Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med valg av hund


puddellover

Recommended Posts

Ei veninne av meg har en bichon havanais.

Han er sur og gretten og liker ikke engang henne,det har ikke hun forstått enda heldigvis.

Han forguder foreldrene hennes :)

De er jo pene ,men han er ikke pen :no:

Det var leit å høre om havanaisen til venninnen din :no: . "Sur og gretten" er liksom ikke den beskrivelsen man pleier å høre på havanaiser. Høres ut som om det er et eller annet som ikke er helt som det skal være der? Har han hatt dårlige opplevelser, dårlig behandling eller er han kanskje syk? Jaja, dette ble litt Off Topic, og du behøver ikke å svare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg.

Men han er ikke den blideste hunden jeg har møtt for å si det sånn :)

Tenkte også litt på Cavalier ,men det er så mye sykdom at jeg er redd jeg får en hund som betyr masse utgifter.

Jeg har jo Dverg/Mellompuddel så puddel er ikke utelukket.

Nå er det egentlig en dverg/toypuddel som står høyest på listen :no:

Jeg har allerede peilet ut noen oppdrett jeg vil snakke med ,og hos hun ene jeg tenker på så har jeg jo møtt de fleste hundene til og de er bare sååå skjønne hele gjengen! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at ingen har nevnt dachs. Den korthårige er jo nærmest vedikeholdsfri :) Har hatt mange dachser, og de er noen herlig små skapninger - og de kan brukes til nesten alt, men det er klart - nesearbeid er jo toppen for dem :)

<lette å ha med gjøre, stabilt godt humør - også er det den hundrasen i Norge som har lengst levetid!

Kan anbefales på det varmeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som forundrer meg er at ingen har nevnt dachs. Den korthårige er jo nærmest vedikeholdsfri :) Har hatt mange dachser, og de er noen herlig små skapninger - og de kan brukes til nesten alt, men det er klart - nesearbeid er jo toppen for dem :)

<lette å ha med gjøre, stabilt godt humør - også er det den hundrasen i Norge som har lengst levetid!

Kan anbefales på det varmeste :)

hva er levetiden på dachs da? Dvergpinscher har vel 13-16.. Tror den eldste har blitt 18 (har jeg hørt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er jo noe.

Men jeg har hatt en hund som var blanding av rottweiler og dachs og jeg er litt usikker på de rasen.

For hun ble agressiv og brakk benet på en hund og tok en rekke hunder ,men hun var min yndling av alle hunder jeg har hatt :(

Så jeg er redd jeg må avlive en til pga sånne ting og det skjærer meg dypt i hjerte.

OG jeg vet ikke om jeg hadde klart å avlive enda en fysisk frisk hund ;)

Men jeg har faktisk tittet på black/tan dachs og Kanindachs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachshund er jo strålende! Som nevnt over her krever i allfall de korthårede minimalt med pelsstell, røyter lite og får god plass i bilen :(

Dachsen er kanskje ikke akkurat den perfekte agility-hunden, men med en god del trening er det absolutt mulig! På grunn av jakthund-bagrunnen er dacshen veldig glad i lange turer i skog og mark, men er fortsatt veldig hjemmekjær og glad i kosekvelder på sofaen.

Prisen ligger på 8-10 000, så den er vel overkommelig for de fleste!

Levetiden er vel 12-15 år. På grunn av den lange ryggen kan noen dachser få problemer med skjellettet, men det kan i de fleste tilfeller unngås ved å ha et våkent øye når bisken for eksempel leker med større hunder eller litt voldsomme barn.

Lykke til med valget!

hehe, det så ut som en kontaktannonse.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachshund er jo strålende! Som nevnt over her krever i allfall de korthårede minimalt med pelsstell, røyter lite og får god plass i bilen :(

Dachsen er kanskje ikke akkurat den perfekte agility-hunden, men med en god del trening er det absolutt mulig! På grunn av jakthund-bagrunnen er dacshen veldig glad i lange turer i skog og mark, men er fortsatt veldig hjemmekjær og glad i kosekvelder på sofaen.

Prisen ligger på 8-10 000, så den er vel overkommelig for de fleste!

Levetiden er vel 12-15 år. På grunn av den lange ryggen kan noen dachser få problemer med skjellettet, men det kan i de fleste tilfeller unngås ved å ha et våkent øye når bisken for eksempel leker med større hunder eller litt voldsomme barn.

Selv om dachser er tøffere enn toget og har mer sjarm enn det meste annet, så la meg likevel dempe entusiasmen litt. Som sagt her så er ikke dachs noen agility-hund, den er avlet for utholdenhet noe som hjelper den til å kunne drive rådyr (og evt hjort) i noen timer (alene), gjerne flere ganger om dagen. Hvor mange andre hunder holder seg nær eier, så vil en dachs sjekke terrenget for bytte selv og gjerne langt av sted, så mange dachser går aldri løs. De er smarte, uavhengige og rebelske av natur noe som gjør dem lettlært men kanskje ikke noe å konkurrere i lydighet med.

Langhåret dachs går for å ha mildere gemytt enn de mer jaktavlede strihår og korthår, og de ser riktig flotte ut, men de er små rovdyr med gode neser som vil drepe byttet de også. Vanligste konkurranseformer med dachs er viltspor, drev og hi, mao utnyttelse av jaktinstinktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med dachs er at de til tider kan være litt krevende.

De har stor personlighet, og gneldrer mye. Det er de jo kjent for :(

Koselige hunder om du har vunnet hjertet til en. De snurrer deg lett rundt kloa, men er ellers helt, bent frem, geniale hunder.

Men kanskje helst for de som ønsker å bruke den til noe.

De er født til spor, bare så det er sagt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...