Gå til innhold
Hundesonen.no

Et ekstremt dumt spm....


ceccaberg

Recommended Posts

Heisann!

Ja.. Dette er som sagt et ekstremt dumt spørsmål, men det svirrer rundt i hodet mitt konstant for tiden.

Hvorfor har det seg at hunden elsker å stikke hodet ut av vinduet når man kjører bil, men når vi blåser den i ansiktet så hater den det?

Håper noen kan svare på dette?

Det har jeg lurt på også *ler*

Tror det å stikke hodet ut av vinduet har mest med alle luktene de får i nesa, ikke at de liker litt vind i luggen. Mulig ånden vår ikke er like fascinerende ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert OT, men ikke la hunden stikke hodet ut av vinduet når bilen er i fart :P

Tenk på alle partikklene som er i luften som kommer fullfart inn i nesen til hunden, har ørt at det kan ødlegge luktesansen på hunden men om det stemmer vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille snupp er omvendt, hun elsker at vi blåser henne i ansiktet, men hun kan spare seg for å sitte med hodet ut av vinduet. Så beklager, jeg har ikke noe nyttig å svare, hehe.

Kanskje ho liker ånden din? :P

Har nok ikke noe godt svar å komme meg jeg heller nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er pga luktene; hele verden rett inn i nesen! Mine hunder har aldri hatt muligheten til å sitte sånn, men de få gangene de har fått sittet fremme, så har snuten vært sentrert rundt luftanlegget. Spesielt Casper satt og sugde inn luft derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper det like gjerne kan ha med situasjonen å gjøre: At hunden VELGER å stikke hodet ut av vinduet selv, på grunn av lukter og at de er spennende - mens det at VI blåser på den, og stikker hodet helt oppi den, like gjerne kan virke plagsomt påtrengende eller ertete... eller kanskje rett og slett helt uvant?

Jeg tuller ofte litt med hundene mine, med å blåse, så de er vant til det - og "tuller tilbake", med å kaste seg mot meg. Så jeg "glemmer" meg litt i blant med andres hunder, og har blitt kjempeflau når enkelte har fått helt hetta... husker en som begynte å riste seg, og ikke holdt opp, og eieren ble kjempebekymret og nokså flau over dette persillebladet... og jeg følte meg ond samtidig som jeg holdt på å le meg ihjel (innvendig)... :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper det like gjerne kan ha med situasjonen å gjøre: At hunden VELGER å stikke hodet ut av vinduet selv, på grunn av lukter og at de er spennende - mens det at VI blåser på den, og stikker hodet helt oppi den, like gjerne kan virke plagsomt påtrengende eller ertete... eller kanskje rett og slett helt uvant?

Jeg tuller ofte litt med hundene mine, med å blåse, så de er vant til det - og "tuller tilbake", med å kaste seg mot meg. Så jeg "glemmer" meg litt i blant med andres hunder, og har blitt kjempeflau når enkelte har fått helt hetta... husker en som begynte å riste seg, og ikke holdt opp, og eieren ble kjempebekymret og nokså flau over dette persillebladet... og jeg følte meg ond samtidig som jeg holdt på å le meg ihjel (innvendig)... :devil:

Det samme gjør jeg med Loke...jeg blåser litt og han "fanger nesa mi".. Virker som han synes det er like festlig som meg faktisk.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror sånn "tulling" også har en funksjon, i det at hundene blir vant til at vi gjør "rare ting" med dem... det ufarliggjør endel, innbiller jeg meg, pluss at det blir et samspill - og det er alltid bra.

Men det er, slik du muligens også har merket, tidvis et likt skeivt bytte: Et lett blås (uansett om ånden kanskje ikke alltid er like fresh) i bytte mot et realt nesetak eller -klyp! Men men.. man ber jo om det!! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjør jeg med Loke...jeg blåser litt og han "fanger nesa mi".. Virker som han synes det er like festlig som meg faktisk.. :devil:

Frk. Dinersen legger poten over øret og drar ned over hodet når vi blåser på henne! Er ikke sikker på om hun syns det er så innmari festelig å bli blåst på, men hun har oppdaget at sånne atferder gir godbiter (rart at den blÅnde bikkja kan være så ublÅnd når det kommer til hvordan man snor godbiter ut av folk? *flir*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror sånn "tulling" også har en funksjon, i det at hundene blir vant til at vi gjør "rare ting" med dem... det ufarliggjør endel, innbiller jeg meg, pluss at det blir et samspill - og det er alltid bra.

Men det er, slik du muligens også har merket, tidvis et likt skeivt bytte: Et lett blås (uansett om ånden kanskje ikke alltid er like fresh) i bytte mot et realt nesetak eller -klyp! Men men.. man ber jo om det! :devil:

Ja, det er ikke alltid å anbefale, for å si det sånn. Jeg gikk rundt med rød og hoven nese i flere dager etter at jeg skulle blåse på gamlehunden. Det var nemlig, i hans hode, tydeligvis en invitasjon til heftig neseklyping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som har en veloppdragen hund som faktisk ikke biter til med mindre han får lov *knis*

Det føltes deilig å si kjenner jeg, så mye som vi har slitt med bitehemning..mhoa mhoa..

Loke stopper to millimeter fra nesa mi og "flekker tenner" og gjør seg til. Eneste ubehaget jeg får er ånden hans :devil:

Så sitter han å venter forventningsfullt på at jeg skal blåse en gang til gjerne etterfulgt av masse glefsing og gaping rundt i luften " se hvor store tenner jeg har!" Blir han skikkelig gira hopper han opp og ned av sofaen i prossesen, men da synes jeg det blir for mye styr og avslutter.. han river jo ned bordet :unsure:

Vi har egentlig samme dumme fjolle greia med tomme doruller..

Jeg tar en tom dorull i hånden og han går i totalt "jaktmodus". Han stivner og holder pusten og smyger seg nærmere dorullen og står med snuta et par millimeter unna imens blikket veksler i mellom meg og den dyrbare "skatten".. Ooooh så dyrbar den er... Han tar den ikke før jeg sier "ja", da hopper han til med full kraft (noe som ser dumt ut på så kort avstand), river den ut av hånden min og "dreper" den før han legger den i fanget mitt og går inn i "jaktmodus" igjen. Hver gang dorullen nærmer seg tom på badet så følger han nøye med når jeg er på do og står å kikker anspent i mellom meg og den nesten tomme dorullen :Laugh:

Ingen skal si at bikkjer ikke har humor, hvor god den er kan vel derimot diskuteres *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hemning og hemning... hehe, minsten mener at dersom jeg ber om det, får jeg svar på tiltale, men det er "bare" klyping. Han liker å ta tak i buksa også - på min oppfordring, og tar gjerne med et hudlag eller to så han får fremkalt et festlig hyl. Eldstehundens eksemplariske høflighet, med å kjenne på beinet for å se om jeg hadde høye støvler eller lave sko, og så ta tak der skotøyet begynte, er laaaangt unna på ham...

Det er bra du er blant andre hundeeiere, Loke: Det bildet du fremkaller av en hundeeier sittende på ramma og leke med doruller med hunden sin... den er det nok bare andre hundeeiere som har full forståelse for! Slike festligheter fra hundelivet dropper jeg gjerne i prat med andre sivilister... jeg tror liksom ikke de skjønner hvor morsomt toalettbesøk kan være når man har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hemning og hemning... hehe, minsten mener at dersom jeg ber om det, får jeg svar på tiltale, men det er "bare" klyping. Han liker å ta tak i buksa også - på min oppfordring, og tar gjerne med et hudlag eller to så han får fremkalt et festlig hyl. Eldstehundens eksemplariske høflighet, med å kjenne på beinet for å se om jeg hadde høye støvler eller lave sko, og så ta tak der skotøyet begynte, er laaaangt unna på ham...

Det er bra du er blant andre hundeeiere, Loke: Det bildet du fremkaller av en hundeeier sittende på ramma og leke med doruller med hunden sin... den er det nok bare andre hundeeiere som har full forståelse for! Slike festligheter fra hundelivet dropper jeg gjerne i prat med andre sivilister... jeg tror liksom ikke de skjønner hvor morsomt toalettbesøk kan være når man har hund.

Alle sier jo at man ikke kan gå alene på do hvis man har belgere og jeg velger å følge den malen *ler*

Men nei, det er ikke akkurat slikt jeg forteller i festlige lag blandt folk som allerede synes jeg bruker litt vel mye tid og penger på den mest hårete av oss :devil:

Edit: forøvrig mener Loke det er helt greit å knurre, brøle og bite meg i armene når vi trener og jeg roser, da gjerne uten min oppfordring, men så lenge han slipper på "kutt" er det egentlig bare festlig..han ødlegger ikke jakkene mine lengre og biter ikke hull i huden..

Problemet er at alle menn som ser på blir svært fascinert og vil gjerne leke sånn med Loke de også, men de klarer ikke kontrollere han :glare: Menn har det med å overdrive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier jo at man ikke kan gå alene på do hvis man har belgere og jeg velger å følge den malen *ler*

Men nei, det er ikke akkurat slikt jeg forteller i festlige lag blandt folk som allerede synes jeg bruker litt vel mye tid og penger på den mest hårete av oss :devil:

*Flir* Jeg ser for meg Loke i familiemiddag, hvorpå en av de eldre slektningene spør forventningsfullt om det ikke kommer et barnebarn/oldebarn/tantebarn snart.. Og Loke svarer at det skjer nok ikke, men har jeg fortalt deg om hunden og dorullen? Jo, nå skal du høre.. *ler*

Gamlingen hadde ikke noe bitehemming når det gjaldt sånt noe, for klyping var liksom en del av leken (i hans øyne, jeg kunne egentlig spare meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn er så tøffe, de - helt til de innser at minsten tar en utfordring om "herjelek" helt bokstavelig, og tydeligvis legger på litt jo større mannfolka er (og er ditto snill og søt jo mindre menn det er snakk om, sånn aldersmessig; han er strålende når han leker med unger og veldig dempet og hyggelig og forsiktig).

Men disse mennene da... de er jo ofte veldig fascinert av at minsten er så barsk, og så skal de ha drakamp med jakkeermet sitt, eller enda bedre: Sin BARE arm! Husker en diger brannmann vi traff på et arrangement som stod og så på sin noe bekløpne arm og sa litt selvironisk "jaja, jeg bad jo om det". Tror han fikk et pent lite klypeblåmerke ja; var såpass stor omkrets på armen som han tilbød "den lille tøffingen", at minsten ikke fikk gapt helt over, selv om han gjorde sitt beste...

Og så skjønner de ikke at minsten bare slipper når man sier et lyst og pipende "slipp" i vennlig tone - jo lavere og mer dempet jo bedre! Så når de brøler SLIIIIPPPPP, nærmest uansett, så "virker" det ikke. Da piper bare jeg litt, så går det meget bedre. Det blir omtrent som den filmen av de hundetrenende barna som Tillung har lagt ut på bloggen sin et sted, der hun også refererer til mennene som tror det må brøles for at hunder skal høre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...