Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten er helsprø!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Okei, da, den (jeg vet ikke om det er hann eller hunn :( ) er veldig søt, men noen ganger driver den meg fra vettet!

Bakgrunnen: Den mistet moren sin bare noen dager gammel antakeligvis, og ble dermed flaskefôret og bodde i en eske i et varmt rom. Den ble mye kost og stelt med, og da den var gammel nok til å spise vanlig tørrfôr, kom den til meg og Baghera.

Småting: -Den er helt avhengig av meg, og følger etter meg over alt i leiligheten (det er ikke noe problem, da). Det gjør heldigvis ikke noe hvis jeg går fra den, da bare går den og legger seg på badet og sover til jeg kommer hjem.

- Det er nesten helt umulig å kose med den. Den skal BARE leke.

Problemene: - Stort sett hele dagen er den helt vill. Den løper rundt over alt, og elsker å ta fart å hoppe på bein/rygg og klore seg nedover. Den er også helt gæærn på å bite og klore. Dette er litt av et problem, da hendene mine ser ut som klorepinner. Det er ikke akkurat deilig heller. Den er også en smule matagressiv, altså den freser og klorer hvis noen prøver å komme i nærheten når den spiser (ikke at det er et fryktelig stort problem, jeg pleier ikke akkurat å rote borti maten dens når den spiser). Den vil helst også smake på ALT som kan smakes på, og kommer gjerne oppå tallerkenen for å få seg litt mat.

Spørsmålene: Vel, dette er jo ikke store problemer, men det hadde vært godt å slippe. Det er min første katt, så jeg har ikke akkurat noen erfaringer på området. Så det jeg lurer på er om disse problemene går over? Jeg har tenkt til å sterilisere/kastrere alt ettersom, så jeg regner med at det hjelper litt. Er det noe jeg kan gjøre for å dempe dette, da spesielt kloringa/bitinga og klatringa oppå tallerkenen for å hente mat (jeg har hittil stengt den inn på badet når jeg spiser, men det er jo ikke akkurat hyggelig)?

Skrevet

klikkertren katten til å legge seg i sengen sin... ;) siden han er matgal burde det ikke være noe problem..

Fritjof har lært at "hula" betyr at han skal legge seg i hula si.. og han gjør det! ;) hihi.. moro.. :(

Skrevet
klikkertren katten til å legge seg i sengen sin... ;) siden han er matgal burde det ikke være noe problem..

Fritjof har lært at "hula" betyr at han skal legge seg i hula si.. og han gjør det! :( hihi.. moro.. ;)

Haha, kanskje du skal få lov til å lære meg det sånn at jeg kan lære den det? ;)

  • 3 weeks later...
Skrevet

De fleste unge katter er veldig lekne de første 12 ukene, så det høres helt normalt ut!

Men jeg tror at siden det er en innekatt ville jeg ha kastrert den, det er både bedre for katten som skal være inne,

og for deg og bostedet ditt. Den kommer nok til å bli mindre hyper ettersom den blir eldre, men jeg tror det hjelper veldig hvis den blir kastrert. De fleste innekatter blir kastrert for å ikke være helt hyper 24/7.

Håper dette var et svar. ;)

Skrevet
Ja, jeg skal kastrere/sterilisere (kommer ann på kjønnet ;) ), men de på veterinærkontoret sa at pus måtte være 6 mnd før den skulle kastreres! Så da må jeg bare vente, da!

Ååh ;) hvor gammel er den nå?

Guest Gråtass
Skrevet

Dette er som med valper, den gjør masse ting som ikke vi mennesker syns noe særlig om. Den må da lære hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. At katten ikke er kosete er ikke så rart hvis den i tillegg til å ha vokst opp uten mamma'n sin også er alene katt i kullet? Da har den ikke lært å "kose"(utnytte varme).

Det jeg gjør med min katt hvis hun bruker meg som klatre stativ er at jeg vennlig men bestemt dytter henne litt fra meg. Ikke som en lekeoppfordring, men som i "jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre når du er teit".Jeg løfter henne bort til klorebrettet om hun klorer/biter meg. Samme gjør jeg når jeg spiser, jeg løfter henne bare rolig vekk i fra meg. Min katt får gå så mye bananas hun vil, henge i gardinene og klatre i bokhyllene. Dette gjør meg ingenting, men hun får ikke gå på bordet og hun får ikke bruke meg som klorestativ og hun får ikke spise menneske mat. Nå er hun blitt 5 mnd og er riktig så grei. Det er bare å bruke litt tålmodighet og konsekvens. Bedre å ha noen få regler dere faktisk klarer å gjennomføre 100% enn intensjonen om mange, som faller i fisk..

Lykke til!

Skrevet

Kattungen jeg har igjen her var faktisk ikke kosete i det hele tatt frem til hun var 4 mnd. Inntil da virket det som hun skydde menneskekontakt faktisk. Nå er hun den sørste kosepusen jeg noensinne har hatt, hun henger på meg som en klegg og skal kose hele tiden så jeg savner faktisk den tiden hun var mer "upersonlig". Hun krever oppmerksomhet hele tiden og jeg må noen ganger bli litt morsk for å få henne til å slutte å henge seg fast i hendene mine når jeg sitter på dataen etc (hun er av "vil du ikke kose, så skal du kose typen")

Poenget er: katter forandrer seg utrolig mye. Dette er den eneste jeg har hatt siden den var kattunge så her har jeg kunnet følge utviklingen. Fra å være en spinnvill sky kattunge har hun blitt en bedagelig liten tvangskoser på no time. Uten at jeg har gjort noe spesiellt egentlig..

Skrevet

Hehe, søtt. :flowers:

Ja, nei, min er egentlig litt plagsom, er med meg over alt og sånt, men den vil ikke kose, hvis jeg tar den på ryggen, så turner den rundt og skal spise hendene mine. Men så vidt jeg ser, så er den ikke redd, den bare syns det er veldig gøy. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...