Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig er den store dagen her


Tina&Ella

Recommended Posts

I dag er Turbo-Ella isitt ess, her går det over stokk og stein :cool: Hun får stadig raptus på stuegulvet (løpe-kick), har oppdatert bloggen og lagt ut bilder på hjemmesiden. En tollervalp er noe av det mest sjarmerende og nydeligste som finnes har jeg funnet ut - er hodestups forelsket i vesla.

Nå ser det ut til at vesla er i ferd med å våkne, så da må hun vel ut og tisse litt igjen ;)

post-1440-1195383166_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu og hei så fort dagene går. Her er det full fres, Har begynt å kalle henne Duracell Ella, virker som hun har batterier som bare varer, og varer og varer :lol:;) De fleste valpeeiere sitter og venter på at valpen skal våkne, mens her er det omvendt *ler* Jeg lurer på når i alle dager den lille torpedoen har tenkt til å ta seg en lur :P:(:o

Hun er jo bare herlig, på alle mulige måter. Maken til aktiv, livlig og glad jente. Hun er ganske så tøff i kjente omgivelser, men kommer hun på et nytt sted, eller møter nye mennesker så blir hun med en gang litt skeptisk. Men får hun litt tid på seg så tar det ikke lang tid før det er greit også :( Flinke jenta mi. Hun er i tillegg en stor kosegris :icon_redface: noe som passer meg ypperlig. Helt herlig altså. :lol: Når hun er litt sliten så kommer hun krypende opp på fanget mitt, der legger hun seg langflat på ryggen og skal ha litt kos på magen :o herlige lille jenat mi. Skal legge ut flere bilder av henne på hjemmesiden i morgen, orker ikke legge de ut i kveld, for nå er det kvelden og mørkt her i det lille huset i skogen. Ser ut til at vesla er klar for å ta kvelden også :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...