Gå til innhold
Hundesonen.no

RIK


Mari

Recommended Posts

Jeg har en Amerikansk Bulldog som jeg tror kunne egnet seg i RIK, men så var det å finne ut om jeg faktisk kan få trene da. han er jo ikke registrert i NKK.

Lydighet og spor går jo fint, men hva med C-arbeidet?

Må man ha ferdselsprøve for å trene C-arbeid, eller er det kun for å stille til konkurranser?

Hvis jeg har forstått det riktig må hunden være registrert i NKK for å ta ferdselsprøven? Jeg var også under inntrykk av at det kun er NKK samarbeidende hundeklubber som kan trene bitearbeid, men så ser jeg samtidig at det finnes private klubber?

Jeg kan ikke finne noe i hundeloven som definerer hvem som kan trene bitearbeid eller ikke, så jeg er rett og slett litt forvirret.

Jeg vet at jeg ikke får stilt i offisielle konkurranser med ham, men er usikker på om jeg i det hele tatt kan trene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har en Amerikansk Bulldog som jeg tror kunne egnet seg i RIK, men så var det å finne ut om jeg faktisk kan få trene da. han er jo ikke registrert i NKK.

Lydighet og spor går jo fint, men hva med C-arbeidet?

Du kan trene alt innen Rik unntatt gruppe C forsvars arbeid.

Må man ha ferdselsprøve for å trene C-arbeid, eller er det kun for å stille til konkurranser?

Du må ha ferdselsprøve for å stille til prøver uansett type (spor, rundering, IPO etc). For å trene må du som hundefører ha ett RIK grunnkurs i tillegg må du ha gruppe c lisens og for å få det må hunden være registrert i NKK og du må være medlem av en NKK samarbeidende klubb som har en RIK ansvarlig i klubben.

Hvis jeg har forstått det riktig må hunden være registrert i NKK for å ta ferdselsprøven?

Ja dette er riktig, hunden må også være ID merket og ukupert.

Jeg var også under inntrykk av at det kun er NKK samarbeidende hundeklubber som kan trene bitearbeid, men så ser jeg samtidig at det finnes private klubber?

Det finnes ikke private klubber, men det er noen som har treningsgrupper der de trener gruppe c, men alle disse seriøse treningsgruppene er tilknyttet en klubb og har folk med både lang utdannelse og kunnskap innen sporten (og NKK)

Jeg kan ikke finne noe i hundeloven som definerer hvem som kan trene bitearbeid eller ikke, så jeg er rett og slett litt forvirret.

Hundeloven har begrenset det til at IPO/Schützhund er en sport og ikke angrepstrening, det er derfor utelatt fra hundeloven, der skarptrening av hunder ikke er tillatt for andre enn politiet. Men det råder usikkerhet om politiet i de enkelte distriktene skal ha oversikt over hvem/hvor det trenes gruppe C, jeg har sendt en henvendelse til NKK ang dette i Mai, har fortsatt ikke fått svar.

Jeg vet at jeg ikke får stilt i offisielle konkurranser med ham, men er usikker på om jeg i det hele tatt kan trene?

Nei, du kan ikke trene med han, men ingen kan nekte deg å leke med din egen hund i din egen hage. Dessuten er jo dette ett avlsverktøy..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :)

Du må ha ferdselsprøve for å stille til prøver uansett type (spor, rundering, IPO etc). For å trene må du som hundefører ha ett RIK grunnkurs i tillegg må du ha gruppe c lisens og for å få det må hunden være registrert i NKK og du må være medlem av en NKK samarbeidende klubb som har en RIK ansvarlig i klubben.

Men er dette lovbefestet? Kan jeg finne en klubb som tillater meg å trene (noe som høres usannsynlig ut forøvrig, men sånn hypotetisk sett), etter å ha tatt grunnkurset og så stille til konkurranse i et annet land som tillater ikke FCI-godkjente raser? Det er flere Amerikanske Bulldogger med IPO/SchH titler i Tyskland for eksempel.

Det finnes ikke private klubber, men det er noen som har treningsgrupper der de trener gruppe c, men alle disse seriøse treningsgruppene er tilknyttet en klubb og har folk med både lang utdannelse og kunnskap innen sporten (og NKK)

Det finnes iallefall én privat klubb, og den har såvidt meg bekjent ingen tilknytning til NKK. Jeg vet også med sikkerhet at det finnes minst en Amerikansk Bulldog som trener organisert bitearbeid i Norge.

Hundeloven har begrenset det til at IPO/Schützhund er en sport og ikke angrepstrening, det er derfor utelatt fra hundeloven, der skarptrening av hunder ikke er tillatt for andre enn politiet. Men det råder usikkerhet om politiet i de enkelte distriktene skal ha oversikt over hvem/hvor det trenes gruppe C, jeg har sendt en henvendelse til NKK ang dette i Mai, har fortsatt ikke fått svar.

Jeg fant ikke noe i hundeloven om IPO/SchH, jeg. Bare om skarptrente hunder, og som du sier går ikke RIK under det begrepet. Har du direktelink eller et sitat? Jeg finner ikke noe om at det kun er NKK som har tillatelse til å drive med bitetrening, eller at det er deres retningslinjer som gjelder sånn i forhold til loven. Nå skal det sies at NKKs RIK regelverk var himla lang, så jeg leste ikke pdf'en før jeg postet.

Skriv gjerne inn når/om du får svar fra NKK.

Nei, du kan ikke trene med han, men ingen kan nekte deg å leke med din egen hund i din egen hage. Dessuten er jo dette ett avlsverktøy..

Skulle tatt seg ut om jeg bestilte bitearm fra Gappay og startet bitetrening med typen som figurant i min egen hage. :P Nei, jeg har såpass mellom øra at jeg ikke vil trent bitearbeid uten veiledning av folk som har langt mer peiling enn meg. :P

Det at han ikke er registrert i NKK betyr ikke at han ikke kan avles på. Jeg synes RIK virker som et bra avlsverktøy for å teste bruksegenskapene i en hund, siden det består av tre såpass forskjellige deler. Så ja, det er vel en av grunnene til at jeg kunne tenkt meg å trent med ham. I tillegg ser det jo veldig moro ut, både for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Takk for svar. :)

Men er dette lovbefestet? Kan jeg finne en klubb som tillater meg å trene (noe som høres usannsynlig ut forøvrig, men sånn hypotetisk sett), etter å ha tatt grunnkurset og så stille til konkurranse i et annet land som tillater ikke FCI-godkjente raser? Det er flere Amerikanske Bulldogger med IPO/SchH titler i Tyskland for eksempel.

Du kan reise hvor du vil i verden og trene og konkurrere med din hund, men ikke i Norge. Jeg vil si at det er lite sannsynlig at det finnes en gruppe som vil ta deg inn når hunden din ikke oppfyller kravene til Gruppe c lisens. Det er jo en grunn til at regelverket er som det er.

Det finnes iallefall én privat klubb, og den har såvidt meg bekjent ingen tilknytning til NKK. Jeg vet også med sikkerhet at det finnes minst en Amerikansk Bulldog som trener organisert bitearbeid i Norge.

Jeg vil gjerne vite hvilken klubb/gruppe dette er, send meg en PM om du ikke vil offentliggjøre det her. Som jeg skrev i mitt innlegg: SERIØSE grupper forholder seg til regelverket.

Jeg fant ikke noe i hundeloven om IPO/SchH, jeg. Bare om skarptrente hunder, og som du sier går ikke RIK under det begrepet. Har du direktelink eller et sitat? Jeg finner ikke noe om at det kun er NKK som har tillatelse til å drive med bitetrening, eller at det er deres retningslinjer som gjelder sånn i forhold til loven. Nå skal det sies at NKKs RIK regelverk var himla lang, så jeg leste ikke pdf'en før jeg postet.

Skriv gjerne inn når/om du får svar fra NKK.

Du finner heller ingenting i loven om dette, da det ligger i noen høringsnotater fra før vedtaket ble gjort. I utgangspunktet er det kun politiet som har tillatelse til å drive bitetrening, men NKK har en generell dispansasjon for sine medlemmer som oppfyller vilkårene for gruppe c trening. Derfor skal det også alltid søkes politiet om tillatelse til avholdelse av Schütz/IPO prøver.

Skulle tatt seg ut om jeg bestilte bitearm fra Gappay og startet bitetrening med typen som figurant i min egen hage. :P Nei, jeg har såpass mellom øra at jeg ikke vil trent bitearbeid uten veiledning av folk som har langt mer peiling enn meg. :P

Det er langt mellom det og drive med leik med fille..

Det at han ikke er registrert i NKK betyr ikke at han ikke kan avles på.

For meg så gjør det det, men det er ikke min hund eller min rase..

Jeg synes RIK virker som et bra avlsverktøy for å teste bruksegenskapene i en hund, siden det består av tre såpass forskjellige deler. Så ja, det er vel en av grunnene til at jeg kunne tenkt meg å trent med ham. I tillegg ser det jo veldig moro ut, både for hund og eier.

Det er kjempegøy, så du får bare kjøpe deg en ordentlig hund og bli med å trene! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner heller ingenting i loven om dette, da det ligger i noen høringsnotater fra før vedtaket ble gjort. I utgangspunktet er det kun politiet som har tillatelse til å drive bitetrening, men NKK har en generell dispansasjon for sine medlemmer som oppfyller vilkårene for gruppe c trening. Derfor skal det også alltid søkes politiet om tillatelse til avholdelse av Schütz/IPO prøver.

Ah. Da ble det så meget med forståelig. Takk igjen.

Uten at det er noe jeg ønsker å sette i gang, men det burde isåfall være mulig for andre grupper/organisasjoner å søke samme dispensasjon som NKK har? Konkurransetilsynet er jo ikke så glad i monopol.

Det er langt mellom det og drive med leik med fille..

Ja det er det. Så jeg syntes ikke det var er så godt alternativ til organisert hundesport. :) Leke med bitepølse gjør vi ofte allerede.

For meg så gjør det det, men det er ikke min hund eller min rase..

For meg er ikke FCI the be all and end all av rasehundavl, men det er forsåvidt en helt annen diskusjon.

Det er kjempegøy, så du får bare kjøpe deg en ordentlig hund og bli med å trene! :P

Jammen jeg har jo en ordentlig hund. :P

Finnes det en sånn lämplighetstest hos politiet, slik jeg tror det finnes i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Du finner heller ingenting i loven om dette, da det ligger i noen høringsnotater fra før vedtaket ble gjort. I utgangspunktet er det kun politiet som har tillatelse til å drive bitetrening, men NKK har en generell dispansasjon for sine medlemmer som oppfyller vilkårene for gruppe c trening. Derfor skal det også alltid søkes politiet om tillatelse til avholdelse av Schütz/IPO prøver.

Litt OT:

Fra OT 48 har jeg sakset flg.

--------

OT 48

15.5.6

Hunder trent som angreps- eller forsvarshunder (hund-menneske) eller kamphunder (hund-hund)

Som det går frem av høringsuttalelsene, er spørsmålet om trening av hunder for angreps-, forsvars og

kampformål en aktuell problemstilling også i Norge. Departementet ser det ikke som ønskelig at hundeholdet skal utvikle seg i en slik retning, og foreslår å definere hunder som er blitt gitt trening for slike formål som farlige hunder. Implisitt innebærer dette et forbud mot slik trening. Enkelte, viktige unntak behandles under punkt 15.5.8. Som det går frem under punkt 15.4 mener også Norsk Kennel Klub og Norges Jeger- og Fiskerforbund at «skarpdresserte hunder bør bare holdes av politiet og Forsvaret».

Departementet er blitt kjent med at det som en del av organisert hundesport i Norge også forekommer organisert angreps- og forsvarstrening – gjerne benevnt som trening i forsvarsarbeide – avhund, såkalt IPO (som i tillegg innbefatter spor- og lydighetsarbeid). Schäferhunder, rottweilere, dobermann og belgiske fårehunder dominerer innenfor IPO-sporten. Departementet erkjenner at IPOsporten har en rekke positive sider. Den del av sporten som omfatter spor- og lydighetsarbeid, er utelukkende en positiv og samfunnsgagnlig aktivitet. Men når angreps- og forsvarstrening i forhold til mennesker først får en viss utbredelse i de organiserte hundemiljøene, kan det også tenkes å foregå uorganisert, f.eks. med støtte i utenlandske instruksjoner, hentet fra internett, om hvordan man går frem for å bryte ned de sperrer mot å utføre biting, angrep og motangrep som på et visst nivå naturlig ligger i normale hunder.

Departementet finner grunn til å ta opp spørsmålet om å innføre forbud mot angrepstrening og mot hunder som er blitt angreps- eller forsvarstrent. Tiltak mot dette kan selvsagt ikke fullstendig hindre at slik trening kan pågå, men må antas å få betydning for utbredelsen. I dag er norsk lovgivning liberal på dette området. Hva man gjør med en hund, angår som utgangspunkt ikke myndighetene, så sant ikke hunden blir så dårlig stelt og behandlet at man kommer i strid med dyrevernlovens regler. Tiltak mot uheldig hundehold for øvrig settes først inn der hunden har vist seg som et problem, f.eks. etter at den har bitt. Rent forebyggende tiltak, altså tiltak som ret-tes inn mot uheldige sider ved hundeholdet før skade er skjedd, har det ikke vært tradisjon for. Kamphundloven fra 1991 utgjør et begrenset unntak her.

Innføring av et forbud mot å trene hunder i angrep og forsvar overfor mennesker dreier seg om hva slags hundehold man ønsker å ha i Norge. Departementet mener at slik angrepstrening og forsvarstrening av hunder ikke skal være en del av normalt norsk hundehold. Departementet ser det som uønsket at hvem som helst får trene hunder for slike formål. Hunder skal ikke være våpen, og bør ikke trenes opp til slikt. Dersom man aksepterer at en del av den privatholdte norske hundebestand trenes slik, må man også realistisk sett regne med at noen av disse hundene kommer i en situasjon som er ute av kontroll. Man må regne med at de særlige ferdighetene vil føre til hundeangrep og personskader som man ellers ville vært foruten. Det er heller ikke i seg selv ønskelig å ha en situasjon der folk flest må forholde seg til at en del av den norske private hundeparken har slik trening, med den utrygghet det kan gi. En situasjon der en del av den norske privateide hundebestanden har og gis trening i «forvarsarbeid», vil gi folk større frykt for hunder, og departementet ser det som en oppgave å unngå en slik utvikling.

Departementet vil peke på at man innenfor rammen av det organiserte hundehold nok kan holde en viss kontroll med hvordan denne hundesporten utøves og hva man legger vekt på ved avlsarbeid. Hundeorganisasjonene kan imidlertid ikke granske motivasjonen til dem som tiltrekkes av denne sporten, eller ha særlig kontroll med hvordan medlemmene

bruker hundene utenfor organiserte sammenhenger. Heller ikke har hundeorganisasjonene makt til å sikre mot uorganisert trening og avl av hunder. Effektive mottiltak mot uønskede konsekvenser av angreps- og forsvarstrening av hunder kan bare iverksettes av det offentlige.

Departementet foreslår etter dette et forbud mot å trene hunder i angrep eller forsvar overfor mennesker. Hunder som politiet etter en konkret vurdering finner at mest sannsynlig er blitt gitt slik trening – mer eller mindre – anses som farlige hunder som skal avlives. Det kan tenkes at selve treningen avdekkes eller at en konkret hund gjennom sin atferd viser at den sannsynligvis har fått slik trening, f.eks. der politiet får sendt slike skarptrente hunder mot seg. Særlig hvis hunden inngår i miljøer der det er kjent eller sannsynlig at slik trening – mer eller mindre profesjonell – forekommer, vil den frie bevisvurderingen som skal skje, gjøre at terskelen for å gripe inn mot hundeholdet ikke blir så høy at forbudet blir uten effekt. Den foreslåtte bestemmelsen er en sikkerhetsbestemmelse som følger sivilrettslige bevisregler.

Videre foreslår departementet å definere som farlige hunder slike hunder som er gitt trening i eller for å angripe andre hunder. Det at noen arrangerer hundekamper eller sender hundene sine i hundekamper rammes allerede av straff etter dyrevernloven.

-----

NKK skriver:

4. februar 2005

Samarbeidende klubber

Vedr.: Trening og prøve i RIK.

Den nye hundeloven er kjent for de fleste aktive, den krever et enda bedre system og en offentlig oversikt på hvem som er kvalifisert til å trene innenfor RIK gruppe C. Derfor blir lisenskort en ny ordning, og et krav fra 2006, for de som ønsker å trene og/eller starte på prøve i RIK gruppe C.

Lisenskort.

Lisenskort må bestilles på eget skjema, se vedlegg. For å få registrert lisenskort kreves det at fører har deltatt og gjennomført RIK-Grunnkurs. NKK registrerer og utsteder lisenskortet som koster 100,- kroner pr stykk. Utstedt kort er gyldig for en ekvipasje, dvs. 1. fører med 1. hund.

NKK forbeholder seg retten til å oppheve utgitt lisensens dersom dette ansees som nødvendig.

Ved trening av RIK gruppe C må lisenskort vises uoppfordret til RIK-ansvarlig i klubben.

Ved deltakelse på prøve i RIK gruppe C skal lisenskortet fremvises arrangør, sammen med NKKs Resultatbok.

Nytt er også Resultatbok.

For å få resultatene bekreftet ved avlagt prøve (gjelder samtlige prøver innen RIK), må en Resultatbok benyttes. Denne må leveres til arrangør før start på prøven. Ved deltakelse på prøve i RIK gruppe C skal i tillegg lisenskortet fremvises til arrangør. Resultatboken kjøpes fritt fra NKK.

Gammel ordning med Startbok.

Tidligere ordning med startbok som bekreftelse på gyldig deltakelse i RIK gruppe C utgår.

De som har "startbok" kan fortsette å bruke denne som resultatbok dersom det ønskes, men må i tillegg kunne fremvise lisenskort ved start på prøve i RIK gruppe C.

Liste over de til en hver tid godkjente ekvipasjer med lisens finnes på www.nkk.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass
hvis du vil trene IPO maa du registrere hunden din i NKK, gaa et RIK grunnkurs for saa aa söke om lisens. naar du har faatt lisensen er det bare aa finne en gruppe aa trene med.

Hvis du hadde lest det første svaret jeg skrev, så ville du sett at det var sånn ca det pluss litt til jeg svarte. Nå vil ikke denne hunden få lisens da rasen ikke er anerkjent av FCI og får ikke stamtavle av NKK i norge, kun av NHL, men disse kan ikke gi disp til å få Rik lisens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...