Gå til innhold
Hundesonen.no

Min første hund


Diamondheart

Recommended Posts

Her er hunderasene jeg har valgt ut da. Jeg skal jo lese mer men det hadde jo vært morsomt å høre om det var noe mer jeg burde tenke på før jeg velger nettopp den rasen.

Basenji

Italiensk Mynde

Dackshund

Welsh Corgi Pembroke

Jeg skal allefall finne flere raser da, men de her vil jeg ha nå. Jeg skal ikke kjøpe hund før om lenge, så jeg har jo god tid.

Pelsen er det samme, men jeg vil ha en hund som er liten nok til å ta med. Jeg vil ikke ha en som gneldrer. Tror ikke jeg vil ha en hund som må gå lange turer hver gang men den får jo mye tur når den skal være med meg over alt da. Gjør ikke noe at den ikke liker dårlig vær eller må bruke frakk. Den skal være selskapshund, men jeg har lyst til å stille den ut , kanskje gjøre andre aktiviteter med den og hvis den har anlegg for det, men det er ikke et kriterie, jeg retter meg vel etter hva den trenger. Det hadde også vært veldig trivelig hvis den var kosete men jeg vil ikke ha en som er for innpåsliten. Den kan også være litt reservert med fremmede.

Dette blir min første egne hund men jeg har jo vokts opp med hund og har begynnt å lese mye om de så jeg vet en god del grunnleggende. Håper noen kan hjelpe meg med å finne min drømmerase, det er jo så utrolig vanskelig! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji er i alle fall en krevende rase.. Er fler her inne som har det, som kanskje kan fortelle litt om den på godt og vondt..

Ellers syns jeg det er bra at du vil planlegge.. Men jeg stusser litt over denne setningen: "Tror ikke jeg vil ha en hund som må gå lange turer hver gang men den får jo mye tur når den skal være med meg over alt da."

Alle hunder trenger tur og aktivisering.. Og være med deg på butikken og på handleturer, byturer og skole er ikke nødvendigvis så givende for en hund. Man burde ha GOD tid til hunden vær dag, gjerne flere timer.. Jeg har en pitte liten hund, på 4 kilo, og hun får 2-3 timers aktivisering/tur hver dag, i tilleg til at hun er med meg omtrent over alt.. Så er mye jobb.. Nå er jo Dvergpinscher en krevende rase, men de fleste hunder krever mer enn folk tror..

Når det er sagt, vil jeg anbefale deg mops. Det er en utrolig snill og god hund, som klarer seg fint med korte turer, selv om den også klarer lengre turer innimellom.. Dvs at den kanskje blir fornøyd med noen småturer om dagen, om du også aktiviserer den inne, med f.eks lydighet og sirkuskunster på hobbybasis. Mopsen er også en korthåret rase, som gjerne må ha på dekken når det er kaldt, så er ikke alle som er sånn veldig glad i regn.. Her er link til en kennel som har godt rykte på seg: Tangetoppen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer innimellom en boerboel og en blanding som er blanding av schaefer og saluki, men begge tilhører foreldrene mine da! logik.png

Edit?

Jeg liker vel ikke bulldog aktige hunder så veldig, men når jeg sier ikke lang tur på en gang så tenker jeg jo mest på at hunden ikke trenger å gå 3 timer når den først er ute da, men kanskje heller går 3 turer på en time forskjellige tidspunkt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit?

Jeg liker vel ikke bulldog aktige hunder så veldig, men når jeg sier ikke lang tur på en gang så tenker jeg jo mest på at hunden ikke trenger å gå 3 timer når den først er ute da, men kanskje heller går 3 turer på en time forskjellige tidspunkt på dagen.

okei, hehe, vanskelig å vite hva folk mener. for virker som en del tror at hunder ikke trenger tur og aktivisering..

Men da kan du nok ha en hund som er mye mer aktiv enn mopsen.. :no:

hmm... Bichon havanais, Italiensk mynde, Mittelspitz, Mops, Norfolk terrier, Norwich terrier, toy puddel, dachs.. Var noen jeg kom på i farten.. Sikkert en hel haug mer som jeg kommer på.. Men disse er i alle fall ikke avhengig av enorme mengder mosjon, selv om dem selvsagt liker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er en krevende rase, og jeg ville nok håpet at skulle det bli en førstegangshund, så er det med ett åpent sinn for veiledning og vilje til å lære fra erfarne Basenji folk eller den oppdretter de har bestemt seg for å få valp fra, det er for mange Basenjier under ett år som blir omplassert.. <_<

Men sånn er det vel med alle raser, det som skiller Basenjien er at de er spesielle og trenger en annen måte å takles på en de fleste andre raser, så en førstegangseier på Basenji er førstegangseier uasnsett hvordan rase man har hatt før!! :rolleyes:

Jeg er selv oppvokst med Schæfer, hatt de selv i voksen alder, og også hatt Rottweiler, men det er noe annet å ha Basenji i hus, man må tenke annerledes!

De trenger ihvertfall mosjon, hvis ikke finner de på masse rampestreker hjemme, både de du smiler av og de litt mindre morsomme!

Er det en rase som ikke trenger noen timers tur du leter etter, er Basenji feil rase for deg!

Send ellers en PM, hvis du lurer på noe! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retriver har jeg også lyst på, men de er alt for store for det jeg leter etter :(

Jeg har ikke den største bilen og jeg skal alikvel flytte til utlandet om noen å, jeg har noia for å ta med hund i bagasjen på fly dkjønner dere! Vet da at det ikke skal være et kriterie at jeg kan ha den i kabinen, men kan jeg ikke ha den i kabinen så blir det ingen hund! ;)

Jeg må ha en hund jeg kan ta med meg så da kan jeg jo ha en liten hund alikevel.

Trenger Basenji virkelig så mye tur? Hvor mange timer, kan du gi meg cirka hvor mye tur den trenger da? Å, har virkelig en forkjærlighet for basenji, men jeg skjønner jo at den kan være litt vanskelig så jeg er jo innstilt på å få hjelp av oppdretteren eller andre basenjieiere da, men hvis den ikke passer til min livsstil så får det vel bli med drømmen. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man ikke har så mye tid til å gå turer noen ganger om dagen, bør man være sikret at hunden har noe gøy å gjøre på inne eller i hagen. Lek med den. Gjemsel er kjempegøy og hunden blir sliten etter hvert. Plassèr godbiter rundt omkring, eller la hunden lete etter favorittleken sin. Det å begynne lett i begynnelsen hjelper på at hunden ikke gir opp med en gang. Da får hunden bruke sansene sine, og blir lettere å ha med innendørs fordi den får god stimuli av dette. Også blir den en smule smartere samtidig :P

Er faktisk morsomt å se på :)

Men nesten ingenting kan slå en god og lang tur i skogen/parken/nærområdet. Gå et sted dere kanskje kan være litt i fred, og lek de samme lekene her, eller kast baller og frisbier. Løp litt rundt og hjelp hunden i å engasjere seg i leken. (de fleste hunder trenger IKKE hjelp på dette området- snarere tvert imot)

Variasjon er viktig.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at du skal ta med hunden inn i kabinen må bag og hund tilsammen veie under 8 kg.. Men tro meg, det er VELDIG trangt under setet i en fly-bag for min hund på 4,5 kg også! Neste gang jeg flyr med hunden er det godt mulig jeg setter henne i rommet under flyet (det er ikke sammen med bagasjen, men på ett rom som er oppvarmet, og har samme trykk som kabinen). Rett og slett for at hun skal slippe unna alt stresset med å ligge i et trangt bur hele veien, uten mulighet for å røre seg.

Men jeg tror av de hundene du har nevnt, at kanskej Italiensk Mynde passer best?? Det er en kosete rase, som ikke trenger like mye tur som Basenjien i alle fall, den er enklere også. De ELSKER å løpe, så om du ikke orker å gå den lengste turen, kan du bare slippe den ett sted du vet det er trygt, og rett og slett stå å se på at hunden din koser seg og løper rundt som en tulling:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må "velge" litt jeg - i hvilken retning du vil gå.

Slik jeg oppfatter de fire rasene du nevner, så går de veldig hver sin vei: Italiener og tildels basenji er henholdsvis ekstremt varmekjære/ikke så glad i surt vær, og vel også i stor grad selskapshunder der "det vanlige" for rasen vel er å bli eid av folk som ikke er... tja, skal man si, blant de mest aktive? Samtidig er basenjiene langt fra enkle, med sin urhundgreie, som andre her kan si MYE om... På den andre siden nevner du: Dachser, de er fremdeles jakthunder som både er aktive og tøffe, og som liker å være mye ute - og corgi, som faktisk er en kortbeint, men storkroppet (og langt fra liten, når du ser mer på dem) gjeterhund med ganske tøft gemytt fremdeles.

Så mitt inntrykk av deg er vel at du egentlig ikke helt har bestemt deg for hva du vil, eller kanskje ikke har sjekket godt NOK hvordan ulike raser er - men kanskje gått litt for utseende eller slik de mer "veloppdratte" utgavene av arten later til å være? Bare sånn slemt sagt... men det er litt sånn: Veloppdragne, gode utgaver av en rase kan fremstå som usigelig lette og greie, mens det i realiteten kan ligge MYE bak der, som du bare ikke ser akkurat da - som på en utstilling :)

Hvis du vil ha en "ta med deg overalt"-hund, så innebærer det egentlig at du må ha en veldig trygg og veldig lite vaktsom eller engstelig eller mistenksom hund... for å si det slik. For du skisserer jo litt opp at du skal ha den med deg overalt, kunne ha den med deg inn i en bag i cabinen, og kanskje også andre steder. Å ha en ikke så tilgjengelig eller reservert hund da er ikke så lurt.

Jeg personlig synes det er fint å kunne ha med hund flest mulig steder, så lenge man husker på hundens behov, og samtidig ikke behandler den som en "dukke" - jeg liker ikke enkelte chihuahuaeiere som later til å mene at ALLE kan løfte og lempe på lille hunden i tide og utide, og skal få prøveholde den alle sammen. Men samtidig trenger hunden OGSÅ å få løpe fritt, treffe andre hunder, være ute i friluft. Så det blir ja takk, begge deler :P

Hvis jeg oppfatter deg riktig, så tror jeg kanskje en liten hund er tingen. Italiensk mynde med solid mentalitet (er noen som virker veldig redde der ute, og andre som virkelig er stø som fjell, det går litt i alle retninger, så jeg blir litt i stuss noen ganger), eller hva med dvergpinscher, de er jo tøffere - men artige små hunder som selvsagt også krever mye, men som likevel ikke er en utpreget jakthund (som dachsen) eller en stor hund på korte bein, som forøvrig også veier mye mer enn du ønsker for flyreisene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett jeg har ikke bestemt meg, men først så vil jeg jo se på størrelsen da og hvilken rase som passer etter det.

Edit: Er det stor forskjell på en hund som er litt reservert mot fremmede, altså jeg vil ikke ha en hund som er glad i alle og vil kose med alle heller da, men jeg vil ha en som kan være med overalt alikevel. :)

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Det er det jeg husker nå da. :rolleyes:

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med dachs? På dachshundklubben står det: Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i ett par timer, men en god halvtimes rask båndpassering i ukedagene og en real tur i helgene.

Gneldrer en dachs hvis den får bryne seg og er trygg? Hvor høy er en dachs, jeg finner bare hvor mye den skal veie men ikke hvor høy den skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med dachs? På dachshundklubben står det: Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i ett par timer, men en god halvtimes rask båndpassering i ukedagene og en real tur i helgene.

Gneldrer en dachs hvis den får bryne seg og er trygg? Hvor høy er en dachs, jeg finner bare hvor mye den skal veie men ikke hvor høy den skal være.

Det spørs hva du mener med gneldrer. Min bjeffer ihvertfall mindre hvis hun har fått brukt hodet og kroppen sin litt, men det er lyd i henne.

Det er ingen standardhøyde, kun grenser for vekt og brystmål på standarden og brystmål på kanin-og dvergdachsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at dachsene er ganske like, uavhengig av størrelse og pels.

Jaktinstinkt mangler det ikke noe på. Det er noe som ligger naturlig i rasen og jeg tror ikke det går an å trenes vekk på noen måte, men det trenger ikke være noe negativt.

Dachsen vår hjelper oss å holde nabokatter borte fra husveggene uten å skade dem. (de løper når de ser den)

Det er kjempegreit spesielt når kattene rundt i nabolaget leter etter kjærester...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ha de løse hvis man tror det er trygt eller?

Det er en treningssak. Jeg har trent mye innkalling og kontakt med min(snart 2 1/2 år), så hun kan jeg ha løs med langline på(stoler ikke helt på henne). Hun kommer som regel alltid når jeg kaller henne inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...