Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten er helsprø!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Okei, da, den (jeg vet ikke om det er hann eller hunn :( ) er veldig søt, men noen ganger driver den meg fra vettet!

Bakgrunnen: Den mistet moren sin bare noen dager gammel antakeligvis, og ble dermed flaskefôret og bodde i en eske i et varmt rom. Den ble mye kost og stelt med, og da den var gammel nok til å spise vanlig tørrfôr, kom den til meg og Baghera.

Småting: -Den er helt avhengig av meg, og følger etter meg over alt i leiligheten (det er ikke noe problem, da). Det gjør heldigvis ikke noe hvis jeg går fra den, da bare går den og legger seg på badet og sover til jeg kommer hjem.

- Det er nesten helt umulig å kose med den. Den skal BARE leke.

Problemene: - Stort sett hele dagen er den helt vill. Den løper rundt over alt, og elsker å ta fart å hoppe på bein/rygg og klore seg nedover. Den er også helt gæærn på å bite og klore. Dette er litt av et problem, da hendene mine ser ut som klorepinner. Det er ikke akkurat deilig heller. Den er også en smule matagressiv, altså den freser og klorer hvis noen prøver å komme i nærheten når den spiser (ikke at det er et fryktelig stort problem, jeg pleier ikke akkurat å rote borti maten dens når den spiser). Den vil helst også smake på ALT som kan smakes på, og kommer gjerne oppå tallerkenen for å få seg litt mat.

Spørsmålene: Vel, dette er jo ikke store problemer, men det hadde vært godt å slippe. Det er min første katt, så jeg har ikke akkurat noen erfaringer på området. Så det jeg lurer på er om disse problemene går over? Jeg har tenkt til å sterilisere/kastrere alt ettersom, så jeg regner med at det hjelper litt. Er det noe jeg kan gjøre for å dempe dette, da spesielt kloringa/bitinga og klatringa oppå tallerkenen for å hente mat (jeg har hittil stengt den inn på badet når jeg spiser, men det er jo ikke akkurat hyggelig)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klikkertren katten til å legge seg i sengen sin... ;) siden han er matgal burde det ikke være noe problem..

Fritjof har lært at "hula" betyr at han skal legge seg i hula si.. og han gjør det! ;) hihi.. moro.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klikkertren katten til å legge seg i sengen sin... ;) siden han er matgal burde det ikke være noe problem..

Fritjof har lært at "hula" betyr at han skal legge seg i hula si.. og han gjør det! :( hihi.. moro.. ;)

Haha, kanskje du skal få lov til å lære meg det sånn at jeg kan lære den det? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

De fleste unge katter er veldig lekne de første 12 ukene, så det høres helt normalt ut!

Men jeg tror at siden det er en innekatt ville jeg ha kastrert den, det er både bedre for katten som skal være inne,

og for deg og bostedet ditt. Den kommer nok til å bli mindre hyper ettersom den blir eldre, men jeg tror det hjelper veldig hvis den blir kastrert. De fleste innekatter blir kastrert for å ikke være helt hyper 24/7.

Håper dette var et svar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er som med valper, den gjør masse ting som ikke vi mennesker syns noe særlig om. Den må da lære hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. At katten ikke er kosete er ikke så rart hvis den i tillegg til å ha vokst opp uten mamma'n sin også er alene katt i kullet? Da har den ikke lært å "kose"(utnytte varme).

Det jeg gjør med min katt hvis hun bruker meg som klatre stativ er at jeg vennlig men bestemt dytter henne litt fra meg. Ikke som en lekeoppfordring, men som i "jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre når du er teit".Jeg løfter henne bort til klorebrettet om hun klorer/biter meg. Samme gjør jeg når jeg spiser, jeg løfter henne bare rolig vekk i fra meg. Min katt får gå så mye bananas hun vil, henge i gardinene og klatre i bokhyllene. Dette gjør meg ingenting, men hun får ikke gå på bordet og hun får ikke bruke meg som klorestativ og hun får ikke spise menneske mat. Nå er hun blitt 5 mnd og er riktig så grei. Det er bare å bruke litt tålmodighet og konsekvens. Bedre å ha noen få regler dere faktisk klarer å gjennomføre 100% enn intensjonen om mange, som faller i fisk..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattungen jeg har igjen her var faktisk ikke kosete i det hele tatt frem til hun var 4 mnd. Inntil da virket det som hun skydde menneskekontakt faktisk. Nå er hun den sørste kosepusen jeg noensinne har hatt, hun henger på meg som en klegg og skal kose hele tiden så jeg savner faktisk den tiden hun var mer "upersonlig". Hun krever oppmerksomhet hele tiden og jeg må noen ganger bli litt morsk for å få henne til å slutte å henge seg fast i hendene mine når jeg sitter på dataen etc (hun er av "vil du ikke kose, så skal du kose typen")

Poenget er: katter forandrer seg utrolig mye. Dette er den eneste jeg har hatt siden den var kattunge så her har jeg kunnet følge utviklingen. Fra å være en spinnvill sky kattunge har hun blitt en bedagelig liten tvangskoser på no time. Uten at jeg har gjort noe spesiellt egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...