Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med valg av hund


puddellover

Recommended Posts

Ei veninne av meg har en bichon havanais.

Han er sur og gretten og liker ikke engang henne,det har ikke hun forstått enda heldigvis.

Han forguder foreldrene hennes :)

De er jo pene ,men han er ikke pen :no:

Det var leit å høre om havanaisen til venninnen din :no: . "Sur og gretten" er liksom ikke den beskrivelsen man pleier å høre på havanaiser. Høres ut som om det er et eller annet som ikke er helt som det skal være der? Har han hatt dårlige opplevelser, dårlig behandling eller er han kanskje syk? Jaja, dette ble litt Off Topic, og du behøver ikke å svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg.

Men han er ikke den blideste hunden jeg har møtt for å si det sånn :)

Tenkte også litt på Cavalier ,men det er så mye sykdom at jeg er redd jeg får en hund som betyr masse utgifter.

Jeg har jo Dverg/Mellompuddel så puddel er ikke utelukket.

Nå er det egentlig en dverg/toypuddel som står høyest på listen :no:

Jeg har allerede peilet ut noen oppdrett jeg vil snakke med ,og hos hun ene jeg tenker på så har jeg jo møtt de fleste hundene til og de er bare sååå skjønne hele gjengen! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at ingen har nevnt dachs. Den korthårige er jo nærmest vedikeholdsfri :) Har hatt mange dachser, og de er noen herlig små skapninger - og de kan brukes til nesten alt, men det er klart - nesearbeid er jo toppen for dem :)

<lette å ha med gjøre, stabilt godt humør - også er det den hundrasen i Norge som har lengst levetid!

Kan anbefales på det varmeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at ingen har nevnt dachs. Den korthårige er jo nærmest vedikeholdsfri :) Har hatt mange dachser, og de er noen herlig små skapninger - og de kan brukes til nesten alt, men det er klart - nesearbeid er jo toppen for dem :)

<lette å ha med gjøre, stabilt godt humør - også er det den hundrasen i Norge som har lengst levetid!

Kan anbefales på det varmeste :)

hva er levetiden på dachs da? Dvergpinscher har vel 13-16.. Tror den eldste har blitt 18 (har jeg hørt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er jo noe.

Men jeg har hatt en hund som var blanding av rottweiler og dachs og jeg er litt usikker på de rasen.

For hun ble agressiv og brakk benet på en hund og tok en rekke hunder ,men hun var min yndling av alle hunder jeg har hatt :(

Så jeg er redd jeg må avlive en til pga sånne ting og det skjærer meg dypt i hjerte.

OG jeg vet ikke om jeg hadde klart å avlive enda en fysisk frisk hund ;)

Men jeg har faktisk tittet på black/tan dachs og Kanindachs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachshund er jo strålende! Som nevnt over her krever i allfall de korthårede minimalt med pelsstell, røyter lite og får god plass i bilen :(

Dachsen er kanskje ikke akkurat den perfekte agility-hunden, men med en god del trening er det absolutt mulig! På grunn av jakthund-bagrunnen er dacshen veldig glad i lange turer i skog og mark, men er fortsatt veldig hjemmekjær og glad i kosekvelder på sofaen.

Prisen ligger på 8-10 000, så den er vel overkommelig for de fleste!

Levetiden er vel 12-15 år. På grunn av den lange ryggen kan noen dachser få problemer med skjellettet, men det kan i de fleste tilfeller unngås ved å ha et våkent øye når bisken for eksempel leker med større hunder eller litt voldsomme barn.

Lykke til med valget!

hehe, det så ut som en kontaktannonse.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachshund er jo strålende! Som nevnt over her krever i allfall de korthårede minimalt med pelsstell, røyter lite og får god plass i bilen :(

Dachsen er kanskje ikke akkurat den perfekte agility-hunden, men med en god del trening er det absolutt mulig! På grunn av jakthund-bagrunnen er dacshen veldig glad i lange turer i skog og mark, men er fortsatt veldig hjemmekjær og glad i kosekvelder på sofaen.

Prisen ligger på 8-10 000, så den er vel overkommelig for de fleste!

Levetiden er vel 12-15 år. På grunn av den lange ryggen kan noen dachser få problemer med skjellettet, men det kan i de fleste tilfeller unngås ved å ha et våkent øye når bisken for eksempel leker med større hunder eller litt voldsomme barn.

Selv om dachser er tøffere enn toget og har mer sjarm enn det meste annet, så la meg likevel dempe entusiasmen litt. Som sagt her så er ikke dachs noen agility-hund, den er avlet for utholdenhet noe som hjelper den til å kunne drive rådyr (og evt hjort) i noen timer (alene), gjerne flere ganger om dagen. Hvor mange andre hunder holder seg nær eier, så vil en dachs sjekke terrenget for bytte selv og gjerne langt av sted, så mange dachser går aldri løs. De er smarte, uavhengige og rebelske av natur noe som gjør dem lettlært men kanskje ikke noe å konkurrere i lydighet med.

Langhåret dachs går for å ha mildere gemytt enn de mer jaktavlede strihår og korthår, og de ser riktig flotte ut, men de er små rovdyr med gode neser som vil drepe byttet de også. Vanligste konkurranseformer med dachs er viltspor, drev og hi, mao utnyttelse av jaktinstinktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med dachs er at de til tider kan være litt krevende.

De har stor personlighet, og gneldrer mye. Det er de jo kjent for :(

Koselige hunder om du har vunnet hjertet til en. De snurrer deg lett rundt kloa, men er ellers helt, bent frem, geniale hunder.

Men kanskje helst for de som ønsker å bruke den til noe.

De er født til spor, bare så det er sagt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...