Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma?


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet
Jeg pleier ikke å kalle meg mamma, men når jeg skriver for henne i bloggen, eller gb så kaller jeg meg mamsen... :P

Min far er "pappa" fordi jeg pleier å si, "gå til pappa, se hva pappa har på kjøkken" osv. Men venner og slikt sier forexpl. "nå må hu morå di snart kjøba et grisaøyra t deg..." Da sier de mamma om meg.

:) har akkurat skrevet i bloggen og lagt ut noen bilder der Talli liksom"tenker", Da er jeg "Muttern" og Fotografen (Siri) er Damen..

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Her er det nok "mamma" og "pappa" som gjelder ja :) Vet ikke hvorfor, det bare falt seg naturlig slik. Synes egentlig det er like greit, for det er jo det han hører at barna kaller oss også.

Skrevet

Jeg er mamma eller mamsen til Chicka og når jeg omtaler mammaen eller pappaen min i forhold til Chicka så blir de "bestemor og bestefar".

Min mormor omtaler jeg kun som Mormor og Chicka vet utrolig godt hvem mormor er :) (hun med middagsrester og godbiter :P )

Hvis jeg snakker til Chicka om Mormor eller Bestemor så vet hun hvem jeg mener og når vi skal gå på besøk til dem så sier jeg, "gå til mormor og bestemor" og hun går veien opp dit selv, og den er på rundt 4km.

Skrevet
Jeg er mamma for hundene mine, og mannen min er pappa. Da foreldrene mine levde var de bestemor og bestefar.

Og jeg er tante for alle hundene til vennindene mine (en ære):-))

Og hvorfor skulle det ikke være sånn?

Jeg gjør jo alle mammatingene, gir dem omsorg, kjærlighet, trøst. Lærer dem om livet (miljøtrening), følger dem til kurs (skolen), hjelper dem med leksene (trener), gir dem riktig mat, vasker opp etter uhell, tar dem med til legen når de er syke, gir medisiner, bader og børster, setter grenser og roser, støtter dem i vanskelige situasjoner og ordner opp på lekeplassen når det trengs.

Jeg legger til rette for at de har trygge, gode lekekamerater og for at de hele tiden lever et liv med passe utfordringer og mestring.

Forskjellen på dyrebarn og menneskebarn (de fleste) er at de alltid er like avhengig av meg og de dør før meg...

Så jeg er, både i navnet og gavnet, mamma for dyrene mine!

Denne var utrolig bra. Hjemme hos meg er jeg mamma og kjærsten er pappa. Han omtaler også meg som mamma når han snakker til Enya. Foreldrene mine er mormor og morfar, mens besteforeldrene mine er mor og fafar. :)

Skrevet
Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk :P

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

Nå var jo ikke denne rettet mot meg, men hvorfor skulle jeg nevne meg selv når jeg ber ham om noe? Altså, "kom hit"... burde jeg slenge på "kom hit til mamma/mamsen/Vala/matte"? "kom hit" bør i seg selv være nok (noe det ikke alltid er, men det er en heeelt annen diskusjon :P)

"Jeg" kanskje? :P

Jeg sier nok mamma.. Sier jo det til ungene så det går bare automatisk.

Ja, tror kanskje det ligger her jeg. Jeg har aldri sagt "kom til mamma" eller omtalt meg som "mamma" til datteren min. Jeg er "vala" og det vet hun. "Mamma" er jo bare en forklaring på hvilken forbindelse vi har oss imellom, det sier ingenting om meg som person. Så dermed blir det jo meningsløst. Samma greien med barn som med hund, jeg omtaler meg ikke i tredje person, f.eks. "Kom til Vala", eller "nå gjør du som Vala sier".. Det blir jo isåtilfelle riktig så skummelt. "Nå gjør du som JEG sier" er derimot ikke så skummelt (sånn psykisk sett), men overfor den som får beskjeden, tja,.. kanskje litt skummelt ? *ler*

Viss jeg snakker til han, hvorfor skal jeg snakke om meg :unsure::)

Eks:

"Kom her da, gutten" -"Fine ann va"- "kom ann då"- "goe gutten"- "kæ nå du hålle på me"

Veldig enig med Labbetussegutten. Hva er liksom ideen med å snakke om seg selv når en snakker til hund eller barn?

Skrevet
Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk :cool:

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

Jeg vet denne ikke var myntet på meg, men likevell. Jeg kaller meg ikke noe når jeg prater med hundene, jeg prater ikke om meg selv i tredjeperson. Det faller seg bare ikke naturlig for min del.

Så dette ville jeg sagt:

"komme å gi mamma kos" - "kom hit" eller "komme og kooose"

"mamma sin mat, ligg unna" - "nei" eller "gå bort", kanskje "min mat"

"Tøysekoppen til mamma" - Tøysekoppen.

"mamma orker ikke" - "nei", "gå bort" eller "jeg gidder ikke nå"

"mamma's godgutt" o.l. - godgutten min.

"peneste gutten til mamma" - pene gutten min.

Altså snakker jeg til dem som jeg ville snakket til et menneske(vel, nesten). Jeg sier jo ikke "søster gidder ikke" til søstra mi når hu maser om noe, da sier jeg "jeg gidder ikke".

Samtidig orker jeg sjeldent å forklare hundene hvorfor de må gjøre ting, hvis jeg er trøtt og vil at de skal gå bort, så sier jeg enkelt og greit "gå bort", tror ikke hunden forstår meg om jeg sier jeg er trøtt likevell, ikke har det noen betydning heller, men om jeg nå skulle "forklare" de det så ville det blitt: "jeg er trøtt, gå bort/gå og legg deg" ikke "mamma er trøtt ...."

Jeg er ikke mamman til hundene mine, men jeg kan finne på å kalle koda for kadabeijbien min o.l. men der stopper det også for min del.

Skrevet

Jeg synes det er naturlig at folk som har barn også blir "mamma" for hunden, siden det da er det de blir kalt i hverdagen hjemme. Men når folk som ikke er "mamma" ellers kaller seg mamma til hunden synes jeg bare det er rart. :cool:

Skrevet

De eneste gangene jeg omtaler meg selv som en slags forelder er når jeg forklarer noe negativt ved hunden ved å si "Han ligner på moren sin". Vi er begge altfor lange i beina og har oppskrapet hud på albuene. Han har liggesår mens jeg har psoriasis :-) Ellers kaller jeg meg eier eller fører. Men jeg bruker familiebetegnelser som onkel og tante på mennesker som jeg kjenner pga av hunden og som egentlig er mer venner av hunden enn meg.

Jeg bor jeg i Sverige for tiden og å si "matte" om seg selv føles ikke unaturlig. Ellers vet ikke hunden hva jeg heter en gang, selv om han generelt forstår lange og vanskelige setninger. Den eneste personen han kjenner navnet til er min nevø, men det er ikke så rart - jevngamle som de er og hunden som selvoppnevnt barnevakt fra nevøen var liten.

Skrevet

Jeg er tydeligvis ei sikkelig skrulle!

Her går det i mamma og pappa! Hundene her er familie medlemer som jeg ser på som mine babyer.

Vi har ikke barn selv enda, men jeg skal da fint klare og skille mitt eget barn fra hundene.

Jeg mennskelig gjør nok hundene litt også jeg...*noen ganger* så jeg er nok ei super skrulle..

Men da liker jeg itilfelle og være det :icon_fun:

Skrevet

Jeg synes kanskje at "Mamma" og "Pappa" blir litt for intimt på en måte.

Jeg ser på hundene som en del av familien, men ikke på et så sterkt stadium at det blir blodsslekt (barn) av det :cool:

For eksempel dersom jeg skulle adoptert en 10 år gammel unge som har hatt andre foreldre og et annet hjem, så hadde det blitt litt rart om ungen pluttselig skulle kalt meg Mamma. Da er på en måte Mor litt bedre. (ikke som forkortelse av matmor i en slik situasjon,da) Jeg ville egentlig brukt navnet mitt.

Det er slik jeg tenker når jeg snakker om hunder. De er på en måte barn som vi har adoptert, men de blir likevel ikke våre barn...

Litt rotete dette her ;)

Skrevet

Nei, jeg kaller meg ikke mamma ;)

Jeg er Tina, søstrene mine er Tonje og Marie, mens mine foreldre er "mamma" og "pappa" når vi snakker til Phoebe :cool:

Hun reagerer i hvertfall på dette..

Skrevet
Jeg synes det er naturlig at folk som har barn også blir "mamma" for hunden, siden det da er det de blir kalt i hverdagen hjemme. Men når folk som ikke er "mamma" ellers kaller seg mamma til hunden synes jeg bare det er rart. :cool:

Da er jeg rar ;) Ikke det at det var noen hemmelighet da! :rolleyes:

Ja jeg kaller meg mamma for hundene mine. Og jeg kaller meg tante for Mira og Molin (de andre hundene vi bor sammen med!) Jeg prater generelt ganske mye med hundene jeg. Mye unødvendig, men som jeg syns er koselig.

Jeg kan også bruke "mamma" hvis jeg har kjeftet på dem. Seinest i går måtte jeg kjefte litt på Java. Da sa jeg til henne etterpå (muligens for å få litt bedre samvittighet for egen del) " Ja, nå måtte mamma bruke strengestemmen altså!" Sånne teite ting :P

Jeg har begynt å ta meg litt i å virke gal nå da. Har alltid likt å prate med hundene, men det blir jo litt mere synlig nå som jeg bor midt i byen da :P Prater med dem når jeg er ute å går. Uansett hvor! Tviler jo sterkt på at det betyr så mye for hundene at jeg skravler med dem/kaller meg mamma/tante, men er jo mye for min egen del da :P

Skrevet
Seinest i går måtte jeg kjefte litt på Java. Da sa jeg til henne etterpå (muligens for å få litt bedre samvittighet for egen del) " Ja, nå måtte mamma bruke strengestemmen altså!" Sånne teite ting :P
:lol: Ja det er akkurat sånne ting jeg synes er så sprøtt at folk sier! hehe

Forresten er det ikke bare det med "mamma/pappa" jeg synes er rart, det er vel egentlig hele den greia med å omtale seg selv i tredje person. Jeg ville heller aldri sagt "kom til Monica", jeg sier "kom til meg". Jeg snakker veldig mye med hundene, men ikke på den måten. (Selv om jeg nok ofte bruker en mer barnslig stemme når jeg snakker med hundene enn når jeg snakker med folk som snakker tilbake :P)

Skrevet
:lol: Ja det er akkurat sånne ting jeg synes er så sprøtt at folk sier! hehe

Forresten er det ikke bare det med "mamma/pappa" jeg synes er rart, det er vel egentlig hele den greia med å omtale seg selv i tredje person. Jeg ville heller aldri sagt "kom til Monica", jeg sier "kom til meg". Jeg snakker veldig mye med hundene, men ikke på den måten. (Selv om jeg nok ofte bruker en mer barnslig stemme når jeg snakker med hundene enn når jeg snakker med folk som snakker tilbake :P)

Nå er vel jeg over gjennomsnittet merkelig på det punktet å da :P Omtaler aldri meg selv i tredje person sånn ellers. Bare med hundene. Bruker vel "tante" nesten like ofte som "mamma" da! I og med at jeg bor sammen med "tantebarna". Men for all del, hundene er ikke noen barneerstattninger her altså. Her har vi skikkelige hunder! :P

Skrevet

Hehe, så morsom lesning!

Da jeg fortalte min mamma i telefonen at jeg og samboeren skulle få oss en valp, var hennes reaksjon at "NÆÆÆÆÆÆ, SKAL JEG BLI BESTEMOR IGJEN?!? Guuuuri, så morsomt du!" Så da ble vel jeg automatisk mamma for Leif Oscar.

Da min søster fødte familiens første barnebarn for noen måneder siden var reaksjonen ganske lik. Ingen setter pris på forskjellsbehandling her, nei! :icon_redface:

Skrevet

YÆK! Jeg syns det rett og slett er ekkelt når folk kaller seg "mamma" og "pappa" til hundene sine...

"Komme til mamma da!" - Noe så utrolig lite appelerende :icon_clapping:

Selv sier jeg "komme til meg da", jeg bruker "Jeg" til hundene.

En annen ting jeg ikke skjønner er når folk forteller hverdagshistorier (blogg f.eks) via hundene. "I dag var jeg og mamma på tur"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...