Gå til innhold
Hundesonen.no

Min første hund


Diamondheart

Recommended Posts

Her er hunderasene jeg har valgt ut da. Jeg skal jo lese mer men det hadde jo vært morsomt å høre om det var noe mer jeg burde tenke på før jeg velger nettopp den rasen.

Basenji

Italiensk Mynde

Dackshund

Welsh Corgi Pembroke

Jeg skal allefall finne flere raser da, men de her vil jeg ha nå. Jeg skal ikke kjøpe hund før om lenge, så jeg har jo god tid.

Pelsen er det samme, men jeg vil ha en hund som er liten nok til å ta med. Jeg vil ikke ha en som gneldrer. Tror ikke jeg vil ha en hund som må gå lange turer hver gang men den får jo mye tur når den skal være med meg over alt da. Gjør ikke noe at den ikke liker dårlig vær eller må bruke frakk. Den skal være selskapshund, men jeg har lyst til å stille den ut , kanskje gjøre andre aktiviteter med den og hvis den har anlegg for det, men det er ikke et kriterie, jeg retter meg vel etter hva den trenger. Det hadde også vært veldig trivelig hvis den var kosete men jeg vil ikke ha en som er for innpåsliten. Den kan også være litt reservert med fremmede.

Dette blir min første egne hund men jeg har jo vokts opp med hund og har begynnt å lese mye om de så jeg vet en god del grunnleggende. Håper noen kan hjelpe meg med å finne min drømmerase, det er jo så utrolig vanskelig! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji er i alle fall en krevende rase.. Er fler her inne som har det, som kanskje kan fortelle litt om den på godt og vondt..

Ellers syns jeg det er bra at du vil planlegge.. Men jeg stusser litt over denne setningen: "Tror ikke jeg vil ha en hund som må gå lange turer hver gang men den får jo mye tur når den skal være med meg over alt da."

Alle hunder trenger tur og aktivisering.. Og være med deg på butikken og på handleturer, byturer og skole er ikke nødvendigvis så givende for en hund. Man burde ha GOD tid til hunden vær dag, gjerne flere timer.. Jeg har en pitte liten hund, på 4 kilo, og hun får 2-3 timers aktivisering/tur hver dag, i tilleg til at hun er med meg omtrent over alt.. Så er mye jobb.. Nå er jo Dvergpinscher en krevende rase, men de fleste hunder krever mer enn folk tror..

Når det er sagt, vil jeg anbefale deg mops. Det er en utrolig snill og god hund, som klarer seg fint med korte turer, selv om den også klarer lengre turer innimellom.. Dvs at den kanskje blir fornøyd med noen småturer om dagen, om du også aktiviserer den inne, med f.eks lydighet og sirkuskunster på hobbybasis. Mopsen er også en korthåret rase, som gjerne må ha på dekken når det er kaldt, så er ikke alle som er sånn veldig glad i regn.. Her er link til en kennel som har godt rykte på seg: Tangetoppen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer innimellom en boerboel og en blanding som er blanding av schaefer og saluki, men begge tilhører foreldrene mine da! logik.png

Edit?

Jeg liker vel ikke bulldog aktige hunder så veldig, men når jeg sier ikke lang tur på en gang så tenker jeg jo mest på at hunden ikke trenger å gå 3 timer når den først er ute da, men kanskje heller går 3 turer på en time forskjellige tidspunkt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit?

Jeg liker vel ikke bulldog aktige hunder så veldig, men når jeg sier ikke lang tur på en gang så tenker jeg jo mest på at hunden ikke trenger å gå 3 timer når den først er ute da, men kanskje heller går 3 turer på en time forskjellige tidspunkt på dagen.

okei, hehe, vanskelig å vite hva folk mener. for virker som en del tror at hunder ikke trenger tur og aktivisering..

Men da kan du nok ha en hund som er mye mer aktiv enn mopsen.. :no:

hmm... Bichon havanais, Italiensk mynde, Mittelspitz, Mops, Norfolk terrier, Norwich terrier, toy puddel, dachs.. Var noen jeg kom på i farten.. Sikkert en hel haug mer som jeg kommer på.. Men disse er i alle fall ikke avhengig av enorme mengder mosjon, selv om dem selvsagt liker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien er en krevende rase, og jeg ville nok håpet at skulle det bli en førstegangshund, så er det med ett åpent sinn for veiledning og vilje til å lære fra erfarne Basenji folk eller den oppdretter de har bestemt seg for å få valp fra, det er for mange Basenjier under ett år som blir omplassert.. <_<

Men sånn er det vel med alle raser, det som skiller Basenjien er at de er spesielle og trenger en annen måte å takles på en de fleste andre raser, så en førstegangseier på Basenji er førstegangseier uasnsett hvordan rase man har hatt før!! :rolleyes:

Jeg er selv oppvokst med Schæfer, hatt de selv i voksen alder, og også hatt Rottweiler, men det er noe annet å ha Basenji i hus, man må tenke annerledes!

De trenger ihvertfall mosjon, hvis ikke finner de på masse rampestreker hjemme, både de du smiler av og de litt mindre morsomme!

Er det en rase som ikke trenger noen timers tur du leter etter, er Basenji feil rase for deg!

Send ellers en PM, hvis du lurer på noe! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retriver har jeg også lyst på, men de er alt for store for det jeg leter etter :(

Jeg har ikke den største bilen og jeg skal alikvel flytte til utlandet om noen å, jeg har noia for å ta med hund i bagasjen på fly dkjønner dere! Vet da at det ikke skal være et kriterie at jeg kan ha den i kabinen, men kan jeg ikke ha den i kabinen så blir det ingen hund! ;)

Jeg må ha en hund jeg kan ta med meg så da kan jeg jo ha en liten hund alikevel.

Trenger Basenji virkelig så mye tur? Hvor mange timer, kan du gi meg cirka hvor mye tur den trenger da? Å, har virkelig en forkjærlighet for basenji, men jeg skjønner jo at den kan være litt vanskelig så jeg er jo innstilt på å få hjelp av oppdretteren eller andre basenjieiere da, men hvis den ikke passer til min livsstil så får det vel bli med drømmen. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man ikke har så mye tid til å gå turer noen ganger om dagen, bør man være sikret at hunden har noe gøy å gjøre på inne eller i hagen. Lek med den. Gjemsel er kjempegøy og hunden blir sliten etter hvert. Plassèr godbiter rundt omkring, eller la hunden lete etter favorittleken sin. Det å begynne lett i begynnelsen hjelper på at hunden ikke gir opp med en gang. Da får hunden bruke sansene sine, og blir lettere å ha med innendørs fordi den får god stimuli av dette. Også blir den en smule smartere samtidig :P

Er faktisk morsomt å se på :)

Men nesten ingenting kan slå en god og lang tur i skogen/parken/nærområdet. Gå et sted dere kanskje kan være litt i fred, og lek de samme lekene her, eller kast baller og frisbier. Løp litt rundt og hjelp hunden i å engasjere seg i leken. (de fleste hunder trenger IKKE hjelp på dette området- snarere tvert imot)

Variasjon er viktig.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at du skal ta med hunden inn i kabinen må bag og hund tilsammen veie under 8 kg.. Men tro meg, det er VELDIG trangt under setet i en fly-bag for min hund på 4,5 kg også! Neste gang jeg flyr med hunden er det godt mulig jeg setter henne i rommet under flyet (det er ikke sammen med bagasjen, men på ett rom som er oppvarmet, og har samme trykk som kabinen). Rett og slett for at hun skal slippe unna alt stresset med å ligge i et trangt bur hele veien, uten mulighet for å røre seg.

Men jeg tror av de hundene du har nevnt, at kanskej Italiensk Mynde passer best?? Det er en kosete rase, som ikke trenger like mye tur som Basenjien i alle fall, den er enklere også. De ELSKER å løpe, så om du ikke orker å gå den lengste turen, kan du bare slippe den ett sted du vet det er trygt, og rett og slett stå å se på at hunden din koser seg og løper rundt som en tulling:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må "velge" litt jeg - i hvilken retning du vil gå.

Slik jeg oppfatter de fire rasene du nevner, så går de veldig hver sin vei: Italiener og tildels basenji er henholdsvis ekstremt varmekjære/ikke så glad i surt vær, og vel også i stor grad selskapshunder der "det vanlige" for rasen vel er å bli eid av folk som ikke er... tja, skal man si, blant de mest aktive? Samtidig er basenjiene langt fra enkle, med sin urhundgreie, som andre her kan si MYE om... På den andre siden nevner du: Dachser, de er fremdeles jakthunder som både er aktive og tøffe, og som liker å være mye ute - og corgi, som faktisk er en kortbeint, men storkroppet (og langt fra liten, når du ser mer på dem) gjeterhund med ganske tøft gemytt fremdeles.

Så mitt inntrykk av deg er vel at du egentlig ikke helt har bestemt deg for hva du vil, eller kanskje ikke har sjekket godt NOK hvordan ulike raser er - men kanskje gått litt for utseende eller slik de mer "veloppdratte" utgavene av arten later til å være? Bare sånn slemt sagt... men det er litt sånn: Veloppdragne, gode utgaver av en rase kan fremstå som usigelig lette og greie, mens det i realiteten kan ligge MYE bak der, som du bare ikke ser akkurat da - som på en utstilling :)

Hvis du vil ha en "ta med deg overalt"-hund, så innebærer det egentlig at du må ha en veldig trygg og veldig lite vaktsom eller engstelig eller mistenksom hund... for å si det slik. For du skisserer jo litt opp at du skal ha den med deg overalt, kunne ha den med deg inn i en bag i cabinen, og kanskje også andre steder. Å ha en ikke så tilgjengelig eller reservert hund da er ikke så lurt.

Jeg personlig synes det er fint å kunne ha med hund flest mulig steder, så lenge man husker på hundens behov, og samtidig ikke behandler den som en "dukke" - jeg liker ikke enkelte chihuahuaeiere som later til å mene at ALLE kan løfte og lempe på lille hunden i tide og utide, og skal få prøveholde den alle sammen. Men samtidig trenger hunden OGSÅ å få løpe fritt, treffe andre hunder, være ute i friluft. Så det blir ja takk, begge deler :P

Hvis jeg oppfatter deg riktig, så tror jeg kanskje en liten hund er tingen. Italiensk mynde med solid mentalitet (er noen som virker veldig redde der ute, og andre som virkelig er stø som fjell, det går litt i alle retninger, så jeg blir litt i stuss noen ganger), eller hva med dvergpinscher, de er jo tøffere - men artige små hunder som selvsagt også krever mye, men som likevel ikke er en utpreget jakthund (som dachsen) eller en stor hund på korte bein, som forøvrig også veier mye mer enn du ønsker for flyreisene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett jeg har ikke bestemt meg, men først så vil jeg jo se på størrelsen da og hvilken rase som passer etter det.

Edit: Er det stor forskjell på en hund som er litt reservert mot fremmede, altså jeg vil ikke ha en hund som er glad i alle og vil kose med alle heller da, men jeg vil ha en som kan være med overalt alikevel. :)

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Det er det jeg husker nå da. :rolleyes:

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med dachs? På dachshundklubben står det: Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i ett par timer, men en god halvtimes rask båndpassering i ukedagene og en real tur i helgene.

Gneldrer en dachs hvis den får bryne seg og er trygg? Hvor høy er en dachs, jeg finner bare hvor mye den skal veie men ikke hvor høy den skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med dachs? På dachshundklubben står det: Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i ett par timer, men en god halvtimes rask båndpassering i ukedagene og en real tur i helgene.

Gneldrer en dachs hvis den får bryne seg og er trygg? Hvor høy er en dachs, jeg finner bare hvor mye den skal veie men ikke hvor høy den skal være.

Det spørs hva du mener med gneldrer. Min bjeffer ihvertfall mindre hvis hun har fått brukt hodet og kroppen sin litt, men det er lyd i henne.

Det er ingen standardhøyde, kun grenser for vekt og brystmål på standarden og brystmål på kanin-og dvergdachsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at dachsene er ganske like, uavhengig av størrelse og pels.

Jaktinstinkt mangler det ikke noe på. Det er noe som ligger naturlig i rasen og jeg tror ikke det går an å trenes vekk på noen måte, men det trenger ikke være noe negativt.

Dachsen vår hjelper oss å holde nabokatter borte fra husveggene uten å skade dem. (de løper når de ser den)

Det er kjempegreit spesielt når kattene rundt i nabolaget leter etter kjærester...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ha de løse hvis man tror det er trygt eller?

Det er en treningssak. Jeg har trent mye innkalling og kontakt med min(snart 2 1/2 år), så hun kan jeg ha løs med langline på(stoler ikke helt på henne). Hun kommer som regel alltid når jeg kaller henne inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...