Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordonsetter


maaren

Recommended Posts

Når kan man starte å jakte med gordon settere?? Jeg har en gordonsetter på 3mnd.

Jeg har tenkt til å stille henne ut, men jeg vet ikke helt hvordan hun skal gå og sånnt, noen tips??

Noen som vil ta opp mer om gordonsettere som valp skriv det her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å lese: fuglehunden skrevet av Vibeke Skaar som driver fuglehundskolen, den er veldig bra om det å trene fuglehund.

Ellers så har vi hatt gordon i familien i 22 år og når valpene er rundt 6-8 mnd har de fått værte med på jakt, men brukes ikke som "jakthund" før året etter (1-2 år gamle altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel brukt og ta hundene med på fjellet fra de er ganske så unge og det har gått greit det. Men det du må ha greit FØR du prøver å få hunden opp i så mye fuggel er dressur. Innkallingen må sitte og fungere samt SITT eller noen tilsvarende kommando. Hvis hunden bare delvis lystrer dette så glemm det og ta den med på fjellet og ikke minst dit det er fuggel. Lar du hunden rampe og springe etter ryper når den er ung kommer du nok til og slite med det lenge. Jeg mener at ro i oppflukt skal du kreve nesten fra første gang hunden har stand. Da er SITT en fin kommando og kreve at hunden skal lystre. Den samme kommandoen kan/bør du bruke om hunde skulle støkke en fuggel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil du nok oppleve stor forskjell... En gordon setter krever mer både av dressur og aktivitet. Dette er hunder med større drifter og som er relativt sta, så det er viktig at du allerede fra barnsben av er konsekvent i treningen din med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du har fått deg en krevende hund, til gjengjeld er det jo en kjempekamerat å ha med på jakt.

Har bare hatt en ES tidligere men den hadde vi med på jakt når den var ca ettogethalvt år. Var jo endel nykker men det gikk for det meste greit. Er enig med andre her at grunndressuren er alfa og omega. Hvis den ikke lystrer gjør du vondt verre med å ta den med på jakt. Da ville jeg heller kanskje ha prøvd den på duer først, mange tilbud rundt om kring. Da får du en liten ide om hvordan samspillet dere i mellom er. Men det er ikke det samme som jakt da..

Vet imidlertid at noen jegere tar de med i snor veeeldig tidlig. Da bør du vite hva du holder på med i så fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...