Har vi et liv?

[Tyfonia]

Ja, jeg har da et liv!

Problemet er at det blir veldig adskilt, på en måte.. Absolutt ingen på klassetrinnet intreserer seg noe for hund.. Noen i klassen har hund, men interesse for de hundene har vi ikke. Folk har faktisk blitt sure på meg fordi jeg prioriterer Frøken fremfor å dra på byen, fester osv. Kan ikke snakke hund med de akkurat. Noen ønsker seg også hund menne da skal det være pomeranian eller chihuahua. De spør om jeg ikke skal kjøpe veske til Frøken. Ellers har man jakthund (bor på landet, haha) og sier rett ut at man ikke vil ha hunden, men at den er jaktbikkje.

Blir uvel og grønn i trynet når noen nevner "bære- vesker til hunden" og alt som assosieres med samme objektet.

Den eneste ene gangen veskene KAN være akseptable må være om hunden nettopp har blitt opperert i to av beina, hunden kan ikke gå selv på grunn av dette og det er gåavstand fra veterinæren og hjemmet (slik at bil ikke er nødvendig) og at man har brukket en arm slik at man ikke er i stand til å ha armen i holde-stilling.

Man trenger ikke veske til dette engang, for man kan spørre en nabo, eller familie/ venn om vedkommede kan hjelpe med å bære. Hundevesker burde fjernes fra markedet mener nå jeg.

Selv om en annen stemme spør meg om hvordan det går med miniatyrhunder i store folkemengder, og om disse livlige skapningene ikke vimser rundt omkring og over alt.

Men jeg mener fortsatt at man ikke skal bruke vesker på hundene sine, man kan heller gå utenom store folkemengder.

[ingervildesaua]

Jeg har et liv. Min hund er en del av det. Jeg har venner både med, og uten hund. Jeg har tid til andre ting enn BARE hund.

Å dra på shopping og handle er da ikke noe problem fordi om man har hund?

helt enig, vi har jo et liv selv om vi har hund, jeg har mangen venner som har hunder og da går vi ofte tur, da får jo jeg og hunden min være med venner på en måte:P hehe

[Renate A]

Ja takk begge deler sier jeg.

Dyrene (hund og hest) er en livsstil for meg, men jeg er også veldig glad i å gjøre ting utenom dyr også.

Men etter å ha hatt dyrene tett inntil meg hele livet så har jeg også utrolig mange venner som har hunder selv.

Jeg er også veldig heldig med at Chicka går bra sammen hundene til vennene mine så hun kan være med eller vi kan få besøk av dem uten at det er store problemer, koselig å se hun ha det gøy også når jeg/vi er sosiale.

Jeg må si at jeg liker bedre å gå en god lang tur med hunden enn å sitte timesvis på en cafe og snakke tull, det klør i baken etter en halv time på en cafestol og jeg skjønner ikke at folk kan leve for å gå på cafe, de skjønner sikkert ikke at jeg orker å bli skitten i skauen

Det som er så bra er at vi er ulike, men jeg liker ikke at man skal vurdere andres liv utfra hva man selv liker å gjøre eller hva vi selv har valgt å gjøre med livet vårt.

Som en over her sa noen liker å ha barn med omgansyken, feber og diare, jeg foretrekker hund med oppkast, feber og løs mage (ikke at jeg vil at hun skal ha det,men dere skjønner sikkert hva jeg mener, ble litt dum setning)

[Inu]

Det er jo klart vi har et liv...

Men om det er forståelig for andre, er vel en annen sak. Har vel litt problemer med å forklare at det frister å bruke 4 dager i julen for å dra på en hundeutstilling.... selv for andre hundeeiere .... og spesielt familien...

[C.J]

Hund er ikke en hobby, mer en livsstil mener jeg da.

Klart jeg har et liv! Uten hunden min tror jeg ikke at jeg kunne ha sagt det samme.. Men jeg gjør likevel mange ting utenom hund i livet mitt. Jeg ligger over hos venner, tar av og til en helg i Bergen hos min søster, og lar hunden være igjen hos mine foreldre, tar meg tid til noen timer i klatreveggen osv. I tillegg går jeg på skole 5 dager i uken, og jobber 2 dager i uken. Jeg har måttet gi helt avkall på hest pga. hunden min og det har blitt mindre tid til klatring, men det er fordi jeg elsker å være rundt hunden min! Jeg kan ikke si at jeg ikke har et liv bare fordi jeg ikke fester, shopper hver dag eller går på café etter skolen. Å hevde at vi hundefolk ikke har noe liv utenom hunden er bare TULL!

[Helene]

For min del har livet endret seg ganske mye etter at jeg flyttet ut og fikk hund som kun jeg hadde ansvar for. Tidligere var det null problem å være supersosial ved siden av hundehold og skole, da jeg alltid hadde foreldre som steppet inn om jeg skulle noe annet. Nå sliter jeg mer med dårlig samvittighet dersom jeg skal ut uten hunden etter at hun først har ligget noen timer alene hjemme mens jeg var på skolen.

Jeg er fortsatt sosial, men det blir mindre tid til venner, og mer tid på bikkja. Jeg trives med det, men må innrømme at jeg gleder meg veldig til å få en hund til, slik at hun får selskap når jeg ikke er der. Jeg vet at bikkja bare sover mens jeg er borte likevel, og så sant hun har fått stimuli for både kropp og sjel kan jeg være ute med god samvittighet, men det er noe med det selskapet som stikker litt i hjertet.

[Line_]

Ja, det vil jeg si jeg har (dog litt mindre enn de fleste på min alder, hehe)! Jeg går 2. året på vidregående, spiller på damelag i fotball, er med venner og shopper/drar ut. Og enda så får hunden min det den trenger Men det er jo heller sånn at jeg spør om folk vil komme til meg, så slipper jeg å forlate han. Også skal det sies av jeg har foreldre som er hjemme slik at han ikke er helt alene hvis jeg er på kino etc.

[torunns]

Mitt svar er ikke representavivt siden jeg ikke har barn eller kjæreste. (Det første er nok permanent med tanke på egen alder, det siste kan forandre seg :-)) For meg betyr hunden at jeg må ta hensyn til noe annet enn meg selv og det ser jeg på som en sunn greie. Jeg var også 36 år før jeg skaffet hunden og da hadde jeg gjort 'alt det andre' i mange år og var klar for en forandring. Det eneste jeg har gjort mindre av de siste årene er konserter, nattklubb og reiser. Reisene savner jeg, men det er noe jeg kan gjøre senere. Konserter like så. Nattklubber er noe man naturlig vokser ut av fordi det er ikke noe morsomt å stå i baren og se at man er dobbelt så gammel som de andre gjestene. Puber går jeg fortsatt på , så sant jeg får ha med meg hunden inn eller det er et trygt sted jeg kan sette ham mens jeg nyter en halvliter. Han er med meg så sant det er mulig og jeg forlater ikke min hund om ettermiddagen hvis han først har ligget hjemme elne en hel arbeidsdag.

Jeg har heller ikke fått noe nytt sosialt liv pga. hunden. Jeg har gått kurs osv., men aldri trent aktivt i noe miljø. Men man er jo ute og går og treffer naboer og andre hundeeiere og veksler noen ord i forbifarten. Noen av mine venner har jeg nettopp pga hunden, andre venner har jeg mistet kontakten med. So be it - så lenge jeg har min hund så er han pri nummer en. Har man først tatt ansvaret så gjør man så godt man kan.

[MarieR]

For helgen er jeg uten hund, og livet, eller hverdagen, ble plutselig ti ganger midre innholdsrikt...

Så livet blir ikke helt det samme uten hund. Livet ER hund

[SusanneL]

Et godt liv er vel omtrent det man legger opp til selv, ikke sant?

Som fler-hundseier er det klart at man kan savne visse ting (spontan ferietur, langweekend hjemmefra, etc) - men ingenting er vel umulig å få til selv om man har en hund (eller flere)? Ting krever bare litt mere planlegging (hundevakter er kjekke å ha!).

Omgangskretsen er jo stort sett bare hundefolk, og de er jo sikkert akkurat like hyggelige som de som ikke har hund. Jeg har "levd" i hundemiljøet siden jeg var 14 år, så mine venner og kjente ER jo allerede i hundemiljøet (eller valpekjøpere). Disse møter man jo hver/hverannen helg i utst.sesongen, møtes på treff og sånt ellers - snakker sammen på telefonen, msn, osv.

Såpass lite sosial som jeg er til daglig (etter jobb), så er jeg overbevist om at uten hundene hadde man vel bare sittet inne alene med 20 katter (eller hunder, da) - og vært misunnelig på Viggo Venneløs.. Men pga hundene har man absolutt en sosial omgang med myyyye folk - og det er jo alltid hyggelig - til tross for at hundene også er med.

Men joda, hundene kan være et "ork" av og til - og spontane pils-treff etter jobb og sånn er jo ikke aktuelt når man bor alene med en gjeng hunder. Men, men NOE må jo forsakes for disse herlige skapningene også, da.

Og ja - har ALLTID dårlig samvittighet hvis man reiser ifra dem også på kvelden, når de har vært alene hele dagen når jeg er på jobb..

Ler litt av meg selv her jeg sitter og gleder meg STORT til å reise til Sverige for å parre hund snart (når hun får løpetid). Setter da bort alle "mine" (hjemme-til-daglig) hunder, tar med fôrtispen og BARE henne for å besøke kjempekoselige hundefolk i Sverige som man ikke snakker med så ofte. DET ser man på som en avslappende weekend away from home.. Andre har sikkert heeeelt andre prioriteringer.

Susanne

[Miss-Pernille]

Jeg har da ikke hund, men ønsker meg.

Jeg synes hundeeiere har et liv jeg.

De som jeg synes ikke har et liv er ikke de som ikke er ute å shopper og sånt, det er de som sitter å ser på TV hele dagen eller er på datamaskinen uten noe annet.

[MegaMarie]

Nå driver jo jeg på med både hund og hest, men uten om det så har jeg ikke så stort mye annet en å være med venner og skole. Men det er jo et sosialt liv. Men jeg har jo så lite tid til annet. Jeg vet at en dag må jeg mest sannsynlig velge ut enten riding eller hund, men jeg aner ikke hva jeg skal velge. Akkuratt nå så ville jeg valgt bort hest... Hvorfor, det vet jeg ikke...

Litt ot da.. men men

[Barooo]

Mitt liv: Barna, hundene, og trening! :icon_fun:

Vil ikke ha noe annet liv, er som noen andre her inne sier ganske så asosial, og trives best med de jeg har noe å prate om med, altså hund!!

Barna krever sitt med skole, barnehage, og fritidsaktiviteter, og det tar jo sin tid, som alle vet, å være mamma!

Jeg er instruktør på ett treningssenter, og det er vel den sosiale biten utenom hundefolk, og veldig kjekt!

Dette er ett valg jeg har tatt, og ville aldri hatt det annerledes!

Ps: Glemte samboeren, han er viktig han óg......

[patricia]

Hvilket liv hadde det vært uten hunder i heimen?? Jeg har hatt hunder rundt meg siden jeg var liten, og ville aldri hatt det annerledes. Istedenfor lykkepiller, hjertemedisin og treningsstudio: Hund! Istedenfor cafebesøk og "shop till you drop": Samvær med hundevenner! Vi prater faktisk om mye annet enn hund.... Jeg synes ikke folk uten hund har noe særlig til liv, jeg da.

[Moondance]

Nå er ikke jeg noen del av ett stort hundemiljø og jeg trener ikke aktivt med hund, men merker jo selvsagt at krever mye tid og ressurser.

Skal jeg filosofere over "meningen med livet" så har jeg aldri vært den som kiger etter ett turboliv der absolutt alt må prøves. Jeg nøyer meg med å nyte ett lite utvalg. Denne livredde frykten for å ha en hobby har jeg ikke. Føler at endel er mer opptatt av å "leve livet" enn å gjøre noe de liker i livet.

Litt mer praktisk i hverdagen synes jeg ikke det er så store begrensninger. Det hender at jeg vil ha en pils etter jobb og kona ikke kan ta seg av hunden, men det er sjeldent. Hva angår ferieturer så ville det nok blitt noen ekstra uten hund, de turene vi virkelig vil på går greit. Vi har mer enn nok venner/familie som synes det å passe en hund i 1-14 dager er supert.

For meg er det sånn at hunden gir påfyll av energi og livslgede samtidig som den holder meg i fysisk form. Det er ett kjent fenomen at har du det travelt rekker du mer. Sånn virker nok hunden for meg. Hunden gjør at jeg må være mer strukturert enn jeg ellers ville vært og den lader batteriene mine sånn at jeg får utnyttet tiden jeg har til ting jeg liker.

[Guest Snusmumrikk]

Vel, det er nå bare en som kan avgjøre om en person har et liv eller ikke, og det er en selv. Hva som kvalifiserer til et liv kommer jo ann på interesser, men så sant man trives med sånn man har det og ikke ønsker noe annet vil jeg si man har et liv selv om det bare inneholder hunder og hundefolk.

Bare hund og hundefolk er ikke noe jeg kunne trives med, jeg vil ha som ole brumm: ja takk begge deler.

Nå har jeg vært uten hund en stund og jeg savner det. Til tross for at jeg for tiden selvfølgelig har mye mer tid til å være ute på byn og fester, på konserter, møte folk på kafe osv. Jeg har ihvertfall mye større mulighet til å være impulsiv. Men samtidig savner jeg det å ha en hund å trene og gå tur med. Og jeg vet fra før at jeg fint klarer begge deler. Jeg har ikke lenger så mange som kan passe hunden helt uten videre, men tilgjengjeld har jeg så få forelesninger hver dag at jeg fint kan la en hund være noen timer alene på kvelden også bare den får det den trenger. Forskjellen er at man må planlegge mer og være klar til å si nei hvis man ikke kan ha med hunden enkelte ganger. Men vil jeg på en konsert på kvelden passer jeg på at hunden slipper å være alene på dagen og gir den det den trenger av trening før jeg drar så er ikke det noe problem. Jeg har alltid hatt flest venner utenfor hundemiljøet og stortrives med det. Syns bare hundefolk kan bli litt ensformig i lengden, men som sakt, ja takk begge deler.

Jeg har et liv nå uten hund også, selvfølgelig, men jeg har et rikere liv med hund. Jeg savner de lange turene i skogen, det blir ikke helt det samme å gå alene.

[Jeampi]

Hvem er det som bestemmer hva "et liv" er da?

Hvis noen kommer med kommentaren "du har jo ikke noe liv du" hvis en driver mye med hund, hvorfor er ikke det like mye liv som det å sitte på kafé og tørrprate med venninner 3 ganger i uken?

Selv så syns jeg at det å gå turer, og trene aktivt med hunden flere ganger i uken sammen med andre er like mye - om ikke mer liv enn det å sitte alene i et treningsstudio.

Jeg har faktisk mer sosialt liv nå etter jeg fikk hund enn før, nettopp pga nå treffer en folk med samme interesse som en selv, før var en med sine faste venner og fant på ting, nå er det ikke noe problem å dra med seg ukjente som har hund å trene f.eks agility med dem.

Jeg har vel heller ikke sånn mye liv utenom hundene, jeg drar på venninne besøk, setter gjerne hundene bort til papsen en helg innimellom slik at jeg kan gå på fester osv. Ferie uten hund er jeg på MAKS en gang i året.Sommerferien min går med til hundeutstilling må skjønne!