Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting over bein


Wheaten terrier

Recommended Posts

Er enig i det du skriver, men problemstillingen var ikke at eier ikke kunne ta beinet fra hunden. Men føler og at du setter det litt på spissen her.... For der finnes noe midt i mellom det du skriver og sånn er det her hos oss. Vi lar hunden få fred når hun har fått noe godt, men hun har sin plass på stuen så hun er i blandt oss likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Hva syns dere er best? At hunden f.eks tygger bein på stueteppet blandt alle familiemedlemmene og er vant med at søsken/barn leker rundt den og kommer borti den og den tolerer slik fordi at det er ingen trussel for den for den vet at ingen skal ta fra den maten.  

ELLER en hund som ligger seg alene i et hjørne og at alle familie medlemmene går i bue rundt den fordi at den er ikke vant med å ha folk rundt seg når den spiser så dermed blir den usikker når noen først nærmer seg..  

Jeg vet iallefall hva JEG mener er rett...

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Tenk hvis hunden ikke er vant med det og man en dag f.eks skal ut i bilen og hunden ikke lytter og kommer ikke til døren fordi at den er så ivrig med beinet sitt..Skal alle sammen stå og vente på at den skal spise opp beinet før en kan gå? Eller skal hunden tåle at "nå har du fått nko bein,nå går vi ut" ???

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Hva mener du med "visste du at du har lov til å ta det?"

Da måttet jeg jo ha funnet på en måte å fått henne til å forstå at man knurrer ikke og at hun har ingen grunn til å knurre.

To dager etter at jeg fikk Pito så lå hun og tygde på et griseøre og søstra mi la seg ned og ga henne en klem. Pito beit henne i nesa..Ikke hard men nok til å skremme søstra mi.

Så Pito har lært at folk kommer ikke bort til henne for å stjele beinet. Hun får det alltid igjen. Så nå ser jeg på henne at hun har ikke noe imot at barn og voksne går rundt henne og tar i henne selv om hun spiser.

Hvis de tar det så ser jeg i blikket hennes at hun har ingen problemer med det fordi at hun vet at de alltid gir det tilbake.

Jeg lar ALDRI noen andre enn jeg ta fra henne beinet uten å gi det tilbake.

Det er bare jeg som gjør. Men når hun ligger å spiser bein og jeg sier "kom skal vi gå ut" så går hun fra beinet uten å nøle fordi at hun vil heller ut å gå tur.

Hvis hun begynner så tygge bein om natten når vi skal sove så tar jeg det henne fra henne og sier "sov nå" og da legger hun seg til å sove uten et knyst. Hun har ingen problemer med å gi fra seg beinene sine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg aldri kommer i denne sitasjonen da hunden min knurrer mot noen fordi den vokter maten.

Jeg har trent litt med alle hundene mine jeg har hatt!

Med EN GANG de kommer i hus så kommer jeg '*tilfeldig* borti dem, koser litt med dem tar fra de maten innimellom når de spiser.. osv

Jeg lar også andre gjøre det slik at den skal bli vant til at sånn er verden.

Den ene hunden min knurret litt da jeg tokk fra han tygge bein ..

Men jeg fortsatte treningen.. når han knurra sa jeg rolig nei. Tok fra han tygge beinet å ventet noen sek så sa jeg flink gutt å ga den tilbake.. slik holdte jeg på!

Går da ann å prøve det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...