge, så myeee kos er stas for en Cairn

Jeg napper han ned 2-3 ganger i året og det er litt av en jobb, men det må gjøres, dog han ser ikke ut som en Cairn til tider, skal du ha en Cairn som ser ut som en Cairn så må du nappe regelmessig, gjerne litt annenhver uke.

Pelsen må IKKE barberes eller klippes, da ødelegger du strukturen(!) i pelsen og hunden vil miste beskyttelsen mot regn, varme og kulde. Så er du ikke interessert i å lære deg å nappe eller å betale noen for å gjøre det så anbefaler jeg ikke Cairn..

Lykke til :cool:

Skrevet
Jeg har en Cairn Terrier gutt på 1 år og han er baare herlig og utrolig snill. Han gneldrer litt om det ringer på og det er noe han har lært av den andre hunden min ;) , men jeg synes ikke det er spesielt plagsomt så har ikke jobbet så mye med det, men det er absolutt trenbart

Han er matvrak og gjør alt for mat, og jeg ser for meg at han kan bli god i både LP og AG om jeg hadde vært mer interessert i hundesport.

Han er med meg så og si overalt og takler det utmerket, og møter vi hissige eller hivrige hunder som vil hilse så overser han dem og tusler videre.

Han elsker mennesker og da spesielt barn, hadde han med til en venninne på en liten fest en helg og du kan tro han koste seg med å være midtpunket, lå på en pute i sofaen og følte seg nok som en liten konge, så myeee kos er stas for en Cairn

Jeg napper han ned 2-3 ganger i året og det er litt av en jobb, men det må gjøres, dog han ser ikke ut som en Cairn til tider, skal du ha en Cairn som ser ut som en Cairn så må du nappe regelmessig, gjerne litt annenhver uke.

Pelsen må IKKE barberes eller klippes, da ødelegger du strukturen(!) i pelsen og hunden vil miste beskyttelsen mot regn, varme og kulde. Så er du ikke interessert i å lære deg å nappe eller å betale noen for å gjøre det så anbefaler jeg ikke Cairn..

Lykke til :cool:

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :P Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Skrevet

Hmm... ja napping er noe jeg bør lære meg en stund før jeg får Cairn i hus. Men jeg håper så inderlig at det er noe oppdretteren kan hjelpe meg med.

Ellers så kan jeg kjøpe bøker om napping. Har vært på klubbsiden til Cairn og sett, da så jeg de hadde noen.

Får heller lese om det før jeg eventuelt går inn for å kjøpe Cairn.

Er noen hundesporter jeg kunne tenke meg å prøve ut. Agi ser så utrolig morsomt ut,

også har jeg lyst til å lære hunden noen triks :cool:

Skrevet
Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :cool: Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Det er forskjellige måter å nappe Cairn på. Hvis man vil ha de "utstillingsklare" til enhver tid så lønner det seg å rulle pelsen. Dvs at man napper av det lengste hele tiden (ca hver andre uke), eller så kan man nappe de helt ned hver 8-10 mnd. Da vil man ha en hund som ikke ser ut som en Cairn hele tiden, men man slipper napping annenhver uke.

Er forressen en helt herlig rase med masse fart i! Vår er alltid glad, og veldig glad i folk, barn og andre dyr.

Skrevet
Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :cool: Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Glemte å si at det gjelder om man vil ha de utstillingsklare (og da er jo da de ligner på en Cairn man ser i boken hele tiden), var sent i går.. Da slipper man å ta så mye av gangen og det er slik min oppdretter gjorde det (gelitus i Krøderen) som jeg anbefaler TS å ta en titt på! ;)

Herlige navn de har på kullet de har nå! (Vingle-Petter, Kirsten Kiftekniv, Jon Blund og Terje Tannfe) Haha.

Ta deg en titt på denne siden http://www.dincairn.no/ De har også en trimmeguide som er veldig lett å skjønne!

Utstillingsnapping er dog ganske komplisert, så da anbefaler jeg at oppdretter lærer deg opp eller at du går på kurs.

Husk at "alle" gjør feil i starten, første gang jeg napped ned min Cairn så glemte jeg å få med både hale og hode og det så bare idiotisk ut lol! Et lite bevis (Heldigvis vokser pelsen ut igjen og han ser sånn ca normal ut i dag) :P

100D0057.jpg

Skrevet

Heheheh ;) Den så ganske nusselig ut der da :P

Leste gjennom hele guiden om napping og annet stell. Skal si det er mye å lære :cool:

Gleder meg alerede :P

Skrevet

Tskk: Morsomt bilde! Han ser jo ut som en hest, haha! Og i tillegg ser han så stor ut, fordi han står foran Mia! :lol: Greit å få en oppklaring i nappingen. Lurte virkelig på om de måtte time nappingen sånn at hunden var akkurat passe til utstilling, for de er jo ikke det når de er helt ned-nappet.. *regne seg frem til utstillingen og til når pelsen har vokst akkurat passelig ut igjen*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...