Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting over bein


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Er enig i det du skriver, men problemstillingen var ikke at eier ikke kunne ta beinet fra hunden. Men føler og at du setter det litt på spissen her.... For der finnes noe midt i mellom det du skriver og sånn er det her hos oss. Vi lar hunden få fred når hun har fått noe godt, men hun har sin plass på stuen så hun er i blandt oss likevel.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hva syns dere er best? At hunden f.eks tygger bein på stueteppet blandt alle familiemedlemmene og er vant med at søsken/barn leker rundt den og kommer borti den og den tolerer slik fordi at det er ingen trussel for den for den vet at ingen skal ta fra den maten.  

ELLER en hund som ligger seg alene i et hjørne og at alle familie medlemmene går i bue rundt den fordi at den er ikke vant med å ha folk rundt seg når den spiser så dermed blir den usikker når noen først nærmer seg..  

Jeg vet iallefall hva JEG mener er rett...

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Tenk hvis hunden ikke er vant med det og man en dag f.eks skal ut i bilen og hunden ikke lytter og kommer ikke til døren fordi at den er så ivrig med beinet sitt..Skal alle sammen stå og vente på at den skal spise opp beinet før en kan gå? Eller skal hunden tåle at "nå har du fått nko bein,nå går vi ut" ???

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Skrevet

Nei, men folk som lærer hunden at folk som tar fra den beinet alltid vil bytte det i en godbit eller gi det tilbake vil tolerere allslags barn og mennesker som kommer borti beinet eller tar det fra den. Hvis hunden ikke vet at den ikke har behov for å beskytte beinet, DA skal folk aldri komme bort til den før den har lært seg at det ikke er "farlig"!

Nei, selvsagt ikke. Jeg ville ha gått fram med en godbit som er mye mye mye bedre enn beinet, og så tatt hunden med meg. Hva ville du ha gjort da? Tatt beinet fra hunden og hvis den knurret - så ville du ha "tatt" den?

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Skrevet

Nei jeg ville ikke "tatt" den. Det blir helt feil.

Jeg ville tatt fra den beinet og lagt det vekk. Fordi at hunden visste at jeg har lov til å ta det.

Hvis Pito får en okse sene f.eks så finnes det ikke noen gidbiter som "topper" det. Det er noe av det beste hun vet...Så det hadde ikke nyttet å komt med leverbiter eller noe slik fordi at hun liker beinet bedre.

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Skrevet

Visste at du har lov til å ta det?

Men hva hadde du gjort hvis Pito hadde vært en hund som knurret når du tok ifra beinet dens da?

Hva mener du med "visste du at du har lov til å ta det?"

Da måttet jeg jo ha funnet på en måte å fått henne til å forstå at man knurrer ikke og at hun har ingen grunn til å knurre.

To dager etter at jeg fikk Pito så lå hun og tygde på et griseøre og søstra mi la seg ned og ga henne en klem. Pito beit henne i nesa..Ikke hard men nok til å skremme søstra mi.

Så Pito har lært at folk kommer ikke bort til henne for å stjele beinet. Hun får det alltid igjen. Så nå ser jeg på henne at hun har ikke noe imot at barn og voksne går rundt henne og tar i henne selv om hun spiser.

Hvis de tar det så ser jeg i blikket hennes at hun har ingen problemer med det fordi at hun vet at de alltid gir det tilbake.

Jeg lar ALDRI noen andre enn jeg ta fra henne beinet uten å gi det tilbake.

Det er bare jeg som gjør. Men når hun ligger å spiser bein og jeg sier "kom skal vi gå ut" så går hun fra beinet uten å nøle fordi at hun vil heller ut å gå tur.

Hvis hun begynner så tygge bein om natten når vi skal sove så tar jeg det henne fra henne og sier "sov nå" og da legger hun seg til å sove uten et knyst. Hun har ingen problemer med å gi fra seg beinene sine

Skrevet

Jeg håper jeg aldri kommer i denne sitasjonen da hunden min knurrer mot noen fordi den vokter maten.

Jeg har trent litt med alle hundene mine jeg har hatt!

Med EN GANG de kommer i hus så kommer jeg '*tilfeldig* borti dem, koser litt med dem tar fra de maten innimellom når de spiser.. osv

Jeg lar også andre gjøre det slik at den skal bli vant til at sånn er verden.

Den ene hunden min knurret litt da jeg tokk fra han tygge bein ..

Men jeg fortsatte treningen.. når han knurra sa jeg rolig nei. Tok fra han tygge beinet å ventet noen sek så sa jeg flink gutt å ga den tilbake.. slik holdte jeg på!

Går da ann å prøve det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...