Har vi et liv?

[ToneC]

Har vi hundeeiere et liv, eller går ALL tiden bort til turer, trening, kurs, osv. Leste en tråd på hundeprat der den aktuelle personen mente at vi hundeeiere ikke hadde venner, aldri kunne dra og handle, etc. Dessuten mente vedkommende at vi levde gjennom hundene våre.

Det jeg lurte på var derfor; er hundeholdet deres en hemsko? Slapper dere av noen ganger? Har dere et sosialt liv?

Ble bare litt nysgjerrig på om jeg er en helt atypisk hundeeier... For jeg koser meg nemlig på tur i skogen med hunden, på trening, med kosen, osv. Men i tillegg til dette klarer jeg å studere, ha venner, dra ut på byen om jeg vil det, shoppe, jobbe, etc.

[Guest Belgerpia]

Har vi hundeeiere et liv, eller går ALL tiden bort til turer, trening, kurs, osv. Leste en tråd på hundeprat der den aktuelle personen mente at vi hundeeiere ikke hadde venner, aldri kunne dra og handle, etc. Dessuten mente vedkommende at vi levde gjennom hundene våre.

Det jeg lurte på var derfor; er hundeholdet deres en hemsko? Slapper dere av noen ganger? Har dere et sosialt liv?

Ble bare litt nysgjerrig på om jeg er en helt atypisk hundeeier... For jeg koser meg nemlig på tur i skogen med hunden, på trening, med kosen, osv. Men i tillegg til dette klarer jeg å studere, ha venner, dra ut på byen om jeg vil det, shoppe, jobbe, etc.

Et liv utenom jobb og hund?

Nope *ler* - tror du er gal jeg - hvordan skulle nå det gå for seg *fnis* En eller annen gang må jeg sove også

[MarieR]

Jeg har et liv utenom hund, men synns det er mye morsommere å drive med hunder enn andre ting, så bruker frivillig mye av livet mitt på å holde på med hund. Mye av det jeg gjør dreier seg riktignok om hund, men har et liv utenom også. Mange venner (riktignok mest hundeeiervenner), mye fritid og jeg slapper av en god del. Dessuten er jeg på skolen en god del timer om dagen, så er det lekser osv. Jeg blir ferdig med alt, og hunden får det han trenger.

Så ja, jeg har et liv. Selv om jeg har hund.

[tm100021]

SELVSAGT har vi et sosial liv... Sonen!

[MartineH]

Det går stort sett i jobb, hund og søvn. Men det er ikke fordi jeg ikke KAN gjøre noe annet, det er fordi jeg ikke VIL gjøre noe annet. De fleste vennene mine holder også på med hund, så hvorfor se film og slappe av i sofaen når man heller kan trene, gå tur etc...

[Guest Jonna]

Det går stort sett i jobb, hund og søvn. Men det er ikke fordi jeg ikke KAN gjøre noe annet, det er fordi jeg ikke VIL gjøre noe annet. De fleste vennene mine holder også på med hund, så hvorfor se film og slappe av i sofaen når man heller kan trene, gå tur etc...

Helt enig: Jeg vil ikke ha ett annet liv! Jeg vil bruke fritiden min på hunden, jeg har venner som driver med hund og bruker penger på hund. Men jeg slenger meg gjerne på sofaen sammen med hundene uten å gjøre en dritt med dem...

Og jeg har heller ikke noen problemer med å reise på ferie uten hund, men jeg ender faktisk med å savne dem etter 7-10 dager.

Sånn generellt så har vi det livet vi ønsker å leve. Om andre ønsker å dra på studio 4 dager i uken eller sitter ørten timer på kafë så er det ingen som klager på det liksom og mener dem ikke har noe liv.

Det er vell heller det at vi velger en livstil som er mindre kjent av "normale" og som "krever" at vi tenker på vår hobby 24 timer i døgnet og planlegger ting utenom rundt hobbyen.

[Bjørg Eva]

Her tar selvfølgelig trening av hunden tid, men har jo to barn og mann så det kan ikke være BARE hund Men etter å ha jobbet fra åtte på morgenen til fem på ettermiddagen så drar jeg ikke noe sted på ettermiddagen med mindre det er for å trene hund. Gå tur gjør vi selvfølgelig hver dag. Men jeg tror jeg blir mer låst av barna, er lettere å ha med hunden overalt

Men joda, hund er gøy og er ofte et samtaleemne eller jeg skal noe som har med hund å gjøre

[Guest Christine]

Jeg går på grunnskole, gjør masse lekser, holder på med hund, spiller basket og er mye med venner. Jeg har et liv, og livet mitt inneholder mye hund, noe som jeg er veldig glad for. Det gjør ikke meg noe å dra fra en bursdag/filmkveld tidligere enn alle andre for å dra hjem og bade hund/forberede meg til stevnet neste dag, det er jo tross alt jeg som vil det

[Wulfi]

Jeg har et liv. Min hund er en del av det. Jeg har venner både med, og uten hund. Jeg har tid til andre ting enn BARE hund.

Å dra på shopping og handle er da ikke noe problem fordi om man har hund?

[Guest 2ne]

Burde vel ikke svare her, for jeg har ikke rare livet i det hele tatt, og det lille livet jeg har er fordi jeg har hunder - altså en litt omvendt problemstilling, nesten *flir*

Men jeg må vel innrømme at jeg ikke har veldig dårlig samvittighet OM jeg skulle dra på kino en dag, besøke en kompis (hvor hundene ikke kan være med) eller besøke avogpåsaken i Danmark (det har rett nok bare skjedd 2 ganger på halvannet år *kremt*) Jeg er hjemmeværende for øyeblikket og går sammen med hundene mine hele dagen, det er ingen av oss som dør av å være litt fra hverandre..

Det som forbauser meg litt, er HVA man definerer som å "ha et liv". Må man gå på kino for å ha et liv? Må man møte venner på butikksenteret for å shoppe og ta en cafe latte for å ha et liv? Må man feste for å ha et liv? Og hvor ofte må man gjøre sånt for å kunne si at man har et liv?

Hvorfor er det ikke å ha et liv å dra på hundetrening et par ganger i uka? Utstillinger eller konkurranser i helgene? Bare kjenne folk som har hund?

- Og om man tror man "mangler et liv" når man har hund, så kan dere jo glede dere til dere får barn, som skal legges innen et klokkeslett, som syns kafebesøk med venninnene dine er kjedelig - og gir høylydt uttrykk for det, sånt er superpopulært! - og som må ha barnevakt om du skal en tur ut døra om barnet ikke kan være med.. DA har man brått ikke noe liv mer, om man syns det blir manko på sånt fordi man har hund..

[ToneC]

- Og om man tror man "mangler et liv" når man har hund, så kan dere jo glede dere til dere får barn, som skal legges innen et klokkeslett, som syns kafebesøk med venninnene dine er kjedelig - og gir høylydt uttrykk for det, sånt er superpopulært! - og som må ha barnevakt om du skal en tur ut døra om barnet ikke kan være med.. DA har man brått ikke noe liv mer, om man syns det blir manko på sånt fordi man har hund..

Hahah! Utrolig bra sagt..

Det blir jo en valgt livsstil, og det er jo opp til en selv hva en gjør ut av hundeholdet sitt. Jeg trives hvertfall veldig godt slik situasjonen er her nå.

[hannemoe]

Etter jeg fikk hund i fjor, så har jeg fått et helt annet liv. Mindre jobbing (som det var ALT for mye av før), mye mer frisk luft, mindre TV-titting, mer aktivitet, og en HOBBY!

Før var det ingenting som engasjerte meg så voldsomt, utenom jobben, og det er det jeg liker mest med å ha hund. Elsker å ha noe å brenne for, som jeg aldri kan få nok kunnskap om. Og det er ikke bare min egen hund som engasjerer, men også andre hunder, både raser, individer og hundetrening som tema.

Så for min del har jeg fått et liv som for meg føles mye mer riktig enn det jeg hadde. Det blir nok ikke mindre sosialt nå enn før, bare med andre folk. Men jeg har heller ikke problemer med å sette igjen bikkja hjemme en kveld (etter hun har fått lang tur og trening ) for å gå på kino/restaurant/ut og skravle med venner som ikke har hund.

[Caroline]

Hehe, kjenner meg igjen i det der 2ne

Jeg er hjemme med 2 barn og 2 hunder, så jeg har ikke mye sosialt liv i hverdagen akkurat nå, bortsett fra om jeg skulle komme meg ut på hundetrening (jobber med å få igang en treningsgruppe i nærheten). Vi har elendig kollektivtilbud, ellers hadde vi nok vært mer ute på farten på dagen også.

Men til saken, jeg synes da det å finne på noe, være sosial, være engasjert i noe = å "ha et liv", uansett om det er med eller uten hund eller barn.

Så det spørs på personen som ser. Mitt "liv" er å holde huset noenlunde i sjakk, underholde barn og hunder i alt det daglige, også kommer andre hobbyer etter det igjen. Kunne godt tenkt meg muligheten til å komme seg litt mer utafor døra (lengre enn gangavstand), men vi får være tålmodige

Shopping og kino nevnes.. Vel, shopping gjør jeg som regel med barn og uten hund. Kino, hva er det igjen? Alkohol? Det er lenge siden gitt. Mange vil nok si at jeg ikke har et liv. Synd for dem da

[Shilamon]

Jeg går på skole, handler, fester, er med venner, på kino og turer uten hund så jeg har i aller høyeste grad et liv utenom hunden, men det har seg jo slik da at hunden er en naturlig del av livet mitt og han er nå stort sett med på det meste. Men å si at vi hundeeiere ikke hara et liv tror jeg ikke på

[Djervekvinnen]

Man velger jo selv det livet man vil leve! Hund er en stor del av hverdagen min, men jeg setter av tid til meg selv, og venner uten hunden. Selv om kanskje hunden er med, så dreier det seg ikke kun om hund, men jeg prøver å snakke om andre ting enn det. Jeg trives med slik jeg har det nå, og hvis andre tror at jeg har et mindre liv enn andre, så er det dem som har et problem, ikke meg.

[Siri]

Et liv ? Utenom hunden ? Jeg tror ikke jeg skjønner spørsmålet *flir*.

Hmmmm... altså: før i verden drev jeg med mye rart.. Volleyball, korps, korsang og ymse andre aktiviteter som jeg i farten ikke kommer på. Da jeg fikk meg min første helt egne hund måtte jeg brått begynne å prioritere gitt - og med årene har prioriteringene gått stadig mer i favør av hunden(e).

Om jeg skal foreta en aldri så liten opptelling, så må jeg vel innrømme at jeg ikke har noen venner som ikke driver mer eller mindre aktivt med hund. Det er i hundemiljøet jeg har funnet min omgangskrets og mine nærmeste venner. Folk som ikke er interessert i hunder er ikke interessante for meg å omgås (hørte jeg noen nevne sær-.. hæhhh ???). Jeg har liksom ikke den store interessen av å feste på by'n, gå på kino, restauranter og sånt, ei heller å trene på treningsstudio. Den treningen jeg foretar meg gjøres SAMMEN med hunden, det være seg jogging eller skigåing - eller lange turer i skogen.

Det eneste problemet jeg ser er at døgnet har alt for få timer... jeg drøyer leggetida så lenge som mulig, og er oppe så tidlig som råd er for å få flest mulig tilgjengelige våkne timer sånn at jeg rekker de obligatoriske timene på jobb før jeg kommer meg hjem til "stakkars" hunden som jeg tilbringer resten av døgnet med .

Jeg synes faktisk jeg har et særdeles aktivt og rikt liv jeg - så jeg er enig med den som stilte spørsmålet: hva ER et liv egentlig da ? Jeg DIGGER iallefall mitt liv sånn som det er

[ida]

SELVSAGT har vi et sosial liv... Sonen!

Hihi. Undertegnes!

Det som forbauser meg litt, er HVA man definerer som å "ha et liv". Må man gå på kino for å ha et liv? Må man møte venner på butikksenteret for å shoppe og ta en cafe latte for å ha et liv? Må man feste for å ha et liv? Og hvor ofte må man gjøre sånt for å kunne si at man har et liv?

Hvorfor er det ikke å ha et liv å dra på hundetrening et par ganger i uka? Utstillinger eller konkurranser i helgene? Bare kjenne folk som har hund?

- Og om man tror man "mangler et liv" når man har hund, så kan dere jo glede dere til dere får barn, som skal legges innen et klokkeslett, som syns kafebesøk med venninnene dine er kjedelig - og gir høylydt uttrykk for det, sånt er superpopulært! - og som må ha barnevakt om du skal en tur ut døra om barnet ikke kan være med.. DA har man brått ikke noe liv mer, om man syns det blir manko på sånt fordi man har hund..

Redigerte sitatet litt.... Men altså. jeg kan ikke fordra shopping, bortsett fra Horze og Zoo butikken . Livet for meg er å gå langt til skogs med bikkja og ikke tenke på noenting annet enn det som skjer rundt oss.

Jeg brukte aldri barnevakt til ungene og har ingen barnevakt til bikkja, så overgangen var ikke så stor. Igrunnen har jeg vel hatt både bikkjer og unger i stort sett hele mitt voksne liv og da er det er jo det som er livet. ^_^ Ærlig talt så er det da mye morsommere å trene med bikkja en time, enn å pakke ut lopper for korpset til ungen min. Men pliktene som følger med gleden av å ha både hund og barn. er bare en del av det hele.

Konklusjonen må bli; Jo, jeg har et liv, et skikkelig bikkje- og ungeliv og jeg ville ikke byttet med noen.

[Margrete]

- Og om man tror man "mangler et liv" når man har hund, så kan dere jo glede dere til dere får barn, som skal legges innen et klokkeslett, som syns kafebesøk med venninnene dine er kjedelig - og gir høylydt uttrykk for det, sånt er superpopulært! - og som må ha barnevakt om du skal en tur ut døra om barnet ikke kan være med.. DA har man brått ikke noe liv mer, om man syns det blir manko på sånt fordi man har hund..

Om man da har en hund så er igjennom den man får ett liv Da kommer man seg i hvert fall ut, OM man har barnevakt eller ett veldig stille barn som klarer å være med på trening/tur uten å grine, tisse, spise, bli våt, mer tisse, spise, bli våt. Da er det ett liv bare å gå ut døren og lufte bikkja rundt kvartalet, kan jo hende du møter naboen og kan snakke på voksent vis.

Så med dette sier jeg at jeg faktisk har ett liv; bikkjene mine!

[Tervtotten]

Jeg henger meg på 2ne her jeg, det er mere begrensning med det å ha barn da i såfall.

Jeg har både hunder og et barn i skolealder, og jeg vil påstå at vi har et liv, et liv jeg trives med. Nå er vel folk så forskjellig at for noen så må man ha snørr og førti venner som man må omgås nesten hverdag osv.. Vel det gidder ikke jeg, jeg har rett og slett ikke lyst, og jeg er ikke så sosial av meg heller.

Siden vi bor mer eller mindre i ødemarka, hvertfall mener enkelte det tiltross for at vi bor på et byggefelt hehe. Vi har riktinok bare 5 min med bil alle retninger for å treffe fjell, vann og skog.. hærlig spør du meg.

Sånt sosial liv som folk prater om prøver vi å ha litt av i helgene, men innrømmer at det er ikke alltid jeg gidder det heller, og mye av det innholder utstillinger og møte med andre folk som har hund.

Jeg legger mere til rette ting for sønnen i huset, rettere sagt han begrenser meg mere enn bikkjene:)

Men jeg er glad jeg har begge deler.. både barn og hund;)

[Turnip]

Jeg kan vel si at jeg trives mye bedre med det livet jeg fikk når jeg fikk Mike. Men merker at jeg har må gitt avkall på endel ting, men det spiller ikke store rollen da jeg vil helst drive med han og være sammen han hele tiden, elsker alt med hundeholdet. Men etter at han fikk seperasjonsangst, så merker jeg at jeg har store livet utenom han egentlig. Alt må planlegges svært nøye for å ordne pass til han og ikke hvem som helst kan passe han da det er så mye å være obs på med han pga nervøsiteten hans og vi har en ganske strengt treningsprogram med treneren vår, og er ikke alle som "gidder" å ta hensyn til alt dette når de skal passe han.

Så det jeg savner litt innimellom er kanskje å dra en tur på kafe med venner en gang i blandt, ta en liten shoppingrunde med samboeren, en liten fest en gang i blandt.

Var en helg jeg var uten Mike da han var innlagt på en klinikk, og savnet var stort, men fikk gjort unna en hel del som jeg ikke hadde fått gjort når jeg har han. Har ikke mange venner som driver med hund, så er ikke så lett å kombinere dette heller.

Og skal jeg ut en kveld og har ordnet med pass av Mike, så syns jeg det ikke er så koselig pga ville heller tilbringet tid sammen han.

Så ja.. mitt sosiale liv har jeg nok måtte gi slipp på, men det plager meg ikke mye da jeg har det bedre med Mike

[molly]

Jeg sier ofte at jeg ikke har noe liv, men jeg er jo igrunn veldig fornøyd med livet mitt. Mine "gamle" venninner (de uten hund) mener derimot at jeg ikke har noe liv... (Ikke skjønner jeg hvorfor ett liv bestående av bæsjebleier, ungeskrik, foreldremøter og snørr er mer innholdsrikt enn kennelhoste, diare, treningskvelder og termodresser heller... )

Jeg har valgt det livet jeg lever, og selv om jeg synes det er hyggelig med både cafe-tur og kino en gang i mellom, synes jeg fortsatt det er mye hyggeligere med en langdag i skogen med bål, pølsegrilling, kakao og gode hundevenner.

Etter en lang dag på jobb gleder jeg meg til å komme hjem til hunden, ser frem til både turer og trening, eller å dele sofakroken med han. Hadde jeg ikke hatt turvenner, treningskompiser og venninner med hund, kunne det antakelig vært litt stusselig, men mitt sosiale liv lever jeg stort sett i forbindelse med hund og hundetrening.

Merker og at det stadig blir lenger og lenger mellom hver gang jeg både treffer og prater med mine "gamle" hunde-løse venninner... Handler vel litt om manglende felles interesser, og kanskje også litt manglende forståelse (begge veier). Mine "nyere" hunde-venninnner derimot, tilbringer jeg stadig mer tid med, også uten hund....

Når det gjelder å slappe av, så får jeg også gjort det. Jeg er i grunn litt lat, og liker godt å tilbringe kvelden i sofakroken under pleddet, med ett hundehode på fanget. Og dette er vel aldri så deilig, som etter en lang tur i kaldt og vått vær...

[Guest Per Olav]

"Har dere hørt at Kiwi har fjerna momsen på frukt og grønt?"

[Siri]

"Har dere hørt at Kiwi har fjerna momsen på frukt og grønt?"

pssst.... PO - du ser for mye på TV2 !

[Decarabia]

Nå vil jeg påstå at det å ha hund er å ha et liv jeg da:P Nei, noe spesielt sosialt liv kan jeg ikke si jeg har. Jeg går på skole en gang blant, jobber og trener hunder og har det gøy med dem. Folk har ofte lurt på om jeg ikke skal skaffe meg noen å dele livet med. Eneste svaret er at jeg ikke har tid eller har ikke lyst på flere dyr å trene for øyeblikket (ja den var slem:P).

Det å reise på kino gjør jeg jo en gang i blant. Men aldr med venner ettersom det aldri passe. Jeg har mistet de fleste av mine venner pga hundene, men vil påstå at hundene er mer venner enn de andre. Andre venner jeg har treffer jeg på utstilling når jeg er der. Dette er hobbyen min og jeg trives utmrket med denne hobbyen. Ville ikke byttet den bort for alt i verden. Å feste i helgene gidder jeg ikke, foretrekker å være med hundene. Dette kan jo muligens forandre seg når jeg blir eldre. Har ikke kommet meg gjennom 20 årene enda. Og folk sier man skal leve livet? HVa trur de jeg gjør nå

[Guest 2ne]

Jeg har valgt det livet jeg lever, og selv om jeg synes det er hyggelig med både cafe-tur og kino en gang i mellom, synes jeg fortsatt det er mye hyggeligere med en langdag i skogen med bål, pølsegrilling, kakao og gode hundevenner.

Åh! DET er koselig det! Det har jeg lyst til å gjøre til helgen!

(Også kom jeg på at jeg har vel lovet å komme til "strenge instruktørdama" i helgen for litt kjeft og korreksjon av hundefører.. Kanskje jeg skal overtale damen til tur i skogen i tillegg? Det var lurt!)