Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting over bein


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Er enig i det du skriver, men problemstillingen var ikke at eier ikke kunne ta beinet fra hunden. Men føler og at du setter det litt på spissen her.... For der finnes noe midt i mellom det du skriver og sånn er det her hos oss. Vi lar hunden få fred når hun har fått noe godt, men hun har sin plass på stuen så hun er i blandt oss likevel.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hva syns dere er best? At hunden f.eks tygger bein på stueteppet blandt alle familiemedlemmene og er vant med at søsken/barn leker rundt den og kommer borti den og den tolerer slik fordi at det er ingen trussel for den for den vet at ingen skal ta fra den maten.  

ELLER en hund som ligger seg alene i et hjørne og at alle familie medlemmene går i bue rundt den fordi at den er ikke vant med å ha folk rundt seg når den spiser så dermed blir den usikker når noen først nærmer seg..  

Jeg vet iallefall hva JEG mener er rett...

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Tenk hvis hunden ikke er vant med det og man en dag f.eks skal ut i bilen og hunden ikke lytter og kommer ikke til døren fordi at den er så ivrig med beinet sitt..Skal alle sammen stå og vente på at den skal spise opp beinet før en kan gå? Eller skal hunden tåle at "nå har du fått nko bein,nå går vi ut" ???

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Skrevet

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Skrevet

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Skrevet

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Hva mener du med "visste du at du har lov til å ta det?"

Da måttet jeg jo ha funnet på en måte å fått henne til å forstå at man knurrer ikke og at hun har ingen grunn til å knurre.

To dager etter at jeg fikk Pito så lå hun og tygde på et griseøre og søstra mi la seg ned og ga henne en klem. Pito beit henne i nesa..Ikke hard men nok til å skremme søstra mi.

Så Pito har lært at folk kommer ikke bort til henne for å stjele beinet. Hun får det alltid igjen. Så nå ser jeg på henne at hun har ikke noe imot at barn og voksne går rundt henne og tar i henne selv om hun spiser.

Hvis de tar det så ser jeg i blikket hennes at hun har ingen problemer med det fordi at hun vet at de alltid gir det tilbake.

Jeg lar ALDRI noen andre enn jeg ta fra henne beinet uten å gi det tilbake.

Det er bare jeg som gjør. Men når hun ligger å spiser bein og jeg sier "kom skal vi gå ut" så går hun fra beinet uten å nøle fordi at hun vil heller ut å gå tur.

Hvis hun begynner så tygge bein om natten når vi skal sove så tar jeg det henne fra henne og sier "sov nå" og da legger hun seg til å sove uten et knyst. Hun har ingen problemer med å gi fra seg beinene sine

Skrevet

Jeg håper jeg aldri kommer i denne sitasjonen da hunden min knurrer mot noen fordi den vokter maten.

Jeg har trent litt med alle hundene mine jeg har hatt!

Med EN GANG de kommer i hus så kommer jeg '*tilfeldig* borti dem, koser litt med dem tar fra de maten innimellom når de spiser.. osv

Jeg lar også andre gjøre det slik at den skal bli vant til at sånn er verden.

Den ene hunden min knurret litt da jeg tokk fra han tygge bein ..

Men jeg fortsatte treningen.. når han knurra sa jeg rolig nei. Tok fra han tygge beinet å ventet noen sek så sa jeg flink gutt å ga den tilbake.. slik holdte jeg på!

Går da ann å prøve det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...