Gå til innhold
Hundesonen.no

Sølve er født! (bilder fra 11/02)


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gratulerer! Det er så spenndende og nervepirrende å vente på en valp.

Noen forslag på andre sølv-navn:

Sølvpletten

Sølibat-bisken

Sølvsagt

Hehe, nå bør det nevnes at min egen heter "Leif Oscar den Lange for Svingende", så det bør kanskje tas med en klypse salt. puppeh.gif

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg vært på etterlengtet valpebesøk. Valpene lå mest "i baren" hvor de spiste og koste seg. Etter litt mat snudde de seg på ryggen og viste frem mette søte valpemager, og strekte de små labbene sin i været. De er så søte! :flowers: Det er ikke mange dager til før de begynner å ta seg noen turer på egenhånd ser det ut til.

Valpene har blitt tydlig sølvfarget inni potene og etterhvert som de vil bli barbert på snute og labber vil fargen tre enda tydligere frem.

"Mamma" og "tantene" var helt herlige, både i utseende og gemytt, vi ble kjempesjarmert! :D

"Matbaren"

DSC01414.jpg

Valpemølje, om en ser veldig nøye går det ann å skimte de sølvfargede potene

DSC01394.jpg

Lille tykke smultbolla, en hvit hanne som er 3 dager eldre enn sølvkullet. *Jeg skal ikke ha hvit hanne, jeg skal ikke ha hvit hanne, jeg skal ikke ha hvit hanne....*

DSC01411.jpg

Skrevet

Så koslig. Den fortjener du nå. Må være utrolig god følelse for deg nå å ha noe konkretog positivt å vente på/tenke på.

Må si jeg blir en smule missunnelig her jeg sitter valpesyk og venter på at våren skal komme:)

Må forsåvidt le av din lille handletur. Kjenner meg litt igjen. Argon har to seler og ett halsbånd og de begynner å dra på åra. Mens når jeg var i dyrebutikken her om dagen så merket jeg det klødde i fingrene når jeg så sånne små pastellfarget valpehalsbånd med machende bånd i nyderlig fleece med figurer på. Fryktelig upraktisk, men gud så herlige:)

Gleder meg til oppdateringer og flere bilder.

Skrevet

SÅ skjønne ^_^ Du må poste bilder sånn at vi ser fargeforandringene da! Det tar vel en stund før den blir helt sølv?

En gutt i barnehagen jeg jobbet i i sommerferien skulle fortelle meg om hunden sin.. "Det er en puddel, og så er den gull-farget!"" Jeg trodde ikke helt på det da, men sa at jeg syns det hørtes ut som en kjempe fin hund.. Noen uker seinere, så hadde moren med seg hunden da hun skulle hente han. Gutten var helt vill og skulle vise meg den gullfargede puddelen sin, da vi møtte moren så jeg hunden, en puddel, som ikke var gullfarget, men sølvfarget :yawn: Måtte le litt da :D Ble litt OT, men tenkte jeg kunne fortelle historien likavel. :o

Skrevet

Åå så heldig du er da, hårballer er jo noe av det beste i verden. Moren til valpene var helt utrolig skjønn da. Sølve er ett knall navn, så morro. Blir artig å følge med på denne tråden fremover.

i228742548_79245_7.jpg

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for gode ord. :lol:

Etter en hektisk julefeiring har jeg endelig fått tid til enda et valpebesøk, og i dag valgte oppdretter og jeg ut Sølve. Hårballene er blitt "ordentlig" valper, og selv om dette er et veldig jevnt kull, så fant vi ut hvem som er Sølve selv om forvirringen noen ganger var stor. Gutta boys er nemlig prikklike hverandre. :P

Sølve er den "største" av sølvguttene, dvs det skiller noen knappe gram fra han og brødrene. Han er en liten "knert", men oppdretter tror nok at han blir dverg. Jeg er helt betatt og nå er det egentlig et fett for min del om han blir toy eller dverg, han er fin som han er. :P Overgangen fra 28 kilos heftig og begeistret slamp til en knert på 2 eller 4 kg blir stor uansett..

Sølve er klassisk valp, som sover, spiser, tisser, bæsjer og leker, masse. :P Han er ikke den tøffeste og ikke den mest pysete, en sånn midt på treet valp og det passer meg veldig fint. Han er ikke typisk puddel reservert, (det var ingen av valpene), men løp rett oppi fanget mitt for oppmerksomhet og kos. Jeg gleder meg fryktelig til å bli bedre kjent med han, og teller ned til lørdag, da skal han hentes hjem.

Men nå bildespam!

Er jeg ikke søt?

Slvesfamilie010108022-1.jpg

Er jeg søtere nå?

Slvesfamilie010108023.jpg

Verdens søteste valpemage

Slvesfamilie010108027.jpg

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...